Er religionskritikk viktig i dagens samfunn, eller bør vi fokusere på religionsfrihet?

[Snorre]

Emnetittelen er ganske klar ville jeg tro. Religionskritikk har lenge vært en viktig del av samfunnskritikken, og har utviklet samfunnet i en positiv retning. Det er ingen tvil om at samfunnet ikke hadde vært like fritt og utviklet, både sosialt og teknisk, om det ikke hadde vært for mennesker som sa imot kristendommen, jødedommen etc. Bare se på mennesker som Galileo Galilei som ble truet på livet når han påstod at jorden ikke var midtpunkt i universet/solsystemet, men derimot solen.

 

Men nå som vitenskapen er blitt så akseptert som den er, hvertfall i den vestlige verden, og samfunnet ellers er blitt friere og mer liberalt. Har vi bruk for religionskritikk lenger? Og hva med religionsfriheten. For eksempel kan vi ta hele debatten rundt burkaer/slør. Det er ingen hemmelighet at burkaer og bruken av dette har vært et opphetet emne også her på forumet. Mange mener at burkaen er undertrykkende, og det kan jeg godt forstå. Men hva med religionsfriheten oppi det hele. Hvis kvinnene føler tilhørighet til den islamistiske religion ved å gå med slør, burde de ikke da få lov til det?

 

Hva mener dere er viktigst, religionskritikk, religionsfrihet eller kanskje en balanse?

[SirEmanon]

Selvfølgelig skal vi ha religionsfrihet. Den enkelte av oss må få lov til å tro på det den selv ønsker. Men samtidig bør vi også få lov til å komme med religionskritikk.

 

Vi kan jo ta det du nevner om slør, så er også dette nevnt i bibelen at alle kvinner skal bære slør (muligens dette er omformulert i den nye utgaven av bibelen) i visse situasjoner. Får vi kristne kvinner av i dag til å bære slør? Nei, det tror jeg ikke. Dette kommer jo av at samfunnet går fremover og religionskritikerne har opp over tidene ytret at dette ikke er nødvendig med slør.

 

Derfor bør vi fortsatt kunne kritisere og stille spørsmål.

Så religionsfrihet henger sammen med religionskritikk som hånd i hanske. Hvis ikke blir det stat, kirke, diktator, etc. som vil styre våre valg og det er ikke frihet.

Endret 9. desember 2007 av SirEmanon

[Jalla]

Har posta denne før, men her er den absolutt på sin plass. Her er noen timer med foredrag og tankespinn av meget interessant art.

 

Jeg anser religionskritikk som nødvendig, mye av samme årsakene som SirEamon gir, men også for å fjerne misopfatningen om at religion ikke kan kritiseres på linje med politiske idèer og ideologier. Først da kan en få satt i gang seriøs forskning på hva som forårsaket religion, hvilke mekanismer som spilte inn og hva som trigget behovet for religion - om et slikt behov da virkelig eksisterer. Mye kan tyde på det, men hva er årsaken? Slikt og annet kunne jeg tenkt meg å få forklart, hehe

[strayder]

Har vi bruk for religionskritikk lenger? Og hva med religionsfriheten.

 

Klart vi må ha religions kritikk! Vi kommer alltid til å ha brukt for religions kritikk og ihvertfall i dag da vi får mange nye landsmenn som er muslimer. Det er religions frihet her i landet, men det vil ikke si at det skal være kritikk frihet også, slik muslimene tror. Så jeg sier som ole brum, ja takk, begge deler!

 

Jeg ser det sånn at skal vi bli kvitt ondet (religion) må det frem i lyset og det må stilles kritiske spørsmål ved det hele.

OG vi må få folk til å se hvor dumt religion egentlig er, hvor mye det ødelegger og hvor hemmende dette er på menneskehetens utvikling videre. Å bli kvitt denne hemskoen som religion er oppnår vi ikke med forbud av det ene eller andre men ved åpen dialog! Få dem til å se hvor fantastisk verden er UTEN eventyr briller og da trenger vi både religions frihet og kritikk frihet.

 

Banna bein!!

 

[Lafs]

Religionskritikk er veldig viktig, hvis alle absolutt må tro på enhver religion dem støter på, går alt til helvete(ikke religiøst helvete).

