Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg foretrekker å ha sex ofte jeg, haha.

 

Yavel: Nå har jeg aldri prøvd noen av disse tingene jeg nevner. Jeg har prøvd håndjern to ganger (som forresten var oppskrytt og kjedelig) og hatt sex utendørs. Ikke så veldig spesielt noe av det.

 

Må ikke bruke håndjern, kjetting og tau er mye bedre :) Om kvinnfolket eller mannen går med på å bli bundet fast selvfølgelig

 

Håndjern er så kjipt, om man ikke finner nøkkelen

Lenke til kommentar

Begynte på en ny medisin her for snart tre uker siden. Sarotex eller noe. Det virka som den gjorde det den skulle. Ting virket ikke så grått og jeg følte meg generelt sett mer glad osv. Mer sosial, tok mer initiativ osv. Fikk kommentarer på at jeg så ut som jeg hadde det bedre. Så - PANG - ble jeg helt slått ut i helga. Verre enn på lenge. I går var den verste dagen jeg har hatt siden 2005 (noen av dere veit hva som skjedde da). Og jeg kunne ikke for alt i verden si hva som var galt. Alt var bare grått og fånyttes. Ingen ting som fenget meg. Prøvde å distrahere meg selv med alle de vanlige tingene som spill, film, internett osv., men ingen ting interreserte meg. Endte opp med å ligge i senga og stirre ut i lufta i noen timer. Prøvde å ringe hodekrympersken min i dag, men hun var selvsagt ikke på jobb. La igjen beskjed om at hun skulle ringe meg. Heldigvis så veit hu hvordan det står til så jeg regner med hun tar det seriøst når jeg faktisk har gått til det skrittet å ringe henne i tiden mellom timene jeg har. Kunne sikkert bedt om å snakke med akuttteamet der. Det har jeg stående invitasjon til, men seriøst, det å forklare enda flere nye personer hele historien min frister lite.

 

Sånn. Det var dagens rambling. Ble litt lenger enn det skulle og passer sikkert bedre i deppetråden, men shit happens.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

Alle sånne lykkemedisiner har en fæl bakside. Det beste er å la være å begynne på dem, og heller prate ut med noen og prøve å finne GRUNNEN til problemene dine. Kanskje du ikke vet det selv, men at en profesjonell kan stille de riktige spørsmålene du ikke tenker på selv.

 

En kompis fikk en sort "lykkepiller" hos legen for negative og depressive tanker..men han skulle ønske han aldri hadde tatt medisinene, for han ble helt likegyldig og følelsesløs istedet. Medisiner dekker bare over problemet en liten stund, så er de tilbake igjen.

 

Det er farlig å starte med en lykkemedisin du tror fungerer, også tør du ikke stoppe med den igjen, og til slutt er kroppen vant med det så den ikke virker mere og når du da stopper, får du baksmell fra helvete fordi hjernen ikke er vant med å produsere stoffene medisinen har gitt deg "gratis".

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Slike dager som du beskriver Lars , har jeg også . Ikke noe som helst er intressant, bøker, film , spill , inernett. man går bare rundt i ring å er nedbrutt.

Det verste er de dagene der man ikke vet hva som er galt. Hvis man er deppa for noe spesielt så er det lettere. Synes jeg hvertfall. Men når man bare har det bedritent og ikke vet hvorfor så blir det på en måte ekstra ille.
Lenke til kommentar

Alle sånne lykkemedisiner har en fæl bakside. Det beste er å la være å begynne på dem, og heller prate ut med noen og prøve å finne GRUNNEN til problemene dine. Kanskje du ikke vet det selv, men at en profesjonell kan stille de riktige spørsmålene du ikke tenker på selv.

 

En kompis fikk en sort "lykkepiller" hos legen for negative og depressive tanker..men han skulle ønske han aldri hadde tatt medisinene, for han ble helt likegyldig og følelsesløs istedet. Medisiner dekker bare over problemet en liten stund, så er de tilbake igjen.

 

Det er farlig å starte med en lykkemedisin du tror fungerer, også tør du ikke stoppe med den igjen, og til slutt er kroppen vant med det så den ikke virker mere og når du da stopper, får du baksmell fra helvete fordi hjernen ikke er vant med å produsere stoffene medisinen har gitt deg "gratis".

Jeg veit nøyaktig grunnen til mine problemer. Uten at det hjelper. Og jeg går jevnlig til psykolog. Men når man står og vipper mellom alvorlig og moderat depresjon så kan piller være en drahjelp til å få i gang prosessen. Dette er ikke noe jeg har planer om å gå på forever. Har tidligere prøvd andre medisiner som effexor, cipramil, cipralex og noe jeg ikke husker hva var. De bare fucka meg opp mer, så jeg var veldig skeptisk til å prøve igjen. Men disse har jeg f.eks. ikke hatt særlig merkbare bivirkninger på. De har såvidt vært plagsomme bare. Er visst relativt milde og jeg går ikke på noen sterk dose. Ser på det som en hjelp opp fra det nederste trinnet. Så får jeg heller slutte om det ikke gir meg noe.

 

*gi kake til*

Eplekake? :D

Eller sopp-pai?

Lenke til kommentar

Alle sånne lykkemedisiner har en fæl bakside. Det beste er å la være å begynne på dem, og heller prate ut med noen og prøve å finne GRUNNEN til problemene dine. Kanskje du ikke vet det selv, men at en profesjonell kan stille de riktige spørsmålene du ikke tenker på selv.

 

En kompis fikk en sort "lykkepiller" hos legen for negative og depressive tanker..men han skulle ønske han aldri hadde tatt medisinene, for han ble helt likegyldig og følelsesløs istedet. Medisiner dekker bare over problemet en liten stund, så er de tilbake igjen.

 

Det er farlig å starte med en lykkemedisin du tror fungerer, også tør du ikke stoppe med den igjen, og til slutt er kroppen vant med det så den ikke virker mere og når du da stopper, får du baksmell fra helvete fordi hjernen ikke er vant med å produsere stoffene medisinen har gitt deg "gratis".

 

Vil også legge til at det vi pratet om nå ikke går under lykkepiller, og som L4r5 også sier..vet veldig godt hvorfor jeg sliter med det jeg gjør.

 

Benzo-preperater er ikke "lykkepiller"

 

Like artig og omtrent besvime ute bare for at noen sier hei til deg.

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...