Lei av alt!

[Gjest Guest_asdf_*]

Kenna, du skuffer stort. Leser du i det hele tatt det vi skriver?

 

Du trenger en holdningsendring NÅ. Alle innleggene dine er gjennomsyret av negative tanker. Jeg vet hvor vanskelig det er å få dem ut av hodet, og jeg sliter selv med en 12 år lang skolefobi som ikke er særlig gunstig når en går på universitetet. Så ja, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, negative tanker ødelegger ALT.

 

For det første, slutt å tenk at du ikke klarer noe, at alt er så dritt. Sett deg ned, og skriv ned en liste over positive ting i livet ditt. SÅ skriv ned dine mål og hva du ønsker å oppnå på forskjellige felt. Se så på det i mellom. Hva mangler?

 

Vil du bli flinkere med damer? Vel, da må du bli flink med degselv først. Hvis du føler du ikke klarer noe, så er det fordi du mangler en ferdighet. Klarer du ikke få nummeret hennes? Øv. Du MÅ feile for å komme deg videre, og før du vet ordet av det, så er du da brått eksperten til å få nummeret til jentene. Og her kommer cluet, når du da ser TILBAKE på hva du har vært, og hvor du er nå, så vil dette motivere deg til å jobbe enda mer for å nå enda høyere mål.

 

Start i det små, du forventer for mye av gangen. Du må tørre å møte dine verste frykter, uansett hvor mange negative tanker kommer inn i hodet, så må du tenke at "hvis han klarer, så SKAL jeg klare det og".

 

Les igjennom postene mine flere ganger, prøv å se hva som går igjen. Veien til suksess med damene og generelt i livet er holdningsendringer. Det er en vanskelig prosess, men det er mulig. Jeg har gått fra å gi faen i håret, klærne, trening, kosthold, sosiale relasjoner, damer, jobb, så og si alt, til å mestre alt det jeg nå har nevnt. Og gjett hva, min største og verste frykt, skolen, jobber jeg med også. Du må komme med tiltak for degselv, sånn at du gjennomfører det du har planlagt. En sterk mann ser det langsiktige resultatet, klarer jobbe mot mål. Ikke forvent resultater over natta, det skjer ikke.

 

Lykke til.

[kenna79]

Kenna, du skuffer stort. Leser du i det hele tatt det vi skriver?

 

Ja jeg leser det dere skriver. OG som jeg skrev før også: alt dere sier virker så "lett" å gjennomføre, men det ER ikke lett for meg å gjennomføre det. Det er også som jeg skrev før: jeg må sloss 50 ganger MER enn alle andre for å få til ting. JEg brukte 6 eller 8 mnd før jeg begynte å bli helt grei i jobben min... mens ALLE ANDRE faktisk klarte det etter 1-2 mnd.

 

Jeg har 2 mattefag fra skolen jeg ikke har fullført (har strøket 4 ganger på begge) fordi jeg SLITER med matte. Alt jeg gjør i livet tar så sinnsykt langt tid før noe skjer. SAMME hvor hard jeg sloss for å gjøre forbedringer. JEg prøver så godt jeg kan å forandre holdningene mine... har bl.a. kjøpt klær for over 6-7 tusen kroner de siste 3 ukene.

 

Og det er en annen stil enn jeg har hatt før, men INGEN legger merke til det. Om de gjør det, så gidder de i hvert fall ikke å si noe. En måtte jeg faktisk spørre, men fikk svar tilbake "helt greit".

 

Jeg er heller ikke en person som ALLE vil ha med på fest. Jeg er alltid den personen som står igjen sist, når man skal velge folk til å være med teamet sitt i f.eks. sport. OG jeg er med på ting, jeg prøver å være sosial, men personligheten min er ikke "se på meg" personlighet, og dermed virker det som om alle gir faen i meg.

 

Og JA, jeg HAR prøvd å utføre mange av tipsene dere har gitt her før også faktisk. Fordi andre har gitt de samme tipsa.