 

Bekjempelse av religion ser jeg på som viktigere en bekjempelse av terror.

[Gjest Bruker-95147]

Det ene må ha en motvekt. Det skaper aktivitet og dynamikk.

[goggys]

Samfunnskritikk generelt er svært viktig. Det er av denne kritikken vi kan lære og forbedre oss. Jeg tror at vi kan ha religionskritikk samtidig som vi har religionsfrihet, og at vi nødvendigvis ikke må ofre den ene for den andre.

[strayder]

Bekjempelse av religion ser jeg på som viktigere en bekjempelse av terror.

 

Egentlig en og samme ting, hvis en ikke er så alt for pirkete..... er det ikke? Ingen religion = ingen terror heller.

(Neida, putter ikke alle muslimer under en og samme kam, sikkert noen som vil ha fred også, men de fleste er så hjernevasket/undertrykket at det ikke gjør noe fra eller til hva de egentlig tror og mener....)

[Leeland]

Jeg ser det sånn at skal vi bli kvitt ondet (religion) må det frem i lyset og det må stilles kritiske spørsmål ved det hele.

OG vi må få folk til å se hvor dumt religion egentlig er, hvor mye det ødelegger og hvor hemmende dette er på menneskehetens utvikling videre.

 

 

Strayders innlegg er i seg selv ett vitne om signifikansnivået av kritisk debatt rundt religionen i dagens samfunn. Det later til at en del av de unge i dag (nå tar jeg for gitt at forumbrukerene kan regnes for ett representativt utvalg) har skapt seg ett bilde av religioner som statiske. Dette gjør seg utslag i at der gjentatte ganger postuleres påstander i retning av: "de som er kristne og som ikke steiner homofile er ikke ordentlige kristne - og må ta ett valg" etc. Mange "skaper" seg en fiende å sloss mot, som ikke eksisterer - ihvertfall ikke i den form den fremstilles. Det oppleves kanskje mer komfortabelt å fremstå som nobel ridder i kamp med ett monster enn i kamp mot en alminnelig broder? Er dette er årsaken til at man da lettere frir seg fra høflighetens tvangstrøye og la ukvemsordene fly - eller det er fordi man ikke vet bedre? Det kan diskuteres.

 

Sleivspark til side.

 

Hva mener dere er viktigst, religionskritikk, religionsfrihet eller kanskje en balanse?

 

Forstår jeg det riktig dersom jeg leser at religionskritikk og religionsfrihet ikke går hånd i hånd? Vil balanse, slik du ser det i så fall være ett kompromiss? Hvorfor?

 

::::::::::::::

Så til mitt bidrag til tråden:

 

Religionskrittikk trenger i sin form overhodet ikke å være religionsfiendtlig. Religiøse kan utmerket godt bedrive religionskrittikk. Det er en utbredt misforståelse at omtalte begrep handler om ett sekulært korstog mot religiøse. Religionskrittikk er ett nyttig samfunnsverktøy - som alle parter er tjent med. Historisk sett kan vi si at hadde det ikke vært for religisonkrittikk hadde "monsteret" mange sekulære fundamentalister forsøker å bevise for omverdenen eksistert.

Disclaimer: Jeg kan kun uttale meg om den religiøse overbevisning jeg tilhører.

Slik jeg ser det har religionskrittikk for vår organisasjon - vårt levesett og vår tro - vært essensiell for dens overlevelse. Religiøsitet er en personlig affære - og vil derfor i sin egen natur være dynamisk. At trosfeller så vel som "vantroende" tar til mæle for å påpeke feil, svikt inhumanitet etc. i den tro som praktiseres er en av grunnpillarene i troens verden. Dette gjelder særskilt dagens religiøse. Det forventes internt (igjen gjelder dette den gruppering jeg tilhører) at ens tro er personlig - og basert på egen overbevisning. Ikke andres. Det er hevet over en hver tvil at man kan "hjernevaskes" til ett sunt religiøst liv. Derfor er den enkelte nødt til å ha en forståelse av hvorfor man tror, hva man tror og hviken betydning dette har for en selv - og ens egen rolle som aktør i ett stadig mer sekularisert samfunn. Var det ikke for kritiske røster ville religionen for lengst ha stagnert og følgende begravd.

