Far sine rettigheter når det gjelder samvær..

[TheKims]

Hei er en gutt på 25 år.

Jeg har en sønn på litt over 3 år som jeg blir nektet samvær med.

Hvilke rettigheter har jeg som far?

 

Jeg bestemmte meg for å gjøre det slutt med hun når hun var 7mnd på veg.

Alt gikk veldig bra helt inntil fødselen. Hun fortalte hele veien at hun aldri skulle nekte meg samvær.

På sykehuset skrev vi under på delt omsorg og delt ansvar, problemet der var at de papirene aldri ble sendt til trygdekontoret.

Hvor de ble av har jeg aldri fått vite. Hun hadde fortalt til trygdekontoret at jeg nektet å skrive under på papirene. Dette tok jeg opp med min advokat, han mente det bare ble påstand på påstand så jeg måtte bare glemme det.

Når gutten var ca 3mnd gammel Flyttet hun helt uten forvarsel til en by 200mil unna. Fikk ingen beskjed eller nåt.

 

Når gutten var ca 6mnd gammel bestemmte jeg meg for å gå til advokat. Etter at vi hadde prøvd å kommet frem til en avtale åss i mellom.

Forslag på forslag ble sendt frem og tilbake og 5000kr fattigere til ingen nytte.

 

Trenger litt råd og tips på hvordan jeg kan få fikset dette...

 

mvh kim stian

[KVTL]

Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til riktig kategori.

[MrVilla]

Nå fikk jeg skikkelig deja vu her! Dette var akkurat som å lese om meg selv (rent bortsett fra at jeg aldri skrev under noen papirer).

 

Jeg er nå 10år etterpå litt klokere men har dessverre gjort en del feil som har ført til at det har blitt skikkelig mye bråk og styr underveis. Jeg regner med at det blir rettsak snart og at det vil løse konflikten en gang for alle.

 

Uansett så har jeg litt råd og vink her.

Det første som slår meg at sønnen din er kun 3år. Dette gjør det meget vanskelig å ha fast samvær med da det er langt å reise for begge to og han er for ung til å reise alene. Med andre ord så er du temmelig avskåret fra å ha din sønn med mindre du flytter også. 200 mil er langt å fly og uansett så vil ikke sønnen din få fly alene før han er minst 5 år. Så spørsmålet blir vel først og fremst...flytter du eller flytter hun tilbake? Hvis ingen av delene så vil det bli umulig for deg å ha noen samvær. Ingen kan tvinge henne til å flytte tilbake. En annen ting er at alt rettslig skal foregå der som barnet holder til (møte, mekling, rettsak etc) noe som også kan bli kostbart.

 

Flytter du så er det en annen ting.

For det første så tror jeg du må gå ut fra at du ikke har foreldreansvar. Selv om du skrev under papirene så virker det som dem er tapt og du står litt svakere, men ikke helt hjelpesløs dog:)

Det du må sjekke opp er at du står som biologisk far. Dette er viktig og hvis ikke så må du få dette erkjent. Akkurat dette punktet slapp jeg å bevise i min tid så jeg er ikke sikker på reglene for dna testing dersom moren skulle nekte dette. Tror ikke hun kan men sjekk dette opp i tilfelle.

 

Hvis du står som biologisk far så har du rett på informasjon av barnehage,skole, politi og lege angående barnet. Dette står i barneloven og er ikke noe å diskutere (KAP 6 Lov 47).

Det står ingen steder i noe lovverk som jeg har sett at du har rett på samvær med barnet, men derimot så står det at barnet har samværrett med deg så lenge du vil dette. Dersom du blir nektet samvær med barnet så er det ikke dine rettigheter som blir tråkket på her men barnets (Kap 6 lov 42).

 

Moren kan nå flytte hvor hun vil i landet, men du har rett til å bli hørt før dette skjer selv om du ikke har foreldreansvar (Står også i barneloven) så der trosset hun også en lov (Kap 6 lov 46).

