Den nye Forumkaféen

[Gjest Bruker-360061]

 

Jeg har blitt fortalt hele mitt skoleliv at alle drømmer, men ikke alle kan huske drømmer. At det er umulig å ikke dømme i søvne. Et kjapt Google-søk forteller meg at det kan hende det er noen som ikke drømmer, men det er ikke sikkert om det er tilfelle, eller rett og slett bare på grunn av lav evne til å huske drømmer.

Tror du har rett

Kan "mangel" på drømmer være tegn på dårlig søvn? Når jeg tar magnesium tilskudd både sover og drømmer jeg bedre...

Jeg sover i alle fall helt latterlig godt om natten. Selv om jeg ikke husker drømmene mine.

[Bruker-343442]

Jeg har lært at det er når man sover urolig man husker drømmen sin.

[Gjest Bruker-360061]

 

Jeg drømmer 3-4-5 lange intense drømmer hver eneste natt. Husker de fleste av dem ganske godt, også.

Og mareritt har jeg ikke hatt siden jeg var barn. Alle mine drømmer er enten spennende, eller kjedelig hverdagslige.

Mareritt har jeg rett som det er. I Tyskland og tiden etter jeg kom tilbake til Norge slet jeg noe helt forferdelig med søvnparalyse. Vi snakker hver natt i noen år. Men det har heldigvis gitt seg nå. Har fremdeles mareritt fra tid til annen, men er ikke på langt nær så ille som for noen år siden. Søvnparalyse er helt forferdelig altså.

Hva gjorde du i Tyskland? Endret 31. august 2014 av Bruker-360061

[Kea]

Det er en lang og kjedelig historie. Ikke verdt å bruke tid på å fortelle, egentlig.

 

Dere som drømmer, hvordan ser dere dere selv i drømmene? Jeg ser meg selv i tredjeperson, stort sett. Noen ganger er det som i filmer, andre ganger er det som om jeg flyter over meg selv og ser meg selv ovenfra hele drømmen. Men aldri i førsteperson.

[Mr. Hermonella]

Jeg ser bare i første-person, og jeg ser ikke ut som meg selv, jeg ser ut som noen andre. Har ikke peil hvem

 

*insert matrix joke here*

[Kea]

Hvis du bare ser i førsteperson, hvordan vet du da hvordan du ser ut?

[Mr. Hermonella]

Ser i speil osv.

[anonympappkasse]

Ja, ok, så feil kan man ta

[*F*]

Jeg ser megselv i både 3. person og 1. person, normalt sistnevnte.

[Emancipate]

Kan "mangel" på drømmer være tegn på dårlig søvn?

Generelt så husker man ikke drømmene hvis man ikke våkner midt inni dem. Så jeg vil heller tro motsatt.

[Muggkaare]

Jeg husker aldri drømmene mine. Jeg er naken.

[anonympappkasse]

Jeg husker aldri drømmene mine. Jeg er naken.

Dere lærer jo aldri i denne tråden her. Pics or it didnt happen!

Endret 31. august 2014 av anonympappkasse

[Bruker-343442]

​Jeg har sett bilder så jeg kan gå god for det.

[Rider of Reason]

Edit: God morgen forresten .

 

Været her borte i østen er noe for seg selv på denne tiden av året. Går fra solskinn til full tordenstorm på bare et par minutter. Kan sitte på balkongen og se stormskyene rulle innover land. Slikt regn som dette har jeg aldri opplevd i Norge.

Det var faktisk en periode hvor det var slik her i sommer også. Helt ekstremt me torden, lyn og regn. Ikke så ofte som der nede da.

 

Jeg drømmer 3-4-5 lange intense drømmer hver eneste natt. Husker de fleste av dem ganske godt, også.

Og mareritt har jeg ikke hatt siden jeg var barn. Alle mine drømmer er enten spennende, eller kjedelig hverdagslige.

Word! Men mange ganger har jeg bare en drøm gjennom hele natten. Og hvis jeg våkner kan jeg som oftest lukke øynene igjen og fortsette på drømmen der den slapp.

 

I den korte artikkelen jeg nettopp leste stod det at "drømmemangel" ikke hadde noen negativ effekt på noe. Tror ikke at det er det, altså. Logisk sett, så tror jeg de som ikke husker drømmer sover bedre og jevnere. Og siden drømmer kan slite på psyken, tror jeg også at "drømmeløs" søvn er sunnere generelt sett.

 

"Drømmemangel" og å ikke huske at man har drømt er helt forskjellige ting. Er mange som ikke husker at de har drømt, selv om de har drømt. Men er det slik at man ikke drømmer i det hele tatt, så er det et tegn på søvnforstyrrelse. Drømmer man ikke så betyr et at man ikke kommer inn i rem-søvn, og rem-søvn er en viktig del av både innsovnings- og oppvåkningsprosessen. Så "Drømmeløs" søvn er ikke sunnere, men det er fullt mulig å drømme uten at du vet at du har drømt når du våkner.

