Gå til innhold

Den nye Forumkaféen

tom waits for alice

Av tom waits for alice
i Sosialt

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Romis

Romis

Skrevet
Skrevet (endret)

Akkurat ferdig med muntlig eksamen. Fikk 3, kunne faen meg ikke fått værre tema '' Forelskelse og Kjærlighet i Nyromantikken ''. Fy faen. Ikke nok med at temaet var dritt dårlig, men jeg ante ikke hva jeg skulle skrive om, kunne jeg ikke bare fått et KONKRET tema? Slik som f.eks 2 verdenskrig i samfunnsfag, neida. Jeg måtte selfølgelig få noe som ikke var konkret. I tilleg til det var sensoren en fuckings bitch. Forbanna drittkjærring.

 

Hvordan har dagen deres vært? :thumbup:

Endret av Romis
Lenke til kommentar
Skjelvgråt

Skjelvgråt

Skrevet
Skrevet (endret)

Ah, min dag er nå grei ;) selv fikk jeg fire på muntligeksamen - Naturfag- storefri, rakk ikke engang å bli ferdig. Kan se den her hvis dere vil:

 

 

Naturfageksamen 2010

Storefri

- Innledning

Hei, jeg har trekt ut teamet «store fri» og skal derfor holde på med friminutt.

Jeg snakker fiktivt ) Det første jeg ser når jeg går ut, er Solen. Solen er verdens største, og viktigste energikilde. Uten den kunne ingenting levd. Jeg kan også se fotosyntesen på bladene på trærne. Men hva er fotosyntesen?

 

Fotosyntesen er en biokjemisk prosess, der lys energi blir omdanna til kjemisk energi. «Fotosyntenen» kommer fra de greske ordene, Photos, som betyr lys og synthesis, som igjen betyr å sette sammen energien fra sollyset. Vanligvis forbind en fotosyntese med grønne planter, og alger. Som feks bladene du ser på trærne ute.

 

Det finnes faktisk enkelte organismer som kan utføre fotosyntese, disse blir kalt fotoautrotof. Autotrof er når organismen selv skaffer seg stoff, og den energi som er nødvendig for å opprettholde livet. Eksempel på organismer som blir kalt «fotoaustrototfer» er: Cyanobbakterier, eller blågrønnalger (VISER BILDE AV CYANOBB) som er encellede organismer, som utviklet en ny metode til å skaffe seg stoff og energi på. Nemmelig fotosyntesen. Fotosyntesen i planter er en samling av reaksjoner som bruker vann og karbondioksidd (forbruker) Og ender da opp med oksygen og glukose (druesukker)

 

Sola. Solen er stjerna som ligger i sentrum av solsystemet, hvorav Jorden, og andre «objekter» som planeter, asteroider osv. Går i bane rundt Solen. Solen står faktisk for 99 prosent av solsystemets masse.

 

Og energien solen utstråler støtter nesten alt liv på jorden, gjennom fotosyntesen. Mengden av strålingsenergi som treffer jorda er utrolig stor, tallet på dette er 15000 ganger større enn verdens energibruk per år. Solen produserer faktisk 5 millioner tonn energi hvert sekund. Og energi trenger vi til å: Bevege oss, holde jevn kroppstemperatur, bygge nye celler, frakte molekyler gjennom cellemembranen, og sende nervesignaler.

 

Solen sender også 2 milliarder ganger mer stråling enn det som treffer jorda. Sola er som sagt jordas primærkilde til energi. «Solkonstanten» er navnet på mengden energi, som solen avgir til et område under direkte sollys, som feks skolegård som blir fullt opplyst av solen.

 

Sol-konstanten er på cirka 1370 watt/m2. På en AU fra solen, en AU er en astronomisk enhet, som er en lengdeenhet som tilsvarer den middle avstanden mellom jorden og solen. En AU er på utrolige 150 millioner kilometer. Lyset bli derimot svekket i atmosfæren, slik at det er kun omtrent 1000 watt som når overflaten. Denne energien blir da utnytta på en rekka måta, som plantenes - fotosyntese, og elektrisitet gjennom solceller. Men hvordan får en solenergi til å bli strøm?

