Gå til innhold

Venstresiden og dobbelmoral.


Anbefalte innlegg

Jeg leste en meget interresant artikkel på dagbladet som handlet om venstresidens dobbeltmoral og hvordan dem bare bryr seg om konflikter hvor EU/USA er involvert i, mens dem ignorerer resten.

 

For å sitere hva som ble skrevet på dagbladet :

Lørdagens demonstrasjon mot «NATOs okkupasjonskrig i Afghanistan» under parolen «Hent soldatene hjem», bringer opp spørsmålet om når en krig blir synlig. Med andre ord, hva skal til for at et stort antall organisasjoner fra venstresiden, inkludert representanter fra regjeringspartiet SV, og en mengde kjendiser fra kulturlivet, samler seg i protest på Eidsvolls plass?

 

I oktober ga jeg ut en bok som het Den usynlige krigen; Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan. Det er mange rasjonelle grunner til at konflikten i Tsjetsjenia kan beskrives som viktig. Det er den desidert verste menneskerettslige krisen i Europa på 2000-tallet. Siden 1994 har sannsynligvis mer enn hundre tusen mennesker blitt drept i den største demografiske katastrofen et europeisk samfunn har opplevd siden annen verdenskrig. Tsjetsjenia har dessuten vært både årsak og instrument for den autoritære vendingen Russland har tatt under Vladimir Putin.

 

Siden Russland er vårt største naboland, og utviklingen der er av internasjonal økonomisk og sikkerhetsmessig betydning, og siden tusenvis av tsjetsjenske flyktninger i dag befinner seg i Norge, skulle man tro at Tsjetsjenia ville være prominent sak. Men verken det store antall sivile ofre, aspektet av stormaktsimperialisme, den internasjonale betydningen eller nærheten til Norge har samlet folk på Eidsvolls plass. Krigen i Tsjetsjenia har åpenbart manglet de ingredienser som skal til for å gjøre en krig synlig – venstresiden har ikke latt seg pirre.

 

Den som ønsker å forstå hva som skal til for å vekke venstresidens og kulturelitens internasjonale engasjement, bør studere reaksjonene på krigene på Balkan på nittitallet. Da titusenvis av mennesker ble slaktet i etnisk rensing i Kroatia og Bosnia på begynnelsen av nittitallet, ofte foran nesene på «nøytrale» internasjonale fredsbevarende styrker og fredsmeklere som Thorvald Stoltenberg, var det liten respons. Det var noe som manglet.

 

Først da NATO angrep Jugoslavia våren 1999, oppdaget venstresiden Balkan. De reiste seg ikke i protest mot serbiske styrkers etniske rensing av Kosovo, men mot NATO-operasjonen for å stoppe overgrepene. Forent med profilerte folk fra kulturlivet fylte de møter, torg og spalter med anti-kapitalistiske og anti-imperialistiske opprop mot krigen, og bekymret seg lite om faren for å ende opp som Milosevics nyttige idioter. For de norske krigsmotstanderne ble krigen først synlig da amerikanerne intervenerte: USA er det afrodisiak som sørger for utenrikspolitisk folkereisning på venstresiden.

 

Debatten rundt aksjonen «Hent soldatene hjem» følger de samme linjene som Balkan-debattene for åtte år siden. I Dagbladet 23. november fremstiller aksjonslederne Erling Borgen og Boye Ullmann det som om krigen brøt ut i Afghanistan da amerikanerne angrep landet i 2001. De nevner ikke den blodige borgerkrigen som hadde rast siden Sovjetunionen trakk seg ut i 1989. Det er logisk, for i Borgens og Ullmanns verden er kriger kun synlige når USA er involvert. Slik Milosevics folkemorderiske mafiaregime i sin tid ble skjønnmalt, hopper Borgen og Ullmann bukk over hva slags stat Taliban opprettet. De skriver at de ønsker «å gi et nyansert bilde», men det vanskelig å se noe annet en et Afghanistan-portrett i svart-hvitt.

