Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det var gøy. :)

Knewt, du lyver.

 

L4r5, du tar feil. Jeg syns faktisk det var gøy. Ikke alltid, men stort sett. De gangene jeg solgte bra var det veldig gøy. Var forsåvidt ræva de gangene det gikk til helvete eller jeg lurte gamle damer (skjedde vel 1-2 ganger, fikk litt dårlig samvittighet da, ja)

Lenke til kommentar

Haha, jobb er jobb. Er ikke sikkert jeg får jobben da. Må vise vitnemålet mitt fra 2. klasse. Det er ikke spesielt pent på fraværsdelen. Får bare prøve å forklare så godt som mulig.

 

Du skal være bra idiot om du greier å IKKE få jobb som telefonselger.

Haha, du har et poeng. Men går ikke på hvor kvalifisert jeg er for jobben.. altså en 11åring kunne sikkert solgt aviser. Ingen som kjøper uansett. Greia er at de fort kan være svært skeptiske til høyt skolefravær - og redd for at det skal resultere i høyt jobbfravær. Og at det diskvalifiserer meg. Det er jo likt uansett om du søker stilling som telefonselger eller rakettforskning.

Lenke til kommentar

Man driver ikke med telefonsalg...

Det er så lavmål som det går an. McDonals er bedre til og med.

Vil ikke gå så langt. :p

Om alle kidsa, sosialklientene og utlendingene som ender opp på McD og BK hadde begynt med telefonsalg i stedet, hadde det vært mye bedre.

Da hadde for håpentligvis McD og BK snart gått nedenom og hjem her til lands.

Vet det bare er en utopisk drøm, men det er jo lov å drømme. :)

Lenke til kommentar

Kåseri jeg nettopp har skrevet. Tilbakemelding taes gjerne imot:

 

 

Det blir nynorsk om en time. Bare skrev det på bokmål først. Oppgaven var: "Skriv eit kåseri om språk og generasjonar med utgangspunkt i lesarinnlegget (det var en 13 år gammel kid som lo av gamle folk som brukte ungdomsutrykk).

 

Kåseri, nynorsk

Jeg er 18 år og fra Norge. Det betyr at jeg har 18 års livserfaring. 18 års erfaring med det norske språk. Av disse 18 årene har jeg fått norskundervisning i hele 13 år! Det er ganske mye det, når man tenker over det. Blir svimmel bare av å tenke på hvor mange timer jeg har sittet på plastikkstoler i kalde klasserom og hørt på engasjerte lærere prate om det norske språk. Livserfaringen står det dårligere til med, dog. Jeg har ikke akkurat opplevd så mye her i livet. Om man ser bort i fra 13 års skolegang. Det er jo ikke alle som er så heldige.

 

Uansett: 13 år på skole med norskundervisning. 13 år med verb, substantiv, vokaler, konsonanter, adverb, pronomen, presens, infinitiv, og kanskje aller mest imponerende: perfektum partisipp. Men gjør dette at jeg snakker og skriver mer korrekt norsk i dag? Ja, jeg vil vel egentlig tro det – men bare til en viss grad. Det er en ting som påvirker språket mitt minst like mye som puggeprøvene Aase ga oss i 5. klasse. Miljøet rundt meg.

 

Jepp, det stemmer. Miljøet rundt meg. Alle folk rundt meg. Nordlendinger, sørlendinger, innvandrere, folk fra andre siden av bygda – og til og med læreren med pipestemme og gulltann som jeg hadde på ungdomsskolen. Alle påvirker språket mitt. Og det irriterer meg noe jævli. Jeg vil ha språket mitt i fred jeg. Folk kan påvirke hverandre så mye de vil, helt til de ender opp med en blanding av kurdisk og trøndersk, men vær så snill: la meg være i fred. Men det er lettere sagt en gjort.

