Hvordan innarbeide lovsamlingen best mulig?

[badseeds]

Jeg synes det kunne vært spennende å høre hvordan andre jusstudenter innarbeider lovsamlingen sin. Noen som har noen gode tips?

 

Edit: Reglene for innarbeidelse følger i innlegg #3 av KVTL.

Endret 29. november 2007 av badseeds

[frevild]

Er det så mange forskjellige måter å gjøre det på, da?

 

Jeg setter blyantstrek ved viktige paragrafer og understreker ord som er viktige å huske på. Det pleier å stå en god del henvisninger til andre bestemmelser under hver paragraf, og jeg understreker henvisninger som er relevante. Ved behov skriver jeg egne henvisninger.

[KVTL]

1. Det er IKKE reglene for innarbeidelse av hjelpemiddler til eksamen:

 

Her er reglene for dette:

 

§ 1-2 Innarbeidelser

I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler. Det er ikke tillatt å innarbeide ordbøker.

 

Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord.

 

Det tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger.

 

Det er anledning til å sette streker i margen.

 

Det kan henvises til rettsavgjørelser som er gjengitt i Rt., RG, NJA og UfR og rettsavgjørelser fra EF-domstolen, EFs Førsteinstansdomstol og EFTA-domstolen, ICJ og EMD. Disse henvisningene angis med årstall og sidetall, eksempelvis jf Rt. 1974 s. 222. Det er ikke tillatt å henvise til dommer ved kallenavn som for eksempel "Husmordommen".

 

Avgjørelser fra internasjonale og overnasjonale domstoler kan det henvises til ved bruk av avgjørelsens offisielle navn, sakens parter, og/eller løpenummer (f eks. European Court of Human Rights, Case D. v United Kingdom, 02.05.1997.). Det er tillatt å henvise til internasjonale og overnasjonale rettsavgjørelser ved å bruke navnet til bare en av partene, evt. i form av en forkortelse (f.eks. "SETTG" i stedet for Sindesmos ton en Elladi Turistikon ke

Taxidiotikon Grafion mot Ypourgos Ergasias).

 

Henvisninger kan innledes med ordene opphevet (opph.), endret (endr.), eller med ordene se, jevnfør (jf./ jfr.), konferer (cfr./ kfr.) eller sammenlign (sml.)

 

Henvisninger til lover og forskrifter kan for øvrig bare inneholde tittel og/eller dato (ev. nummer) paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl. strl. o.l. kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: strl.ikrl. § 25, opph. v.l. 25/2-72 nr. 3.

 

Det er tillatt å nummerere de enkelte ledd i en paragraf og punktum i ledd i fortløpende rekkefølge.

 

Det er tillatt å lage et notesystem tilsvarende lovsamlingens eget notesystem. Det er likevel ikke tillatt å henvise til og fra eget notesystem.

 

Det er tillatt å korrigere feil i innarbeidede henvisninger i tillatte hjelpemidler med korrekturlakk.

 

Ny lovtekst kan ikke skrives eller klebes inn i medtatt hjelpemiddel.

 

Henvisninger som reelt sett ikke er henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, f. eks. kamuflerte oppgavedisposisjoner og liknende er ikke tillatt.

 

Andre innarbeidelser enn de som er nevnt her, er ikke tillatt.

 

(Nummereringen 1- 13 kom ikke med i kopieringen dessverre.)

 

2. Når det gjelder innarbeidelser:

 

Det er viktig å finne sitt eget system som man er inneforstått med, og at ikke kopierer en annen person uten å ha noen formeninger om innarbeidelse av lovsamlingen sin.

 

Lovsamlingen er som kjent det viktigste hjelpemiddelet og vårt viktigste verktøy på eksamen. Innarbeidet lovsamling letter arbeidet på eksamen.

 

Det jeg gjør er å krysshenvise til dommene i domssamlinga, og vica versa. Slik at domssamlinga har kryssreferanser til de aktuelle paragrafene og lovene.

 

Personlig har jeg tre farger med hver sin "oppgave" . Gul= Brødtekst som er viktig, Grønn= paragrafer og Oransje= Henvisninger til dommer, forarbeid eller litteratur. (Siste fargen er ikke i bruk nesten på lovsamlingen).

