Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bagateller egentlig.

Først at jeg herpa en restaurant og knuste masse ting og ble kasta ut (fin og eksklusiv restaurant, gikk på selvtilliten min, ble mobba ut av byen og mista familie og venner og endte opp på gata), så at jeg - uten noe som helst peiling på bil - stupe dritings setter meg inn i en, kjører på og fort som faen uten kontroll eller noe, sneier noen bilder, tar noen mennesker med døra før jeg rygger inn i en bil til 7 mill og totalvraker den (samt bilen jeg selv har kjørt).

Dette fører meg til ubehagelige samtaler med autoriteter (som jeg ikke har så mye til overs for etter kjedelig møter og beskyldninger i ungdomsåra), evig gjeld og råtning i et fengsel i lugubre deler av Asia.

Lenke til kommentar

Ramponeringa av den femstjerners restauranten som plutselig dukka opp på Dovre (det var der den første drømmen utspant seg, vel, den andre også) forhindrer meg fra å tørre å ta i noe. Det var sånn først kommer jeg inn og passerer en vase til noen tusen som knuser helt uten videre, herper ærverdige møbler og service til ørten tusen ved å sette meg normalt og alt mulig sånn.

 

Har ikke spilt bilspill på år og dag, vel vitende om at jeg suger maks og aldri klarer å ta en sving uten å stoppe bilen (dog, sånn var det da jeg øvelseskjørte for 7-8 år siden også) og slikt. Eneste jeg klarer er dragrace med automatgir, yay :p

 

Tror det har litt å gjøre med det at jeg for 5 år siden kræsja scooteren min inn i en buss da jeg sovna mens jeg kjørte.

Lenke til kommentar

Altså, jeg har prøvd på nytt.

Da det dritingse søskenbarnet mitt skulle ha meg til å kjøre bilen hjem den siste mila, holdt på å ende i grøfta.

Kjøre pappa hjem etter at han hadde kjørt mamma opp i fjellet og plutselig fått skamvondt i foten - endte med at jeg kvelte motoren 6-7 ganger og lå i 10 km/t hele den jævla halvmila.

Bare prøve å kjøre når kompiser sier de vil lære meg det hele, for så å gi opp fordi det går rett og slett ikke.

 

Jeg liker egentlig ikke bil. De kan være stilige å se på og praktiske å ha for å komme seg rundt med, men der stopper alt det positive.

Derfor jeg holder meg til en scooter som dør i oppoverbakke og har en maksfart på 40 km/t (samt at jeg ikke får lov til å kjøre opp for legen til jeg har vært søvnanfall-fri i ett års tid, ser ikke bra ut så langt.)

Lenke til kommentar

Så klart vil jeg ikke kjøre bil, jeg trives best med scooter. Det har jeg sagt siden øvelseskjøring kom på temaet for ørten år siden.

Alle venna mine og familien min vil at jeg skal ta lappen og kjøre opp og med de og på de etc, mens jeg selv trives uten lappen eller bil og er fornøyd med scooter og buss og tog og slikt.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...