Den nye Forumkaféen

[Gjest Slettet+5132]

Jeg er ikke så flink med tè ._.

Derimot kan du få spermhvalfrikasse og spermhval-betasuppe.

Flott! For-rett og middag da eller? Hva blir desserten?

[Snurreleif]

Vil man ha autografen til en ravende alkis som ikke klarer å synge og riffe samtidig lengre kan man jo alltids bare gå ned Karl Johan.

 

Hva blir desserten?

 

Spermhval-popsicle, spermhval-juice og sjokolade overtrukket spermhval med pistasjis.

Endret 30. mars 2009 av NiXx

[fargoth]

Fikk du autografen elle?

Jau, tok noen fete bilder og slikt også. (Vi ser alle ut som slakt av en annen verden, det var tydelig at alle hadde vert på reise..) Jeg nevnte aldri at jeg satt å hørte på den nye skiven deres, for det var en lekket promo som fulgte med hele den piratkopierte doiskografien jeg hadde meg meg..

[CypheroN]

gammel er du?

 

Jeg går og legger meg nu.

 

Endret 30. mars 2009 av CypheroN

[Datasmurf]

 

 

Det er en film om ei jente med glefsende rabies tenner i vulvaen sin.

Den skulle visst være morsom, men nei ._.

Jeg sa ikke den var morsom, jeg sa den var bra.

Tror jeg da

[Gjest Slettet+5132]

Hva blir desserten?

 

Spermhval-popsicle, spermhval-juice og sjokolade overtrukket spermhval med pistasjis.

Så kan vi se film?

[Snurreleif]

 

 

Det er en film om ei jente med glefsende rabies tenner i vulvaen sin.

Den skulle visst være morsom, men nei ._.

Jeg sa ikke den var morsom, jeg sa den var bra.

Tror jeg da

 

 

Og jeg sa ikke at du sa at den var morsom, men den var heller ikke så bra at det gjorde noe så skitt au. o.0

 

Så kan vi se film?

 

The Proposition yes?

[Sondre]

http://www.tine.no/page?id=1595

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Påskemysterium av Erlend Loe

 

.

Politietterforsker Bandak er grisetrøtt. Og fryktelig sint. Han hadde planlagt at hans ni barn skulle få oppleve supergod kvalitetstid med sin ellers travle og trøtte far. De skulle være på toppen av Rondeslottet før lunsj, hadde han tenkt, men nå har hele gjengen forsovet seg. Til og med Ludmila, den ukrainske aupairen, har forsovet seg. Dessuten har Bandak noe brunt kliss på hendene som han ikke vet hva er, og ikke finner han skiene sine heller. De splitter nye fjellskiene som han var ute og smurte med klister før han la seg. Borte. Bandak er så sint at han nesten er på gråten.

 

– Ludmila! Vekk ungene og få dem hit. Nå! Stemmen hans er skremmende langt ute av balanse. Vel, sier han når alle er på plass, hvem kan fortelle meg hva slags problem vi sliter med i denne familien? Ungene ser spørrende på hverandre. Johan Sebastian, som er eldst, tar ordet. ­

– Det er vel på en måte et problem at vi alle er oppkalt etter kjente komponister?

 

Bandak blir enda sintere.

– ­Nei! Det er ikke et problem! Det som derimot er et problem, er at vi, og først og fremst dere, alltid sover elendig ­– det har dere forresten fra deres mor, fred være med henne ­– og at dere til og med går i søvne og gjør mange rare ting, og i natt har en av dere gjemt skiene mine, og hvis ikke vedkommende sporenstreks melder seg, blir det løgndetektortest på samtlige.

 

– Å nei, sier ungene. De hater løgndetektoren. Bandaks kanskje mest irriterende personlighetstrekk er at han har med seg løgndetektoren sin hvor han står og går. Han kjøpte den på politiets julemarked for noen år tilbake, og den har blitt hans kjæreste eie.

 

Ludmila rekker opp hånden. Hun snakker ikke veldig godt norsk, men hun lærer litt hver dag og har det egentlig ganske bra, alt i alt.

– Unsjylt mig, sier hun, men dine ski blev skjøpt av en mann i dag tidlig. Han sa det var annons på vinn. Jeg skole hilse. Pengr ligge på skjokkenbenk.

