Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg gikk mellom arbeid og skole i 4-5 måneder.

De to første månedene var greie. Jeg brukte opp lønna mi på Outland og hang med venner / vandra gatelangs i Stavanger og Trondhjem.

De resterende månedene var svært kjedelige. Så begynte jeg på skolen, hadde et kult år, dro opp hit og hadde 4 år med skole noen ganger i uka og alltid folk å henge med hele natta / glo film med / drikke med når jeg følte for det, samt at jeg var mer sosial og aktiv i WoW og på CS.

Nå er jeg lei begge og det eneste jeg spiller, er småspill til Xboxen, samt Blur, Lips, Guitar Hero, DJ Hero o.l, samt Championship Manager 01/02, Drug Lord 2, DopeWars, Lux, sol.exe og Mahjong Titans til PC.

Og glor på film / tv-serier / andre ting i mens, siden jeg ikke bare orker å spille på PC-en lenger, men heller ikke bare orker å se på ting uten noe annet å gjøre. WTB motivasjon og konsentrasjon. Kanskje prøve piratecetam eller hva det heter.

Lenke til kommentar

Har ikke hatt så mye valg. Jeg vil gjerne komme meg ut i arbeid å kunne leve et normalt liv, men sånn som ting er nå så går det ikke.

Fryktelig mye av det går faktisk på holdning. Ta det fra en som går/gikk på minst like mange piller som deg og nesten garantert har flere diagnoser. :p
Lenke til kommentar

Har faktisk gjort noe med det i over et år og nå skal jeg snart ut i arbeidet. Den ventetiden som er igjen bruker jeg til å rydde og ordne opp i leiligheten min, lete etter klokken min for x gang, gå tur, trene litt og bare ha fri den lille tiden jeg fortsatt kommer til å ha det. I dag har jeg forøvrig fått ordnet en lekasje i vasken.

Lenke til kommentar

Tror forøvrig snittet på pillebrukere er høyere her i denne tråden enn ellers i samfunnet! Hmmm... Dere er alle en dårlig innflytelse på meg :ph34r:

 

Kommer nok aldri til å poppe piller, nei! ;)

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg gjorde det ikke for moro skyld, jeg gjorde det for å holde hodet over vannet så jeg ikke ble helt dysfunksjonell/tok livet av meg.
Lenke til kommentar

Jeg har gått arbeidsledig og uten skole i et år nå. Har vært sykemeldt i 6mnd, hadde jobb på McDonalds på den tiden. Men uka jeg ble friskmeldt, var samme uka vikariatet mitt gikk ut. Etter det fikk jeg ikke jobb, har søkt på utallige jobber og fikk ikke en eneste jobb. Lykke at jeg har kommet meg på skole nå, har jeg noe å fordrive tiden med i 2 år framover :p

Lenke til kommentar

Har ikke hatt så mye valg. Jeg vil gjerne komme meg ut i arbeid å kunne leve et normalt liv, men sånn som ting er nå så går det ikke.

Fryktelig mye av det går faktisk på holdning. Ta det fra en som går/gikk på minst like mange piller som deg og nesten garantert har flere diagnoser. :p

 

Er det jeg prøver å få frem her, men det slår visst ikke helt gjennom. Uansett hvor "umulig" situasjon er, så må man bare dytte seg selv fremover. "Chiller" en, så mister en "gløden" og orker ikke mer og bare blir der, fordi det er jo så mindre krevende og så kan man slappe av. Det hjelper liksom ikke å være Master of Excuses. Man lyver bare for seg selv egentlig :/

Lenke til kommentar

Har ikke hatt så mye valg. Jeg vil gjerne komme meg ut i arbeid å kunne leve et normalt liv, men sånn som ting er nå så går det ikke.

Fryktelig mye av det går faktisk på holdning. Ta det fra en som går/gikk på minst like mange piller som deg og nesten garantert har flere diagnoser. :p

Mye av det går faktisk på å finne en arbeidsgiver som kan akseptere meg sånn som jeg er. Ikke mange arbeidsgivere som vil ha en som plutselig får panikk anfall å må bli hjemme en dag.

 

Skal begynne på et tiltak gjennom NAV som heter vilje viser vei. Ser frem til å begynne med litt kurs og trening :)

På det tiltaket er ting mere tilrettelagt for folk som sliter litt.