 

Ellers ble det for en tid tilbake siden skrevet en glimrende artikkel om dette i aftenposten. Jeg er nok ikke enig med artikkelforfatter i ett og alt - men artikkelen er ett godt bidrag i debatten - og sånn sett i denne tråden.

I rammen av protestantisk kristendom - og også enkelte andre versjoner - kan det være at tanken om at mennesket er en synder kan gi en ytterligere motivasjon for å være åpen for religionskritiske innspill: Kristne er ikke mindre syndere enn andre, og de er like sannsynlige kandidater for å søke sine egne moralsk klanderverdige interesser som enhver annen. Nettopp den religiøst motiverte interessen for å gjøre det som er rett, burde tilsi at man var villig til å la sin egen religiøse og moralske posisjon undersøkes i kritisk lys.

 

En slik form for kritikk vil imidlertid ikke være spesielt attraktiv for dem som av en eller annen grunn holder sin egen posisjon for å være ufeilbarlig. Men det er grunn til å spørre om ikke enhver form for forsøk på å representere en prinsipielt ufeilbarlig posisjon i dag ikke er dømt til å bli vurdert som en form for maktvilje.

 

Det er en viktig gevinst med å utvikle en form for religionskritikk som er forankret i ressurser som den enkelte religion kan vedkjenne seg som sine egne: En slik form for kritikk vil ikke kunne avvises som irrelevant eller som uttrykk for en eller annen misforståelse av hva denne religionen egentlig går ut på. Dette gjør moralsk forankret religionskritikk til en bedre form for religionskritikk enn den som summarisk avskriver religion som noe som kan forklares utelukkende med basis i ikke-religiøse faktorer.

 

Slike former for rekonstruksjon av hva religion er, har lite bærekraft i møte med mennesker som er tilhengere av en religiøs retning. De vil kunne avvises med at "han har virkelig ikke skjønt noen ting". Da er man i virkeligheten like langt, selv om man kan ha et gyldig kritisk anliggende.

 

En slik prinsipiell posisjon er noe helt annet enn der en stiller sin egen posisjon frem som et alternativ til mulig drøfting og kritikk. Da vil styrken og autoriteten i posisjonen kunne vurderes av alle impliserte parter. En posisjon som unndrar seg vurderingen av dens sosiale (og eventuelt. moralske) funksjon, vil i rammen av en slik måte å tenke på diskvalifisere seg selv. Pussig nok vil den dermed også oppheve sitt eget implisitte krav om å være sann. Sannhet er nemlig noe som pr. definisjon må kunne gjelde for alle - og over alt.

 

Det er imidlertid ett religiøst forankret motiv til som kan motivere til at religioner selv er åpne for religionskritikk: I jødedom og kristendom er mennesket tenkt som et endelig vesen, som ikke kan overskue alle elementer i tilværelsen og se den under evighetens synsvinkel. En slik posisjon er forbeholdt Gud.

 

Nettopp innsikten i menneskets endelighet og begrensethet gjør at man bør være åpen for andre perspektiver og tilnærminger enn den man selv har i utgangspunktet. Da vil man ikke umiddelbart møte den som har et annet ståsted med negative eller demoniserende holdninger. I stedet vil Den andre kunne stå som representant for det en selv ennå ikke har vunnet innsikt i, og kunne bidra på en positiv måte til en fordypet innsikt i hva ens eget religiøse ståsted må bety eller ikke trenger å bety i den sosiale sammenhengen.

 

...

 

FORUTSETNINGEN for å utvikle en internt motivert religionskritikk langs de linjer jeg har antydet, er imidlertid at man er i stand til å skjelne på flere nivåer: mellom sin egen forståelse og dens begrensede og noen ganger forvrengte innhold på den ene siden, og saken selv på den andre siden. Man må skjelne mellom religionen og dens sosiale funksjon, mellom ressurser og forståelsesformer gitt i tradisjon og overlevering, og den aktuelle anvendelse av dette.