Endret 15. desember 2007 av kenna79

[cyclo]

Ja jeg leser det dere skriver. OG som jeg skrev før også: alt dere sier virker så "lett" å gjennomføre, men det ER ikke lett for meg å gjennomføre det. Det er også som jeg skrev før: jeg må sloss 50 ganger MER enn alle andre for å få til ting. JEg brukte 6 eller 8 mnd før jeg begynte å bli helt grei i jobben min... mens ALLE ANDRE faktisk klarte det etter 1-2 mnd.

Det skjer i hvertfall ikke noe før du gjør noe selv. Jeg lurer litt på hva som var motivasjonen din når du startet denne tråden. Er du ute etter en "quick fix"? For det finnes ikke. Du må jobbe for det.

Jeg vet det høres hardt og brutalt ut, men det er aboslutt ikke noen form for kritikk. Jeg tror rett og slett at du trenger et spark bak for å komme igang.

Du sier hele tiden at alt som alle foreslår virker så "lett" å gjennomføre, men det ER IKKE DET FOR MEG. Men om du ser etter i tråden er det ingen overhode som har sagt at noe av dette er "lett". Det er bare du selv som hevder det. Det virker nesten som om du gjemmer deg ved å si at "jammen det er ikke noe lett". Nei, det er ikke lett. Men det er ingen i hele verden som kan gjøre det lettere for deg, du må jobbe, og være villig til å legge ned krefter i det før noe skjer.

 

I tillegg så blir det en ond sirkel. Tror du en jente er interessert i en gutt som setter seg ned, sier at, jammen det er så vanskelig, og gir opp?

Når man velger partner vil man sikre sin fremtid. En person som bare gir opp når motstanden kommer er noe man absolutt ikke vil ha. Du må innse at du er nødt for å ta det tunge som det kommer, stå i mot, og kjempe.

Endret 15. desember 2007 av cyclo

[kenna79]

Jeg har ikke sagt at det virker lett. Jeg skrev "lett", noe som viker enkelt teoretisk, men ikke er så lett praktisk. Og ja, kanskje jeg trenger et spark bak, men jeg har ingen som kan gjøre dette. Og jeg arbeider som f på alle fronter, men aldri kommer et skritt vidre. DERFOR starta jeg tråden i håp om at jeg fikk noen andre tips jeg allerede ikke har prøvd på. Skulle ønske jeg for en gangs skyld i det *senurert * livet mitt at jeg ikke mått sloss så sinnsykt hardt for noe. Når jeg ser de fleste har null problem. Det er ikke lett eller morro å vite at man kanskje ikke er like oppegående i hodet som alle andre (for hadde jeg vært det, hadde jeg ikke trengt å sloss for hver eneste ting jeg skal lære eller gjøre)

 

Når man velger partner vil man sikre sin fremtid. En person som bare gir opp når motstanden kommer er noe man absolutt ikke vil ha. Du må innse at du er nødt for å ta det tunge som det kommer, stå i mot, og kjempe.

Men jeg gjør jo dette... på hver ENESTE ting i livet mitt. Tror du virkelig det er noe morsomt å alltid ha motstand på hver eneste ting man gjør? OG igjen, jeg sitter ikke bare på ræva og syter. Jeg prøver faktisk å gjøre noe med det.

 

Torsdag var jeg på julebord på jobben... jeg havna alene GANSKE ofte... og jeg hadde ingen der som et sikkerhetsnett... så jeg PRØVER å gjøre ting som jeg ikke gjorde før....

 

Men igjen takk for all svar og tips.

Endret 15. desember 2007 av kenna79

[cyclo]

Jeg må stikke, så jeg får ikke svart orntlig på posten din nå. Jeg tar det etterpå. Men bare for å være sikker. Jeg håper du skjønner at jeg på ingen måte prøver å kritisere deg eller hva du gjør/ikke gjør. Det er bare et forsøk på "et spark bak". Uheldigvis er ikke det noe som er så lett å gjøre på et forum.

