Gå til innhold

Den nye Forumkaféen

tom waits for alice

Av tom waits for alice
i Sosialt

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Eplefe

Eplefe

Skrevet
Skrevet (endret)
Eplefe: Hvorfor ønsker du å bli gravid? Gleder du deg til morgenkvalmen og rare spisevaner og alt annet som kommer med eller er det det at du vil ha barn?

Det er faktisk en god blanding. Jeg har minst tre (fire om du teller med hun som ligger og føder as we speak) gravide venninner akkurat nå, og alle har klaget i tur og orden over morgenkvalme, spisevaner, vondt i ryggen, bekkenløsning, søvnproblemer, strekkmerker og hele pakken.

 

Men så har og alle sagt at de ikke ville byttet det for noe i verden, for følelsen av å gå og bære på noe levende inni seg er visstnok noe helt fantastisk. Ene venninnen min sa faktisk at "Selv om guttene slipper unna ganske mye (morgenkvalme, menstruasjon, bekkenløsning, amming osv.) så går de glipp av ganske mye og. Jeg spyr hver gang jeg reiser meg for fort eller våkner uten å spise noe før jeg reiser meg, og allikevel er jeg det lykkeligste mennesket på jorden nå, for jeg går og bærer noe som jeg har skapt". Og kun av natur ER barnet skapt, og det er den mest naturlige lykkerusen jeg kan tenke meg. Ikke et placebo, som smerte. Ikke noe midlertidig som selvtillit. Ekte, naturlig lykke.

 

Og selvsagt, sluttresultatet gjør meg ikke mindre giret. Joda, det er tunge tider, med barn som ikke vil sove, kanskje tilogmed kolikk, gulp, ømme bryst, bleier og ekstreme utgifter. Men samtidig. Når de smiler til deg. Lugger deg. Tar fingeren din. Bare... ligger der og sover. Sier sitt første ord. Går. Lærer.. Bare å være der, og observere det på førstehånd. Å vite at du har skapt dette, av kjærlighet.. Det må være ubeskrivelig fantastisk.

 

Og litt musikk til å matche mooden.

Endret av Eplefe
Lenke til kommentar
Eplefe

Eplefe

Skrevet
Skrevet
For ikke å snakke om at man plutselig ikke kan gjøre noenting lenger uten å ha ordnet barnevakt en uke på forhånd, at studier, fremtidsplaner osv blir mye vanskligere, etc. etc. Når har du tenkt å få barn egentlig?
DEt er så jævlig typisk gutter å lete etter unnskyldninger til å gjøre ting vanskeligere. Er du fullstendig venneløs, enebarn og foreldreløs tror jeg du skal slite med barnevakten kvelden i forveien, ja. I Norge tilrettelegger de faktisk studier for gravide og nybakte foreldre, dette har jeg sett på nært hold. Så studier som nybakt forelder/gravid er faktisk veldig mye lettere enn det folk presenterer det som.

 

Jeg har ikke satt meg selv noen tidsgrense, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ha barn. Tror ikke det blir noe av det før jeg er ferdig med VGS i hvert fall.

Jeg vil ha barn med deg NÅ, Epletøs! xD
Kom og befrukt meg, vi skal bli fantastiske mødre :D
Lenke til kommentar
b-real

b-real

Skrevet
Skrevet

Vi slipper nok billig unna ja, men faen heller, den dagen jeg får meg unge så går jeg mer en gjerne ut i permisjon og tar gjerne 1-2 år fri for å være der for denne krabaten som en setter til liv. Dere sliter med det fysiske ja, men vi må høre på dere må du huske og være med dere i den karusellen av hormoner som ganske mange av dere gravide kvinner kommer i og DET skal vi faen steike meg ha credit for! Jeg syns det burde utdeles en pris til alle som har vært pappa og har holdt ut med et kvinnfolk som kan hoppe fra gråtene til latter og derfra til ren forbannelse og kaster noe etter deg! :wee:

 

Men ja, er enig i det du skriver, det må være en fantastisk følelse og jeg gleder meg no helt fantastisk til jeg selv en dag får en unge/unger. Dog, pr dags dato så er jeg alt og alt for ung. Jeg vil gjerne ha noen år til på ræva før jeg føder en unge inn i denne verden som jeg såvidt selv har begynt å finne meg til rette i, eller..hvis det noen gang vil skje da. De 7mnd jeg jobbet i barnehagen var bare helt utrolig og det fjernet den panikken som jeg hadde før om at hvis jeg ble overlatt med ansvaret for en unge så ville det kanskje dø pga jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre.

 

 

OG...eh...Flott musikkvalg :lol:

 

Og så over til en tragedie folkens:

http://gizmodo.com/344941/top-gear-coming-...-in-remake-form

Lenke til kommentar
Eplefe

Eplefe

Skrevet
Skrevet

Det er en innstilling jeg savner hos mange gutter. Men samtidig, så er hormonbombene jenter blir ofte veldig oppskrytt. Litt tynnhudet, men svært sjeldent sitter og griner for ingenting når man er gravid. Nå bruker jeg mamma og hennes venninner som kilde her. Selvfølgelig er det noen jenter som blir det, men graviditet er veldig individuelt. Men ja, både pappaer og mammaer fortjener en premie på slutten av endt graviditet. Og det tør jeg påstå at de får og. :wee:

 

Hva vil du helst ha da Eple? Jente eller gutt? Eller er det det samme :)

En liten jente å dulle med og dresse opp hadde jo vært fantastisk. Samtidig så ville jeg etter all sannsynlighet gjort det samme med en gutt og. :blush:

Er ikke så opphengt i dette med kjønn. Men jeg har jentenavn ganske klart, men slingrer litt på guttenavn. Såå. Ja.

