Skolevesenet i forfall?

[Camlon]

Jeg mener hvertfall at man er skikket til å ta et slikt valg når man er ferdig med 8.- eller 9. klasse. Å skulle vente til 2. klasse på vgs er for meg helt uforstålig. Jeg tror bestemt at de fleste ville ha stått ved et evt valg i 9. klasse, og dermed fått en mye bedre kompetanse innenfor et visst fagfelt enn idag. Det fåtallet som evt skulle mislike valget sitt, får da revurdere sitt valg.

Saken er at det ikke vil bli et fåtall, men de fleste. Hadde jeg valgt hva jeg skulle bli i niendeklasse så hadde jeg sikkert valgt å bli advokat, og det hadde vært et valg jeg hadde angret på. Jeg mener også at jeg var en del mer selvstendig og tenkende enn de andre på den tiden og allikevel så ville jeg ha valgt feil. Det er en grunn til at ingen land i verden lar deg spesialisere på et fagområde når du går i niendeklasse.

 

Det man kunne ha gjort var å la deg begynne å spesialisere litt ved at man har f.eks. to matteklasser på to forskjellige nivåer. Allikevel så er det viktig å lære basiskunnskapen i alle emner som f.eks. hvordan et atom er bygget opp. Det er nøvendig at eleven har vært innenfor alle emner før han/hun tar et endelig valg. Norge er egenlig litt dårlig på dette siden man går f.eks. aldri gjennom mekanisk fysikk.

[Chriss91]

Jeg er enig med det siste du sa: "Det man kunne ha gjort var å la deg begynne å spesialisere litt ved at man har f.eks. to matteklasser på to forskjellige nivåer". Hvis man hadde gjort dette i flere fag, hadde man fått bedre fag kompetanse.

[Camlon]

Flott, da kom vi til en enighet. Det skjer ikke så ofte i diskusjoner, men er hyggelig når det skjer.

Endret 1. desember 2007 av Camlon

[Chriss91]

Ja;)

Neste steg er jo bare å få Regjeringen til å høre på oss:P

[Mr. Ichkitdze]

Det er i allefall godt å se at det er mange som meg, som ikke kan se at Reform 94 og 97 har slått positivt ut :!:

 

Når det gjelder trådstarters spørsmål om at kunnskapsdegenereringen skyldes "sosialistene", så må dette nyanseres en hel del.

Når disse reformene kom i sin tid, var det ingen klare politiske flertallsregjeringer i Norge. De som satt i regjering var nødt til å gjøre hestehandler med andre partier for å få gjennomslag for sine politiske synspunkter. Dette har medført at reformer av diverse slag (ikke bare skolepolitiske) har blitt en gedigen politisk sveitserost, med mange logiske huller/brister og ikke minst lite realistiske målsetninger.

 

Som tidligere rettighetsansvarlig ved min VGS, fikk jeg gjennom vervet mitt møte viktige personer i utdanningsnorge som fortalte vittig vekk om sine teorier vedrørende disse, mer eller mindre, feilslåtte reformene. Minnes spesielt Ivar A. Bjørgen (professor i psykologi på NTNU) mente ganske så bestemt at Reformene i utgangspunktet var gode, men det er i oppfølgnings- og gjennomføringsprosessene vi svikter totalt (høres dette kjent ut forresten? ), samtidig som at det er en hel del teite ting som kom inn i reformene som gjorde at de fleste lærere av den eldre garden, ignorerte reformene i sin helhet (høres DETTE kjent ut??)

 

Reformen (spesielt VGS Reformen) la stor vekt på "ansvar for egen læring". Et mystikken og mysteriets begrep for hverdagseleven skal jeg si deg!

Elevene skulle altså i samråd med lærerne plukke ut "sentrale emner" innenfor fagene og bestemme hvorhvilket disse områdene skulle fokuseres på, ikke fokuseres på, eller ignoreres i sin helhet. Det sier seg selv, at elever med null faglig tyngde/kompetanse har ikke noe grunnlag for å kunne mene noen ting om ovennevnte punkt. Dette gjorde igjen at en stor del av lærerne droppet hele punktet, hvilket igjen fikk ringvirkninger på det andre viktige punkter i denne reformen, bl.a. "elev medvirkning".