[kenna79]

Jeg må stikke, så jeg får ikke svart orntlig på posten din nå. Jeg tar det etterpå. Men bare for å være sikker. Jeg håper du skjønner at jeg på ingen måte prøver å kritisere deg eller hva du gjør/ikke gjør. Det er bare et forsøk på "et spark bak". Uheldigvis er ikke det noe som er så lett å gjøre på et forum.

Jeg skjønner det, og er ikke irritert eller tatt det til meg på en dårlig måte. Jeg skjønner det at alle her prøver å hjelpe meg. Så det dere sier tar jeg inn til meg, men ikke på en negativ eller dårlig måte

[H-e-l-l-o]

Prat mer og så mye du kan, jo bedre blir du til å prate, likt instrumenter, jo mer du prøver og feiler jo bedre går det etterhvert. Prøvd en ny frisyre som får deg til å se stygg som juling ut? No problem, gå til frisøren igjen og prøv igjen, til slutt finner du den frisyren som passer deg best. Likt med klær, bare husk på at du kan prøve de ut i stedet for å kaste bort en stor sum penger på klær som egentlig ikke kler deg.

 

Sliter med intelligens generelt? Løs kryssord, rubik's kube og spise sunt. Ikke en nødvendighet, men skaff deg f.eks. Omega-3 kosttilskudd, forskning viser det hjelper på hjernen.

 

Hele prøv-feil opplegget gjelder også fysisk form. Begynn å tren, enten hjemme eller i et studio. I et studio kan du få veiledning så det er nok mer effektivt der. Begynn med f.eks. armhevninger. Klarer du ikke 20 med en gang? Nemo problemo, start på 3 og jobb deg oppover, etter en tid vil du være hunk.

 

Kan nok skrive mer utfyldende og flere avsnitt, men poenget er at jo bedre du ser ut og jo bedre du er på ting, dess større selv-tillit får du. Du trenger ikke være verdens mest muskuløse mann eller noe i den dur for at du skal være attraktiv, det teller også på personligheten, og det er nok den du må fikse. Å bli sosial er ikke noe problem det. Det var f.eks. veldig bra av deg å dra på julebord. Kanskje du bare så vidt klarer å si hei til nye mennesker i starten, men får Guds skyld, gjør det! Etterhvert vil du kunne dra time-lange samtaler.

 

Det finnes forøvring magisk måte for at det plutselig skal å skinnende for deg. Å syte hjelper ikke, bruk den tiden du syte til å jobbe deg oppover.

[kenna79]

Prat mer og så mye du kan, jo bedre blir du til å prate, likt instrumenter, jo mer du prøver og feiler jo bedre går det etterhvert.

 

Erm, det er jo det jeg gjør jo... men alt stopper opp ETTER et par minutter. De GIDDER rett og slett ikke å snakke med meg.... Når jeg prøver å si noe, IGNORERER ALLE meg eller later som om de ikke hører hva jeg sier.

 

SOm jeg skrev før, jeg sitter ikke på ræva og IKKE gjør noe. Men jeg får aldri til det. ER ikke morro å si et eller annent, for så å finne ut at INGEN GADD og høre etter, fordi en annen som er mer interesant snakka eller gikk forbi. OG sitte alene på julebord er IKKE morsomt...

Endret 15. desember 2007 av kenna79

[Baba2]

Prat mer og så mye du kan, jo bedre blir du til å prate, likt instrumenter, jo mer du prøver og feiler jo bedre går det etterhvert.

 

Erm, det er jo det jeg gjør jo... men alt stopper opp ETTER et par minutter. De GIDDER rett og slett ikke å snakke med meg.... Når jeg prøver å si noe, IGNORERER ALLE meg eller later som om de ikke hører hva jeg sier.

Folk som ikke vil høre på hva andre sier jo bare tullinger... Så saken er vel det at du prøver å være sammen med folk som er tullinger. Med andre ord: Prøv å få deg venner som er snille og har samme interesser som deg. Ikke nødvendigvis de som er de mest populære.

[kenna79]

Samme skjer når vi satt i opplæring. Og jeg kom faktisk med en morsom kommentar, men absolut ingen gadd å le eller å følge med. Men når "morro-mannen" på jobb bare åpner munnen, ler ALLE. Selv om han over hodet IKKE er morsom eller kommentaren var morsom.

