Begynner å miste motivasjonen =(

[13375k1133z]

JEg går studiespesialiserende, å har utdypet meg i realfag, eller nermere sagt fysikk, biologi og fysikk.

Dett er mitt andre år på videregående, det første året gikk helt greit, no har jeg bare fått problemer i fag.

I fag som nynorsk, historie, spansk, matte å fysikk får jeg elendig karakter, med andre ord, fag som jeg intresserer meg lite over, får jegnesten ikke noe inn. i når jeg skal øve påprøver å slikt er det like dann.

Føler at det er noe gale med meg, å det tærer virkelig på motivasjonen, for jeg har selvfølgelig lyst å få en bra karakter!

 

JEg vet ikke hva jeg gjør feil,jeg får liksom ikke noe som helst inn i fagene jeg ikke intresserer meg for, som sagt under prøver går det ganske dårlig.

I timene skriver jeg stikkord å prøver å følge med, det går liksom ikke, blir alltid forstyrret av en eller annen grunn.

 

Under øving på prøver sliter jeg enda mer, kan lese ett kapittel som vi kan ha prøve i 3 ganger uten at jeg husker noe etterpå, å kan gjøre oppsummeringsoppgaver. kanskje verdt å vite at under prøver i fag som jeg virkelig intresserer meg for holder det å øve en gang å jeg kan det meste..

 

Vet ikke hva som er gale,kanskje taktikken jeg bruker til å øve på prøve ?

 

 

Som sagt så mister jeg motivasjonen, å søker etter geniale råd å tips til hvordan jeg kan ta opp mer læring egentlig.

Endret 10. desember 2007 av 13375k1133z

[Darksouled]

Sikter du mot høyere utdanning etter videregående? Isåfall regner jeg med at du har bestemt deg for at du heller vil finne en metode for å få deg gjennom det siste halvannet året best mulig heller enn å endre studieretning.

 

Jeg kjenner svært godt til situasjonen din. Hadde selv på videregående store problemer med å motivere meg til noe som helst, og kom med nød og neppe inn på ingeniørlinja jeg søkte på. Gradvis merket jeg at motivasjonen steg. Ikke fordi fagene var lettere, for det var de overhodet ikke. Hvert år økte mengden arbeid nærmest eksponensielt, men samtidig innså jeg at jeg kom nærmere og nærmere målet som på videregående virket så uendelig langt unna.

 

Det skal sies at det til tider var vanskelig å henge med fordi jeg hadde vært for slapp i starten, men etter hvert fant jeg løsninger som fungerte for meg. I takt med at arbeidsmengden økte sank oppmøteprosenten min. Og så langt det siste halvåret har jeg kanskje møtt opp på forelesninger (ikke inkludert obligatoriske lab-øvinger) maks to-tre ganger. Istedet for å slite meg gjennom tørre forelesninger gikk jeg mer og mer over til å gjennomgå pensum på egen hand. Det har fungert med varierende grad av suksess ettersom noen fag jo tross alt er mer egnet til forelesninger enn andre, men totalt sett har det fungert over all forventning. Og dette er en masterutdanning.

 

Nå vil jeg ikke påstå at dette vil fungere for alle andre, men poenget er at det har enormt å si å finne den måten å gjøre ting på som fungerer for deg. Ja, jeg er jo klar over at det er obligatorisk oppmøte på videregående utdanninger, men det betyr ikke at du ikke kan finne en bedre måte å komme deg gjennom de siste årene på.

 

Når det gjelder motivasjonen din nå, hvilket er hva du ber om hjelp til, kan jeg ikke si annet enn at ingen andre enn deg selv kan finne den for deg. Men jeg kan prøve å komme med tips til starthjelp.

 

 

Først og fremst; Når det gjelder teorifag så er jo problemet å huske det man nettopp har lest. Dette skjer ikke om man ikke greier å konsentrere seg. Dette finnes ingen fasit på hvordan du skal klare å holde konsentrasjonen på topp gjennom hele lesteøkten, men det er viktig at du isolerer deg fra alle "støykilder" når du leser slik at det kun er deg og boka. Når du leser bør du prøve å danne et mentalt bilde av det du leser. Dette er veldig vanskelig i enkelte fag, men metoden blir enklere og enklere jo mer trening du får. Hvis du for eksempel leser et dødskjedelig avsnitt om ett eller annet historieemne hjelper det om du ikke bare leser ordene, men samtidig prøver å se for deg det som står. Som sagt kan det være veldig vanskelig, men jeg gjentar at det blir lettere jo mer du prøver. Mye lettere.

 

I praktiske fag så som matte og fysikk er det regning som gjelder. Man begynner med latterlig enkle oppgaver, løser dem, fortsetter med litt vanskeligere oppgaver, møter på problemer, studerer boka for å finne ut hvordan det skal gjøres og gjør det. Gradvis vil forståelsen øke. Møter du på problemer du ikke allerede kan studerer du boka for å finne ut av dem. Slik vil man sjelden komme til uoverkommelige problemstillinger, men det krever mye arbeid. Gladmeldingen er at jo mer du begynner å forstå, jo mer øker motivasjonen. Bare det å vite at du har kontroll så langt kan i seg selv hjelpe utrolig. Selv jeg som en gang hatet matematikk over alt på jord måtte til slutt innrømme for meg selv at det begynte å bli litt "interessant" jo mer jeg lærte. Tilfredsstillelsen man får av å vite ikke bare hvordan, men også hvorfor er i seg selv en motivasjonsboost.