 

Summa summarum kan vi se at en rekke tåpelige, dog velmente, påfunn gjorde at reformen(-e) ikke har kommet til sin rett. Men det aller viktigste poenget som de fleste rapporter i ettertid har konkludert med, er at de fraværende resultatene er et direkte resultat av manglende politisk vilje til å støtte reformen(-e) økonomisk. Dette er ikke én politisk retnings isolerte problem. Dette er i aller høyeste grad et tverrpolitisk problem som bunner ut i den enkle forklaringen av at vi lever i en ideologiløs tid, der storsatsningen på fremtiden og ikke minst det som skal være bærebjelken for velferdssamfunnet Norge i fremtiden, er prioritert ned eller vekk. Det er mye mer viktigere å debattere om at 0,2 % av landets barn fortsatt ikke har barnehageplass. At et brød koster noen kroner mer enn ønsket. At vi må betale for å kjøre på en motorvei. At vi er en miljøversting, selv med det faktum at 99% av all vår elektrisitet kommer fra fornybar energi.

Er dere like glupe som meg, så ser dere at vi bruker altfor mye tid på pisspreik, hvilket gjør at saker og ting som ene og alene trenger handling/fokus for å bli gjennomført, blir glemt av det store flertallet. Dette er essensen i at vi er best blant de siste i denne utdanningsrapporten som nå er offentliggjort...

[herzeleid]

Er jo forsovet festlig hvordan det hvert år foretas endringer som har så å si ingen reel positiv effekt. Tilbake på ungdomsskolen ble det masse styr ved å endre navne på klassene, dele dem i to(bare i navn, 10 a ble 10aaa1 og 2) og organisering i bolker og lignende. Med slike endringer, pluss andre påfunn som SA (selvstendig arbeid) timer og varrierende grad av klassearbeid er det jo bare dømt til å bli kaos

[Johan]

Det har jo vært lite politisk stemning for/tabubelagt å adskille elever i grupper etter evne i skolen den siste tida (kanskje med unntak av gym). Husker at mattelærerne prøvde seg på det da jeg gikk på videregående, men det ble stoppet av SV.

 

Mye av problemene med dagens skole tror jeg kommer av dårlig motivasjon og disiplin. Lærerne er ofte dårlig motiverte, elevene er uoppdragne og dårlig motiverte. Særlig barneskolen tror jeg har stor skyld i elvenes manglene motivasjon og oppdragelse, alt man gjør/ikke gjør faglig er av null konsekvens uansett, alle barna for jo bare "Flott" eller "Bra" på prøvene sine uansett, og det er heller ingen karakterer. Nå er det kanskje litt brutalt å begynne med dette i småskolen, men i mellomtrnnet (4-7 kl. ?) burde det etterhvert bli en strammere struktur hvor det stilles krav og ting får konsekvenser. I dag er jo barneskolen en lekeskole. Her kaster man bort veldig mye læring, og dessuten tviler jeg på at denne konsekvensløse skolen er bra for barnas oppdragelse.

 

Akkurat hva som er pensum tror jeg ikke er så veldig viktig, de viktige tingene å lære på barneskolen og opp helt til uni, er nok mer å lære seg arbeidsvaner, å fungere sosialt og slike ting. Samtidig er det viktig at man lærer NOE, slik at man rett og slett lærer å lære, og får trent opp intelligensen. Om dette skal være diff-likninger eller nyromantikk tror jeg er mer underordnet. Den bredden vi har i pensum idag tror jeg er ganske grei egentlig. Selvfølgelig føles en del ting meningsløse der og da, men det er mye mer enn man først tror som man faktisk får bruk for senere i livet. Dessuten er det jo, som tidligere nevnt i tråden, "farlig" å la barna spesialisere seg for mye tidlig, det er dumt hvis valg som er gjort av deg (eller for deg) når du er 12 år skal ha så stor innvirkning senere i livet.