– En annonse? spør Bandak. Hvor?

– På vinn, sier Ludmila.

– Hun mener sikkert Finn, sier Adelheid Maria, som på mange måter er den smarteste av ungene. En annonse på Finn.

 

– Hva?! brøler Bandak. Har dere lagt ut de nye skiene mine til salgs på Finn? Og så har det vært noen her og kjøpt dem allerede? Det er jo sykt! Jeg trodde dere gledet dere til å gå på tur med meg? Nei, nå kjenner jeg at jeg blir en blanding av veldig oppgitt og veldig skuffet. Bandak synker sammen og hulker stille.

 

Smårollingene Fryderyk Franciszek og Richard løper bort og trøster Bandak. De er noen skikkelige pappadalter. Vesle IT-Ludvig ser opp fra pc-en sin. Han har funnet annonsen på Finn.

– Ludmila har rett, sier han.

Bandak tørker tårene og reiser seg brått.

 

– Detektortid! roper han. Og så blir alle etter tur koblet opp med ledninger og det hele og må svare på mer enn førti spørsmål om hva de har gjort om natten. Men løgndetektoren gjør ikke et eneste utslag på noen av ungene. Og ikke på Ludmila heller.

 

–­ Åhhh! roper Bandak. Typisk at detektoren streiker akkurat når jeg virkelig trenger den. Den skal på verksted. Men dagen er uansett spolert. Og dere kan se langt etter kvalitetstid med meg, for nå skal jeg sove resten av påsken. Men først vil jeg ha noe godt, Ludmila! Sjokolademuffins!

 

–­ Beklager, men jei rak ikke bage mufin, sier Ludmila. Jei gjør det nu. Hun åpner kjøleskapet for å ta ut muffins-ingredienser, men der står det allerede et femtitalls sjokolademuffins, ferske og fine. Nu forstor jei ingenting, sier Ludmila.

 

–­ Men jeg tror jeg vet hva som har skjedd, sier Adelheid Maria.

–­ Kjeften! sier Bandak.

 

Jeg kommer stadig frem til forskjellige løsninger, men det er så mange tråder som ikke henger sammen. Noen andre som har prøvd seg på denne?

Endret 30. mars 2009 av Sondre

[Ferchie]

Det var jenta.

[Gjest Slettet+5132]

Så kan vi se film?

 

The Proposition yes?

Kanskje det. Eller Requiem for a dream.

[Ferchie]

Ta bare å ring hverandre å finn ut.

Endret 30. mars 2009 av Ferchie

[Latias]

http://www.tine.no/page?id=1595

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Påskemysterium av Erlend Loe

 

.

Politietterforsker Bandak er grisetrøtt. Og fryktelig sint. Han hadde planlagt at hans ni barn skulle få oppleve supergod kvalitetstid med sin ellers travle og trøtte far. De skulle være på toppen av Rondeslottet før lunsj, hadde han tenkt, men nå har hele gjengen forsovet seg. Til og med Ludmila, den ukrainske aupairen, har forsovet seg. Dessuten har Bandak noe brunt kliss på hendene som han ikke vet hva er, og ikke finner han skiene sine heller. De splitter nye fjellskiene som han var ute og smurte med klister før han la seg. Borte. Bandak er så sint at han nesten er på gråten.

 

– Ludmila! Vekk ungene og få dem hit. Nå! Stemmen hans er skremmende langt ute av balanse. Vel, sier han når alle er på plass, hvem kan fortelle meg hva slags problem vi sliter med i denne familien? Ungene ser spørrende på hverandre. Johan Sebastian, som er eldst, tar ordet. ­

– Det er vel på en måte et problem at vi alle er oppkalt etter kjente komponister?

 

Bandak blir enda sintere.

– ­Nei! Det er ikke et problem! Det som derimot er et problem, er at vi, og først og fremst dere, alltid sover elendig ­– det har dere forresten fra deres mor, fred være med henne ­– og at dere til og med går i søvne og gjør mange rare ting, og i natt har en av dere gjemt skiene mine, og hvis ikke vedkommende sporenstreks melder seg, blir det løgndetektortest på samtlige.

