Norsk skole på 33. plass i verden

[kilik]

Jeg har også i forbindelse med en oppgave testet enkel matteforståelse hos noen 7, 8 og 9 klasser. Feks "Hva menes egentlig med = tegnet?" og noen finn X oppgaver. De vanskligste var 2*X=20:2 og X*X=16. Det skulle de faktisk kunne etter endt syvendeklasse, men det var hårreisende hvor mange som svarte feil. Bare den grunnleggende forståelsen av at = (er lik) faktisk betyr at det på den ene siden er lik det på den andre siden var det et fåtall av elevene som hadde skjønt. De fleste svarte at "det er der summen/svaret kommer". Er ikke lett å skjønne ligninger om man ikke helt har forstått = enda...

Jeg må si jeg blir litt sjokkert over sånne ting. Det der bør være et minstekrav at alle forstår dette når de går ut av barneskolen. Samme når folk som skal bli lærere stryker på enkle gå-i-butikken-stykker som bør være allmennkunnskap for alle ungdom/voksne. Det blir en ond sirkel hvor nivået går nedover og nedover. I stedet for å gjøre noe med det, så senkes kravene. Synes spesielt ungdomsskole og delvis videregående er en sinke når det gjelder mattefaget. Må si jeg fikk sjokk da jeg gikk fra videregående til universitetet (som bruker internasjonale bøker) når det gjelder matematikk. Og jeg er ikke alene. I den siste matte-eksamen jeg hadde var det over 50% stryk...

 

Hadde jeg fått bestemme skulle det vært slik:

 

1.-3.klasse: De fire regneartene, enkel prosentregning

4.-7.klasse: Brøkregning, enkel geometri, enkle ligninger, enkle potenser etc.

Ungdomsskole: Sinus, cosinus, andregradsligning, enkel derivasjon etc.

Videregående: Rekker, derivasjon, integrasjon, 1.ordens diff.ligninger etc.

 

Er det for mye å forlange?

[monzilla]

Vel, man kan sette opp læreplaner og pensum så mye man vil. Så lenge elevene ikke jobber jevnt og gjør leksene sine så vil de aldri lære litt tyngre fag. Det er det man bør se på.

[Camlon]

Hadde jeg fått bestemme skulle det vært slik:

 

1.-3.klasse: De fire regneartene, enkel prosentregning

4.-7.klasse: Brøkregning, enkel geometri, enkle ligninger, enkle potenser etc.

Ungdomsskole: Sinus, cosinus, andregradsligning, enkel derivasjon etc.

Videregående: Rekker, derivasjon, integrasjon, 1.ordens diff.ligninger etc.

 

Er det for mye å forlange?

Hva var det med at du hoppet over masse matematiske emner.

1. Matriser,

2. Tredjegradsligninger og høyere, hvordan tegne, løse og transformere dem,

3. Komplekse tall og tegne komplekse ligninger

4. Vektorer i tredjedimisjon og andredimisjon,

5. Sannsynlighet og muligheter,

6. Analytisk trigonometri, transformeringer av periodiske kurver og løse de fleste typer av periodiske ligninger. (Eller skal de lære det på ungdomskolen?!)

7. Statistikk (Ja, det finnes komplisert matte innenfor statistikk)

8. Matematisk induksjon

9. Logoritmiske funksjoner

 

Dette er emner som burde bli undervist på norsk skole, men de later istedenfor som om de ikke eksisterer. Jeg tror de færreste av de norske elevene klarer å forstå matematiske bøker når de blir ferdig med tredje klasse.

Endret 21. desember 2007 av Camlon

[Camlon]

f

Endret 21. desember 2007 av Camlon

[LarsP]

Jeg tror ikke det hjelper å innføre universitetsmatematikk i den videregående skole. Det høres ut som det reneste vanvidd at 17.-åringer skal lære seg kompleks funksjonsteori og/eller matematisk induksjon.

 

Problemet er i mine øyne at det eksisterende stoffet ikke blir innprintet nok i hodene på elevene og at de dermed går ut med store kunnskapshull. Min tanke er at man i de litt tøffere matematikkfagene bør gå vekk fra den grafiske kalkulatoren og heller benytte tiden til å lære elevene ordentlig matematikk. Per dags dato går det bort mangfoldige timer på mestring av en kalkulator som hemmer forståelsen for matematikken.

 

Synes også at skolen i dag fokuserer altfor mye på prosjektarbeid, dramatiseringer og andre ineffektive "læringsmetoder".

 

Lærerne i den norske skolen er heller ikke godt nok utdannet i forhold til andre land (som f.eks Finland hvor så og si samtlige har mastergrader fra universitetet). Jeg er stolt av å være en del av den "nye typen" lærere som er spesialisert i fagene sine via masterstudier ved universitet.

Endret 21. desember 2007 av LarsP

[Camlon]

Emnene jeg snakker om er emner jeg lærer på skolen min i andreklasse. Jeg vil jobbe med mer avansert matte i tredje klasse. Jeg går ikke på norsk skole, men både den internasjonale skolen som jeg går på nå og skolen jeg gikk på i USA tok for seg disse emnene. Jeg tenker selvfølgelig på de som tar MX/T matte skal lære seg disse emnene. Hvis ande land klarer dette burde vi også klare det.