Lenke til kommentar

Jeg burde sikkert gått på piller, men nekter fortsatt psykolog / lege å skrive ut noe, siden jeg er

a) redd for å bli avhengig

og

b) redd for at jeg en gang skal føle for å ta overdose på de og prøve å ende livet mitt fort og gæli elns.

 

Jeg har riktignok ikke prøvd sistnevnte på en god del år, og håper jeg aldri mer kommer til å vurdere det igjen engang, men man vet aldri.

Plutselig har man et sammenbrudd, demningen brister osv. Da er det like greit at det sterkeste jeg har her er Brexidol. :p

Lenke til kommentar

Mye av det går faktisk på å finne en arbeidsgiver som kan akseptere meg sånn som jeg er. Ikke mange arbeidsgivere som vil ha en som plutselig får panikk anfall å må bli hjemme en dag.

 

Skal begynne på et tiltak gjennom NAV som heter vilje viser vei. Ser frem til å begynne med litt kurs og trening :)

På det tiltaket er ting mere tilrettelagt for folk som sliter litt.

Det er jo strålende! Forøvrig er det lite som hjelper bedre på angst en øvelse! Tro meg, jeg trodde jeg kom til å bli totalt nervevrak av jobb, men jeg klarte til slutt å både gjøre ferdig VGS OG jobbe 5 dager i uken, uten noen særlig alvorlige tilfeller av angst noen av stedene. :wee:
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Begynte å få angstanfall i 1999, alikevell har jeg klart å jobbe frem til Mars 2008. Var litt mye som gikk galt samtidig.

Ble slutt mellom meg og eksen fordi ho hadde vært utro.

Vi fikk en flott sønn i lag som ho bare tok med seg å flyttet Til Stavanger, etter det har det bare hvert en evig kamp for å få se sønnen min. Sa opp jobben min etter en heftig krangel med sjefen, endte med utestengelse på 3mnd før jeg fikk dagpenger som igjen førte til innkasso her og der.

 

Sånn gidder ikke ramse opp mere ;)

Lenke til kommentar

Begynte å få angstanfall i 1999, alikevell har jeg klart å jobbe frem til Mars 2008. Var litt mye som gikk galt samtidig.

Ble slutt mellom meg og eksen fordi ho hadde vært utro.

Vi fikk en flott sønn i lag som ho bare tok med seg å flyttet Til Stavanger, etter det har det bare hvert en evig kamp for å få se sønnen min. Sa opp jobben min etter en heftig krangel med sjefen, endte med utestengelse på 3mnd før jeg fikk dagpenger som igjen førte til innkasso her og der.

 

Sånn gidder ikke ramse opp mere ;)

Ser den. Av og til går ting til helvete, og da må man bare slåss for å komme seg på beina igjen. :)

Lenke til kommentar

Begynte å få angstanfall i 1999, alikevell har jeg klart å jobbe frem til Mars 2008. Var litt mye som gikk galt samtidig.

Ble slutt mellom meg og eksen fordi ho hadde vært utro.

Vi fikk en flott sønn i lag som ho bare tok med seg å flyttet Til Stavanger, etter det har det bare hvert en evig kamp for å få se sønnen min. Sa opp jobben min etter en heftig krangel med sjefen, endte med utestengelse på 3mnd før jeg fikk dagpenger som igjen førte til innkasso her og der.

 

Sånn gidder ikke ramse opp mere ;)

Ser den. Av og til går ting til helvete, og da må man bare slåss for å komme seg på beina igjen. :)

 

 

Du får ta en trønder: Årne sæ shø ;)

Lenke til kommentar

Begynte å få angstanfall i 1999, alikevell har jeg klart å jobbe frem til Mars 2008. Var litt mye som gikk galt samtidig.

Ble slutt mellom meg og eksen fordi ho hadde vært utro.

Vi fikk en flott sønn i lag som ho bare tok med seg å flyttet Til Stavanger, etter det har det bare hvert en evig kamp for å få se sønnen min. Sa opp jobben min etter en heftig krangel med sjefen, endte med utestengelse på 3mnd før jeg fikk dagpenger som igjen førte til innkasso her og der.

 

Sånn gidder ikke ramse opp mere ;)

Ser den. Av og til går ting til helvete, og da må man bare slåss for å komme seg på beina igjen. :)

 

haha true true. Begynner så smått å bli mester i det der. Gleder meg bare til den dagen ting roer seg ned. Fy faen, så deilig det blir.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...