Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

For min del hadde det vært utrolig ekkelt av flere grunner. Han er ikke særlig fin, han er stoffmisbruker og syk i hodet.

 

Men sånn generelt er det en dårlig idé å bli sammen med et søskenbarn dersom man ønsker barn. Barn født av to søskenbarn har større sjanse for å få medfødte sykdommer enn de som er født av to som ikke er i slekt. Ifølge rapporter skrevet om temaet, er sjansen for det omtrent like stor som hos barn født av en mor over 40 år.

 

Men om man ikke ønsker barn er det vel ikke mye i veien for at man kan bli sammen. Bortsett fra fordommer og sånt da.

Endret av Therawyn
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Søskenbarnekteskap var vel generelt veldig vanlig for et par generasjoner siden, spesielt blant "overklasse" og på bygder, om enn av ulike grunner. "Overklassen" ville ikke blande seg med bønder, og på bygda var utvalget begrenset. Mine besteforeldre er fra et veldig lite sted, og er søskenbarn. Det har etter forholdene gått greit for min del. Om jeg derimot skulle finne på å få barn med en en kusine kunne det blitt verre, siden vi er doble søskenbarn (min og hennes mor er søstre, min far og hennes er brødre). Genetisk sett er vi halvsøsken.

Jeg tror hovedgrunnen til at folk syns det er ekkelt er forholdet de fleste har til søskenbarn, og at det ikke har noe som helst med genetikk å gjøre. Mange har jo omtrent samme forhold til sine søskenbarn som til eventuelle halvsøsken, og i oppveksten møtes man nesten utelukkende i en familiesetting. Det kan nok bidra til at man ser på søskenbarn som "fjerne søsken".

Kong Olav var forøvrig gift med sin kusine.

Lenke til kommentar

Ja, det er noen tabuer og så videre inne i bildet. Jeg har ei ålreit kusine, ganske søt og generelt oppegående, men jeg tror ikke jeg kunne innledet et forhold til henne utover det at vi er fetter og kusine. Det samme gjelder tremenningene mine, men pappas kusiner på min alder derimot … Men pappa har så mange søskenbarn, de eldste er eldre enn ham og over 60, de yngste har såvidt fylt 5.

 

Oh well, jeg hører på The Beatles og skriver om vær, til og med værsaker ikke relatert Vær-Sjur. I ettermiddag blir det burger og øl for å feire pappas bursdag. Han blir førti-atten. Finfine greier.

Lenke til kommentar

Jeg var så forelsket i fetteren min når jeg var 10 år.

Ble "betatt" av han i voksen alder og men det var for at han var så flink med min datter at jeg ble sjarmert. Men på den tiden var ikke faren inni bilde og jeg ville nok falt for hvem som helst som var snill og god med henne. Men noe utover det kunne aldri falt meg inn. Det er trossalt fetter. Vi har samme besteforeldre liksom. (selv om de er død) fysjom.

Lenke til kommentar

Tror egentlig kulturen med å se på det som ekkelt og uønsket har oppstått fordi man har sett at det medfører genetiske problemer. Kultur og norm har ofte en funksjon.

Jeg tror ikke man er i stand til å se trenden uten å ha tilgang til data fra en relativt stor befolkning over tid. Sjansen for krybbedød øker med 50%, sjansen for misdannelser øker med 30% (har ikke kilder, så ta tallene med en neve salt), fra 0,1% til 0,15%. Det er ikke stor nok forskjell til at "folk" kan legge merke til det. Over tid, og om det gjentar seg i flere slektsledd derimot, da vil det nok merkes etter hvert.

 

Jeg er forresten ikke hypp på noen av kusinene mine om noen skulle lure, jeg er bare temmelig overbevist om at avkom av ettledds innavl (også mellom søsken/foreldre) stort sett hadde blitt helt friske, oppegående personer akkurat som alle andre (men litt mer som sine foreldre).

Endret av HansiBanzi
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke man er i stand til å se trenden uten å ha tilgang til data fra en relativt stor befolkning over tid. Sjansen for krybbedød øker med 50%, sjansen for misdannelser øker med 30% (har ikke kilder, så ta tallene med en neve salt), fra 0,1% til 0,15%. Det er ikke stor nok forskjell til at "folk" kan legge merke til det. Over tid, og om det gjentar seg i flere slektsledd derimot, da vil det nok merkes etter hvert.

 

Det var ganske vanlig i blant royale (og regale) før. Som du var inne på over. De ville ha rent blod, på et vis. De ville bevare makta innad i familien. Tror det etterhvert gikk opp for dem hvor syke mange ble. Blødersyken er veldig vanlig i denne sammenhengen.

 

På bygda tok det nok mye lenger tid ja... men stammer kanskje av vitenen om det, som oppstod med "empiri" fra konge/adel.

 

(Også må en jo tenke over at søskenbarn-relasjonen ikke er den eneste "skadelige" i denne sammenhengen...)

Lenke til kommentar

 

Det var ganske vanlig i blant royale (og regale) før. Som du var inne på over. De ville ha rent blod, på et vis. De ville bevare makta innad i familien. Tror det etterhvert gikk opp for dem hvor syke mange ble. Blødersyken er veldig vanlig i denne sammenhengen.

 

På bygda tok det nok mye lenger tid ja... men stammer kanskje av vitenen om det, som oppstod med "empiri" fra konge/adel.

Usikker på hvilket tidsperspektiv vi skal legge oss på her, men jeg ser ikke helt hvordan de kunne kommet til den konklusjonen uten moderne genforskning. De kunne selvfølgelig ha tippet, men sannsynlighet er nok stor for at de heller la skylden på andre ting.

 

Men jeg kan være enig i at det sannsynsligvis er lettere å holde seg unna nær slekt om man vet at innavl kan føre til diverse helseplager. Poenget mitt var heller at sannsynligheten for misdannelser o.l. er betraktelig overdrevet, i hvert fall når det gjelder barn av søskenbarn.

 

Til tross for at jeg vet dette kunne jeg aldri i livet tenke meg å bli sammen med, eller få barn med, et av mine søskenbarn, av samme grunn som jeg ikke kunne tenke meg å få barn med min hypotetiske søster. De fleste vil jo også synes det er rart om man skulle innlede et romantisk forhold med en ubeslektet barndomsvenn man har hatt et nært forhold til gjennom hele oppveksten.

Lenke til kommentar

Nei, jeg mener ikke at de skjønte genetikken i det, men de så nok etterhvert likevel en sammenheng... blir vel som praksisen med å vaske seg på sykehus. Det reduserte dødeligheten utrolig, men det var lenge før man kunne se bakterier i mikroskop...

 

Helt enig i resten, selvsagt. Søskenbarn... jeg må bare innrømme at jeg har tennet på en (ei) av dem. Men det er likevel en litt ekkel følelse... rent "intellektuelt sett" så har jeg også problemer med slike forhold.

 

En skummel tanke for noen er kanskje at man kan ha hatt seksuelle/romantiske forhold til søskenbarn uten å vite om det. Dagens samfunn er mer løssluppent enn før... vet jo aldri. Under visse miljø begrenser det seg nok heller ikke til søskenbarn...

 

EDIT:

 

Haha, Luke & Leia som ble klippet ut.

Endret av The Little Lucid Moments
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...