 

Les gjennom alle dommene i domssamlinga også. Dette starter du med tidlig, fordi man vil bli ferdig med slike ting i god tid før eksamen. Kan love deg at de siste tre ukene før eksamen går mest til oppgaveløsning og repetering.

 

Men som sagt, finn ditt eget system som er lovlig. Det å jukse med lovsamlinga ved å understreke ord er tull.

 

P.S Man kan også bruke sml. jfr. og kfr. burde også brukes hyppig der du kan.

 

Husk at det er fullt lovlig å henvise til andre paragrafer/lover enn de som står i notesystemet bare man gjør det etter regelverket.

[avlvl]

1. Det er IKKE reglene for innarbeidelse av hjelpemiddler til eksamen:

 

Her er reglene for dette:

 

§ 1-2 Innarbeidelser

I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler. Det er ikke tillatt å innarbeide ordbøker.

 

Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord.

 

Det tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger.

 

Det er anledning til å sette streker i margen.

 

Det kan henvises til rettsavgjørelser som er gjengitt i Rt., RG, NJA og UfR og rettsavgjørelser fra EF-domstolen, EFs Førsteinstansdomstol og EFTA-domstolen, ICJ og EMD. Disse henvisningene angis med årstall og sidetall, eksempelvis jf Rt. 1974 s. 222. Det er ikke tillatt å henvise til dommer ved kallenavn som for eksempel "Husmordommen".

 

Avgjørelser fra internasjonale og overnasjonale domstoler kan det henvises til ved bruk av avgjørelsens offisielle navn, sakens parter, og/eller løpenummer (f eks. European Court of Human Rights, Case D. v United Kingdom, 02.05.1997.). Det er tillatt å henvise til internasjonale og overnasjonale rettsavgjørelser ved å bruke navnet til bare en av partene, evt. i form av en forkortelse (f.eks. "SETTG" i stedet for Sindesmos ton en Elladi Turistikon ke

Taxidiotikon Grafion mot Ypourgos Ergasias).

 

Henvisninger kan innledes med ordene opphevet (opph.), endret (endr.), eller med ordene se, jevnfør (jf./ jfr.), konferer (cfr./ kfr.) eller sammenlign (sml.)

 

Henvisninger til lover og forskrifter kan for øvrig bare inneholde tittel og/eller dato (ev. nummer) paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl. strl. o.l. kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: strl.ikrl. § 25, opph. v.l. 25/2-72 nr. 3.

 

Det er tillatt å nummerere de enkelte ledd i en paragraf og punktum i ledd i fortløpende rekkefølge.

 

Det er tillatt å lage et notesystem tilsvarende lovsamlingens eget notesystem. Det er likevel ikke tillatt å henvise til og fra eget notesystem.

 

Det er tillatt å korrigere feil i innarbeidede henvisninger i tillatte hjelpemidler med korrekturlakk.

 

Ny lovtekst kan ikke skrives eller klebes inn i medtatt hjelpemiddel.

 

Henvisninger som reelt sett ikke er henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, f. eks. kamuflerte oppgavedisposisjoner og liknende er ikke tillatt.

 

Andre innarbeidelser enn de som er nevnt her, er ikke tillatt.

 

(Nummereringen 1- 13 kom ikke med i kopieringen dessverre.)

 

2. Når det gjelder innarbeidelser:

 

Det er viktig å finne sitt eget system som man er inneforstått med, og at ikke kopierer en annen person uten å ha noen formeninger om innarbeidelse av lovsamlingen sin.

 

Lovsamlingen er som kjent det viktigste hjelpemiddelet og vårt viktigste verktøy på eksamen. Innarbeidet lovsamling letter arbeidet på eksamen.

 

Det jeg gjør er å krysshenvise til dommene i domssamlinga, og vica versa. Slik at domssamlinga har kryssreferanser til de aktuelle paragrafene og lovene.

 

Personlig har jeg tre farger med hver sin "oppgave" . Gul= Brødtekst som er viktig, Grønn= paragrafer og Oransje= Henvisninger til dommer, forarbeid eller litteratur. (Siste fargen er ikke i bruk nesten på lovsamlingen).