Lenke til kommentar
b-real

b-real

Skrevet
Skrevet
DEt er så jævlig typisk gutter å lete etter unnskyldninger til å gjøre ting vanskeligere. Er du fullstendig venneløs, enebarn og foreldreløs tror jeg du skal slite med barnevakten kvelden i forveien, ja. I Norge tilrettelegger de faktisk studier for gravide og nybakte foreldre, dette har jeg sett på nært hold. Så studier som nybakt forelder/gravid er faktisk veldig mye lettere enn det folk presenterer det som.
Unnskyldinger? Det er da et godt spørsmål som er da virkelig relevant til det å ha barn ffs. Staten tilrettelegger ganske mye for oss ja, faktisk uhyre mye ja, men så har man den tanken at hvor mye skal en tillate andre mennesker til å oppdra ditt eget barn?

Det er ingen unnskyldninger, det er bekymringer og tanker en gjør oss som er veldig reelle. Det Ngz sier er at det krever mye av en som person for å stille opp å gjøre disse valgene og ikke alle er i den situasjonen eller tør å gjøre disse stegene og planlegge og er villig til å ofre så mye tid på det :)

Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet
Vi slipper nok billig unna ja, men faen heller, den dagen jeg får meg unge så går jeg mer en gjerne ut i permisjon og tar gjerne 1-2 år fri for å være der for denne krabaten som en setter til liv. Dere sliter med det fysiske ja, men vi må høre på dere må du huske og være med dere i den karusellen av hormoner som ganske mange av dere gravide kvinner kommer i og DET skal vi faen steike meg ha credit for! Jeg syns det burde utdeles en pris til alle som har vært pappa og har holdt ut med et kvinnfolk som kan hoppe fra gråtene til latter og derfra til ren forbannelse og kaster noe etter deg! :wee:

Amen to that! Ikke bare går de fra hylende glede i det ene øyeblikket til hulkende gråt i det andre. De får skikkelig dilla på forskjellige matvarer. Og når du TROR du har peila deg inn, hva tror du skjer? Joda, de skifter mening. Når du har klart å spore opp ferske jordbær i januar så er det plutselig "sure tær" de vil ha klokka halv fire på natta.

 

Når du har funnet din ro og kommet med en halvkilo sure tær så skal de plutselig ha eplejuice. Og ikke en hvilken som helst eplejuice, men et obskurt merke som bare en enslig forhandler to timer unna har.

 

Så kommer du hjem med dette. Er det nok? Neida. Da har de vondt i korsryggen og må ha fotmassasje. Og uansett hva de krever så kan man ikke si nei for "det er de som skal trykke en bowlingball gjennom et nåløye!"

Lenke til kommentar
Eplefe

Eplefe

Skrevet
Skrevet
Unnskyldinger? Det er da et godt spørsmål som er da virkelig relevant til det å ha barn ffs. Staten tilrettelegger ganske mye for oss ja, faktisk uhyre mye ja, men så har man den tanken at hvor mye skal en tillate andre mennesker til å oppdra ditt eget barn?

Det er ingen unnskyldninger, det er bekymringer og tanker en gjør oss som er veldig reelle. Det Ngz sier er at det krever mye av en som person for å stille opp å gjøre disse valgene og ikke alle er i den situasjonen eller tør å gjøre disse stegene og planlegge og er villig til å ofre så mye tid på det :)

Måten han fremstiller det på får det til å virke som at det er et problem enten man har tenkt igjennom det eller om man har et "uhell". Selvsagt, om man hopper helt uforberedt inn i foreldretilstanden uten å tenke på at det får konsekvenser for livet ditt så får man problemer. Men det trenger ikke nødvendigvis å slå fullstendig feil med studier o sånn.
Lenke til kommentar
Eplefe

Eplefe

Skrevet
Skrevet
Joda, det er slett ikke ille å være mor i Norge, men jeg skal nå i hvert fall ikke få barn før jeg er 27. :wee: Og da skal den eventuelle ungen bli født inn i et stabilt parforhold. Men klart, hvis du har lyst på et barn...

Det er jo det som er det viktigste, uansett hvordan man snur på det. Ikke om man er klar for det eller om livet ditt er klar for det, men om du ønsker dette barnet inn i verden eller ei.

Lenke til kommentar
Mirann

Mirann

Skrevet
Skrevet (endret)

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal få minst to barn før jeg er 30. Jeg fyller 27 i år og føler meg på langt nær til å få barn med det første.

 

Kanskje jeg må slå til med tvillinger noen dager før 30 års dagen? ;)

 

Og en annen ting, kan man egentlig bli klar for å få barn? De vennene jeg har som har unger mener det passer aldri, så det er egentlig bare å kjøre på. (Med forebehold om fast forhold, jobb, sted å bo, etc.)

 

 

Edit: Synes egentlig Eplefe svarte fint på spørsmålet...

Endret av Mirann
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...