 

Så det må jo være noe seriøst galt med meg, siden det virker som om alle synes jeg er gørr kjedelig eller ikke verdt deres tid å bruke på.

 

Og til Baba, det ER ingen andre der slik som jeg er. Så det er ikke bare å skaffe seg andre venner. Disse menneskene her kommer jeg mest sannsylig til å jobbe med resten av livet. Og flott start? I dag har en av de på jobb bursdag, og han har invitert bort i mot ALLE utenom meg til fest. Wow jeg føler meg så utrolig important da...

[cyclo]

Jeg har ikke sagt at det virker lett. Jeg skrev "lett", noe som viker enkelt teoretisk, men ikke er så lett praktisk. Og ja, kanskje jeg trenger et spark bak, men jeg har ingen som kan gjøre dette. Og jeg arbeider som f på alle fronter, men aldri kommer et skritt vidre. DERFOR starta jeg tråden i håp om at jeg fikk noen andre tips jeg allerede ikke har prøvd på. Skulle ønske jeg for en gangs skyld i det *senurert * livet mitt at jeg ikke mått sloss så sinnsykt hardt for noe. Når jeg ser de fleste har null problem.

Det er svært få av oss som får alt servert opp i fanget og ikke må sloss litt. Dog er det selvsagt ikke noe bra i det hele tatt når man må sloss for alt. Et spark bak var egentlig det jeg prøvde å komme med, men som jeg nevnte er det ikke lett å gi det over et forum.

En ting du må innse er at de "fleste har null problem" rett og slett ikke stemmer. De aller, aller fleste må sloss og gjøre en innsats for å få det de har. Og særlig når det gjelder samliv. Gjennom hele mitt liv har jeg bare kjent en person som hadde egenskapen at damene "falt som fluer" for han. Han hadde alltid dame, og bare han stakk trynet sitt inn døren så var noen "dødsforelska" i han. Jeg aner ikke hva det var med fyren. Men en ting skal være sikkert, han har det nok ikke bedre enn deg nå. Han har store problemer med å binde seg, og etterhvert så har forhold for han blitt helt meningsløse. Sist jeg hørte noe fra fyren så var han dypt deprimert og gikk ukentlig til psykolog.

 

Poenget mitt er egentlig bare at selv om "gresset ser mye grønnere ut på andre siden", så er det egentlig ikke det. I stedet for å tenke på hvor mye grønnere gresset på andre siden ser ut (selv om det ikke er det), så må du konsentrere deg om å gjødsle ditt eget gress i stedet.

Det er ikke lett eller morro å vite at man kanskje ikke er like oppegående i hodet som alle andre (for hadde jeg vært det, hadde jeg ikke trengt å sloss for hver eneste ting jeg skal lære eller gjøre)

Det er tullball fra ende til annen. Jeg nekter å tro at dette har noe som helst med din intelligens å gjøre. Inteligens er ikke lik popularitet. Jeg har venner som er superinteligente, jeg har venner som er dumme som et brød, og jeg har venner som er i midt i mellom. Hvor smart man er har ingenting å gjøre med om man er en god venn eller ikke. I min ungdom var jeg venn med en mentalt tilbakestående gutt, og han var en av mine beste venner.

Dette viser bare hvor langt inn i en ond sirkel du er. Inteligensen din er det garantert ikke noe i veien med. Det er selvbildet og holdningene dine som må endres, ikke inteligensen.

Når man velger partner vil man sikre sin fremtid. En person som bare gir opp når motstanden kommer er noe man absolutt ikke vil ha. Du må innse at du er nødt for å ta det tunge som det kommer, stå i mot, og kjempe.

Men jeg gjør jo dette... på hver ENESTE ting i livet mitt. Tror du virkelig det er noe morsomt å alltid ha motstand på hver eneste ting man gjør? OG igjen, jeg sitter ikke bare på ræva og syter. Jeg prøver faktisk å gjøre noe med det.