 

Problemet er at matten går for sakte frem gjennom hele barneskolen, ungdomskolen og vidregående.

Endret 21. desember 2007 av Camlon

[LarsP]

Det er muligens et mål for fremtiden, men lite man kan gjøre med de neste 15-20 årene da det ikke eksisterer nok lærere med en slik kompetanse.

[kilik]

Hadde jeg fått bestemme skulle det vært slik:

 

1.-3.klasse: De fire regneartene, enkel prosentregning

4.-7.klasse: Brøkregning, enkel geometri, enkle ligninger, enkle potenser etc.

Ungdomsskole: Sinus, cosinus, andregradsligning, enkel derivasjon etc.

Videregående: Rekker, derivasjon, integrasjon, 1.ordens diff.ligninger etc.

 

Er det for mye å forlange?

Hva var det med at du hoppet over masse matematiske emner.

1. Matriser,

2. Tredjegradsligninger og høyere, hvordan tegne, løse og transformere dem,

3. Komplekse tall og tegne komplekse ligninger

4. Vektorer i tredjedimisjon og andredimisjon,

5. Sannsynlighet og muligheter,

6. Analytisk trigonometri, transformeringer av periodiske kurver og løse de fleste typer av periodiske ligninger. (Eller skal de lære det på ungdomskolen?!)

7. Statistikk (Ja, det finnes komplisert matte innenfor statistikk)

8. Matematisk induksjon

9. Logoritmiske funksjoner

Ja, er enig i at de som går ut med 3MX bør kunne det meste av dette, i alle fall det helt grunnleggende innen de forskjellige emnene. Såvidt jeg husker hadde vi en del sannsynlighetsregning på videregående, men ellers er stort sett det andre du nevner først introdusert på universitetet. Det er alt for dårlig.

 

Undertegnende er forøvrig 25 år og har nettopp lært seg delbrøkoppspalting skikkelig...

[herzeleid]

Det meste der lærer man jo nå i 3MX. Problemet slik jeg ser det er at på vgs lærer man alt som Kilik har satt opp som ungdomsskole og videregående mattematikk. Det blir dermed utrolig mye å komme gjennom på kort tid nå man kunn har lært potenser og enkle likninger på ungdomsskolen.

[Robocoop]

Norsk skole suger. Bevisene blir bare tydeligere og tydeligere, jfr. Aftenposten siste uke.

 

Jeg var selv elev på bygdeskole der omtrent ingen ville gå på allmenn. Et helvete i og for seg, men nok om det........ http://www.nettavisen.no/innenriks/politik...icle1533041.ece

 

Om denne utviklingen fortsetter blir vi en Kuwait-økonomi.

Endret 19. januar 2008 av Robocoop

[toysegutten]

Mulig dette har blitt sagt hittil, men:

 

Har noen fått for seg at det kan være norske elevers innstilling til prøvene det kan være noe galt med?

 

Selv vet jeg at mange av de yngre skoleelevene i mitt nærmiljø bare kaster prøven, eller ikke gjør sitt beste overhodet. De vet de ikke får karakter på dem og vil heller ha fri fra timen, noen er prinsipielt mot slike prøver, noen sier det siste og mener det første.

 

Selvsagt er ikke det nødvendigvis representativt for hele landet, men det er et tankekors. Er det de landene som legger mest prestisje i prøvene som scorer høyest?

 

Det samme gjelder for øvrig de nasjonale prøvene, som i Tromsø har blitt offentliggjort. Er det de skolene som øver inn mot prøvene som gjør det bra?

[Robocoop]

Mulig dette har blitt sagt hittil, men:

 

Har noen fått for seg at det kan være norske elevers innstilling til prøvene det kan være noe galt med?

 

Selv vet jeg at mange av de yngre skoleelevene i mitt nærmiljø bare kaster prøven, eller ikke gjør sitt beste overhodet. De vet de ikke får karakter på dem og vil heller ha fri fra timen, noen er prinsipielt mot slike prøver, noen sier det siste og mener det første.

 

Selvsagt er ikke det nødvendigvis representativt for hele landet, men det er et tankekors. Er det de landene som legger mest prestisje i prøvene som scorer høyest?

 

Det samme gjelder for øvrig de nasjonale prøvene, som i Tromsø har blitt offentliggjort. Er det de skolene som øver inn mot prøvene som gjør det bra?

 

Det sier vel noe om nivået på sløvheten og manglende disiplin i såfall. Uansett......

[toysegutten]

Det sier noe om mer enn som så. Kanskje er norske elever bedre på å kritisere systemet. Kanskje er norske læreres innstilling til slike prøver ulik utenlandske - det burde være en "smal" sak å kreve av elevene at de sitter til et visst tidspunkt og ikke bare leverer blankt, eventuelt ta det som en del av karaktergivningen.