 

 

Det er bare å innse først som sist at noen fag aldri kommer til å interessere deg mer enn at du heller hadde sett stål ruste, mens andre fag derimot kommer til å bli en hyggelig flekk på samvittigheten. Selv fag du aldri hadde sett for deg at du kunne interessere deg for kommer du til å mislike i mye mindre grad enn før, hvis du bare kommer deg i gang. Det kommer til å kreve en stor innsatsvilje fra deg, men lykkes du belønnes du med en utrolig god selvfølelse og gode karakterer. Vidergående er på mange måter med å legge grunnlaget for ditt fremtidige liv, og de færreste skjønner dette før det er for sent. Mange har som mål med videregående å ha en mest mulig "innholdsrik" russefeiring. Det er selvsagt lov å være ung, men det jo heller ikke forbudt å tenke litt fremover. Årene går raskere enn du tror.

 

Dette ble visst en liten avhandlig, så jeg håper du greier å trekke noe nyttig ut av den.

[13375k1133z]

Tusen hjertelig takk for ett meget utfyllende å bra svar.

Du har mange fine punkt der som jeg skal prøve ut, gleder meg rett å slett til å begynne.

Håper bare jeg klarer å nå målet mitt som er en ingenør utdanning innen petroleum.

 

 

Igjen tusen takk, dette skal prøves ut!

____

 

BAre fortsett å svar på problemet mitt, alt mottas med takk!

[Darksouled]

Tusen hjertelig takk for ett meget utfyllende å bra svar.

Du har mange fine punkt der som jeg skal prøve ut, gleder meg rett å slett til å begynne.

Håper bare jeg klarer å nå målet mitt som er en ingenør utdanning innen petroleum.

 

 

Igjen tusen takk, dette skal prøves ut!

____

 

BAre fortsett å svar på problemet mitt, alt mottas med takk!

 

Bare hyggelig. Men husk å ha i tankene at det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg, og hva som ikke fungerer for deg.

 

Selv klarte jeg meg fint selv om jeg ikke fremmet den tankegangen før langt ut i bacheloren, og jeg er absolutt ikke ekstraordinært intelligent. Det sier seg jo selv at jo tidligere man fokuserer på løsningen snarere enn problemet, jo lettere blir det når man kommer på høyere nivå.

 

Finner du metoder som fungerer, tenk over hvordan du kan forbedre dem. Finner du metoder som ikke fungerer, vurder om du kan endre dem, eller du kan rett og slett forkaste dem og lete videre. Du vil ta bachelorgrad innen petroleum. Bruk det som mål og gjør tanken levende slik at du hele tiden har det klart for deg hva du kommer til å oppnå om noen korte år. Det er mye lettere å holde motivasjonen oppe hvis man ikke føler at man bare "følger strømmen".

 

Det som er litt morsomt er at jeg snart har avsluttet en utdanning hvor flere sentrale emner tar for seg forbedring og effektivisering av bedrifter innen industrien, og etter hvert har jeg innsett at jeg, etter at jeg begynte på førsteåret har gjennomgått en kontinuerlig forbedringsprosess. Ikke innenfor industrien, men rett og slett studieteknikken min. Jeg ser alle sammenhengene; Hva jeg har gjort feil, hva jeg har gjort rett og ting jeg kunne ha gjort bedre. Det har slått meg at jeg tidligere ikke engang har tenkt på mulighetene for å lage en strukturert forbedringsprosess for noe så "simpelt" som studieteknikk. Det at det faktisk skjedde var vel kanskje mer eller mindre tilfeldig og høyst ubevisst. Jeg tror at resultatet hadde blitt mye bedre om jeg hadde hatt et mer bevisst forhold til mulighetene tidligere.

 

 

For å dra en analogi helt til slutt kan vi sammenligne to bedrifter. Den ene er familiebedriften Familia AS og drives på en såkalt "tradisjonsrik" måte, mens Futura AS er en ny bedrift med høykompetent ledelse.

 

Når ledelsen i Familia AS finner ut at de produserer for lite kjøper de inn et sett med nye maskiner. Når en maskin eller noe annet i produksjonslinja svikter får de det reparert. De holder koken, men uten de helt store resultatene.

 

Futura AS har implementert flere optimaliseringsstrategier i driften. Hvis etterspørselen øker brukes verktøy for å søke etter flaskehalser og "waste" i produksjonslinja. De finner ut at en enkelt fresemaskin produserer for lite, så de investerer i en ny. De kjøper ikke et helt nytt sett. Istedet for at feil oppstår plutselig benyttes metoder for å sørge for at produksjonsstopp utenfor fastsatte serviceintervaller holdes på et minumum. Driftskostnadene reduseres samtidig som oppetiden er maksimal. Denne bedriften ekspanderer raskt til å ta over store deler av markedet.

 

Det ble en litt tynn sammenligning, men jeg håper du skjønner poenget. Nå kan man jo strengt tatt egentlig ikke sammenligne bedrifter med studieteknikker, men tankegangen er mye av den samme. Du tilpasser verktøy, metoder og strategi for å lære mest mulig effektivt, akkurat som bedriften gjør det samme for å øke profitten. Det er mulig jeg har gnidd mye smør på flesk nå, men jeg vil understreke at så snart den bevisste tankegangen er der har man et godt grunnlag for videre studier.