 

– Å nei, sier ungene. De hater løgndetektoren. Bandaks kanskje mest irriterende personlighetstrekk er at han har med seg løgndetektoren sin hvor han står og går. Han kjøpte den på politiets julemarked for noen år tilbake, og den har blitt hans kjæreste eie.

 

Ludmila rekker opp hånden. Hun snakker ikke veldig godt norsk, men hun lærer litt hver dag og har det egentlig ganske bra, alt i alt.

– Unsjylt mig, sier hun, men dine ski blev skjøpt av en mann i dag tidlig. Han sa det var annons på vinn. Jeg skole hilse. Pengr ligge på skjokkenbenk.

– En annonse? spør Bandak. Hvor?

– På vinn, sier Ludmila.

– Hun mener sikkert Finn, sier Adelheid Maria, som på mange måter er den smarteste av ungene. En annonse på Finn.

 

– Hva?! brøler Bandak. Har dere lagt ut de nye skiene mine til salgs på Finn? Og så har det vært noen her og kjøpt dem allerede? Det er jo sykt! Jeg trodde dere gledet dere til å gå på tur med meg? Nei, nå kjenner jeg at jeg blir en blanding av veldig oppgitt og veldig skuffet. Bandak synker sammen og hulker stille.

 

Smårollingene Fryderyk Franciszek og Richard løper bort og trøster Bandak. De er noen skikkelige pappadalter. Vesle IT-Ludvig ser opp fra pc-en sin. Han har funnet annonsen på Finn.

– Ludmila har rett, sier han.

Bandak tørker tårene og reiser seg brått.

 

– Detektortid! roper han. Og så blir alle etter tur koblet opp med ledninger og det hele og må svare på mer enn førti spørsmål om hva de har gjort om natten. Men løgndetektoren gjør ikke et eneste utslag på noen av ungene. Og ikke på Ludmila heller.

 

–­ Åhhh! roper Bandak. Typisk at detektoren streiker akkurat når jeg virkelig trenger den. Den skal på verksted. Men dagen er uansett spolert. Og dere kan se langt etter kvalitetstid med meg, for nå skal jeg sove resten av påsken. Men først vil jeg ha noe godt, Ludmila! Sjokolademuffins!

 

–­ Beklager, men jei rak ikke bage mufin, sier Ludmila. Jei gjør det nu. Hun åpner kjøleskapet for å ta ut muffins-ingredienser, men der står det allerede et femtitalls sjokolademuffins, ferske og fine. Nu forstor jei ingenting, sier Ludmila.

 

–­ Men jeg tror jeg vet hva som har skjedd, sier Adelheid Maria.

–­ Kjeften! sier Bandak.

 

Jeg kommer stadig frem til forskjellige løsninger, men det er så mange tråder som ikke henger sammen. Noen andre som har prøvd seg på denne?

Det var faren.

[Sondre]

Det var jenta.

Hvem av dem?

 

http://www.tine.no/page?id=1595

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Påskemysterium av Erlend Loe

 

.

Politietterforsker Bandak er grisetrøtt. Og fryktelig sint. Han hadde planlagt at hans ni barn skulle få oppleve supergod kvalitetstid med sin ellers travle og trøtte far. De skulle være på toppen av Rondeslottet før lunsj, hadde han tenkt, men nå har hele gjengen forsovet seg. Til og med Ludmila, den ukrainske aupairen, har forsovet seg. Dessuten har Bandak noe brunt kliss på hendene som han ikke vet hva er, og ikke finner han skiene sine heller. De splitter nye fjellskiene som han var ute og smurte med klister før han la seg. Borte. Bandak er så sint at han nesten er på gråten.

 

– Ludmila! Vekk ungene og få dem hit. Nå! Stemmen hans er skremmende langt ute av balanse. Vel, sier han når alle er på plass, hvem kan fortelle meg hva slags problem vi sliter med i denne familien? Ungene ser spørrende på hverandre. Johan Sebastian, som er eldst, tar ordet. ­

– Det er vel på en måte et problem at vi alle er oppkalt etter kjente komponister?

 

Bandak blir enda sintere.

– ­Nei! Det er ikke et problem! Det som derimot er et problem, er at vi, og først og fremst dere, alltid sover elendig ­– det har dere forresten fra deres mor, fred være med henne ­– og at dere til og med går i søvne og gjør mange rare ting, og i natt har en av dere gjemt skiene mine, og hvis ikke vedkommende sporenstreks melder seg, blir det løgndetektortest på samtlige.