 

Det kan være nyttig å lære av historien, skriver Borgen og Ullmann, og likestiller den brutale sovjetiske okkupasjonen med dagens amerikansk-ledete «okkupasjon». Dette vitner ikke om kompetanse på historie. Når forfatteren Aslak Nore etterlyser større presisjon og kunnskap fra krigsmotstandernes side, blir han beskyldt for å forsøke å «kneble debatten» (som Sven Nordin uttalte i Dagbladet) og for å være «olje-imperialismens feltskribent» (Klassekampen). Den norske krigsmotstanden har klare anti-elitistiske trekk (kanskje som kompensasjon for sin bakgrunn i akademia og kultureliten), og privilegerer meninger over kunnskap, som ofte avvises som et ondsinnet maktmiddel i hendene på en underliggende kapitalistisk-imperialistisk konspirasjon.

 

Krigsmotstanderen lar seg øyensynlig ikke forstyrre av fakta, men ligger som Arild Asnes på sofaen og forestiller seg hvordan verden ser ut. Krigsmotstanden blir ikke mobilisert av sympati for ofrene, men av fascinasjon for den sterkeste av aktørene på den internasjonale scenen, USA. For å holde oss til Solstad, denne gang ambassadøren i fjorårets Armand V: Krigsmotstanderen ser for seg USA med grisehode, som fluenes herre, som entydig ondskap. Alle landets handlinger og motiver er per definisjon svinske, og ut fra dette bildet formes omgivelsene der USA opptrer. Terrenget formes etter kartet, og Afghanistan før den amerikanske intervensjonen fordreies til et slags shangri-la. Utenrikspolitikken er en mulighet til å iscenesette et fundamentalt tablå i venstresidens og kunstelitens psyke: Den infantile protest mot verdens iboende kompleksitet og moralske tvetydighet. Som Jostein Gaarder famøst og pompøst erklærte, «Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel!»

 

Krigsmotstanderen anser seg å være i evig opposisjon til makten, noe som automatisk gir frihet fra ansvar og vanskelige avveininger om hvordan man som representant for et rikt og relativt mektig samfunn best skal forholde seg til verdens konflikter. I krigsmotstanderens negative binding til makten, blir de lokale aktørene egentlig borte, forvrengt til sjablonger om stolte afghanere eller demoniserte serbere. Krigsmotstanderens enøyde og ødipale fokus på USA innebærer dessuten at en rekke konflikter blir usynlige, som Tsjetsjenia. Å definere seg i opposisjon mot makten, eller stille seg på plenen og demonstrere mot seg selv, er uttrykk for en av venstresidens sterkeste drifter: Vilje til avmakt. Denne driften overkjører tanken på hva konsekvensene vil være av å hente soldatene hjem.

 

Før den amerikanske intervensjonen i 2001 var Afghanistan rangert som verdens verste humanitære konflikt. Det var omtrent dobbelt så mange flyktninger da (3,6 millioner) som i 2006 (1,9 millioner). Naboland som Iran, Pakistan og Russland støttet forskjellige aktører i en blodig borgerkrig. Talibanregimet hindret humanitær bistand til befolkningen, massakrerte sivile, beordret hinduer å gå med gule merker på klærne og nektet å bistå FNs vaksineprogram. Det er åpenbare mangler ved den internasjonale sivile og militære innsatsen i dag, men kan man virkelig tro at Afghanistan vil være tjent med at de internasjonale troppene trekkes ut? Tydeligvis, hvis man har blikket festet på grisehodet til den amerikanske ambassadøren.

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/29/519640.html

 

Er det slikt at venstresiden ikke blir mobilisert av sympati for ofrene, men av fascinasjon for den sterkeste av aktørene på den internasjonale scenen, USA?

Endret av Myagos
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg leste en meget interresant artikkel på dagbladet som handlet om venstresidens dobbeltmoral og hvordan dem bare bryr seg om konflikter hvor EU/USA er involvert i, mens dem ignorerer resten.

 

...

 

Er det slikt at venstresiden ikke blir mobilisert av sympati for ofrene, men av fascinasjon for den sterkeste av aktørene på den internasjonale scenen, USA?

