Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Rider of reason: du høres ut som meg for noen år siden. Jeg gjorde alt i riktig rekkefølge. Giftet meg først fikk to planlagte barn, mente at ekteskap var ment å vare livet ut. Nå er jeg separert. Livet går ikke alltid som man har tenkt. I løpet av det siste året har jeg måttet svelge i meg utrolig mange kameler. Jeg har innsett at man kan mene og tro så mye man bare vil om en sak, men man aner ikke hva man prater om før man er i situasjonen selv.

 

Ikke meningen å være partypooper altså. For all del, det er ikke noe galt med tankene dine. Det er mye fornuftig. Lykke til, håper du finner din utkårede og at dere lever lykkelig sammen resten av livet.

 

 

Når det gjelder adopsjon, så føler jeg at det er mange som er ganske naive. Det er ikke bare å adoptere et søtt lite barn fordi det er så mange barn som trenger hjelp. Det er lange ventekøer, og det er mange som ønsker å bli foreldre som ikke kan få sine egne barn. Jeg synes ikke man skal adoptere bare for å gjøre en god gjerning. Jeg er adoptert selv, og husker bestemoren min sa en gang "vår familie har nå vært flinke, vi har jo tatt til oss 5 barn". Det er det største bullshitet jeg har hørt. Foreldrene mine adopterte fordi de ikke kunne få barn, det samme med kusinen min som har adoptert 3 jenter fra Kina. Alle barna var sterkt ønsket fordi foreldrene våre ønsket seg barn av hele sitt hjerte. Ikke fordi de ville redde verden. Skal man virkelig hjelpe barn så bør man bli fosterforeldre. Det er dessverre alt for få fosterforeldre, spesielt til litt større barn.

Hehehehe, satt egentlig bare å ventet på at det svaret skulle komme. Og tenkte meg det ville komme fra enten deg eller Overmoden. :p

 

Er fullstendig klar over akkurat det der selvfølgelig. Og jeg mener ikke at jeg vet alt, eller kan kontrollere hva som kommer til å skje, selv om jeg er sikker på at jeg har satt meg mer inn i saken enn svært mange gjør. Utelukker slett ikke at ekteskapet kan ryke, men jeg er ganske stålsatt på at jeg ikke skal være den som bryter den.

 

Mener egentlig ikke at ekteskap skal vare livet ut av noen superromantiske fantasigrunner, men jeg ser på det som et løfte, et løfte jeg tar blodseriøst, og er forberedt på å vandre gjennom helvetes ringer om det så trengs for å få det til å funke. Men forhåpentligvis tengs det ikke så sterke tak. I nesten alle tilfeller jeg kjenner til så er grunnen til at det ryker små ting som glemmes, og som baller på seg litt og litt til ballen blir så stor at de to personene ikke ser hverandre lengre.

 

Det punktet der jeg kan se meg selv være den som ønsker å bryte et forhold er ved skikkelig tillitsbrudd, hvis det går så langt at jeg ikke lenger kan ha tillit til den andre personen. Kan tilgi utroskap én gang dersom hun angrer, men skjer noe slikt en gang til etter det da er min harde linje krysset. Utenom noe slikt så skal jeg gå hardt inn for å gjøre som mora mi sier og "Elske den jeg gifter meg med" (dette betyr på godt og vondt). Om personen så er helt ufyselig så er ikke det grunnlag for skilsmisse. Det er noe man burde vært klar over før man giftet seg med personen.

 

Synes ikke du er noen partypooper fordi du sier det du sier. Det er viktige punkter som alle burde være klar over og tenke på, så det er bare possitivt at du nevner det. Og takk! Håper også at jeg klarer å skape et lykkelig liv en gang i fremtiden. Når det kommer til den utkårede så mener jeg å ha funnet henne allerede for 4 år siden. Nå gjenstår bare å finne en løsning for å få det til å fungere.

 

Men nå, før innlegget her blir ufyselig langt så skal jeg bryte av og avslutte med å si litt om den andre delen av innlegget ditt også . :p

 

Du sier veldig mye fornuftig her, og det er klart det ikke er så helt enkelt som man kan tro. Er også enig i at de som er ufrivillig barnløse bør stille i første rekke for å få adoptere. Når det kommer til at man ikke burde adoptere for å gjøre en god gjerning så er jeg helt klart enig i det også, det var ikke det jeg mente (følte at det var rettet mot det jeg sa om adopsjon). Ingen burde gjøre noe fordi det er en god gjerning (og man derav kan føle seg som gode mennesker og få ros), minst av alt å få barn på et slikt grunnlag. Jeg mente at adopsjon er bedre enn å få egne barn (moralsk sett) fordi det er mange barn uten hjem, og man kan bli et hjem for dem i stedet for å lage egne. Da tenker jeg naturligvis på både adopsjon og fosterfamilier, siden det er litt to sider av samme sak. Ofte ender jo også fosterfamilien opp med å adoptere fosterbarnet.