 

(VISER BILDE®

 

Jo, dette skjer ved at den blir omdannet til strøm på en spesiell stasjon - et såkalt solenergikraftverk, disse kalles «varmekraftstasjon». Den fungerer med at flere parabol spjeld står i en ring. Solstrålene treffer disse «parabol spjeldene» og reflekteres til en kjele som står i midten av denne ringen av parabol-spjeldene. Oppe i denne kjelen er det rør med med væske inni, som ledes til dampturbinen. Når solstrålene da treffer denne kjelen, blir rørene inni varmet opp. Og dermed blir vesken varmet opp. Fordelen med solenergi, er at det er den mest miljøvennlige energikilden vi har på planeten vår. Den kan ikke gi negative konsekvenser for mennesker, dyr, eller planter, men solceller av kjemiske materialer, som silisium. Kan inneholde miljø-farlige skader. Silisium er en av de viktigste stoffene som vi mennesker bruker får å motta solenergi. Ulempene er derimot at det er ekstremt dyrt. Forhåpentligvis blir det allikevel den viktigste energikilden i fremtiden ;)

 

Hoveddel:

Hva forbinder en med friminutt. Jo, matpakka du spiser, og at du gjerne spiller fotball ute. Men hva er en god matpakke? En god matpakke burde inneholde langsomme karbohydrater. Og det er tre hovedtyper av karbohydratene. Og dem er de kroppen vår trenger mest av. Dem er, monosakkarider, disakkarider, og polysakkorider. Sakkarid betyr sukker. Mono betyr en, og monosakkaridet finnes i druesukker, og fruktsukker. Disse sukkertypene finner du i frukt,bær,og honning. Di betyr to. Og disakkaridet finner en i næringstoffer som brukes i hjemmet. Som Farin. På Latinsk betyr poly - «mange». Og pollysakkarider dannes i forskjellige ting som planteceller. Stivelse er et eksempel.

Hvorfor er de langsomme karbohydratene best?

 

 

Selvom de langsomme karbohydratene inneholder på samme måte som de «hurtige» karbohydratan. Men de har noe de «hurtige» ikke inneholder. Og det er hovedsaklig næringstoffer som proteiner, mineraler, og vitaminer. Fordelen med langsomme karbohydrater, er at det tar lengre tid og omdanne til energi, enn de «hurtige» karbohydratene. Da de hurtige gjerne gir energi en liten stund, for å så forsvinne fort. Eksempler på hurtige karbohydrater er vanlig rørsukker, dem gir mer energi. Men har til gjengjeld ingen nyttige næringstoffer som feks vitaminer. Monosakkarider, og disakkarider er de hurtige karbohydratene. Eksempler på langsomme karbohydrater finner en i brød, spesielt grovt brød. Dette er fordi brødet inneholder mye nyttig energi, og samtidig nyttige næringstoffer, som de hurtige karbohydratene ikke inneholder. Langsomme karbohydrater er det samme som polysakkarider.

 

La oss si at en venn vil spise cola og sjokolade til lunch, så han får bedre energi resten av dagen. Er dette en god måte å få energi på? Nei, Cola og sjokolade er bygget av farin (vanlig sukker) Sukkeret gir mye energi, men ikke den nyttige næringen som faktisk er nødvendig for en hard skoledag. Med dette vil det si at karbohydratene fort blir omdannet til energi i cellene, men blir like fort oppbrukt – som de kom nesten. Du vil først føle deg full av energi og våken, men etter den er brukt opp – vil du føle deg utmattet. Derimot, hvis du spiser langsomme karbohydrater, vil cellene da bruke lengre tid på å forbrenne karbohydratene, og cellene vil da bruke lengre tid på å forbrenne karbohydratene, og derfor vil du har mer energi resten av dagen – enn du ville av å spise de raske karbohydratene. Siden de langsomme karbohydratene også inneholder alle de viktigste næringstoffene som er nyttig for å være konsentrert å jobbe godt resten av dagen. Alikavell, er vi forskjellige. Noen kan fungerere godt resten av dagen på raske karbohydrater, mens andre gjør ikke det.