 

"Venstresiden" er et temmelig diffust begrep, så spørsmålet er ikke så lett å svare på.

 

Men joda, jeg har tenkt det samme selv. For noen tiår siden hyllet venstresiden (den radikale delen, riktignok) noen av de voldeligste regimer som har eksistert, mens de samtidig kritiserte Vesten for overgrep i Vietnam m.m.

 

Og ved Irak-krigen stod jo folk på barrikadene og demonstrerte mot krigen. Det er for så vidt vel og bra, men hvor var de da Saddam gasset ihjel, kurdere og generelt drev et skrekkregime? Og hvor var de som demonstrerer mot krigen i Afghanistan da Taliban tok over, og da Sovjet invaderte landet?

 

Tendensen er også tydelig i Israel/Palestina-konflikten. Det finnes en haug med land som driver overgrep mot befolkningen, og som okkuperer andre land. Tibet okkuperes av Kina, og Vest-Sahara av Marokko. Men der tier venstresiden. Det er betegnende at SV ikke ville ha israelske appelsiner på landsmøtet sitt; men marokkanske appelsiner var derimot helt iorden! Mon tro om det hadde vært annerledes om USA hadde stått for okkupasjonen av Vest-Sahara?

 

Personlig mistenker jeg at venstresidens engasjement iallfall i stor grad skyldes hat eller forakt for USA (og Vesten for øvrig) heller enn ekte sympati for ofrene. Og da har jeg vanskeligheter med å se at de kjemper en edel sak når de driver og demonstrerer slik de gjør.

Lenke til kommentar

Jeg minner om at stoff i nettaviser og andre media er beskyttet av opphavsretten. Dere bør derfor som hovedregel bare sitere utdrag av slike kronikker/artikler, og dessuten markere tydelig at det er et sitat gjennom å legge sitatene i quote-tags. Så kan man linke til originalen fordi som ønsker å lese hele historien.

 

Jeg ber derfor trådstarter om å redigere sitt innlegg i henhold til dette.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Jeg leste en meget interresant artikkel på dagbladet som handlet om venstresidens dobbeltmoral og hvordan dem bare bryr seg om konflikter hvor EU/USA er involvert i, mens dem ignorerer resten.

 

...

 

Er det slikt at venstresiden ikke blir mobilisert av sympati for ofrene, men av fascinasjon for den sterkeste av aktørene på den internasjonale scenen, USA?

 

"Venstresiden" er et temmelig diffust begrep, så spørsmålet er ikke så lett å svare på.

 

Men joda, jeg har tenkt det samme selv. For noen tiår siden hyllet venstresiden (den radikale delen, riktignok) noen av de voldeligste regimer som har eksistert, mens de samtidig kritiserte Vesten for overgrep i Vietnam m.m.

 

Og ved Irak-krigen stod jo folk på barrikadene og demonstrerte mot krigen. Det er for så vidt vel og bra, men hvor var de da Saddam gasset ihjel, kurdere og generelt drev et skrekkregime? Og hvor var de som demonstrerer mot krigen i Afghanistan da Taliban tok over, og da Sovjet invaderte landet?

 

Tendensen er også tydelig i Israel/Palestina-konflikten. Det finnes en haug med land som driver overgrep mot befolkningen, og som okkuperer andre land. Tibet okkuperes av Kina, og Vest-Sahara av Marokko. Men der tier venstresiden. Det er betegnende at SV ikke ville ha israelske appelsiner på landsmøtet sitt; men marokkanske appelsiner var derimot helt iorden! Mon tro om det hadde vært annerledes om USA hadde stått for okkupasjonen av Vest-Sahara?

 

Personlig mistenker jeg at venstresidens engasjement iallfall i stor grad skyldes hat eller forakt for USA (og Vesten for øvrig) heller enn ekte sympati for ofrene. Og da har jeg vanskeligheter med å se at de kjemper en edel sak når de driver og demonstrerer slik de gjør.

 

Nettopp dette jeg også har merket!

