Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det var ein gang ei gammal kar som hadde mange meiningar om samfunnet rundt seg. Han var ikkje fornøgd i det heile tatt. Alt gikk ifølgje han ikkje slik det eigentleg skal gå.

Karen var kjend som ein gniar når det gjaldt peng. Var det ein muffens som kosta 10 kronar ville han helst bare gi 5 kronar for den, sjølv om han hadde fleire millionar nynorske kronar på kontoane.

”Kan du ikkje bruke noko av pengane dine til å byggje opp den gamle skolen her i strøket?”, spurde ein innbyggjar.

”NEI!”, sa karen, ”Eg skal bruka alle pengane mine på ubrukelege ting slik som vassbytter og treskor.” Strøket hadde derfor eit ubrukeleg lager med vassbytter og treskor.

 

Slik gjekk karen rundt i strøket heile dagen lang. Avslo innbyggjarane og knuste deira håp.

Dei gongane han møtte på vridne innbyggjarar, måtte han finne på noko klokt. ”Ja, det skal eg gjera med ein gang eg… har fiksa toga mine”, mumla karen, men sannheita var at han ikkje hadde nokre tog i det hele tatt. Og dei yttarst sjeldne gongane han faktisk skolle gjere noko, gikk det ofte fleire tiår før han gjennomførte det.

Innbyggjarane blei utålmodige, men det var ingenting dei kunne gjera med det, han var tross alt ein av ein millionær i strøket.

 

Innbyggjarane måtte gjera noko, dei kunne ikkje holde ut stort lengjer enn dette. Men sidan dei var oppdradd på uflaks, så kom det bare fleira og fleira slike karar inn i strøket. Innbyggjarane var raude av sinne og kalde derfor karane i strøket for noe som var eit uendeleg stygt namn.

 

Politikarar.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...