Jeg ser mange her har nevnt hobbier, sport, etc. Men jeg har et litt annerledes forslag som jeg faktisk tror kan hjelpe deg svært mye. Jeg foreslår at du starter med "humanitært" arbeid. Finn en organisasjon hvor du kan bli med og hjelpe andre. Røde kors, kirkens nødhjelp, kirkens bymisjon, slike organisasjoner som hjelper gamle mennesker som er alene med småting som må gjøres hjemme, støttekontakt, etc. etc. Det finnes haugevis å velge mellom. Du syns kanskje det høres teit ut? Vell, jeg anbefaler deg å prøve av følgende grunner:

 

- Å hjelpe andre kan hjelpe deg utrolig mye med ditt selvbilde. Du kommer til å føle deg bra, når du hjelper andre, og det kommer til å hjelpe deg også. Og her kan du på ingen som helst måte klare å overbevise deg selv om at det ikke er "lett" eller at du ikke er smart nok.

Klarer du å steke vaffler? Klarer du å lytte til en gammel dame når hun forteller deg om sin ungdom? Klarer du å holde hånda til noen som trenger det? Klarer du å smøre brødskiver på blåkors? Om du klarer en eneste av disse tingene jeg nevner, eller en av en haug andre helt enkle ting jeg ikke får tid å nevne, så klarer du å hjelpe andre.

 

- I tillegg til å hjelpe ditt eget selvbilde, din egen selvfølelse, og som en bonus noen andre, så vil du også treffe mennesker her som er mye lettere å omgås enn "jenter på en bar", "gutta på julebordet", etc. Folk som frivillig gjør en innsats for andre er en spesiell type mennesker. En type mennesker som er ofte mye lettere å komme i kontakt med. Og en type mennesker som nesten garantert ikke dømmer deg ut fra hvordan du ser ut, hva du kan, hvor smart du er, osv. Og det at dere hjelper andre sammen, gir dere noe felles, og noe å prate om.

 

Så. Det var min utfordring til deg. Jeg har gitt deg noe som du ikke kan si du ikke klarer, du ikke kan si er vanskelig, du ikke kan si du må slite for, du ikke kan si du ikke er smart nok til, og du ikke kan si du ikke klarer.

 

Tar du utfordringen?

[kenna79]

[...]

Tar du utfordringen?

Å gjøre dette her helt alene, nei det tør jeg ikke

 

Dette er jo det jeg sliter med. JEg tør ikke å gjøre det alene. På grunn av alle nedslag så sliter jeg å gjøre sånne ting helt alene. Så vidt jeg dro meg selv på det julebordet også. Men sannsynligheten var stor jeg kom til å møte i hvertfall ett menneske jeg har møtt.

 

Og jeg har ingen her som kan hjelpe meg heller, eller bli med meg. Så å gjøre sånne ting helt alene, klarer jeg ikke. Dete er dessverre en ting jeg ikke klarer å gjøre alene.

Endret 15. desember 2007 av kenna79

[Darkbuster]

Da vil jeg bare spørre om et par ting.

 

Hvorfor lagde du denne tråden?

 

- Jeg regner med at det er fordi du vil ha støtte og råd om hvordan snakke med folk osv?

 

Jeg mener det ikke noe frekt ment, men mange har gitt råd og jeg ville prøvd å utføre ihvertfall de rådene du føler deg mest sikre på. Det å ikke å spørre en ansatt på en klesbutikk er bare tull. Jobben deres er å guide folk gjennom moten, og de har sikkert ingen problem med å si deres mening om hva som passer deg eller ikke.

 

Hygiene er også en viktig faktor som noen skrev tidligere, og en ny parfyme skader aldeles ikke. ( Her kan du forressten også spørre en ansatt om hva hun syntes lukter godt ect.)

Jeg vil nok følge videre med i denne tråden, og ønsker deg lykke til videre.

[kenna79]

Hvorfor lagde du denne tråden?

