Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Huff da, det høres ikke noe særlig ut.

Selv er jeg merkelig nok småredd for å gå ut i kveld.

Noe som er sært, for jeg har gledd meg til det siden jeg våkna i sjutida i kveld.

Sku møte ei venninne, men jeg får meg ikke til å gå ut. Jeg klarer nesten ikke forlate rommet mitt.

Ble tilbudt å se film med hu jeg bor med, men neida.

Klarer det ikke.

Fatter det ikke ... :|

Lenke til kommentar
Er dritredd for å begynne på skole igjen på onsdag. Kjenner at angsten snoker rundt omkring.

Jeg derimot skulle ønske jeg kunne begynne på skole igjen.

 

Kan du ikke det da? Om du virkelig vil. Vet ikke så mye om deg, men det virker jo som du har värt igjennom mye her i livet, så det har vel kanskje forårsaket diverse problemer/utfordringer for deg?

 

Datasmurf: Huff da. Angst er virkelig noe herk. Min kommer og går også...merka at jeg ikke var stressa i sommer, men så fort det ble snakk om skole og sånt begynte det. Sliter også med en del andre ting, men det er et helt anna kapittel. Trist at det så mange som sliter, men er jo en liten tröst å vite at det finnes andre der ute, som man kan komme i kontakt med her på forumet.

Endret av Sidious
Lenke til kommentar

Datasmurf: Mhm. Kjenner meg igjen der...flere som har foreslått psykolog til meg også, men våger ikke. Det er ikke fordi at jeg ikke kan stole på en psykolog...jeg er bare flau og tviler på at det kan hjelpe. Noe av det som skaper mest problemer for meg i skolesammenheng er fremföringer og slikt - får panikk og stresser mange uker i forveien. Får ikke sove ordentlig heller. Det er helt grusomt...jeg har ikke problemer med å få venner og sånt, men fremföringer er et helvete for meg. Har prövd medisin som demper fysiske symptomer (skjelving o.l.), men jeg syntes ikke det hjalp noe särlig...

Lenke til kommentar

Jeg har tidvis sosial angst, det går greit når jeg har drukket, og det har bedra seg i løpet av det siste året, det har det, men fremføringer og slikt ... Grøss, nei.

Stå og prate foran andre, selv om jeg kjenner de aldri så godt ... Null, niks, nada, nei.

Takler det ikke.

Jeg sliter med å få venner IRL. Bare møte folk og begynne å snakke, umulig. Klarer ikke møte jenter ute på byen og prøve å flørte med de eller sjekke de opp. Takler det ikke. Orda stokker seg, jeg rødmer og driter meg ut og stikker av. Langt bort for å drukne sorgene mine på en eller annen måte.

Jeg har gått til psykolog, men det hjalp ikke i det hele tatt. Det ble faktisk verre. Og da mista jeg trua på det hele.

Lenke til kommentar

Datasmurf: Slipper du unna fremföringer på skolen da, eller? Lurer på om det er mulig. De virker så strenge nå om dagen. Jeg sliter heldigvis ikke så mye med å få venner...avhengig av språket da. Om jeg bruker norsk eller engelsk går det som regel greit, men om det skjer på et annet språk (f.eks finsk eller svensk) er jeg mye mer beskjeden og sjenert. Jeg bor jo i utlandet (om dere ikke allerede visste det), så det er jo en utfordring i seg selv å studere på en svensk skole...men men, så er det jo mange andre nordmenn som studerer i Danmark og Sverige. Virker bare så tungvint iblant.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...