Problem med bestevenninne, hva skal jeg gjøre?

[Gjest Guest_Brian_*]

Hellu.

 

Saken er altså den at jeg har en veldig god venninne. Vel, jeg trodde i alle fall det. Forholdet vi har hatt har vært noe spesielt, og jeg har vært mer sammen med henne enn hun har vært sammen med kjæresten sin det siste halvåret. Alt var egentlig helt fint inntil for en måneds tid siden. Da hadde vi en kjempekrangel om at jeg følte at hun bare brukte meg som reserveløsning når hun ikke hadde noe annet å gjøre. Grunnene til dette er irrelevant, det som er viktig er krangelen. Men uansett. Vi var sure på hverandre noen dager, så ordnet vi opp i det igjen, lovte hverandre at alt var tilbake til slik som det var, og ting var tilsynelatende normalt. Trodde jeg.

 

For noen dager siden spurte jeg om hvorfor hun var blitt så 'fraværende'. Hun snakker liksom ikke til meg, og slutta å sende meg meldinger når hun bare ville prate. Jeg fikk til svar at det "ble for mye". Hva hun mener med det er jeg ikke helt sikker på, men regner med at det har noe med å gjøre at jeg er for ivrig. Hun er jo trossalt min beste venninne, og jeg vil jo såklart være sammen med henne og slikt. Hun sier at jeg bare skal slappe av, og ta det med ro en stund. La henne ta kontakt, liksom. Problemet er bare at jeg er kjemperedd for at hele vennskapet er ødelagt, og at ting ikke vil bli som før. Dette har jeg veldig lyst å si til henne, men jeg kan jo liksom ikke det siden hun garantert har nok å tenke på som det er...

 

Hva som faktisk skjedde etter den krangelen for hennes del vet jeg ikke. Men noe må det ha vært, når hun sier at ting ble annerledes. Det som plager meg mest er at hun virker så lite villig til å gjøre noe for å redde vennskapet. Jeg har alltid følelsen av at jeg er den eneste som vil gjøre noe med problemene, men det er jo ikke sikkert at det faktisk er slik. Hvem vet...

 

En annen ting er at hun har begynt å være sammen med en annen 'kompis' av henne. Det hadde vært helt greit, hadde det ikke vært for at nevnte person har gjort mye for å gjøre livet surt for henne tidligere. Det er under en måned siden sist hun kalte han for noe stygt. Men det er tydeligvis glemt, siden hun nå er veldig god venn med han igjen. Det som garantert (ja, jeg er helt sikker) vil skje er at han blir en idiot igjen, men hun skjønner visst ikke det. Alt dette er jo egentlig hennes problem, men det som gjør at jeg blir såret er at hun foretrekker å henge med folk som har behandlet henne som dritt for ganske kort tid siden, fremfor hennes beste venn, som har gjort alt for at hun skal ha det bra. Det sårer noe helt utrolig jævlig, faktisk, og jeg vurderer egentlig å bare gjøre slutt på hele dritten med en gang, men jeg vil likevel ikke miste henne...

 

Er det noen som har vært i samme situasjon? At vennene deres synes det blir for mye, og vil ha tid for seg selv? Har det funket, og har dere blitt venner igjen etterpå? Og skal jeg bare følge hennes vilje, og gjøre det hun sier, eller er det på tide å ta et standpunkt? Alt dette hadde vært ganske enkelt, hadde det ikke vært for at jeg er en veldig konfliktsky person, derfor trenger jeg råd...

 

Takk for at du leste dette ihvertfall. Alt henger muligens ikke helt på greip, så dere får spørre hvis noe er uklart.

 

[Fedje]

Hvor gammel er du? Mulig det står, men jeg har ivertfall ikke fått det med mag.

[Gjest Guest_Brian_*]

Jeg er 18, hun er like gammel...

[Notatblokk]

Det var jo du som sa at du følte hun bare brukte deg som en resevrveløsning (vet ikke hva mer du sa, jeg?), og det var antakeligvis ikke noe fint å høre fra bestevennen sin. Så kanskje det er derfor hun trekker seg unna. Prøv å ikke vær alt for pågående, men søk allikevel kontakt.

[Gjest Guest_Brian_*]

Når jeg tenker etter, så sa hun omtrent det der selv. Og det kan jeg forstå også, at det må være kjipt å høre, men jeg la meg jo langflat og trakk alt jeg sa tilbake og unnskyldte meg som en angrende hund, dessuten sa hun også at det var greit, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor det skulle være et problem...