 

– Å nei, sier ungene. De hater løgndetektoren. Bandaks kanskje mest irriterende personlighetstrekk er at han har med seg løgndetektoren sin hvor han står og går. Han kjøpte den på politiets julemarked for noen år tilbake, og den har blitt hans kjæreste eie.

 

Ludmila rekker opp hånden. Hun snakker ikke veldig godt norsk, men hun lærer litt hver dag og har det egentlig ganske bra, alt i alt.

– Unsjylt mig, sier hun, men dine ski blev skjøpt av en mann i dag tidlig. Han sa det var annons på vinn. Jeg skole hilse. Pengr ligge på skjokkenbenk.

– En annonse? spør Bandak. Hvor?

– På vinn, sier Ludmila.

– Hun mener sikkert Finn, sier Adelheid Maria, som på mange måter er den smarteste av ungene. En annonse på Finn.

 

– Hva?! brøler Bandak. Har dere lagt ut de nye skiene mine til salgs på Finn? Og så har det vært noen her og kjøpt dem allerede? Det er jo sykt! Jeg trodde dere gledet dere til å gå på tur med meg? Nei, nå kjenner jeg at jeg blir en blanding av veldig oppgitt og veldig skuffet. Bandak synker sammen og hulker stille.

 

Smårollingene Fryderyk Franciszek og Richard løper bort og trøster Bandak. De er noen skikkelige pappadalter. Vesle IT-Ludvig ser opp fra pc-en sin. Han har funnet annonsen på Finn.

– Ludmila har rett, sier han.

Bandak tørker tårene og reiser seg brått.

 

– Detektortid! roper han. Og så blir alle etter tur koblet opp med ledninger og det hele og må svare på mer enn førti spørsmål om hva de har gjort om natten. Men løgndetektoren gjør ikke et eneste utslag på noen av ungene. Og ikke på Ludmila heller.

 

–­ Åhhh! roper Bandak. Typisk at detektoren streiker akkurat når jeg virkelig trenger den. Den skal på verksted. Men dagen er uansett spolert. Og dere kan se langt etter kvalitetstid med meg, for nå skal jeg sove resten av påsken. Men først vil jeg ha noe godt, Ludmila! Sjokolademuffins!

 

–­ Beklager, men jei rak ikke bage mufin, sier Ludmila. Jei gjør det nu. Hun åpner kjøleskapet for å ta ut muffins-ingredienser, men der står det allerede et femtitalls sjokolademuffins, ferske og fine. Nu forstor jei ingenting, sier Ludmila.

 

–­ Men jeg tror jeg vet hva som har skjedd, sier Adelheid Maria.

–­ Kjeften! sier Bandak.

 

Jeg kommer stadig frem til forskjellige løsninger, men det er så mange tråder som ikke henger sammen. Noen andre som har prøvd seg på denne?

Det var faren.

Tenker det samme, men som sagt, mye henger ikke sammen.

[Latias]

Det var jenta.

Jenta? Det var jo minst 3-4 jenter med!

[Snurreleif]

@Anfall

 

Requiem for a Dream har jeg sett så mange gangeeeeer ._.

 

hmms... Eden Lake?

Endret 30. mars 2009 av NiXx

[Ferchie]

er jo det jeg sier. Det var jenta.

[Latias]

http://www.tine.no/page?id=1595

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Påskemysterium av Erlend Loe

 

.

Politietterforsker Bandak er grisetrøtt. Og fryktelig sint. Han hadde planlagt at hans ni barn skulle få oppleve supergod kvalitetstid med sin ellers travle og trøtte far. De skulle være på toppen av Rondeslottet før lunsj, hadde han tenkt, men nå har hele gjengen forsovet seg. Til og med Ludmila, den ukrainske aupairen, har forsovet seg. Dessuten har Bandak noe brunt kliss på hendene som han ikke vet hva er, og ikke finner han skiene sine heller. De splitter nye fjellskiene som han var ute og smurte med klister før han la seg. Borte. Bandak er så sint at han nesten er på gråten.