 

Det kan godt være at dette er krevende prosjekter for noen religiøse grupper og posisjoner. Likevel er det nødvendig for å gi religion en form for positiv funksjon og anerkjennelse i samfunnet, samtidig som man lever med erkjennelsen av at ikke ethvert religiøst uttrykk kan stå uimotsagt eller ukritisert bare i kraft av å høre hjemme i kategorien religion. For dem som mener vi trenger religion, bør det derfor være viktig å kunne si at vi også trenge religionskritikk.

 

 

***

Med håp om at denne debatten kan holdes på ett saklig nivå - og til temaet "religionskritikk" som funksjon i dagens samfunn - eller religionsfrihet?

 

Kristian

[strayder]

Er dette er årsaken til at man da lettere frir seg fra høflighetens tvangstrøye og la ukvemsordene fly - eller det er fordi man ikke vet bedre? Det kan diskuteres.

 

Jeg vet ikke bedre....

 

Jeg har ikke noe bedre/værre måte å si ting på på et forum enn jeg ville sagt det rett i fjeset til folk, bare så det er sagt. At jeg skjelden pakker ting inn i fine ord får være min sak. Men jeg sier og mener det samme i fjeset ditt som jeg mener her inne. (Litt usikker på hvor disse ukvemsordene står hen da men...)

(Regner med at det var meg du siktet til med slivsparkene dine siden det var mitt innlegg du trakk frem..)

 

Jeg står for det jeg sa, vi trenger religions kritikk og vi trenger religions frihet for å belyse hvor dumt religion egentlig er! I stor grad mot våre nye landsmenn, som har et litt forvaklet syn på saken når de kommer hit over sånn DERES gud vil ha det, men også mot de religiøse her i landet. (Nei, jeg gir ikke religiøse mer respekt enn andre jeg diskuterer med. Ser ingen som helst grunn til det! )

[Leeland]

(Nei, jeg gir ikke religiøse mer respekt enn andre jeg diskuterer med. Ser ingen som helst grunn til det! ) Dogmatisk som pokker

 

Du tok fortsatt ikke poenget mitt (har du lest innlegget i det hele tatt? Les det EN gang til.)

[Dotten]

Kritikk er viktig så lenge man finner noe man mener er kritisk. Noe mer varsomt overfor kritiske ting i samfunnet bør man ikke være bare fordi det er snakk om en religion. Mange av det jeg anser som dagens fordommer og det som er galt med samfunnet har sitt rotfeste i religion og derfor føler jeg også at kritikk er berettiget og viktig.

 

Når det kommer til burka og slikt så må nå folk få lov å gå kledd slik de ønsker.

[4588pkdkrikue5c]

Jeg mener det er viktig å stille seg kritisk til en religion der nærmest det motsatte er bevist, og vi har vitenskapen til å forklare mye mer enn før. Samtidig er det også viktig med en viss frihet - samt å avskaffe den norske kirke. Jeg irriterer meg ihjel på at vi bare meldes inn i et trosamfunn helt uten videre omtrent. Dessuten er Norge et kristent land på papiret, men i praksis?!

[Rampage]

Bekjempelse av religion ser jeg på som viktigere en bekjempelse av terror.

 

Egentlig en og samme ting, hvis en ikke er så alt for pirkete..... er det ikke? Ingen religion = ingen terror heller.

(Neida, putter ikke alle muslimer under en og samme kam, sikkert noen som vil ha fred også, men de fleste er så hjernevasket/undertrykket at det ikke gjør noe fra eller til hva de egentlig tror og mener....)

 

I såfall må du fjerne alt som heter politikk, stater, etniske, økonomiske og kulturelle forskjeller også. Og da KANSKJE det ikke er så mye konflikt igjen, ettersom at religion er ikke lik terror, selv om noen måtte tro dette.

 

Forøvrig, så er det en hårfin balanse mellom disse to. Folk skal få lov til å tro hva de vil, og praktisere den slik at den ikke går utover andre. Men kritikk må det selvfølgelig være åpent for, fornuftig kritikk selvfølgelig. Ikke bare "hetsekritikk".