 

Les gjennom alle dommene i domssamlinga også. Dette starter du med tidlig, fordi man vil bli ferdig med slike ting i god tid før eksamen. Kan love deg at de siste tre ukene før eksamen går mest til oppgaveløsning og repetering.

 

Men som sagt, finn ditt eget system som er lovlig. Det å jukse med lovsamlinga ved å understreke ord er tull.

 

P.S Man kan også bruke sml. jfr. og kfr. burde også brukes hyppig der du kan.

 

Husk at det er fullt lovlig å henvise til andre paragrafer/lover enn de som står i notesystemet bare man gjør det etter regelverket.

 

Hei, bumper denne gamle tråden, da den jo er svært sentral på et jus-forum.

 

Spørsmålet mitt er, (fant faktisk nettopp ut at man kan referere til dommer i lovsamlingen, trodde man måtte huske alle tallene (Rt. 1982 s. 666)) hvor skal disse henvisningene stå? Bare i margen? Så hvis en dom behandler et spørsmål med en sentral paragraf, kan jeg henvise til denne dommen ved denne paragrafen? Og helt omvendt i domssamlingen(e)?

 

Litt av en lettelse må jeg si, bra jeg undersøkte dette såpass tidlig.

[Nagel]

Jeg antar at reglene for innarbeidelse er forskjellige fra universitet til universitet(?) Jeg er i hvert fall relativt sikker på at reglene KVTL limte inn, IKKE er de som gjaldt da jeg studerte jus ved UiB.

 

Jeg har sett studenter innarbeide lovsamlinger med tonnevis av farvekoder, koder for NOU, Ot.prp, underretts- og overrettspraksis, etc, etc. Men jeg har liten tro på slikt. Det er argumentasjonen som er viktig, ikke antall høyesterettsdommer man gulper opp. Jeg mener derfor at henvisningenes viktigste formål er å peke på viktige poenger i en drøftelse - rett og slett vekke skallen ved eksamensbordet (type: "Ah, her er det et poeng jeg må få med"). Hvis man overdriver innarbeidingen, risikerer man at resonnementene som sikrer de gode karakterene blir igjen langt bak i skallen mens man forsøker å lire av seg alle henvisningene og kildene det innarbeidete systemet forteller en at skal med.

[avlvl]

Absolutt, er selv ganske usikker på hensikten med markering av paragrafer og setninger, da jeg har vanskelig for å se at noen er viktigere enn andre. Markering av hva som er hovedregel og hva som er unntak tror jeg heller ikke jeg trenger, da man som regel vet såpass mye "utenat" etter å ha studert stoffet grundig.

 

Jeg fant forøvrig en konkret bestemmelse på sidene til UiO som bekreftet av henvisninger til dommer er tillatt (dog ikke med navn, som Husmordommen). Har etter å ha lest noen sensorveiledninger forstått at det kan være greit å hoste opp noen dommer og si noe fornuftig om de av og til, for litt ekstra uttelling.

 

Visste du f.eks. at testamenter kan gjøres muntlig i "nødstilfelle"? Men hva er egentlig nødstilfelle? Selvmord? Ja, selvmord er nødstilfelle, Rt. 1975 s. 97. (Eksempel på at en ordlydstolkning kan begrunnes i en dom, som man refererer til i lovsamlingen)

[Nagel]

Absolutt, er selv ganske usikker på hensikten med markering av paragrafer og setninger, da jeg har vanskelig for å se at noen er viktigere enn andre. Markering av hva som er hovedregel og hva som er unntak tror jeg heller ikke jeg trenger, da man som regel vet såpass mye "utenat" etter å ha studert stoffet grundig.

 

Jeg fant forøvrig en konkret bestemmelse på sidene til UiO som bekreftet av henvisninger til dommer er tillatt (dog ikke med navn, som Husmordommen). Har etter å ha lest noen sensorveiledninger forstått at det kan være greit å hoste opp noen dommer og si noe fornuftig om de av og til, for litt ekstra uttelling.

 

Visste du f.eks. at testamenter kan gjøres muntlig i "nødstilfelle"? Men hva er egentlig nødstilfelle? Selvmord? Ja, selvmord er nødstilfelle, Rt. 1975 s. 97. (Eksempel på at en ordlydstolkning kan begrunnes i en dom, som man refererer til i lovsamlingen)

 

Ja, ikke misforstå. Hvis man kan henvise til rettspraksis, ville jeg definitivt ha lagt inn henvisninger til sentrale dommer. Poenget mitt var bare: Ikke overdriv.