 

– Ludmila! Vekk ungene og få dem hit. Nå! Stemmen hans er skremmende langt ute av balanse. Vel, sier han når alle er på plass, hvem kan fortelle meg hva slags problem vi sliter med i denne familien? Ungene ser spørrende på hverandre. Johan Sebastian, som er eldst, tar ordet. ­

– Det er vel på en måte et problem at vi alle er oppkalt etter kjente komponister?

 

Bandak blir enda sintere.

– ­Nei! Det er ikke et problem! Det som derimot er et problem, er at vi, og først og fremst dere, alltid sover elendig ­– det har dere forresten fra deres mor, fred være med henne ­– og at dere til og med går i søvne og gjør mange rare ting, og i natt har en av dere gjemt skiene mine, og hvis ikke vedkommende sporenstreks melder seg, blir det løgndetektortest på samtlige.

 

– Å nei, sier ungene. De hater løgndetektoren. Bandaks kanskje mest irriterende personlighetstrekk er at han har med seg løgndetektoren sin hvor han står og går. Han kjøpte den på politiets julemarked for noen år tilbake, og den har blitt hans kjæreste eie.

 

Ludmila rekker opp hånden. Hun snakker ikke veldig godt norsk, men hun lærer litt hver dag og har det egentlig ganske bra, alt i alt.

– Unsjylt mig, sier hun, men dine ski blev skjøpt av en mann i dag tidlig. Han sa det var annons på vinn. Jeg skole hilse. Pengr ligge på skjokkenbenk.

– En annonse? spør Bandak. Hvor?

– På vinn, sier Ludmila.

– Hun mener sikkert Finn, sier Adelheid Maria, som på mange måter er den smarteste av ungene. En annonse på Finn.

 

– Hva?! brøler Bandak. Har dere lagt ut de nye skiene mine til salgs på Finn? Og så har det vært noen her og kjøpt dem allerede? Det er jo sykt! Jeg trodde dere gledet dere til å gå på tur med meg? Nei, nå kjenner jeg at jeg blir en blanding av veldig oppgitt og veldig skuffet. Bandak synker sammen og hulker stille.

 

Smårollingene Fryderyk Franciszek og Richard løper bort og trøster Bandak. De er noen skikkelige pappadalter. Vesle IT-Ludvig ser opp fra pc-en sin. Han har funnet annonsen på Finn.

– Ludmila har rett, sier han.

Bandak tørker tårene og reiser seg brått.

 

– Detektortid! roper han. Og så blir alle etter tur koblet opp med ledninger og det hele og må svare på mer enn førti spørsmål om hva de har gjort om natten. Men løgndetektoren gjør ikke et eneste utslag på noen av ungene. Og ikke på Ludmila heller.

 

–­ Åhhh! roper Bandak. Typisk at detektoren streiker akkurat når jeg virkelig trenger den. Den skal på verksted. Men dagen er uansett spolert. Og dere kan se langt etter kvalitetstid med meg, for nå skal jeg sove resten av påsken. Men først vil jeg ha noe godt, Ludmila! Sjokolademuffins!

 

–­ Beklager, men jei rak ikke bage mufin, sier Ludmila. Jei gjør det nu. Hun åpner kjøleskapet for å ta ut muffins-ingredienser, men der står det allerede et femtitalls sjokolademuffins, ferske og fine. Nu forstor jei ingenting, sier Ludmila.

 

–­ Men jeg tror jeg vet hva som har skjedd, sier Adelheid Maria.

–­ Kjeften! sier Bandak.

 

Jeg kommer stadig frem til forskjellige løsninger, men det er så mange tråder som ikke henger sammen. Noen andre som har prøvd seg på denne?

Det var faren.

Tenker det samme, men som sagt, mye henger ikke sammen.

Faren gjorde det for å slippe og dra på ferie med familien.

[Lemon]

Faren har stått opp og bakt muffins i søvne, har garantert tulla med Finn.no óg.

[Gjest Slettet+5132]

Ta bare å ring hverandre å finn ut.

OH NOES!

[Sondre]

Her er annonsen på Finn:

 

Splitter nye fjellski selges umiddelbart, helst i løpet av natten, for da blir det ikke noe av turen i morgen. Utrolig lav prisklasse. Kan evt byttes mot mange sjokolademuffins.

 

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=15953116

Endret 30. mars 2009 av Sondre