Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Har du sett The Elephant Man? Den er veldig, veldig trist på slutten.
What? Da tror jeg du har misforstått noe.

Fornekter du at den er trist? Greit at det som skjer i slutten er positivt for hovedrollen, men det betyr ikke at det ikke er en trist slutt. Seeren bør jo reagere med tristhet og ikke akkurat glede når det som skjer, skjer.

Filmen er trist stort sett hele veien igjennom, men ender godt. Man "bør" reagere med tristhet igjennom filmens mange vonde hendelser, og sitte igjen med ettertenksomme gledestårer på slutten.

 

Avslutningen har selvsagt flere sider, men gitt min egen tolkning finner jeg slutten som udelt positiv. Gitt de rammene filmen bygger på og hendelsene som leder frem til avslutningsscenen ser jeg på det som det beste utfallet for karakteren og en naturlig konsekvens både rent dramaturgisk men også i forhold til karakteren selv. Alle andre utfall man kan tenke seg i den settingen og under de forhold som skildres ville nødvendigvis vert verre enn det som skildres.

 

 

Ikke glem at han valgte å dø selv, med å fjerne putene som holdt ham oppreist i sengen. Hvorfor tror du han gjorde det? Muligens fordi han for første gang i sitt liv var fylt med glede? Aktuelle referansepunkter som skulle underbygge dette er jo at han gjør seg ferdig med modellen av kirken, han har blitt anerkjent som et menneske (!), han takker Treves for alt han har gjort, og selvsagt bildet på veggen samt synet av sin mor på slutten.

 

Endret av fargoth
Lenke til kommentar

 

Han valgte så klart å dø fordi han hadde det bra i livet, og det var greit for ham å gi seg nå. Husker ikke helt hvorfor han er glad på slutten, men han legger som du sier, opp putene, og legger seg ned som ett vanlige menneske for å dø. Han visste at han ikke kunne sove slik. Det er positvt at han gjør dette med tanke på at han har det bra, og ikke trenger å leve lenger - men det er negativt at han må dø fordi han har det så vondt ellers. Han tar selvmord når han har det bra, fordi han ellers har det så trist.

 

Men dette veier helt klart begge veier. Slutten er jo trist, men det er vel en blanding av glede og sorg. Uansett, veldig bra film.

 

Lenke til kommentar
The Elephant Man er oversentimental.

Næh, vil ikke si det. Filmen kunne jo ikke vært en happy-film, handler jo om livet til en fyr og hvor jævlig det er. Filmen har vel ingen spesiell sentimental Spielberg-musikk, og heller ingen scener hvor karakterene griner eller noe slikt. Eller, hvis det er det du legger i oversentimental, da.

Lenke til kommentar

Wups, gikk litt fort i svingene der. Den er tidvis oversentimental.

 

Det var noen scener som føltes påtatte, altså "nå skal du føle medlidenhet" osv. Men det handler vel bare om hvilket humør man er i mens man ser filmen. Jeg hadde nok kalt DitD oversentimental også, hadde det ikke vært for musikalsekvensene

Lenke til kommentar
The Elephant Man er oversentimental. Dancer in the Dark, den er trist den
Hvis det er om å gjøre å flytte føleriet over fra filmen til betrakteren er nesten dokumentarsjangeren den beste (visuelle) formidleren. Det blir ikke mer ekte, rått og brutalt enn det man finner i den virkelige verden, og der er også den pålagte sentimentaliteten så godt som fraværende om regissøren legger opp til det. Endret av fargoth
Lenke til kommentar
The Elephant Man er oversentimental. Dancer in the Dark, den er trist den

 

Admiral: Dig Dug?

 

nei det er et stort (3-D hvis jeg husker riktig) spill. store baner altså. bare firkanter alt sammen, og så kan du slippe ut sånna kjemper

 

Da er jeg blank. Spør i spillforumet om du ikke finner det ut selv

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...