Lenke til kommentar
Men joda, jeg har tenkt det samme selv. For noen tiår siden hyllet venstresiden (den radikale delen, riktignok) noen av de voldeligste regimer som har eksistert, mens de samtidig kritiserte Vesten for overgrep i Vietnam m.m.

Riktig, men de fleste innså at regimene var brutale og trakk sin støtte. Mens høyresiden fortsatte å de facto støtte Pol Pot...

 

Og ved Irak-krigen stod jo folk på barrikadene og demonstrerte mot krigen. Det er for så vidt vel og bra, men hvor var de da Saddam gasset ihjel, kurdere og generelt drev et skrekkregime? Og hvor var de som demonstrerer mot krigen i Afghanistan da Taliban tok over, og da Sovjet invaderte landet?

Mens venstresiden alltid har kritisert Saddams regimeså har f.eks. FrP ønsket å selge våpen til despoten. Venstresiden har alltid støttet kurdere, mens høyresiden enten har lukket øynene eller støttet Tyrkia/Irak(Saddam)/Syria.

 

Venstresiden har aldri støttet Taliban og venstresiden demonstrerte mot Sovjets innvasjon av Afghanistan i sin tid. Det gjorde ikke høyresiden. Og enkelte husker kanskje hvordan høyresiden hyllet USAs terrorbombing av Vietnam?

 

Tendensen er også tydelig i Israel/Palestina-konflikten. Det finnes en haug med land som driver overgrep mot befolkningen, og som okkuperer andre land. Tibet okkuperes av Kina, og Vest-Sahara av Marokko. Men der tier venstresiden. Det er betegnende at SV ikke ville ha israelske appelsiner på landsmøtet sitt; men marokkanske appelsiner var derimot helt iorden! Mon tro om det hadde vært annerledes om USA hadde stått for okkupasjonen av Vest-Sahara?

Dette er jo ikke annet enn blank løgn.

 

Personlig mistenker jeg at venstresidens engasjement iallfall i stor grad skyldes hat eller forakt for USA (og Vesten for øvrig) heller enn ekte sympati for ofrene. Og da har jeg vanskeligheter med å se at de kjemper en edel sak når de driver og demonstrerer slik de gjør.

Makan til svada. Selvsagt øker engasjementet når USA flytter inn krigsmaskinen sin, det sier seg selv. USA er verdens største imperialist. Når USA flytter inn krigsmaskinen sin så rapporterer media, folk blir engasjert og får krigshelvete rett i trynet live på dagsrevyen.

 

Denne artikkelen i Dagbladet er det reneste vrøvl og oppkok av usannheter og halvsannheter.

Lenke til kommentar
Riktig, men de fleste innså at regimene var brutale og trakk sin støtte. Mens høyresiden fortsatte å de facto støtte Pol Pot...

 

For det første er det litt misvisende å si at de trakk sin støtte - det var slettes ikke alltid var tilfelle: Mange fortsatte sin støtte inn på 80-tallet selv om de utmerket godt visste at Stalin, Mao, Pol Pot m.fl. bedrev alvorlige overgrep. For det annet tviler jeg på at det er treffende å si at høyresiden støttet Pol Pot (hvorfor skulle høyresiden støtte en venstreradikal despot??). For det tredje er det irrelevant hva høyresiden gjorde eller ikke gjorde.

 

Mens venstresiden alltid har kritisert Saddams regimeså har f.eks. FrP ønsket å selge våpen til despoten. Venstresiden har alltid støttet kurdere, mens høyresiden enten har lukket øynene eller støttet Tyrkia/Irak(Saddam)/Syria.

 

Venstresiden har aldri støttet Taliban og venstresiden demonstrerte mot Sovjets innvasjon av Afghanistan i sin tid. Det gjorde ikke høyresiden. Og enkelte husker kanskje hvordan høyresiden hyllet USAs terrorbombing av Vietnam?

 

Igjen: Hva FrP eller noen andre på høyresiden mente eller mener, er irrelevant. Videre: Venstresiden demonstrerte storstilt mot krigene i Irak og Afghanistan. Når demonstrerte de mot Saddam eller mot Taliban? Poenget er ikke at de støttet disse regimene - for det gjorde de sikkert ikke; poenget er at deres engasjement var på nullpunktet inntil Vesten blander seg inn. Da med ett er de i fyr og flamme, og skal stå på barrikadene.