 

Med mindre det er noe spesielle omstendigheter så ville jeg kuttet ut ethvert forsøk på å avtale noe. Jeg har prøvd og de avtalene er ikke verd mer enn papiret dem er skrevet på og moren kan bryte dem slik som det passer henne.

 

Det første du må gjøre er å kreve foreldreansvar. Ikke godta noe mindre enn det. Hvis hun nekter så ber du om mekling og gir beskjed om at du vil om nødvendig gå til retten for å få dette. Det skal godt gjøres og hindre deg dette og med mindre det er noen særdeles spesielle omstendigheter så vil du får det i retten nesten uten problem. Du kan ikke gå til retten før du har hatt mekling og du må da gå til retten innen 6mnd.

 

Dette høres sikkert veldig omfattende og dyrt ut men det er veldig viktig å gjøre dette nå! Ikke vent slik som jeg har gjort.

 

Barneloven http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

[Plomma2]

Du har i kraft av det å være forelder rett til samvær gjennom barnelova.

Du kan ta prøve å ta det opp for retten og få tilkjent omsorg for barnet.

Domstolene har tidligere vist stor misnøye med en forelder som nekter den andre samvær med barnet, men har de siste årene roet seg noe ned på å fradømme omsorgen.

Likevel vil jeg tro du kan ha en sjanse, forutsatt at du generelt sett vil være en bedre forelder. Barnet er fremdeles ungt, men ikke lenger avhengig av moren så det er mulig å argumentere for at barnet ikke vil ha store problemer med å vende seg til å bo et annet sted.

 

Jeg vil likevel advare om at en slik sak ofte vil ta tid, koste penger og være følelsesmessig opprivende, så du må tenke nøye gjennom om dette er noe du vil gjøre.

 

Jeg er ikke ferdig utdannet jurist, så dette må du snakke med en advokat om. Dette rettsområdet er så alvorlig at du ikke kan stole blindt på rådene du får på et jussforum.

[TheKims]

Tror at å få omsorgen blir veldig vanskelig ettersom jeg er domfelt for promillekjøring for 5 år siden. Ja jeg har gjort en feil og er ikke stolt av det... dette blir jo selfølgelig brakt på banen vær gang jeg prøver å få til en avtale. selv er hun domfelt for bruk av narkotika. men det hadde ingentig å si...

Det blir snakket så mye om likestilling.. lurer på hvor den er når det gjelder å være far?

Det er tung å være far til en sønn man kun har sett bilder av.

Endret 3. desember 2007 av kimstianp

[Plomma2]

Det blir snakket så mye om likestilling.. lurer på hvor den er når det gjelder å være far?

Likstilling skal ikke blandes inn i barneomsorg.

Likestillingsministeren satte sammen et utvalg for å komme meg et forslag til å få likestilling inn i barneloven, men utvalget svarte kort at politiske kamper ikke må kunne avgjøre barns fremtid.

[MrVilla]

Skjønner ikke helt hvorfor det er noen sak at du har blitt tatt for å kjøre med promille i denne sammenhengen. At det er en sak for moren er jo en selfølge....

 

Å være far har ikke noe med likestilling å gjøre. Hadde det vært det så ville ting vært litt annerledes i dag

 

På den annen side så har du noen rettigheter som jeg skrev ovenfor men dersom moren blåser i dem så skjer det svært lite. At du skal få omsorgen for en sønn du kun har sett på bilder er meget usannsynlig.

[TheKims]

Ja regner ikke med å få omsorgen...

Det eneste jeg vil er å få sett min sønn å kunne være en del av livet hannes..

Men jeg skal ta kontakt med advokat igjen så får man sett om det er noe å gjøre..

 

takker for gode svar

[-kga-]

Lite spørsmål.

Hviss morra nekter faren all kontakt med barnet så burde vel faren slippe og betale barnebidrag? Er jo helt idiotisk om en må betale for en unge en ikke får lov til og treffe, med mindre det er noen gode grunner som vold osv. som hindrer det.

[Lightningwolf]

Lite spørsmål.