 

Skal en ta utgangspunkt i en gutt rundt 15-18 årsalderen, trenger han omtrent 2800 kilokalorier hver dag. Men hvis denne gutten ikke er så veldig aktiv innen trening, trenger han derfor bare 2500 kilokalorier hver dag. Jeg skal gå utifra kilojoule, som er omtrent 4.2 ganger så stort som kilokalorier. Dette vil tilsi at «gutten, eller meg, vi kan bruke meg som et eksempel» trenger 10500 kilojoule hver dag. Derfor er det viktig at måltidet (lunchen) inneholder alle de viktige næringstoffene) Jeg er nå midt i skoledagen, det er lunch, og derfor trenger jeg et næringsrikt måltid som kan holde meg konsentrert, og våken gjennom resten av skoledagen. Derfor burde jeg starte lunchen med 3 grove brød, med leverpostei. Leverpostei fordi at det er en viktig kilde til Jern. Og jern spiller en rolle i de røde blodcellene. Samt at leverpostei inneholder vitamin A, og Vitamin B. Og grovt brød fordi at det inneholder proteiner, fett, karbohydrater, og kostfiber, samt jern og vitamin B.

 

Tilslutt tar jeg en banan, for å veie opp for de næringstoffene jeg ikke fikk i meg, gjennom grovbrødet. Banan inneholder faktisk noe som de fleste andre matvarer ikke har, nemmelig Vitamin C. Som er bla viktig for cellemembranen. Banan inneholder også alle de viktigste næringstoffene, som f.eks vitamin A og B. Som drikke drikker jeg en liten kartong lettmelk. Kilojoulen under Lunch er derfor følgende: Grovbrød ( tre skriver = 120 G) ? 1404 kj. Leverpostei (40 G) – 385.5 kj. Banan (100 g) – 433 k. Og lettmelk som er på 300 gram, og 594 kj. Da vil jeg tilslutt ha en sum på 2826, 5 kj. Som er den anbefalte summen. Slik får jeg i meg det som er anbefalt. Og en god lunch, som kan holde meg våken og konsentret gjennom resten av dagen. Etter lunchen drar jeg ut å spiller fotball. Noe som er en aktivitet, og dette forbrenner energi. Hva er det å forbrenne energi? For at vi mennesker skal fungere, trenger vi byggestoffer og brennstoffer (energi) dette er også kalt celleånding, og noe av næringen vi får i oss, gir kroppen energi, energien «frigjøres» da inne i hver celle når næringstoffene forbrenner.

 

Og dette kalles celleånding. Men for at dette skal skje, trenger cellene hele tiden og få tilført oksygen, og brennstoffet trenger druesukker., en kan på en måte si at dem må puste, derav «celleånding» Druesukker kommer fra tynntarmen, og oksygen ifra lungene. Forbrenningen skjer ved omtrent 37 grader, som også er den cirka normale kropps-temperaturen. Det er enzymer i cellene, som gjør at dette kan skje ved så lav temperatur. (VISER BILDE?) (Reaksjonslikningen på bildet dere ser viser hva som er utgangstoffene for celleånding), og hvilke stoffer som blir resultatet: Kort sagt består forbrenningen av å bryte ned et stort druesukkermolekyl til flere små molekyler. Mitrokondrier er ørsmå «sekker» i cellene. De finnes i alle cellene. Og det er i mitrokondriene celleånding foregår. Det som skjer er at druesukker og oksygen går til disse «ørsmå sekkene». Mitrokondriene er derfor «motoren» i cellene. Nå er friminuttet over, og da går «gutten» eller meg som vi kan kalle ham, inn. Der går han forbi jenta han liker / er forelsket i. Han kjenner han blir varm, rødmer ,hjertet banker fortere.