 

Tendensen er også tydelig i Israel/Palestina-konflikten. Det finnes en haug med land som driver overgrep mot befolkningen, og som okkuperer andre land. Tibet okkuperes av Kina, og Vest-Sahara av Marokko. Men der tier venstresiden. Det er betegnende at SV ikke ville ha israelske appelsiner på landsmøtet sitt; men marokkanske appelsiner var derimot helt iorden! Mon tro om det hadde vært annerledes om USA hadde stått for okkupasjonen av Vest-Sahara?

Dette er jo ikke annet enn blank løgn.

 

Det er uredelig å slenge ut påstander om løgn uten å gi en begrunnelse. Er det løgn? Hva da, i så fall? Det er jo et faktum at det finnes andre (og verre) konflikter enn den i Israel. Og det er vel et faktum at disse ikke opptar venstresidens oppmerksomhet noe særlig.

 

Makan til svada. Selvsagt øker engasjementet når USA flytter inn krigsmaskinen sin, det sier seg selv. USA er verdens største imperialist. Når USA flytter inn krigsmaskinen sin så rapporterer media, folk blir engasjert og får krigshelvete rett i trynet live på dagsrevyen.

 

Denne artikkelen i Dagbladet er det reneste vrøvl og oppkok av usannheter og halvsannheter.

 

Dette er knapt verd å kommentere. Hva er "svada," og på hvilken måte er det det? Hva er de "usannheter og halvsannheter" du sikter til? Og hvis du går ut fra at venstresidens forkjærlighet for å gå i rette med konflikter hvor Vesten er involvert skyldes media, tror jeg dessuten du er på villspor.

Lenke til kommentar

Det bildet i artikkelen sa vell egentlig alt. Her går jengen med kommunistflaggene sine og demonstrerer mot USA/NATO. Det eneste NATO kunne gjort og fått støtte av venstresiden er vell egentlig å oppløse seg. Egentlig temmelig enig i den artikkelen der, trekker frem mange gode poenger der, ikke det at høyresiden ikke har svin på skogen selv. Men merker jeg blir litt uvell når jeg hører den udelte kritikken av vestens engasjement i krigsommråder mens man nermest aldri kritiserer motparten. Synes også argumentene for å trekke ut troppene er mildt sagt mangelfulle, men det er da meg da.

 

Blir forresten helt matt av å lese dette her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/23/519059.html

Endret av herzeleid
Lenke til kommentar
For det første er det litt misvisende å si at de trakk sin støtte - det var slettes ikke alltid var tilfelle: Mange fortsatte sin støtte inn på 80-tallet selv om de utmerket godt visste at Stalin, Mao, Pol Pot m.fl. bedrev alvorlige overgrep. For det annet tviler jeg på at det er treffende å si at høyresiden støttet Pol Pot (hvorfor skulle høyresiden støtte en venstreradikal despot??). For det tredje er det irrelevant hva høyresiden gjorde eller ikke gjorde.

Jeg sa de fleste, gjorde jeg ikke? De eneste som støttet Pol Pot i Norge var AKP(m-l), men det var vel mer fordi de var blåøyde enn at de støttet folkemord og holocaust! Pål Steigan som var en del av delegasjonen til Kambodsja har i ettertid sagt at de var blåøyde og ble lurt av regimet i Kambodsja. Høyresiden støttet Pol Pot de facto ved å støtte Røde Khmers sete i FN til langt ut på 80-tallet, om ikke 90-tallet, USA sendte våpen og penger til Røde Khmer når Vietnam innvaderte Kambodsja og befridde landet fra Røde Khmer. Og USA teppebombet Kambodsja og tok livet av et ukjent antall mennesker, antakeligvis i flere hundre tusen klassen. Jeg mener ikke det er mer irrelevant å nevne det enn det er å nevne disse regimene venstresiden direkte og indirekte har støttet opp igjennom hver jævla gang man ønsker å kaste dritt.