 

Dere som drømmer, hvordan ser dere dere selv i drømmene? Jeg ser meg selv i tredjeperson, stort sett. Noen ganger er det som i filmer, andre ganger er det som om jeg flyter over meg selv og ser meg selv ovenfra hele drømmen. Men aldri i førsteperson.

Det varierer, har opplevd alle, men tredjeperson er vanligst. Er som oftest ikke meg selv heller, slev om det er meg så blir det mer på den måten du "er" hovedpersonen når du ser en film.

 

Husker drømmene oftere enn jeg ikke husker dem, og de pleier enten å være ektremt komplekse, som den jeg hadde nå nettopp før jeg våknet, eller så er de vanvittig intense. Husker en gang jeg hadde en drøm som var så trist på et personlig nivå at da jeg våknet og tok meg til ansiktet så kjente jeg at tårene trillet i virkeligheten også.

Endret 31. august 2014 av Rider of Reason

[Kea]

"Drømmemangel" og å ikke huske at man har drømt er helt forskjellige ting. Er mange som ikke husker at de har drømt, selv om de har drømt. Men er det slik at man ikke drømmer i det hele tatt, så er det et tegn på søvnforstyrrelse. Drømmer man ikke så betyr et at man ikke kommer inn i rem-søvn, og rem-søvn er en viktig del av både innsovnings- og oppvåkningsprosessen. Så "Drømmeløs" søvn er ikke sunnere, men det er fullt mulig å drømme uten at du vet at du har drømt når du våkner.

 

Ja, men en vet jo aldri hvem som faktisk ikke drømmer og hvem som drømmer og bare ikke vet det. Med mindre de studerer søvnsyklusen sin og følger nøye med, vet de ikke selv en gang om de drømmer eller ikke, dersom de ikke husker drømmene sine. Så veldig vanskelig å skille mellom de to. Jeg snakket uansett om de som drømmer, men ikke vet det.

 

Det varierer, har opplevd alle, men tredjeperson er vanligst. Er som oftest ikke meg selv heller, slev om det er meg så blir det mer på den måten du "er" hovedpersonen når du ser en film.

 

Er i filmperspektiv jeg også drømmer stort sett. Når jeg våkner om morgenen tenker jeg alltid på hvor rare omgivelsene mine og folkene var i forhold til virkeligheten og at jeg burde skjønt at jeg drømte.

 

Husker drømmene oftere enn jeg ikke husker dem, og de pleier enten å være ektremt komplekse, som den jeg hadde nå nettopp før jeg våknet, eller så er de vanvittig intense. Husker en gang jeg hadde en drøm som var så trist på et personlig nivå at da jeg våknet og tok meg til ansiktet så kjente jeg at tårene trillet i virkeligheten også.

Wow. Det må ha vært intenst. Har aldri opplevd å være så påvirket av en drøm. Har dog opplevd å våkne deprimert på grunn av at jeg drømte om livet jeg ønsker meg.

[KatrinaS]

-65 748 423

[Mr. Hermonella]

-65 748 423

 

k

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Morna jens

Morna jens

[Skurupu]

Jeg har aldri opplevd å ha sett meg selv i tredjeperson i drømmer.

 

Som oftest drømmer jeg som meg selv, og ser meg selv i førsteperson. Men av og til har jeg drømmer hvor jeg selv ikke er med en gang. Og da er det alltid i tredjeperson.

[Rider of Reason]

Wow. Det må ha vært intenst. Har aldri opplevd å være så påvirket av en drøm. Har dog opplevd å våkne deprimert på grunn av at jeg drømte om livet jeg ønsker meg.

 

Ja, kjenner jeg nesten blir litt trist av å tenke på den. Den drømmen var jeg meg selv, eller en versjon av meg selv. Er selvfølgelig vanskelig å forklare hvordan det føltes, er nesten noe som bare kan oppleves.

 

Jeg drømte vel om livet mitt fra det tidspunktet og fremover, i rimelig god detalj, men hovedpunktene var jeg utdannet meg, fikk jobb, fant min kone som jeg giftet meg med, vi fikk en datter sammen og levde lykkelig. Inntil en dag mens jenta ennå var liten så ble min kone syk og døde, og det ble bare meg og datteren min. Så drømmer jeg livet videre derfra og til jenta er kanskje en rundt 8 år gammel, da kommer hun en dag inn til meg og spør om jeg kan fortelle om moren hennes, noe jeg gjør med klump i halsen. Og det er på det punktet at jeg våkner, og føler meg også i virkeligheten nøyaktig som jeg følte meg i drømmen før jeg våknet.