Amerika Skrevet 4. desember 2007 Del Skrevet 4. desember 2007 Er det noen som kan gi meg en enkel beskrivelse av hva de forskjellige er? Lenke til kommentar
General_Skurf Skrevet 4. desember 2007 Del Skrevet 4. desember 2007 (endret) Tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge. Lederen i tingretten er sorenskriver. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med én juridisk dommer, eventuelt to lekdommere og eventuelle fagkyndige dommere. Betegnelsen tingrett ble innført i 2002 og erstatter det som tidligere het byrett og herredsrett. Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten påtalemyndighetens krav om varetektsfengsling, og andre inngrep som politiet ønsker å benytte under etterforskning av en sak, som f.eks. ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting. Tingretten behandler også såkalte tilståelsessaker, hvor den siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse. Skyldspørsmålet er da på det rene, og en fagdommer alene fastsetter straffen. Tingretten behandler ellers alle saker som loven legger til "retten". Bare i Oslo er "retten" delt i to forskjellige embeter. Det er Oslo tingrett som behandler alle alminnelige straffesaker og sivile saker. Den andre er Oslo byfogdembete. Siden de fleste sakene ikke blir påanket til lagmannsretten som ankeinstans, vil de fleste saker bli endelig avgjort i tingretten Lagmannsretten er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i så vel sivile saker som straffesaker. I det internasjonale legale prinsippet, skal en lagmannsrett være helt uavhengig, og overhodet ikke påvirket, av en forutgående domfellelse i en lavere instans. I den enkelte sak settes retten med tre juridiske dommere (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en lagrette – en jury – bestående av ti medlemmer, fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet, men det kreves at syv eller flere av juryens medlemmer er kommet til samme standpunkt. Før juryen foretar sin avstemning holder lagmannen en rettsbelæring. I andre straffesaker vil det kunne delta fire meddommere, to av hvert kjønn, alt etter hva saken gjelder. I sivile saker deltar som regel bare tre juridiske dommere, men i visse saker skal det være med meddommere, i andre saker kan det, hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere Kjæremålsavdelingen behandler hastesaker, så som kjæremål over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger. Avgjørelser av lagmannsretten kan i begrenset utstrekning bli påkjært eller påanket til Høyesterett via Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er seks lagmannsretter i Norge: Hålogaland, Tromsø, omfatter Finnmark, Troms og Nordland. Frostating, Trondheim, omfatter Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Eidsivating, Hamar, omfatter Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike). Gulating, Bergen, omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Borgarting, Oslo, omfatter Buskerud, Østfold, Oslo og resten av Akershus. Agder, Skien, omfatter Vest- og Aust-Agder, Telemark og Vestfold. En høyesterett er en domstol som dømmer i siste instans i et selvstendig rettssystem, som en stat, delstat eller lignende. I Storbritannia er høyesterett av historiske årsaker en komité av Overhuset. I Tyskland er funksjonen som høyesterett delt, ettersom de har en egen grunnlovsdomstol som kun dømmer i forfatningssaker (Bundesverfassungsgericht). På grunn av internasjonale traktater og medlemskap i internasjonale organisasjoner er det blitt mindre entydig hvilke domstoler som har funksjon av høyesterett i europeiske stater. For eksempel føyer Norge seg etter rettsavgjørelser i Menneskerettsdomstolen (ihht. EMK) selv om Høyesterett har kommet til motsatt utfall innen det norske rettsystemet. EF-domstolen i Luxenburg har siden 1964 (Saken Costa mot ENEL) lansert en doktrine om at den er overordnet de enkelte medlemslands respektive høyesteretter innenfor EF-rettens område. Motsigelsen om hvordan en høyesterett kan være underlagt en utenlandsk retts juristiksjon er forsøkt løst innenfor juridisk teori med prinsippene om rettsmonisme og rettsdualisme. [rediger] Eksempler på høyesteretter Norges Høyesterett Højesteret (Danmark) Högsta domstolen (Sverige) Hæstiréttur Íslands (Island) De forente staters høyesterett (USA) New York Court of Appeals (New York) Tennessee Supreme Court (Tennessee) Supreme Court of Tasmania (Tasmania) Supreme Court of Nova Scotia (Nova Scotia) Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yesterett» Kilde Wikipedia.no Endret 4. desember 2007 av General_Skurf Lenke til kommentar
Amerika Skrevet 4. desember 2007 Forfatter Del Skrevet 4. desember 2007 (endret) greeeit...tenkte mer på en kort og enkel forklaring... Men takk for at du tok deg tid til å svare Endret 4. desember 2007 av Scanjet Lenke til kommentar
Thlom Skrevet 4. desember 2007 Del Skrevet 4. desember 2007 greeeit...tenkte mer på en kort og enkel forklaring... Men takk for at du tok deg tid til å svare Tingretten er første nivå og består av sorenskriver og eventuellt lekdommere og juridisk dommer avhengig av saken. Lagmannsretten er andre nivå og ankedomstol og består av tre lagdommere samt en 10 lekdommere (jurie) om strafferammen er over 6 år. Høyesterett er siste instans og består av 5 høyesterettsdommere, spesielle saker kan behandles av den samlede høyesterett. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå