Glede og kjærlighetsorg

[Gjest Gjest]

Glede og kjærlighetsorg !!

 

Ser dere gir råd her inne.. kan dere prøve å hjelpe meg?

 

Er 28 år og har en type på 29..

 

Forholdet begynnte vel egentlig i påsken.. men

pga han bodde så langt unna og var lite på hjemstede sitt, snakket vi netsen daglig i tlf.

 

Spenningen og forventningene steg da han kom hjem, men da vi møttes viste det seg at følelsene var mindre enn usikkerheten.. Vi kunne ikke fortsette seriøst.. Likevel holdt vi kontakten med filmkos og fysisk kos etter filmen, og gjennom tlf samtaler..

 

Da han kom hjem for sommeren følte jeg at livet gav oss så mange muligheter til å overnatte hos hverandre, at jeg begynnte å tro på skjebnen.. Jeg har 1. barn som ofte var hos besteforeldrene som ikke bor langt unna, bare noen hundre meter. Vi ble etterhvert sammen for alvor , men ikke offentlig + han lot seg rive med i fylla, og rotet med en som prøvde seg, rett framfor meg så jeg visste ikke det var alvor før han måtte flytte igjen.. Han flyttet til et annet sted denne gangen og måtte bruke de første helgene på "bli kjent fester " - også der drakk han seg sanseløs og spurte meg i tlf om han kunne prøve en an dame.. Han gjorde ikke det og husket det heller ikke.. han ringt oppigjen da han kom hjem. Det har ikke så mye å si for meg nå.. Vi e ofte sammen de helgene vi kan, vi drikker sjelden da og han treffer iblandt jenten min som han blir gradvis kjent med. Han e utrolig snill, tålmodig, støttende og prøver å gi råd når jeg har det vanskelig.. ((Jeg er sårbar av natur og med en fortid som har gitt mye erfaring og som jeg har lært av den består av en forelder med alkoholproblemer , husbråk, psykelig sjalusi og hyppig flytting og bytting av menn med alkoholproblemer, og en far som har hatt lange forhold men vært lenge utro med en annen i begge forholdene sine.. han har også vært utro med konen til en gammel kompis, så elskerinnen han gikk ifra min stemor for,truer med å fortelle dette til han kompisen, om min far forlater henne... Som dere ser har jeg hatt mange onde mennesker rundt meg og er redd for å stole på at ikke noe sånt vil skje meg.. er lite flink med tillit.. Av denne fortiden har jeg fått en depresjon og går nå på medisiner som ikke begynner å virke før om to ukers tid.....

Eg venter i evig spenning!! =) ))

 

Men i alt dette har jeg for mange dager jeg lever i savn , beskymring og fryk.. Jeg vet han er gla i meg, vi snakker sammen flere timer daglig, gratis,.... men lurer samtididi på om jeg fortjener ham? føler ikke jeg er god nok for ham og han skal bo vekke å studere i to år.. han trener mye og de har felles badstu der og han treffer andre 20 dager i mnd.. Det surrer i hodet mitt.. vil vi klare to år? Om ikke .... Vil jeg klare meg uten han og den kontakten vi har hatt i 7 mnd?

 

Flytting er utelukket for min del pga datteren min begynner på skole til høsten og jeg har hittil vært rotløs og flyttet med henne 3 ganger allerede..

Og han må studere!!

 

Spørsmålet mitt er ----- Kan jeg gjøre noe for å få det bedre I Forholdet? Og hva kan skje om jeg slutter å bekymre meg og istede tenker,jaja hvem vet ? tiden vil vise om vi i dette avstandsforholdet vil falle for andre vi får god kontakt me og finner interesante...... for man vet jo aldri!! Ikke det da letter for at vi kan bli betatt av andre som bor nærmere?

 

 

Føler meg så hjelpeløs

Vi har det så utrolig bra og er så gla i hverandre at hvordan kan vi gjøre det best mulig ?

Hvordan kan vi gjøre det slutt?

Hvordan kan jeg holde ut med mitt hodet, min frykt og mine tanker????

 

Har noen råd???

 

Hilsen glade ,men sørgmodige

 

Kitten-anni