 

Det kan også være fornuftig å streke under enkelte ord hvis det er noe spesielt du må huske. Dette kan for eksempel være noe så enkelt som ordet "kan" i en eller annen lov der forvaltningen er gitt en myndighet, for å minne deg om at det er et spørsmål om "fritt"/diskresjonært forvaltningsskjønn.

[avlvl]

Takk så mye, skal ta det tipset med her, blir nok bra dette!

[nightowl]

Jeg bumper denne tråden med et par spørsmål:

1) Er det greit med f.eks. "Styret 6-1, 6-3, 6-12" på farget fingermarkør (for asl. i Norges Lover)?

2) Hva om navnet / beskrivelsen til paragrafen er for langt, kan jeg da velge ut noen av de første ordene?

 

(Tenker å selge samlingen igjen så vil nødig skrive i den.)

 

EDIT: Samme ordlyd i reglene der jeg går som for UiO, men fingermarkører nevnes jo knapt.

Endret 7. mai 2019 av nightowl

[Herr Brun]

Jeg bumper denne tråden med et par spørsmål:

1) Er det greit med f.eks. "Styret 6-1, 6-3, 6-12" på farget fingermarkør (for asl. i Norges Lover)?

2) Hva om navnet / beskrivelsen til paragrafen er for langt, kan jeg da velge ut noen av de første ordene?

 

(Tenker å selge samlingen igjen så vil nødig skrive i den.)

 

EDIT: Samme ordlyd i reglene der jeg går som for UiO, men fingermarkører nevnes jo knapt.

Du kan så vidt jeg vet ikke bruke stikkord i det hele tatt på fingermarkør.

Henvisninger til lover og forskrifter skal kun inneholde tittel og/eller dato (evt. nummer), kapittel, paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra.

Vanlige forkortelser som grl., strl. og lignende kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: strl.ikrl. § 25, opph. v.l. 25/2-72 nr. 3.

Henvisninger kan kun innledes med følgende ord: opphevet (opph.), endret (endr.), se, jevnfør (jf./jfr.), konferer (cf./cfr./kfr.), sammenlign (sml.) eller kontra/contra. Det er ikke nødvendig å innlede en henvisning.

https://www.jus.uio.no/studier/regelverk/hjelpemidler-eksamen.html#toc5 Endret 7. mai 2019 av Herr Brun

[nightowl]

Da må jeg huske feil for jeg mener klart og tydelig at foreleser sa at navnet kunne skrives på lappene.

 

EDIT: Får bli "jf. §§ ditt -- datt" inni, men med blyant (som jeg ikke engang tenkte på før nå.) Er bare noe små pennemerker der nå så da får jeg solgt igjen ..

Endret 7. mai 2019 av nightowl

[Corp Por]

Da må jeg huske feil for jeg mener klart og tydelig at foreleser sa at navnet kunne skrives på lappene.

 

EDIT: Får bli "jf. §§ ditt -- datt" inni, men med blyant (som jeg ikke engang tenkte på før nå.) Er bare noe små pennemerker der nå så da får jeg solgt igjen ..

Du kan notere med friksjonsblekk (disse kulepennene med viskelær). Da kan du legge boka i komfyren eller microen for å viske ut hele boken. (Viskelæret skaper bare friksjon for å oppnå høy nok temperatur slik at blekket blir usynlig).

 

Du får kjøpt merketusjer med samme "blekk". Supert for dyre skolebøker.

Endret 8. mai 2019 av Invader Zim

[Herr Brun]

Da må jeg huske feil for jeg mener klart og tydelig at foreleser sa at navnet kunne skrives på lappene.

 

EDIT: Får bli "jf. §§ ditt -- datt" inni, men med blyant (som jeg ikke engang tenkte på før nå.) Er bare noe små pennemerker der nå så da får jeg solgt igjen ..

Skal du innarbeide for lesingen, men så fjerne det før eksamen? Og er det så viktig å få solgt lovsamling? Er ikke poenget at du ikke skal bli fratatt den på eksamen?