 

Igjen: Hva FrP eller noen andre på høyresiden mente eller mener, er irrelevant. Videre: Venstresiden demonstrerte storstilt mot krigene i Irak og Afghanistan. Når demonstrerte de mot Saddam eller mot Taliban? Poenget er ikke at de støttet disse regimene - for det gjorde de sikkert ikke; poenget er at deres engasjement var på nullpunktet inntil Vesten blander seg inn. Da med ett er de i fyr og flamme, og skal stå på barrikadene.

Når?, jeg har ikke peiling. Jeg var en liten pjokk når det var aktuelt, og jeg gidder ikke søke gjennom atekst etter små notiser fra 1990. Men etter samtaler med sentrale og mindre sentrale personer på "venstresiden" har jeg fått bekreftet at så skjedde.

 

At de store massedemonstrasjonene først kom når USA/NATO gikk inn med krigsmaskineriet er ikke så rart. Det var en akutt situasjon av rimelig stort omfang som fikk voldsom dekning i media. Jeg makter ikke å se det dobbeltmoralske i dette. "Venstresiden" er de som engasjerer seg i komiteer for kurdistan, latin-amerika, palestina, tibet også videre. At media og "folk flest" ikke bryr seg vil ikke si at engasjementet er på nullpunktet som du sier. Det er umulig å engasjere seg i ALL urett som blir begått i verden like sterkt hele tiden. Å demonstrere mot Saddam i 1990 ville hatt liten effekt og antakeligvis ikke gitt noen debatt. Å samle flere titalls tusen i demonstrasjoner landet over mot Irak-krigen skaper i det minste debatt og sender et tydelig signal til de som styrer dette landet.

 

Tendensen er også tydelig i Israel/Palestina-konflikten. Det finnes en haug med land som driver overgrep mot befolkningen, og som okkuperer andre land. Tibet okkuperes av Kina, og Vest-Sahara av Marokko. Men der tier venstresiden. Det er betegnende at SV ikke ville ha israelske appelsiner på landsmøtet sitt; men marokkanske appelsiner var derimot helt iorden! Mon tro om det hadde vært annerledes om USA hadde stått for okkupasjonen av Vest-Sahara?

Dette er jo ikke annet enn blank løgn.

 

Det er uredelig å slenge ut påstander om løgn uten å gi en begrunnelse. Er det løgn? Hva da, i så fall? Det er jo et faktum at det finnes andre (og verre) konflikter enn den i Israel. Og det er vel et faktum at disse ikke opptar venstresidens oppmerksomhet noe særlig.

Du sier at venstresiden tier både her og der, det medfører ikke riktighet. Greit at du ikke får det med deg, men det er da ikke venstresidens problem? Det er nok mer engasjement rundt enkelte konflikter, det er naturlig siden disse konfliktene i større grad vedrører verdenssituasjonen og at de i større grad blir dekket i media.

 

Ellers er det rimelig søkt å hakke på venstresiden fordi de ikke engasjerer seg nok!

 

Hva SV gjør på landsmøtet sitt er deres problem.

 

Makan til svada. Selvsagt øker engasjementet når USA flytter inn krigsmaskinen sin, det sier seg selv. USA er verdens største imperialist. Når USA flytter inn krigsmaskinen sin så rapporterer media, folk blir engasjert og får krigshelvete rett i trynet live på dagsrevyen.

 

Denne artikkelen i Dagbladet er det reneste vrøvl og oppkok av usannheter og halvsannheter.

 

Dette er knapt verd å kommentere. Hva er "svada," og på hvilken måte er det det? Hva er de "usannheter og halvsannheter" du sikter til? Og hvis du går ut fra at venstresidens forkjærlighet for å gå i rette med konflikter hvor Vesten er involvert skyldes media, tror jeg dessuten du er på villspor.

