Gå til innhold

Den nye Forumkaféen

tom waits for alice

Av tom waits for alice
i Sosialt

Anbefalte innlegg

Lemon

Lemon

Skrevet
Skrevet (endret)

"Men faen, skal du sitte på dataen eller skal du drekke med fatter?"

 

Merkelig åssen ting endrer seg når man har passert den magiske atten-grensa.

 

Edit: Sjur, æsj. Besudle rødvin på den måten... Skamme seg.

Endret av Hoppende Bryster
Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet
Nettopp sett ferdig Lawrence of Arabia

God film.... :thumbup:

 

 

 

 

----------

 

 

 

 

 

Da var dagens perle sett.

Gregory Peck i rollen som Frank Savage i Twelve o'clock high fra 1949.

 

Dette er en film full av skuespillerprestasjoner, subtil humor, litt action og masse symbolikk.

Jeg er redd denne filmen ikke har fått annerkjennelsen den fortjener.

 

WARNING! HERE THERE BE SPOILERS!

 

 

Filmen begynner med at vi ser Dean Jagger i rollen som Major Stovall etter krigen i en hattebutikk. Etter hans ærend der går han forbi en bruktbutikk hvor han finner en porselensfigur han kjenner igjen. Denne poreselensfiguren er av en flyger. Han går inn og spør hva den koster og får beskjed om at han får den for 10 shillings da den innehar ingen reell verdi.

Den nostalgiske verdien blir snart klar. Hovedpersonen i filmen er helt klart Frank Savage. Han overtar det som er blitt kjent som en "Bad luck-company" i det amerikanske luftvåpenet i England under annen verdenskrig.

Han overtar en av de første B-17 skvadronene i England etter Ketih Davonport, spilt av Gary Merrill.

Savage tror ikke på at det er noe som heter bad luck og skylder på at hans gamle venn Davenport lider av det de kaller "overidentification with his men". Altså at han har blitt for tett knyttet til sine piloter og ikke klarer å se klart hva det hele handler om.

 

Porselensfiguren nevnt innledningsvis får en klar rolle i filmen. Hver gang de skal ut på oppdrag snus denne fra å stå med ansiktet mot en vegg til å vende ut i offisersmessen. Dette gjentar seg gjennom filmen.

Nå skal jeg ikke avsløre hele handlingen, men vil fokusere på å forklare hva jeg forstod filmen handlet om. Nemlig det som på godt norsk kalles posttraumatisk stress. Eller PTSD. Og dette før PTSD var et begrep.

Davonport lider muligens av dette. Derfor blir han avløst av filmens hovedperson. Savage kommer inn som den sterke lederen fra utsiden og skal plukke opp restene og forme dette til en kampdyktig enhet. Innledningsvis har han problemer med å få lojaliteten til sine menn. Dette snus etterhvert. Skal jeg trekke frem filmens svakeste punkt er det når nettopp dette skjer. Jeg vet ikke helt om jeg tror på den brå overgangen som, skal vi tro manus, skyldes ett eneste oppdrag der han får beskjed om å snu, men nekter.

Uansett, vi er nå der i filmen hvor han har fått lojaliteten til sine menn. Generalinspektøren er sendt hjem, (han kom fordi Savage dro ut overføringsøknaden til pilotene) og alt virker bra. De fremstår som en samlet enhet. De får oppdrag etter oppdrag sendt etter seg.

 

Men dette begynner å koste. Flere og flere menn dør. Litt over halveis i filmen snur den seg dramatisk. En av pilotene har ved et tidligere oppdrag måtte lande i den engelske kanalen og pådrar seg en ryggskade. Savage besøker han på sykestuen og fremstår for første gang sårbar. (Vel, han fremstod også som sårbar når generalinspektøren var der.)

Savage står ved sykestuen til ovennevnte pilot og sier noe sånt som at alle kan ha uflaks. Dette står i skarp kontrast til hans tidligere uttalelser om at han ikke tro på uflaks.

 

Vi ser også Savage møte sin overordnede som hinter om ikke han begynner å overta symptomene til Davonport som han avløste.

 

Oppdragene fortsetter å pøse på. De får etterhvert et oppdrag om å dra til Tysklands industribelte og bombe fabrikker der. Her mister vi en av filmens dyktigste piloter som vi blir tidlig kjent med. Dette ser ikke ut til å gå inn på Savage. Han sier bare at "Sånt skjer." Dagen etter skal de bli sendt opp igjen for å angripe samme målet. I det Savage skal klatre opp i lederflyet får han et sammenbrudd og klarer ikke. Han blir sendt til sykestua og hans nestkommanderende pilot overtar ansvaret. Dette sammenbruddet bærer noe av filmen. Det er svært troverdig sett fra mine øyne. Meget godt skuespill.

 

 

Filmen er ikke en lett popcornfilm. Humoren ligger ofte i hvordan ting ikke blir sagt. Det er mye som skjer og ikke skjer her.

Jeg vil trekke denne filmen som et eksempel på god filmkunst. Hadde vi bare sett slikt oftere! Det er god bruk av musikalske stykker som blir gjentatt, gjenstander, dialog, symboler med mer.

 

Forvent deg ikke verdens beste filmkvalitet hele veien. Filmen er gammel og de har brukt reelle "guncam-videoer" fra annen verdenskrig i enkelte scener. Men handlingen veier mer enn opp for dette.

 

Alt i alt så vil jeg gi den en sterk 9 av 10.

En av de filmene jeg kan vende tilbake til om og om igjen.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...