 

Fordi jeg hadde lyst å ha håp om det var NOE som jeg ikke hadde prøvd kunne funke. Jeg skal prøve mye av det som står her. Men mitt største problem blir å snakke med folk og jenter. OG hvordan jeg skal gjøre det, har jeg null peiling på, og ikke fått så mye råd på. Igjen, takk for all råd og at alle har tatt seg tid til å svare meg i det hele tatt.

 

 

kenna

[Skalle]

Hvorfor lagde du denne tråden?

 

Fordi jeg hadde lyst å ha håp om det var NOE som jeg ikke hadde prøvd kunne funke. Jeg skal prøve mye av det som står her. Men mitt største problem blir å snakke med folk og jenter. OG hvordan jeg skal gjøre det, har jeg null peiling på, og ikke fått så mye råd på. Igjen, takk for all råd og at alle har tatt seg tid til å svare meg i det hele tatt.

 

 

kenna

 

Å kunne prate med jenter og andre har atter en gang med selvtillit å gjøre. Jeg også følte det slik du gjorde over lang tid, jeg hadde null selvtillit som du og hver eneste gang ingen ønsket å høre på "alt" jeg hadde å si så tok jeg det som en avvisning og følte meg bedriten og dårlig. Jeg skjønte ikke hva jeg skulle prate om for å gjør meg interresant så jeg prøvde alle mulige ting å prate om, men jeg endte stort sett opp med å prate om veldig seriøse ting og meg selv fordi jeg var så full av dritt på innsiden og trengte å få ting ut. Dessuten var det umulig å være morsom når jeg følte meg som en dust. I dag prater jeg lettere med jenter enn noen gang tidligere i livet mitt. Hvorfor? Fordi jeg føler meg bedre med meg selv og driter i om ikke alle synes jeg er så interresant. Dessuten kan jeg tulle og spøke selv om ikke alle synes det er morsomt, fordi jeg synes det er morsomt selv. Men jeg skal si deg at andre synes stort sett jeg er morsom også fordi jeg selv synes det. Hvorfor har jeg det sånn i dag? Fordi jeg har jobbet som faen med å skaffe meg bedre selvtillit og få det bedre med meg selv de siste årene.

 

At du og han typen på jobben har to forskjellige syn på humor er jo helt normalt. At andre ler av han er jo også normalt for han har jo tydeligvis "klovne-rollen" og du har "i-ett-med-tapeten-rollen". Når du prøver å si noe morsomt så blir folk sansynligvis overraska og mer litt usikre siden du er den som ellers aldri sier noe morsomt. Det er din oppgave å få snudd på den rollen. Du kommer sikkert aldri inn i "klovne-rollen" til kollegaen din, men det spiller da ingen rolle. (sorry at jeg blander litt postene dine her, las bare gjennom de alle sammen her i sted)

 

Så konklusjon : Selvtillit gjør deg både morsom (fordi du kan være spontan uten å tenke på om andre synes du er morsom eller ikke), det gjør det lettere å prate med jenter (men husk at ingen har så roen at de aldri blir nervøse når de prater med en jente de virkelig liker).

 

Så de store spørsmålet : Hva gir deg selvtillit?

Det har du fått så mange svar på nå at det er bare å sette i gang. Det at du ikke tør gjør at du får enda dårligere selvtillit, pluss at det som oftest bare er en unnskyldning fordi vi er redd for forandringen mer enn vi er redd for å fortsatt leve i den velkjente smerten som på en rar måte er en trygghet også. Det som kan gjøre noe med det er å begynne med de tingene du ihvertfall tør. Begynn for all del og tren. Fysisk mosjon og bevegelse er faktisk hovedgrunn nummer en til fysisk og psykisk velvære.

 

Så hvor lang tid tar det?

For å si det sånn. Det tar dritlang tid. Det er ikke gjort på hverken en dag, uke, måned eller år. Dette er noe du må jobbe med i flere år og faktisk holde ved like resten av ditt liv viss du vil ha varig selvtillit.