 

Hvis det har noe å si, så sa jeg det om å føle seg som en reserveløsning, og at det virket som hun bare gjorde noe annet morsomt så snart hun hadde sjansen. Grunnen til at jeg startet krangelen var da det tippa over etter at hun og en venninne var sammen med meg først, og vi hadde leid film og kjøpt masse snop, og skulle liksom bare kose oss. Så skulle venninna hennes plutselig til noen venner av henne, og vi ble med. Der var det noen som dro frem pot osv, så jeg gidda ikke å være der. Da jeg skulle dra prøvde jeg å lete etter henne, men fant henne ikke, så jeg dro bare. Sendte melding om at hvis hun ville hjem, så fikk hun si ifra. Hun svarte med at hun skulle det, men jeg hørte ikke noe mer etter gjentatte forsøk på å ringe. Dagen etter får jeg høre at hun og venninna hadde røyka seg høy og stått i, og jeg ble sint for at hun ikke brydde seg om at jeg hadde brukt masse penger på å lage en bra kveld for oss, og dro på fest og røyka pot istedenfor. Hun skjønte hvorfor jeg ble sint, men har muligens hatt vanskelig for å svelge den reserveløsning-greia...

 

Vel, da vet dere det også.

[Gjest Guest_Brian_*]

Juliess: Skal jeg gjøre det da? Når hun har sagt at jeg skal vente til hun tar kontakt selv, liksom. Jeg har jo ingenting lyst å gjøre det verre enn det er...

[Gjest Gjest]

Hellu.

 

Saken er altså den at jeg har en veldig god venninne. Vel, jeg trodde i alle fall det. Forholdet vi har hatt har vært noe spesielt, og jeg har vært mer sammen med henne enn hun har vært sammen med kjæresten sin det siste halvåret. Alt var egentlig helt fint inntil for en måneds tid siden. Da hadde vi en kjempekrangel om at jeg følte at hun bare brukte meg som reserveløsning når hun ikke hadde noe annet å gjøre. Grunnene til dette er irrelevant, det som er viktig er krangelen. Men uansett. Vi var sure på hverandre noen dager, så ordnet vi opp i det igjen, lovte hverandre at alt var tilbake til slik som det var, og ting var tilsynelatende normalt. Trodde jeg.

 

For noen dager siden spurte jeg om hvorfor hun var blitt så 'fraværende'. Hun snakker liksom ikke til meg, og slutta å sende meg meldinger når hun bare ville prate. Jeg fikk til svar at det "ble for mye". Hva hun mener med det er jeg ikke helt sikker på, men regner med at det har noe med å gjøre at jeg er for ivrig. Hun er jo trossalt min beste venninne, og jeg vil jo såklart være sammen med henne og slikt. Hun sier at jeg bare skal slappe av, og ta det med ro en stund. La henne ta kontakt, liksom. Problemet er bare at jeg er kjemperedd for at hele vennskapet er ødelagt, og at ting ikke vil bli som før. Dette har jeg veldig lyst å si til henne, men jeg kan jo liksom ikke det siden hun garantert har nok å tenke på som det er...

 

Hva som faktisk skjedde etter den krangelen for hennes del vet jeg ikke. Men noe må det ha vært, når hun sier at ting ble annerledes. Det som plager meg mest er at hun virker så lite villig til å gjøre noe for å redde vennskapet. Jeg har alltid følelsen av at jeg er den eneste som vil gjøre noe med problemene, men det er jo ikke sikkert at det faktisk er slik. Hvem vet...

 

En annen ting er at hun har begynt å være sammen med en annen 'kompis' av henne. Det hadde vært helt greit, hadde det ikke vært for at nevnte person har gjort mye for å gjøre livet surt for henne tidligere. Det er under en måned siden sist hun kalte han for noe stygt. Men det er tydeligvis glemt, siden hun nå er veldig god venn med han igjen. Det som garantert (ja, jeg er helt sikker) vil skje er at han blir en idiot igjen, men hun skjønner visst ikke det. Alt dette er jo egentlig hennes problem, men det som gjør at jeg blir såret er at hun foretrekker å henge med folk som har behandlet henne som dritt for ganske kort tid siden, fremfor hennes beste venn, som har gjort alt for at hun skal ha det bra. Det sårer noe helt utrolig jævlig, faktisk, og jeg vurderer egentlig å bare gjøre slutt på hele dritten med en gang, men jeg vil likevel ikke miste henne...

 

Er det noen som har vært i samme situasjon? At vennene deres synes det blir for mye, og vil ha tid for seg selv? Har det funket, og har dere blitt venner igjen etterpå? Og skal jeg bare følge hennes vilje, og gjøre det hun sier, eller er det på tide å ta et standpunkt? Alt dette hadde vært ganske enkelt, hadde det ikke vært for at jeg er en veldig konfliktsky person, derfor trenger jeg råd...

 

Takk for at du leste dette ihvertfall. Alt henger muligens ikke helt på greip, så dere får spørre hvis noe er uklart.

 

 

hoerea ut som du har litt mer enn vennefoelelser for henne. ville du ha reagert sann og skrevet lange poster pa nettet hvis en annen av vennene dine hadde gjort details samme some henne? Been there, done that

[Gjest Guest_Brian_*]

Jeg forstår at det kan høres ut som jeg er forelska, men jeg er ikke det.

 

Vel... Jeg har enda ikke hørt noe fra henne, og regner egentlig ikke med at jeg blir å gjøre det heller. Jeg tenkte å sende henne en melding på lørdag med noe slikt som "Hei! Da er det en uke siden sist, og jeg savner virkelig å være sammen med deg.", men er usikker på hvor lurt det er...