Den nye Forumkaféen

[felicity]

Hvorfor er det viktig at folk legger merke til det? Du vil jo i dette tenkte tilfellet uansett være borte.

Det var sarkasme. Grunnen til at jeg jamrer åpent om tilstanden min er at jeg har sluttet å bry meg. Oppmerksomhet har jeg aldri vært videre tilpass med.

 

@Vida

Du kan jo melde deg på Paradise Hotel...

Jeg ønsker ikke å eksponere miserabelheten min på TV.

 

Vent 10 år til. Er du ikke nysgjerrig på hvor mye verre alt kan bli?

Nei. Det sluttet å være gøy for cirka to år siden. Da jeg begynte å bli apatisk sluttet ting å gå nedover, nå går det bare flatt langs bunnen.

[Kakkki]

Vanskelig å sette meg inn i din situasjon, men dette er det beste tipset jeg har hørt:

 

"Death is so final. Whereas life, ah life is so full of possibilities."

- Tyrion Lannister

Endret 28. mai 2012 av Snuzk1

[Jann - Ove]

Det er jo ingen grunn til å gjøre det slutt. Vet jo aldri når det plutselig snur.

 

Ting kan snu selv om det ikke virker sånn. Spesielt rundt merkbare forandringer i hverdagen, ala overgang ungdomsskole->VGS->jobb eller høyere utdanning osv.

 

Selv opplevde jeg et seksårig helvette som virket uendelig, etterfulgt av at ting gikk bedre på ungdomsskolen, og en fin opptur på videregående. (Etterfulgt av en total kræsj når jeg gikk videre, men ja...)

[Runar]

Jeg ønsker ikke å eksponere miserabelheten min på TV.

 

Men Internett er greit?

[felicity]

.

Endret 28. mai 2012 av Vida

[Bruker-33331]

Du vil bare ha attention.

 

Selvsagt. Jeg sitter her med et plettfritt liv og er bare ute etter oppmerksomhet.

Det er vi alle andre også.

[felicity]

Men Internett er greit?

 

Internett er greit. Jeg bryr meg ikke om dere uansett. På TV eksponerer jeg meg for familien min, og de vil jeg helst verne.

[Bruker-33331]

Nei. Det sluttet å være gøy for cirka to år siden. Da jeg begynte å bli apatisk sluttet ting å gå nedover, nå går det bare flatt langs bunnen.

Høres ut som ekstremsport er noe for deg(ingen seksuelle undertoner der... vel, kanskej noen)

[Spartapus]

På meg virker det som at hvis man skriver om hvor fint man har det, så blir folk irriterte, og hvis man skriver om hvor ille man har det, så blir folk irriterte da også. For ikke å irritere noen er man nødt til å finne frem til en veldig fin balanse mellom lykkerus og depresjon, som ikke trekker noen ned men samtidig ikke gjør dem misunnelige.

[felicity]

På meg virker det som at hvis man skriver om hvor fint man har det, så blir folk irriterte, og hvis man skriver om hvor ille man har det, så blir folk irriterte da også. For ikke å irritere noen er man nødt til å finne frem til en veldig fin balanse mellom lykkerus og depresjon, som ikke trekker noen ned men samtidig ikke gjør dem misunnelige.

 

Og der igjen; finner man den balansen ender man bare kjedelige og uinteressante, og dermed irriterende i så måte likevel.

[Bytex]

Nettopp, derfor er det blitt en vanlig greie å svare "bare bra" når folk sier "hvordan går det med deg, da?"

 

Ikke ramse opp alle depresjonene sine, eller hvor fantastisk mye flottere ditt liv er enn deres liv.

[Sexylubb1]

På meg virker det som at hvis man skriver om hvor fint man har det, så blir folk irriterte, og hvis man skriver om hvor ille man har det, så blir folk irriterte da også. For ikke å irritere noen er man nødt til å finne frem til en veldig fin balanse mellom lykkerus og depresjon, som ikke trekker noen ned men samtidig ikke gjør dem misunnelige.

 

For meg blir det mer skepsis til realismen i det hele når det blir postet i denne for meg eller ganske så useriøse tråden. Og den eneste som irriterer folk i denne tråden med å skrive over hvor ille/fint man har det fra dag til dag er vel Datasmurf som i utgangspunktet virker å til tider bruke tråden som sin personlige livsblogg.