Hviss morra nekter faren all kontakt med barnet så burde vel faren slippe og betale barnebidrag? Er jo helt idiotisk om en må betale for en unge en ikke får lov til og treffe, med mindre det er noen gode grunner som vold osv. som hindrer det.

Jeg nekter og tro at du slipper barnebidrag på grunn av det. Men er ikke sikker.

[TheKims]

Joda bidraget må nåkk betales uansett...

Har undersøkt det nøye..

syke regler

[KVTL]

Noen off topic innlegg slettet.

 

Den politiske debatten rundt barnebidrag kan man ta i safunnskategorien. Her diskuterer man de juridiske reglene for barnesamvær.

[GrandMa]

Hei er en gutt på 25 år.

Jeg har en sønn på litt over 3 år som jeg blir nektet samvær med.

Hvilke rettigheter har jeg som far?

 

Jeg bestemmte meg for å gjøre det slutt med hun når hun var 7mnd på veg.

Alt gikk veldig bra helt inntil fødselen. Hun fortalte hele veien at hun aldri skulle nekte meg samvær.

På sykehuset skrev vi under på delt omsorg og delt ansvar, problemet der var at de papirene aldri ble sendt til trygdekontoret.

Hvor de ble av har jeg aldri fått vite. Hun hadde fortalt til trygdekontoret at jeg nektet å skrive under på papirene. Dette tok jeg opp med min advokat, han mente det bare ble påstand på påstand så jeg måtte bare glemme det.

Når gutten var ca 3mnd gammel Flyttet hun helt uten forvarsel til en by 200mil unna. Fikk ingen beskjed eller nåt.

 

Når gutten var ca 6mnd gammel bestemmte jeg meg for å gå til advokat. Etter at vi hadde prøvd å kommet frem til en avtale åss i mellom.

Forslag på forslag ble sendt frem og tilbake og 5000kr fattigere til ingen nytte.

 

Trenger litt råd og tips på hvordan jeg kan få fikset dette...

 

mvh kim stian

 

Det beste og enkleste må jo være å få i gang en avtale med moren. Er dette helt ute av bildet?

[TheKims]

Har prøvd i mange år.. kan væll kan kalle henne for psykisk besatt på å ta meg på en eller annen måte.

hun skjønner ikke at det går ut over xxx alt det her. familien min har også prøvd å få til en ordning men ingenting hjelper. faren min hadde ganske god kontakt tidligere me henne, men det gikk skeis da xxx ble syk å måtte til legen pga ørebetennelse, klokka va halv 2 på natten så de bestemte seg for å si ifra dagen etterpå. da klikket hun helt å siden da har ikke de heller hatt kontakt. nå skjønner du kanskje litt om hvordan hun er..

Endret 23. desember 2007 av Jarmo

[John Keats]

Joda bidraget må nåkk betales uansett...

Har undersøkt det nøye..

syke regler

 

Herregud hvordan sykt land lever vi i? Du nektes å ha noe kontakt overhodet med ungen. Samtidig må du betale barnebidrag og moren er tidligere dømt for narkotikabruk?

[msmanson]

Herregud hvordan sykt land lever vi i? Du nektes å ha noe kontakt overhodet med ungen. Samtidig må du betale barnebidrag og moren er tidligere dømt for narkotikabruk?

 

 

 

Vi lever i norge, og her er mor det beste for barnet uansett. Samboeren min har ikke sett barna sine på to år, fordi mor mener at far ikke er bra nok for barna. Nå viser det seg at mor ikke har klart å ha barna alene, så de har i halvannet år vært i avlastningshjem annenhver helg, og det går barnevernet med på, uten å engang ta kontakt med far å høre om han kan ha de!

Så du har helt rett, vi lever i ett sykt land..

[gorber]

Er det noe Familievernkontoret kanskje kan hjelpe dere med her? Jeg tror at det kan være greit å ta en dialog med de før man snakker for mye med advokat, bareut ifra et økonomisk ståsted.