[Jørgen Sørheim]

Skulle alle ha satt seg ut et yrke og valgt studieretning på barneskolen, hadde vi nok hatt to politimenn/prinsesser per innbygger i landet.

[Chriss91]

Tror umotiverte lærere er det problemet det er lettest å gjøre noe med. Hvis vi fikk bedre lærere (både motivasjonsmessig rent fag messig) så ville elevene følge etter. En umotivert lærer er utrolig demotiverende for en elev. Opplever selv at lærere som er umotiverte ikke blir likt særlig godt av elevene.

[chokke]

Tror umotiverte lærere er det problemet det er lettest å gjøre noe med. Hvis vi fikk bedre lærere (både motivasjonsmessig rent fag messig) så ville elevene følge etter. En umotivert lærer er utrolig demotiverende for en elev. Opplever selv at lærere som er umotiverte ikke blir likt særlig godt av elevene.

Hvordan få en umotivert elev til å ta lærerutdanning, eller få en motivert elev til å gidde å "synke ned" til lærerstatus?

[Tinmar]

Er så UTROLIG LEI AV DET ARGUMENTET. Det er noe som heter allmennkunnskap, slik at man kan forstå hvordan verden er bygd opp av, og det er for å "teste" interessen. Hvordan kan du vite at du ikke interesserer deg for atomer og slikt om du aldri har hørt om det, eller fått opplæring i basisen?

 

Var ikke helt gjennomtenkt det argumentet der fra min side. Personlig synes jeg atomlære er interessant så det var jo bra vi hadde det på ungdomsskolen, men poenget mitt er kanskje at vi enkelte ganger går alt for mye i detalj i enkelte fag.

 

En måte å ha organisert det hele på kunne jo ha vært å hatt generell lære i faget i vanlige timer, og så hadde man hatt noen timer til overs der man kunne velge å bli undervist mer i detalj i det emnet man syntes var interessant.

Endret 2. desember 2007 av Tinmar

[Chriss91]

Det siste du sa i innlegget ovenfor ville vært en god løsning. På den måten kan man til en viss grad unngå den værste demotiveringen blant elever.

Endret 2. desember 2007 av Chriss91

[Vindstille]

Hvordan få en umotivert elev til å ta lærerutdanning, eller få en motivert elev til å gidde å "synke ned" til lærerstatus?

Jeg tror egentlig ikke er så vanskelig, bare det finnes poltisk vilje til det. Som sakt kan man øke kravet til kunnskap lærerne må ha. Gjerne mastergrader slik som de har i Finland. Og ikke minst øk lønnen såpass at den kan konkurrere andre mer populære stillinger.

[Camlon]

Er så UTROLIG LEI AV DET ARGUMENTET. Det er noe som heter allmennkunnskap, slik at man kan forstå hvordan verden er bygd opp av, og det er for å "teste" interessen. Hvordan kan du vite at du ikke interesserer deg for atomer og slikt om du aldri har hørt om det, eller fått opplæring i basisen?

 

Var ikke helt gjennomtenkt det argumentet der fra min side. Personlig synes jeg atomlære er interessant så det var jo bra vi hadde det på ungdomsskolen, men poenget mitt er kanskje at vi enkelte ganger går alt for mye i detalj i enkelte fag.

 

En måte å ha organisert det hele på kunne jo ha vært å hatt generell lære i faget i vanlige timer, og så hadde man hatt noen timer til overs der man kunne velge å bli undervist mer i detalj i det emnet man syntes var interessant.

Problemet med dette forslaget er at det er for vanskelig å organisere. Hva om bare 8 personer synes det er interesant? Hva om hele skolen synes det er interesant? Man kan ikke la en lærer undervise åtte elever og man har ikke mannskap til å undervise alle trinn siden det er bare noen av lærerene som er kompotente til å undervise på dette feltet. Da må man omplassere folk til andre emner og det skaper for mye ekstrarbeid.

 

Det som kan gjøres og blir gjort i mange land er er og ha to klasser. F.eks. i åttende klasse så er alle fag obligatorisk for alle klasser. I niende så er alle fagene forsatt obligatorisk, men nå kan man velge høyt nivå eller lett nivå etter hva man ønsker. Hvis det blir slik at de som velger lett nivå får mindre pensum så bør det være sånn at man må velge noen på høyt nivå og noen på lett nivå.