 

Og dette kalles forelskelse. Men hva er egentlig forelskelse? Jo, forelskelse er en stor beundring for, eller tiltrekning mot en annen person, enten av motsatt, eller samme kjønn. Men i mitt tilfelle er gutten hetrofil (liker personer av motsatt kjønn) forelskelse kan gi en opplevelse av en slags «intens» lykke og velvære. Dette skyldes hormoner i kroppen, som utløser en slags naturlig rus. Som narkotika, noen blir veldig opptatt av en ting. I dette tilfellet, en person. Alle aldersgrupper kan bli forelsket, men mest intens kan den være i puberteten. Hva er Hormoner? Hormoner kommer fra det greske ordet, (som det meste gjør hehe) «hormoain» som betyr «sette igang» og det er jo nettopp det hormonene gjør. De sett igang en regulering av livsprosessene i kroppen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Læren om hormoner kalles endokrinologi. Hormoner er signalstoffer som setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre. Og ubalanse i hormonsystemet medfører ofte alvorlige fysiske, eller psykiske lidelser. Hormoner forekommer ikke bare hos mennesker, Men også hos dyr og planter. De har vært mest studert hos virveldyr og frøplanter. Det tidligere nevnte – endokrine systemet, består av alle de ulike organene og de forskjellige vevene som er med på å produsere de kjemiske stoffene som kalles hormonene. Felles for de endokrine organene er at de hver for seg produserer et hormon til bruk et annet sted i kroppen.

 

Sammen med nervesystemet skal hormonene sørge for likevekten i kroppen . Likevekt er når alt er som det skal være, at du føler deg frisk og fin. Når du er skikkelig forelsket, blir det produsert mer av noen typer hormoner enn andre. «Likevekten» kommer ut av balanse. Og kroppen kan f.eks begynne å produsere mer adrealin enn vanlig. Adrealin er et hormon som virker på musklene, det gjør at hjertet slår raskere, og du blir rastløst. Dere har kanskje merket det?

Når kroppen blir stresset på denne måten, oppfatter hjernen det avogtil som en slags smerte. Den begynner å skille ut kroppens naturlige smertestillende stoffer. Og disse gir deg en slags følelse av velvære og beruselse. Slik har det seg at forelske f.eks kan være både godt og vondt samtidig.

 

Dem transporteres ved at dem blir sluppe direkte inn i en blodåre. Hormonene som disse organene produserer, er med på og regulere, samt styre mange nødvendige kroppsfunksjoner som vekst.

Testoreron. Testeron er det mannlige kjønnshormonet, og produseres i testiklene, og har mange virkniner. Det er blant annet nødvendig for utviklingen av en dypere stemme, mannlig kroppsfasong, og skjeggvekst. I puberteten øker produksjonen av testosteron. Denne økningen styres også av andre hormoner. Som blir produsert i «hypofysen, og ført med blodet til testiklene. Østrogen er på en måte den kvinnelige motparten.

 

Hormonene hjelper kvinnen å gi hun de kvinnelige «kjønnskarakterene» under puberteten, og produksjonen av melk i brystene når hun er gravid. I tillegg til at den regulerer andre viktige prosesser i kvinnekroppen. Kjempevekst (VISER BILDET) skyldes overproduksjon av veksthormoner under barndommen og puberteten. Grunnen til denne overproduksjonen er kreft i hypofosen.(VISER BILDE- )( Hypofysen er en bønneformet kjertel som ligger under hjernen. Den består av en fremlapp og en baklapp. I fremlappen produseres flere hormoner. Deriblant veksthormonet. Fremlappen styrer også hormonproduksjon i de andre kjertlene.) Dersom den ikke blir behandlet, kan vedkommende vanligvis dø rett etter å ha nådd «voksen-alder» Armene og beina kan vokse seg spesielt store, noe som kan i utslag i høyder opp til 2,4 meter. Og når du ser en slik «kjempe» kan det ofte være naturlig å tro at dette mennesket må være kjempesterkt, men slikt er ikke tilfellet. Som regel har han svake muskler. Hormoner på fosterstadiet. Fosteret utvikler faktisk på et meget tidlig tidspunkt hormonelle organer. Fosteret påvirkes samtidig av morens hormoner, men innvirkingen tar derimot gradvis av – intill fosteret har en slags «selvstendig» hormonell enhet. Enkelte mekanismer beskytter faktisk fosteret mot morens hormoner. Det er vist at morkaken trekker effektivt ut mannlige kjønnshormon fra morens og fosterets blodbaner. Samtidig som de beskyttes mot de kvinnelige kjønnshormon (østrogen)

 

Desverre er det ikke bare «gode» sider ved hormoner. Dem blir også brukt til doping. Anabole steroider kalles dem. Og dem er kunstige framstilte hormoner som ligner det mannlige kjønnshormonet testosteron. «fordelen» ved å bruke anabole steroider er at de stimulerer protein-oppbyggingen i musklene. Dette gir en såkalt «anabol» effekt, som øker muskelmassen, noe som igjen gir økt styrke og utholdenhet.