 

Når det er sagt så kunne jeg gjerne tenke meg å være fosterfamilie, broren min har en fosterunge allerede, men det kreves en god del for å kunne være en fosterfamilie, spesielt når det er snakk om litt eldre barn. En fosterfamilie må være solid og godt etablert og helst ha barn selv eller ha erfaring med barneoppdragelse. Ellers kan man rissikere at man gjør vondt verre, og fosterbarnet må en ny runde ut i systemet, til en ny fosterfamilie. Jeg er desverre ikke i nærheten av å kunne oppfylle slike krav, i alle fall ikke ennå.

 

Edit: Rider of Reason, Master of the Wall of Text. :p

Endret av Rider of Reason
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-360061

Kan tilgi utroskap én gang dersom hun angrer, men skjer noe slikt en gang til etter det da er min harde linje krysset.

Utroskap er en no-go no coming back situasjon uansett hvor mye en angrer. Ingen kjære mor.

Lenke til kommentar
Utroskap er en no-go no coming back situasjon uansett hvor mye en angrer. Ingen kjære mor.

 

Utroskap tilgis aldri.

 

Tja, så bastant vil jeg ikke være. En person kan gjøre mange feil opp gjennom livet sitt. Er ikke ute etter noen som aldri feiler, det viktigste for meg er at personen kan innse sine feil, og når de angrer og ber om tilgivelse så skal det gis. Må jo huske at det her er snakk om den personen du elsker. Men gjør de det samme igjen etter å ha bedt om tilgivelse, så synes jeg det er et mye større tillitsbrudd og svik, og da er det ingen kjære mor.

Lenke til kommentar

Tja, så bastant vil jeg ikke være. En person kan gjøre mange feil opp gjennom livet sitt. Er ikke ute etter noen som aldri feiler, det viktigste for meg er at personen kan innse sine feil, og når de angrer og ber om tilgivelse så skal det gis. Må jo huske at det her er snakk om den personen du elsker. Men gjør de det samme igjen etter å ha bedt om tilgivelse, så synes jeg det er et mye større tillitsbrudd og svik, og da er det ingen kjære mor.

Vi har et ord for sånne som deg der jeg bor. Tøffelhelt.
Lenke til kommentar

 

 

Tja, så bastant vil jeg ikke være. En person kan gjøre mange feil opp gjennom livet sitt. Er ikke ute etter noen som aldri feiler, det viktigste for meg er at personen kan innse sine feil, og når de angrer og ber om tilgivelse så skal det gis. Må jo huske at det her er snakk om den personen du elsker. Men gjør de det samme igjen etter å ha bedt om tilgivelse, så synes jeg det er et mye større tillitsbrudd og svik, og da er det ingen kjære mor.

 

Best å holde seg unna forhold :p

Lenke til kommentar

Rider of Reason:

Man kan ikke bestemme hvem man skal elske, og har man sluttet å elske en person, så synes jeg ikke at ekteskapet er verdt det papiret det er skrevet på.

 

Det er min personlige mening nå, og jeg hadde samme tanker som deg før.

 

Mange utenforstående mener nok at jeg ga for lett opp, men når du sier at man skal gå gjennom helvete for å redde et ekteskap, så kan man vel kanskje si at jeg har gått gjennom et helvete. Ikke nødvendigvis for å redde det, eller på grunn av ekteskapet, men bare mens jeg var gift. Noen ganger er forskjellen mellom å dø og å leve, å gi opp eller å ta et valg. Jeg tok et valg. For å være helt ærlig så er det jævlig "ubehagelig" å være singel og alene med to barn i barnehage og skolealder 50% av tiden, men man kan ikke fortsette et ekteskap fordi det er så "ubehagelig" å være alene.

 

Så sånn er det med den saken ;) Litt personlig utlevering her på en torsdags kveld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Men er det ikke litt teit å komme når det er under en time til det stenger

Det står bra til har ikke krangla idag

For guds skyld ikke kom dit slik at de må holde åpent etter stengetid.

Er slike idioter her hver kveld.

Gjerne dra å tren, men vær ute av bygninger 5 min før stengetid!

 

 

Jeg møtte på en fyr i pysjamasbukse en gang.. Kl var 23:30 og de stengte 24. Usikker på hva planen hans var :p

Lenke til kommentar

Ei venninne proklamerte stolt at hun har onanert inne på solseng-rommet på sitt helsestudio. Er det noe normalt jenter gjør der?

 

Det var nemlig ekstra spennende siden det var aerobics-time rett utenfor døra og hun hørte instruktøren rope.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...