Jeg har ikke tid eller ork til å sette dette i sammenheng, så dette blir ei halvkveda vise. Problemet med artikkelen er delvis bruken av begrepet "venstresiden". At SV gjør noe vil ikke si at jeg, som er en del av "venstresiden" er enig. Artikkelforfatteren bruker hele venstresiden som en homogen masse og plukker litt her og litt der og overser andre ting slik at det hele ser dobbeltmoralskt ut mens det i realiteten ikke er det. Jeg har ikke problemer med å se enkelte poenger i artikkelen, men de overskygges av den svært tendensiøse bruken av "venstresiden", et begrep som rommer alt fra Tjen Folket til Arbeiderpartiet.

 

Beklager på forhånd dårlige formuleringer og skrivefeil, dette er skrevet i all hast :(

Lenke til kommentar
I oktober ga jeg ut en bok som het Den usynlige krigen; Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan. Det er mange rasjonelle grunner til at konflikten i Tsjetsjenia kan beskrives som viktig. Det er den desidert verste menneskerettslige krisen i Europa på 2000-tallet.

 

Det er jo takket være "kampen mot terror" at Putin kan herje fritt i Tsjetsjenia. Det er vel omtrent helt tyst både fra EU og USA i den saken, da de på en måte sitter i glasshus. Hvorfor skal liksom ikke Putin ha like stor rett til å "bekjempe terrorisme" med alle midler, slik som Bush & co.? Derfor er det ingen som hever pekefingeren..

Lenke til kommentar

Noam Chomsky har vel gjort seg opp noen tanker rundt spørsmål om terror og makt.

 

"No individual gets up and says, I'm going to take this because I want it. He'd say, I'm going to take it because it really belongs to me and it would be better for everyone if I had it. It's true of children fighting over toys. And it's true of governments going to war. Nobody is ever involved in an aggressive war; it's always a defensive war -- on both sides."

 

"It is only in folk tales, children's stories, and the journals of intellectual opinion that power is used wisely and well to destroy evil. The real world teaches very different lessons, and it takes willful and dedicated ignorance to fail to perceive them."

 

http://en.wikiquote.org/wiki/Noam_Chomsky

Endret av Cauldron2
Lenke til kommentar

Som en tidligere sa så er venstresiden et diffust begrep. Det har vært mange artikler skrevet av venstreorienterte som har kritisert de despotene som har vært nevnt tidligere. Poenget her er vel at hvis nordmenn hadde demonstrert mot Saddam i Norge ville ikke Saddam fått dette med seg og det hadde ikke hatt noen innvirkning. Demonstrasjonene mot USA som er vår allierte kom fordi grunnlaget for krigen var i strid med folkeretten og i tillegg på sviktende faktagrunnlag. Har man funnet WMDs i Irak enda? Det er bare rett at man kan kritisere ens allierte når man mener at de gjør noe feil. Og folk demonstrerte jo i alle vestlige land inkludert USA.

 

Når det gjelder AKP-mls støtte til diverse kommunistiske despoter er det forkastelig.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er altfor lite fokus på verdens skjulte konflikter i Norge, men det er vel heller fordi folk ikke gidder å lese om det, enn at politikerne ikke bryr seg. Om avisene ville, kunne de skrevet mye mer om dette.

 

Forøvrig er det kjedelig å lese artikler fra folk som ikke har et mer nyansert syn på norsk politikk enn høyreside og venstreside. Jeg registrerer at han ikke har fått den publisiteten han skulle ønske rundt en bok han har skrevet og benytter muligheten til å lange ut mot samfunnets likegyldighet, som det tydeligvis er "venstresidens" oppgave å gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Jeg leste en meget interresant artikkel på dagbladet som handlet om venstresidens dobbeltmoral og hvordan dem bare bryr seg om konflikter hvor EU/USA er involvert i, mens dem ignorerer resten.

 

Nå er det noe som heter det at man skal ta tømmerstokken ut av sitt eget øye før man konsentrerer seg om andres torner (eller noe sånt, husker ikke ordrett)

 

Med andre ord så er det riktig å først konsentrere seg om konflikter der de mener at Norge eller Norges allierte (dvs. Nato) gjør feil.

Skjønner ikke helt hva dette har med dobbeltmoral å gjøre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...