Ta trening for eksempel. Du er ikke god i sport, nei vel, gå på studio og begyn å løft litt vekter ihvertfall eller sett deg på en sykkel. Du vil bli så andpusten og sliten etter så utrolig lite at du kommer til å føle deg dårlig fordi du hadde forventa mer av deg selv eller du sammenligner deg med de på sida av deg som har trena i mange år og har fått resultater av det.

Etter 1 år så har det sansynligvis begynt å skje ting. Du er i bedre form, du har mest sansynlig gått ned noen kilo og strammet opp kroppen litt. Kan hende du vil føle deg litt bedre, men du vil ikke strutte av selvtillit for det. Etter 2-3 år begynner det å vise at du trener ordentlig (avhengig av hvilken kropp du har så klart, men du vil få rettere rygg, mer stram kropp, mer muskler osv) På dette tidspunktet er trening blitt en del av hverdagen din og du vil definitivt føle deg komfortabel med det og føle at du gjør noe før deg selv. Selvtilliten din vil på dette tidspunktet være betydelig bedre enn i den er i dag.

Det går også an å lese alternative bøker om helbredelse av seg selv gjennom meditasjoner osv. Dette er ting som faktisk hjelper veldig mye, men dette krever også lang tid. Det kreves kanskje opp til et halvt år eller mer bare å mestre noen enkle meditasjonsteknikker, deretter begynner resultatene å komme sakte men sikkert. Men det må også holdes ved like hele tiden.

Poenget er at det tar flere år å komme seg opp av en sånn følelsesmessig avgrunn som du er i akkurat nå. Tenk bare hvor lang tid du har brukt på å banke deg selv ned i den grøfta du er i nå. Det er nok ikke bare de to siste ukene du har tenkt slik om deg selv? Kjenner jeg meg selv rett på deg så har du brukt mesteparten av ditt liv til å rakke ned på deg selv inni ditt eget hode. Derfor tar det ikke to uker eller to måneder å fikse det og bygge seg opp igjen. Det tar faktisk mange år og mye iherdig jobbing.

 

Så..........er du klar for å jobbe for det, og streve med tålmodigheten og ha mange dårlige dager der det føles håpløst å skulle fortsette, men fortsette allikevel?

 

-Ja? Kjempegreier. Sett i gang og kos deg med det så best du kan. Husk å begynn i det SMÅ! Brenne seg ut på å overdrive er den feilen mange gjør for de skal ha resultater så veldig fort.

 

-Nei? Nei vel, da må du bare gå og ha det vondt og slik du har det nå helt til du får det så vondt at du ikke orker å gå sånn lengre og blir villig til å faktisk gjøre noe med det, tross frykten for forandring og mislykke.

 

Lykke til med motivasjonen

Endret 16. desember 2007 av Skalle

[Darkbuster]

Hvis du har tenkt til å følge Skalle sitt råd om trening og mosjon, kan denne øvelse-siden kanskje være noe for deg.

 

Du finner sikkert mange andre bedre øvelser på google, men den forklarer ganske enkelt hvordan du skal gjøre de forskjellige øvelsene pluss hva det innebærer.

Jeg ville anbefalt å følge Skalle sitt råd, der han har mye fakta og du ville garantert følt deg bedre.

 

Lykke til.

 

EDIT: Hvis du har problemer med andre mennesker, ville jeg brukt lenger tid på at du selv føler deg mer komfertabel på deg selv.

Endret 16. desember 2007 av Darkbuster

[Dimitrij]

Hvorfor lagde du denne tråden?

 

Fordi jeg hadde lyst å ha håp om det var NOE som jeg ikke hadde prøvd kunne funke. Jeg skal prøve mye av det som står her. Men mitt største problem blir å snakke med folk og jenter. OG hvordan jeg skal gjøre det, har jeg null peiling på, og ikke fått så mye råd på. Igjen, takk for all råd og at alle har tatt seg tid til å svare meg i det hele tatt.