[Tinmar]

Tror i hvert fall at det er viktig med mere individualisering for å øke motivasjonen hos elevene

[monzilla]

Hvorfor kan vi ikke ha eliteskoler? Skoler med et høyere prestasjonskrav, skoler med flere undervisningstimer i uken og skoler med fokus på en fagretning (type realfag osv)? Vi har jo idrettsgymnas, det er jo akkurat det samme prinsippet! Når man går på videregående er man blitt så gammel etterhvert at ens evner og styrker begynner å skinne bra gjennom. Er så dritt lei av at disse elevene ikke får det tilbudet de bør få.

[Camlon]

Hvorfor kan vi ikke ha eliteskoler? Skoler med et høyere prestasjonskrav, skoler med flere undervisningstimer i uken og skoler med fokus på en fagretning (type realfag osv)? Vi har jo idrettsgymnas, det er jo akkurat det samme prinsippet! Når man går på videregående er man blitt så gammel etterhvert at ens evner og styrker begynner å skinne bra gjennom. Er så dritt lei av at disse elevene ikke får det tilbudet de bør få.

Vi har mange eliteskoler. Bare se på f.eks. UWC i Fjaler. Koster lite (20000 pr. år) og er et internat hvor de beste elevene fra hele verden møtes. Her vil du finne mange gode norsk elever. Min skole er ihvertfall den beste i Oslo og kanskje den beste i Norge etter UWC i Fjaler.

 

Det er derimot riktig at vi har veldig få eliteskoler og det er synd. Politikerene ønsker å senke snittet på de gode elevene for å høyne snittet på de dårlige.

Endret 2. desember 2007 av Camlon

[herzeleid]

Men har vell vert noe greier fra ytterste venstrefløy om at man ikke skal kunne vurdere utifra karakter og dermed faller jo det også vekk. Hvilken skole går du på Camlon? Sikkert mange av oss fra andre skoler som ville vert uenige

Endret 2. desember 2007 av herzeleid

[Camlon]

Men har vell vert noe greier fra ytterste venstrefløy om at man ikke skal kunne vurdere utifra karakter og dermed faller jo det også vekk. Hvilken skole går du på Camlon? Sikkert mange av oss fra andre skoler som ville vert uenige

International Baccalaureate på Berg. Vi har elever som har gått på katta som nå går på IB på Berg og de sier at det er langt bedre. På Katta ved eksamen i 2005 fikk de i gjennomsnitt 4.3, og det er det høyeste av alle offentlige skoler, mens på Berg IB fikk de 5.3. Selv om karakterskalaen går opp til 7 må man være mye flinkere for å få en god karakter på IB enn en god karakter på allmenn. Jeg får f.eks. dårligere karakter i norsk på I.B. enn på allmenn. På allmenn fikk jeg 4/5 på stilene mine og jeg fikk 5+ i muntlig. Nå får jeg forsatt 4/5 på stilene men nå er det ut av 7. Jeg falt ned til 4/5 på fremføringene mine og er trolig den dårligste eleven i norsk. Heldigvis veier opp de andre fagene ved at jeg får for det meste syvere og noen seksere.

 

På UWC i Fjaler var snittet enda høyere.

 

Grunnen til at jeg skrev kanskje var at det finnes andre IB skoler i Norge, men norsklæreren min som er ganske erfaren med systemet ved at han f.eks. grunnlagde UWC i fjaler. Han sa at Berg IB var den beste IB-skolen utenom UWC. Når han omtaler allmenn så kaller han dem hele tiden for slabbedaskene.

 

Jeg kjenner ikke til andre private skoler, men jeg tviler sterkt på at de er bedre.

Endret 2. desember 2007 av Camlon

[herzeleid]

Haha, da kan vi jo være temmelig enige, går vanlig linje på Berg selv (sisteåret) så skal ikke si noe der Hadde bare fått det for meg at Katta og KG hadde høyere snitt men da var det vell feil

Endret 2. desember 2007 av herzeleid