 

Til Vida: Om du virkelig har problemer håper jeg du oppsøker profesjonell hjelp, eller hjelp blant eventuell reelle venner eller familie. Av egen og utifra observasjon av andres erfaring kan jeg og si at mange sliter noe psykisk tidlig i tenårene, men at de fleste virker å komme over det når de starter på høyere utdanning/kommer seg ut i arbeidslivet og bytter ut et ungdomsliv basert på gruppepress osv med ekte venner basert på felles interesser og evt. studier der de måtte finne på å studere/bosette seg. Så... hang in there.

Endret 28. mai 2012 av Sexylubb1

[felicity]

Jeg har ikke venner eller familie, og "profesjonell hjelp" bare fucker til hele situasjonen enda mer.

[Runar]

Jeg har ikke venner eller familie, og "profesjonell hjelp" bare fucker til hele situasjonen enda mer.

 

Du har folk som bryr seg.

[Eplefe]

Jeg har ikke venner eller familie, og "profesjonell hjelp" bare fucker til hele situasjonen enda mer.

nei. Det føles sånn i starten, som at den personen bare VIL at du skal føle deg verre og ha en unnskyldning til å fylle opp diagnostiseringskvoten sin det året, men det hjelper. En kombinasjon av medisinering og terapi reddet livet mitt, og ikke bare hele hjertet-banker-opplegget, men jeg har venner, jeg har ett LIV nå. Og det er så verdt den første, kjipe tiden å få hjelp til slutt.

[Gjest]

 

Næmmen erre du som er stalkern min på twitter? Du gikk tilbake til Januar og favorita masse greier her om dagen.

Ja, du er jo den som fikk meg til Twitter.

[L4r5]

Jeg har ikke venner eller familie, og "profesjonell hjelp" bare fucker til hele situasjonen enda mer.

nei. Det føles sånn i starten, som at den personen bare VIL at du skal føle deg verre og ha en unnskyldning til å fylle opp diagnostiseringskvoten sin det året, men det hjelper. En kombinasjon av medisinering og terapi reddet livet mitt, og ikke bare hele hjertet-banker-opplegget, men jeg har venner, jeg har ett LIV nå. Og det er så verdt den første, kjipe tiden å få hjelp til slutt.

Relatert:

Hvor mange psykologer trenger man for å skru i en lyspære?

 

 

Bare en, men lyspæra må ville det selv.

 

[Spartapus]

For meg blir det mer skepsis til realismen i det hele når det blir postet i denne for meg eller ganske så useriøse tråden.

 

Mjo, men generelt er også folk flest lite villige til å ta innover seg andres oppturer og nedturer - kanskje har de nok med sitt eget. Det er kun mennesker som har det veldig bra som har overskudd til å takle andres problemer, eller til å genuint glede seg over andres lykke og fremgang. Hvis man selv sliter økonomisk er det f.eks. vanskelig å hjelpe andre i samme situasjon, eller å glede seg over at naboen fikk råd til en sportsbil.

[Sexylubb1]

Mjo, men generelt er også folk flest lite villige til å ta innover seg andres oppturer og nedturer - kanskje har de nok med sitt eget. Det er kun mennesker som har det veldig bra som har overskudd til å takle andres problemer, eller til å genuint glede seg over andres lykke og fremgang. Hvis man selv sliter økonomisk er det f.eks. vanskelig å hjelpe andre i samme situasjon, eller å glede seg over at naboen fikk råd til en sportsbil.

 

Økonomisk tipper jeg en rik fyr finner lite glede i at naboen skaffer seg en sporstbil. Da må jo han skaffe en enda bedre en!

 

Spøk til side. Mennesker som ikke har det så veldig bra har mye større mulighet til å forstå hvordan andre personer som ikke har det så veldig bra føler seg. Det å hjelpe andre kan også være et ledd i å hjelpe seg selv da man gjerne har lettere for å åpne seg overfor andre i en lik situasjon og kanskje lettere ser på andre hvor, i mangel av å komme på noe bedre uttrykk, skoen trykker.

 

At det kun er mennesker som har det veldig bra som klarer å genuint glede seg over andre fremgang er jeg nok mer enig i, selv om jeg nok ville ha moderert det til "mennesker som har det veldig bra har mindre grunn til å være misunnelig enn andre".

 

Ja, jeg har et negativt syn på menneskeheten og nestekjærlighet som fenomen

[Kakeshoma]

Anyways, praksis i 3 dager fra i morgen. Gruer meg litt må eg si :S Men blir vel bra, tror dere ikke? Jooooda.