Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vel, Lars. Jeg vet jeg drikker fordi jeg liker det, og at jeg helt sikkert er avhengig, for jeg tror ikke jeg kan klare å holde meg edru mer enn én uke :p

Samme måte med sigaretter. Jeg klarer meg uten de i én uke, men så må jeg ha en.

Men mennesker er og blir grunnen til at jeg begynte å drikke mer enn på et par fester i måneden.

Og grunnen til at jeg helst drikker alene og ikke joiner folk på voers eller hva det skal være.

Lenke til kommentar
Jeg leste nylig boken Ubik, et av elementene som presenteres der er samfunnets overgang til mikrotransaksjoner. Hva er deres synspunkt på et samfunn der det ikke lenger betales for gjenstander, men for tjenester? Eksempler fra boken inkluderer:

- putte penger på kaffetrakteren for at den skal trakte kaffe

- betale ytterdøren for å åpne seg

 

Nå har ikke jeg lest boken, og regner med at det er utgreid for alle situasjoner der, men hva med gjenstander som har en passiv funksjon?

 

En dør er ikke bare der når man åpner den, den holder også uvedkommende utenfor huset, og isolerer varme bedre enn et hull i veggen.

 

I tillegg er jeg veldig redd for hva et slikt system ville gjort med meg, som allerede har problemer med å bruke penger. Vaske klærne med vaskemaskinen? Nei, jeg lar klærne være skitne noen dager til for å spare penger.

 

Det favoriserer også ryddige og konkrete mennesker. Jeg går gjerne inn og ut av døra flere ganger fordi jeg har glemt noe, eller åpner kjøleskapet et tosifret antall ganger når jeg lager mat. Skal jeg straffes så hardt for å være distré?

 

Det eneste argumentet jeg ser som kan støtte motstand av full kontroll over ens eget liv, er spørsmålet om hvorvidt man vet ens eget beste i en situasjon hvor man lider fysisk og/eller mentalt. Slik jeg ser det kommer problemene først og fremst i forbindelse med debatten rundt en legalisering av aktiv dødshjelp, for hvordan formulerer man en lov som godtar dette uten at det kan gi seg uheldige utslag? Skal dette utelukkende være et personlig valg som individet selv har full kontroll over, eller bør en ytre instans evaluere situasjonen og eventuelt gi en godkjenning før man utleverer "dødspillen"?

 

Etter min mening burde nærmeste pårørende og en ytre instans bestemme, der begge har vetorett til å nekte dødshjelp. Da har man både de følelsmessige og tekniske aspektene avgjort.

 

(Ser problemet med mennesker som f.eks. ikke har noen pårørende oppstå, og den følelsmessige byrden som legges på familiens skuldre, men orker ikke vri hjernen altfor hardt enda.)

Endret av Quicko
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...