 

Kanskje er norske elever mer bevisst på hva man må gjøre og arbeidsmengde. Man ville tross alt i arbeidslivet fort kunne lure seg unna en lignende test så lenge man visste ens bidrag ikke hadde så mye å si for det nasjonale resultatet.

 

Kanskje er det en blanding. Alt forutsetter imidlertid at jeg har rett i mine antagelser.

[monzilla]

Problemet med den norske skolen er at den er så opptatt av at alle skal være lik, fremfor å gi elevene det tilbudet de har rett på. Skolen er så redd at ingen skal bli tapere at den lar være å produsere noen vinnere.

[NikkaYoichi]

Ett annet problem er at karakterer kommer alt for sent inn i skoleverket i Norge. I andre land får man karakterer allerede i barnehagen, det kan også muligens ha en liten innvirkning på dette. Elever i norsk skole har vanskeligheter med å omstille seg fra leken fra barneskolen til alvoret ved ungdomsskole og videregående. Man får jo innprentet i de første 7(?) årene at skole skal være gøy og at frøken setter smilemunn på slutten av prøven. Begynn med karakterer tidligere slik at elevene forstår at skole er hardt arbeid, for det er nettopp det læring er.

[magnus310]

Jeg mener en manglende kultur for å prestere må ta en del av skylden for de elendige resultatene. Janteloven står sterkt, og jeg har flere ganger i løpet av mine 10 år på skolen opplevd hånende kommentarer og baksnakking etter å ha oppnådd et godt resultat på en prøve el.l. Det å være dyktig i idrett eller til å spille et instrument er derimot mer "allment godtatt", men når rektor på en videregående skole deler ut roser til de dyktigste avgangselevene i kullet, da reageres det sterkt! Hvorfor er det slik?

 

Jeg er enig med Quayle at man bør begynne med karakterer tidligere. For mange elever kommer alvoret på ungdomsskolen litt brått.

[Ockham]

Ett annet problem er at karakterer kommer alt for sent inn i skoleverket i Norge. I andre land får man karakterer allerede i barnehagen, det kan også muligens ha en liten innvirkning på dette. Elever i norsk skole har vanskeligheter med å omstille seg fra leken fra barneskolen til alvoret ved ungdomsskole og videregående. Man får jo innprentet i de første 7(?) årene at skole skal være gøy og at frøken setter smilemunn på slutten av prøven. Begynn med karakterer tidligere slik at elevene forstår at skole er hardt arbeid, for det er nettopp det læring er.

 

Helt enig her fra personlig erfaring. Begynte på skolen som 5 åring i Nederland på en katolsk privatskole og fikk karakterer fra starten av, hadde ikke vondt av det. Argumentene mot innføring av karakterer fra ung alder er idiotiske i min mening. Barn har ikke vondt av å få se oppnådde resultater og tilbakemelding på arbeid. Barn blir vel ikke psykisk skadet av å tape en fotballkamp?

[Petrvs Romanvs]

Jeg kjeda ræva av meg i skolen ettersom det var særdeles lite utfordrende og jeg hatet alle repetisjonene. På min andre skoledag så fikk jeg faktisk kjeft for å ha regna ut nesten hele matteboka, gjorde ikke så mye lekser etter den hendelsen. Fikk uansett med meg det som var pensum, men fikk veldig dårlige studievaner :!:

[NikkaYoichi]

Jeg kjeda ræva av meg i skolen ettersom det var særdeles lite utfordrende og jeg hatet alle repetisjonene. På min andre skoledag så fikk jeg faktisk kjeft for å ha regna ut nesten hele matteboka, gjorde ikke så mye lekser etter den hendelsen. Fikk uansett med meg det som var pensum, men fikk veldig dårlige studievaner :!:

 

Jeg fikk kjeft av mattelæreren min på ungdomsskolen jeg også for at jeg hoppet over unødvendige ledd i likninger. Han mente at jeg ikke forsto likninger, men saken var vel heller at jeg forso dem bedre enn læreren. Jeg regnet også igjennom mattebøkene i løpet av de første ukene. Regnet så igjennom ekstrabøkene, lurer på om de ble het stjernebøker - de skulle liksom inneholde vanskeligere oppgaver.

[ugh!]

Problemet med den norske skolen er at den er så opptatt av at alle skal være lik, fremfor å gi elevene det tilbudet de har rett på. Skolen er så redd at ingen skal bli tapere at den lar være å produsere noen vinnere.

 

Dersom alt skal være likt produserer man vel også tapere? Men du har rett, det er ennå dårligere kultur for å satse på de aller sterkeste. Ser at regjeringen skal satse hardt på spesialundervisning (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=510033).

Det hjelper jo ikke allverden når man ansetter ukvalifisert arbeidskraft som siviarbeidere som lærerassistenter som skal hjelpe disse barna. Ville da virkelig vært bedre å ansette en kvalifisert spesialpedagog, ser for meg at det ville gagnet både eleven som sliter/er ekstra god, og den allmenne lærer.