Endret 1. januar 2008 av Rampage

[cnon]

Emnetittelen er ganske klar ville jeg tro. Religionskritikk har lenge vært en viktig del av samfunnskritikken, og har utviklet samfunnet i en positiv retning. Det er ingen tvil om at samfunnet ikke hadde vært like fritt og utviklet, både sosialt og teknisk, om det ikke hadde vært for mennesker som sa imot kristendommen, jødedommen etc. Bare se på mennesker som Galileo Galilei som ble truet på livet når han påstod at jorden ikke var midtpunkt i universet/solsystemet, men derimot solen.

 

Men nå som vitenskapen er blitt så akseptert som den er, hvertfall i den vestlige verden, og samfunnet ellers er blitt friere og mer liberalt. Har vi bruk for religionskritikk lenger? Og hva med religionsfriheten. For eksempel kan vi ta hele debatten rundt burkaer/slør. Det er ingen hemmelighet at burkaer og bruken av dette har vært et opphetet emne også her på forumet. Mange mener at burkaen er undertrykkende, og det kan jeg godt forstå. Men hva med religionsfriheten oppi det hele. Hvis kvinnene føler tilhørighet til den islamistiske religion ved å gå med slør, burde de ikke da få lov til det?

 

Hva mener dere er viktigst, religionskritikk, religionsfrihet eller kanskje en balanse?

 

Jeg synes en skal holde religionen sin for seg selv, ikke presse den på andre.

 

Foreldre burde ihvertfall ikke presse religionen sin på barna sine. De burde få vokse opp, tenke selvstendig og deretter ta et valg. Dåp er altså i mitt syn en skam. Der har du et problem i for eksempel kristendommen, for kristne foreldre tror virkelig Helvete er et fysisk sted, dermed tvinges de til å presse troen på barna sine. For hvordan kan foreldrene nyte evigheten i Himmelen, vell vitende om at barna er i Helvete?

 

Personlig synes jeg religion er irrasjonelt, og kanskje til og med ødelegger potensielle tenkere fra barn av. Dette går ut over fremgangen vår (mennesker, planeten osv.)

Derfor synes jeg religionskritikk har vært viktig, og kommer til å bli enda viktigere fremover.

[Lafs]

Eller så kunne vi satt en feit kar på en trone i en liten stat og drysse over han med penger.

Etterpå kan vi skrive den dårligste historie boken noen gang, bare å sette noen tilfeldige spedalske opium avhengige uteliggere til det.

Også kan vi dra på blodige korstog rundt overalt og frariste folk religion.

Gjerne brenne litt småpiker på bålet, kreve sinnsyke skatter, kidnappe mennesker og kaste bort mange år på å bygge store byggninger med spir i toppen omgitt av gravstøtter.

 

Da er vi like kritiske til kristne, som dem var mot norrøn tro og ateisme da dem først møttes

[Strappado]

Og hva med religionsfriheten. For eksempel kan vi ta hele debatten rundt burkaer/slør. Det er ingen hemmelighet at burkaer og bruken av dette har vært et opphetet emne også her på forumet. Mange mener at burkaen er undertrykkende, og det kan jeg godt forstå. Men hva med religionsfriheten oppi det hele. Hvis kvinnene føler tilhørighet til den islamistiske religion ved å gå med slør, burde de ikke da få lov til det?

 

Jeg mener at religionsfriheten som lov bør avskaffes. Jeg har skrevet en lengre bloggpost om dette, og dere får tilgi meg at jeg ikke har oversatt den til norsk ennå.

 

For å få et kjapt innblikk i tankegangen kan jeg poste denne figuren. Det er altså ikke snakk om å nekte folk å utøve troen, men å begrense mulighetene religiøse har til å gjøre eller nekte å gjøre ting som ikke ateister og agnostikere (eller for den del andre religiøse) kan gjøre. Med tanke på burka, så vil det for eksempel ikke være godtatt at ateister går rundt med finlandshette. Det er ikke godtatt at avholdsateister nekter å selge alkohol om de jobber i butikk.

 

 

http://dailyatheist.blogspot.com/2008/02/f...me-mockery.html

[Gjest Bruker-95147]

Flotte greier du ...

 

Hvilken type boots bruker du?

 

[Strappado]

Flotte greier du ...

 

Hvilken type boots bruker du?

 

 

M77

[Frohman]

Hvis mennesket har rett til å tenke fritt, hvorfor undertrykker religion den retten?