 

Uansett hva jeg gjør, hvor jeg går, eller når jeg går – så vil jeg bli påvirket av andre sitt språk. Det er uunngåelig. Jeg kunne jo selvfølgelig tatt den helt ut og totalisolert meg, men det hadde jo påvirket meg det også. På fler plan enn kun skrivespråket mitt, vel og merke.

Det er jo litt komisk også da. Jeg må innrømme det. Det festligste er vel gamle folk som bruker “unge” utrykk. For ikke lenge siden fikk en SMS av faren min der det stod “D hadde vært fint om du kunne gått tur med bikkja i dag. Gidder du ell?” Altså.. det er meldinger som det som gjør at jeg får lyst til å totalisolere meg fra verden.

 

I løpet av de 18 årene jeg har levd har jeg også fått en god del sosialkunnskaper. Det er mange uskrevede regler i samfunnet vårt. Dette er et eksempel på en av de få som kun gjelder én type mennesker: folk over 40. Er du over 40, så skal du ikke endre måten du skriver meldinger på. Du skal være konservativ i skrivemåten din, ha stor bokstav etter punktum og ha riktig tegnsetning. Smileys kan en bare utelukke. Er du over 40 er det meningen at du skal knote på telefonen i evigheter for å sende en enkel setning. I stedet får jeg “D hadde vært fint” og “Gidder du ell?”. Det er en uskreven regel, og å bryte den gjør man bare ikke. Det er bare synd at det kun er oss unge som vet om regelen. Det kan jo gjøre ting noe mer komplisert.

 

En ting som er enda morsommere er folk som bruker utrykk på tvers av kulturer. Jeg husker for noen uker siden, når jeg var på butikken – så var det en noe provosert pakistansk mann i 50 årene som brukte det hardbarka nordlandske utrykket “hæstkuk”. Det blir bare helt feil. Spesielt når dialekten hans ikke er nordnorsk heller.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er helt uskyldig selv. Personlig bruker jeg mange utrykk de fleste voksne ikke har peiling på hva betyr. Sånn vil det alltid være. Og sånn skal det være. Når man passerer 30, vil man ikke lenger kunne følge med på språkmoten. På lik linje med at teknologikunnskapen sier stopp når du passerer 50. Det er naturlig, og folk må klare å innse det før eller siden. De som ikke innser dette er med på å gjøre tusenvis av ungdom flaue hver eneste dag, og bidrar til et urent norsk språk. De forkaster alt hva de har lært på skolen. Noe jeg i grunn forstår, med tanke på at det er evigheter siden de satt på skolebenken – og husker kun en brøkdel hvis de er heldige.

 

Når det kommer til et stykke, så henger jo alt sammen. Dette er derfor jeg synes det er så fælt å se voksne folk misbruke det norske språk på den måten. Man trenger ingen mastergrad i psykologi for å vite at små barn hermer etter foreldrene sine. Fortsetter det slik, risikerer vi å se små negerbarn med gebrokken (nord)norsk og “hæstkuk” i bannevokabularet sitt. De voksne må ta et ansvar. Unngå og bruk utrykk dere ikke har grunnlag for å bruke. Ikke la dere påvirke av oss ungdom. Vi er enda unge og dumme, vi har tross alt bare 18 års livserfaring. Vi vet ikke bedre. Men det gjør dere.

 

Som sagt, alt henger sammen. Så for å gjøre det enklere for deg: Ungdom i Norge får ord og utrykk fra andre kulturer og språk – og noe finner vi på selv. Det er ganske loka, jeg kan si meg enig det – men vi gjør det uansett. Disse ordene og utrykkene er det vi som skal bruke, og ingen andre. Det er dere som er eldre som må sette oss på plass, og sørge for at språket ikke tar ville veier. Om 20 år er det vår tur. Men inntil det, ønsker jeg å være rebell. Jeg vet tross alt ikke bedre. Jeg er jo bare 18 år.

 

 

 

 

Edit: Fiksa noen avsnitt.

Endret av Ajaco
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...