 

Anabole steroider ble først brukt til medisinsk bruk. Men etterhvert fikk flere og flere idrettsuthøver øynene opp for denne «snarveien» til suksess. De første til å starte å bruke disse «preperatene» var vektsløftere, og krppsbyggere. I den senere tid begynte løpere og andre utøvere og ta disse stoffene i bruk i mindre doser. Den ulovlige bruken av dopingmidler for å gi deg et forspring over alle andre.

 

Har vakt stor debatt siden 1960-tallet. Men samtidig som dopingmisbruket økte, så økte også behovet for dopingkontroller, først åtte år senere, (1968) ble det innført tester som påviste misbruk av enkelte dopingmidler. Dopingmidler ble ikke forbudt før 1974, da man utviklet mer påtlige dopingskontrollmetoder. Idag har man utviklet tester som kan påvise uhyre små mengder anabole steroider i blodet. Ved langvarig bruk av anabole steroider, risikerer en og miste potensen, og bli sterile, mens hos kvinner er det «vanlig» med tiltagende hårvekst, endring av stemmeleiet, og menstruasjonssyklusen.

Økt aggresiv oppførsel er også vanlig hos begge kjønn.i Norge regulerer enkelte lover undersøkelsene en produsent, eller importør må legge fram før et produkt kan selges lovlig. Produktets eventuelle giftige virktning for reproduksjon er i blant de egenskaper som skal gjøres rede for. Deserre er ikke produsent / importør pliktig til og underlegge stoffer granskning, kun pliktig til å legge fram opplysninger hvis dem er tilgjengelige. Forskrift om helsefaremerking av produkter sier at alle stoffer som kan forventes å ha samme virkning som stoff, som allerede er Forskrift om helsefaremerking av produkter sier at alle stoffer som kan forventes å ha samme virkning som stoff, blitt «definert» som hormonhemende. Også skal omtales slik. Her er eksempler på hormonproduserende kjertler, og organer( VISERBILDE)– Som Testikler, bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen. Og nyrene.

Etter dette gikk jeg, eller «gutten» inn til klassen, og var opphvilt og konsentret resten av dagen. ;) Takk for meg ;)

 

Endret av Quakecry
Lenke til kommentar
Niqābninja

Niqābninja

Skrevet
Skrevet (endret)

Hvordan har dagen deres vært? :thumbup:

Søstern er også misfornøyd med sensoren på den muntlige norskeksamnen hennes. Hu fikk også tre :p

 

Jeg, derimot, svever fortsatt litt på en sky etter min muntlige eksamen i går. Sensor virka særdeles skeptisk til alt jeg hadde å si og kom med relativt nedlatende spørsmål til alt, men det gikk nå ganske greit allikevel. :wee:

 

 

Awesome! :love:

Endret av bazukh
Lenke til kommentar
Xanman

Xanman

Skrevet
Skrevet

Ingenting som er bedre enn å sitte å høre på Storm mens man skriver om norsk nasjonalromantikk =D

En grusom død venter hver en mann

Oppi fjellet, oppi fjellet

Som ikke hyller vart faderland

Oppi fjellet, oppi fjellet

Ja vi er norske og stolte av det

De kristne kjøtere vil jo ikke se

Oppi fjellet, oppi fjellet

Lenke til kommentar
Perrern

Perrern

Skrevet
Skrevet

Jau, har vært borti glittertind også, jeg har covra Fjellheim gir meg fred med noen kompiser før, var gøy :p

 

husker forøvirg på drekkedagsnatta, da satt vi oppe i skibakken og drakk, (gammel kongsberg tradisjon) Og da satt vi å sang oppi fjellet, så jævlig awesome sang :p

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...