 

 

kenna

 

Å kunne prate med jenter og andre har atter en gang med selvtillit å gjøre. Jeg også følte det slik du gjorde over lang tid, jeg hadde null selvtillit som du og hver eneste gang ingen ønsket å høre på "alt" jeg hadde å si så tok jeg det som en avvisning og følte meg bedriten og dårlig. Jeg skjønte ikke hva jeg skulle prate om for å gjør meg interresant så jeg prøvde alle mulige ting å prate om, men jeg endte stort sett opp med å prate om veldig seriøse ting og meg selv fordi jeg var så full av dritt på innsiden og trengte å få ting ut. Dessuten var det umulig å være morsom når jeg følte meg som en dust. I dag prater jeg lettere med jenter enn noen gang tidligere i livet mitt. Hvorfor? Fordi jeg føler meg bedre med meg selv og driter i om ikke alle synes jeg er så interresant. Dessuten kan jeg tulle og spøke selv om ikke alle synes det er morsomt, fordi jeg synes det er morsomt selv. Men jeg skal si deg at andre synes stort sett jeg er morsom også fordi jeg selv synes det. Hvorfor har jeg det sånn i dag? Fordi jeg har jobbet som faen med å skaffe meg bedre selvtillit og få det bedre med meg selv de siste årene.

 

Det der er utrolig viktig. Det er slitsomt å skulle hevde seg hele tiden og måtte tenke over "er det jeg skal si nå noe morsomt?". Ikke vær redd for å si det du mener eller komme med vittigheter som andre kanskje ikke kommer til å skrattle av. Det viser i hvertfall at du ikke er redd for å si noe. Det er viktig å kunne ha det morro med seg selv uten å hele tiden skulle være interresant for andre. Når man først ikke må tenke over alt man sier, er det veldig mye lettere å være spontant morsom og kommer med småbemerkninger som folk kan le av. Det er selvfølgelig viktig å balansere det og ikke virke overslitsom.

[TanglewoodD]

Dårlig selvtillit å klær som ikke passer, trening skaper forhold, det er greit å ha noe å gjøre, å man får en bedre kropp, derav, bedre utseende og mer selvtillit, du kunne ikke tenkt deg å prøve å trene litt ?

 

Jeg har ikke lest gjennom alle 3 sidene vel og merke.

[kenna79]

Dårlig selvtillit å klær som ikke passer, trening skaper forhold, det er greit å ha noe å gjøre, å man får en bedre kropp, derav, bedre utseende og mer selvtillit, du kunne ikke tenkt deg å prøve å trene litt ?

 

Jeg har ikke lest gjennom alle 3 sidene vel og merke.

 

Har allerede begynt å kjøpe nye klær, men ingen ser forskjellen. Samme skjedde når jeg klippet håret mitt, jeg var VELDIG langragget og hadde mye hår, så klippet jeg meg, tok av ganske mye hår, og var fornøyd. Men igjen, IKKE en ENESTE person la merke til det. Mens jeg derimot legger merke til når noe har klipt seg eller plutselig går i nye klær. Jeg til og med SIER det til dem. Men når jeg tar en forandring, ingen bryr seg et døyt om det.

 

Og når det gjelder trening, har akkurat begynt i ny jobb, og tegnet kontrakt på helsestudioet der. Så ja, jeg skal begynne å trene. Problemet er, som Skalle sa... dette vil ta tid Noe jeg ikke veit hvor mye jeg klarer å holde ut og fighte. Jeg vet det ikke er en mirakelkur, men hadde håpet i hvert fall at jeg ikke ble 30 før jeg fikk meg et nyp eller en kjæreste

[Darkbuster]

Tro meg: Roma ble ikke bygget på en dag, og jeg tror du vil merke fort forskjell på deg selv, enn det kanskje viser.

 

Det med at du merker forskjell når andre mennesker har klippet seg / fått nye klær er jo bare positivt. Det viser at du har evnen til å snakke med folk. Det jeg vil frem til er vell at det gjelder å ha evnen til å kunne si positive ting til andre mennesker. Jeg mener det ikke noe frekt ment, så du må ikke ta deg nært av noe jeg sier.

 

Husk at du også må starte rolig når du begynner å trene. Ikke tren 8 dager i uka, før du har løftet noen vekter i noen måneder kanskje.

 

Lykke til.