Sliter med å glemme eksen

[Kalamdrar]

Hei, som topic sier så sliter jeg med dette, vi hadde vært sammen i litt over 4 år, og det ble slutt rundt april/mai tider.

 

Har møtt henne 2 ganger siden det ble slutt, ingen av gangene har det gått slik jeg vil.

Hun gråt ganske mye og hadde det ikke så godt før jeg fant ut at dette ikke gikk lenger, hun har det utrolig bra nå og jeg er sjeleglad på hennes vegne, mye av grunnen til at det ble slutt var vel at jeg ble "needy" og føyet meg etter alt hun sa, slik jeg forstår er dette et problem som går igjen stort sett overalt.

 

Møtte henne for andre gang nå i helgen, hun ble over til neste dag, vi gjorde ikke noe. Jeg var jo da veldig sensitiv/emo og jeg husker nesten ikke lenger hva som var dårlig i forholdet, og hva var grunnen til at jeg egentlig slo opp?

 

Tenker på henne hele tiden, og det gjør meg ganske så depresiv, hjelper vel ikke at jeg akkurat har kjøpt meg en leilighet som er for stor for meg alene, og dermed blir det vanskelig å ikke tenke på å ha henne der.

 

Har veldig mange interesser som data, xbox, drikking, venner osv. men ingenting hjelper på humøret.

 

Har lest mye om PUA (Pick Up Artist) og dette er også noe som faller i smak og noe jeg har lyst til å prøve ut. (nå har jeg jo sjansen)

Har også hatt stor interesse for jobben min, men det har bare falmet hen og dødd. Har ikke lyst til å jobbe, og jobbønsket mitt nå er å bli uføre eller trygda... Høres kanskje litt drastisk ut, men det er faktisk hva jeg føler.

 

Dette er jo i utgangspunktet et emne om relasjonen til min eks, men også hva jeg kan gjøre for å få livet på rett "kjør".

 

Har fått en ny stilling på jobb, krevende arbeidsoppgaver, mye mer ansvar og samme lønn. (dumme meg som ikke forhandlet om dette da jeg ble forespurt om stillingen)

Alt dette gjør at jeg havner i en vanskelig posisjon, sitter her med tanker om å sykemelde meg, og det er ABSOLUTT noe som ikke ligner meg å gjøre.

 

Jeg er ganske ung enda, noenogtjue, har gode venner som stiller opp for meg, men kanskje jeg burde skaffe meg noen nye, møte nye folk og få nye impulser? Jeg vet dessverre ikke svaret, derfor jeg legger ut om privatlivet mitt for dere. En ting er sikkert, hjelper ikke å sitte hjemme å sture. Damene kommer nok dessverre ikke å banker på døra mi.

 

Håper noen har noen gode råd til hva man kan gjøre for å glemme, det beste rådet er vel å være med venner? De fleste her inne har hatt forhold som har gått i vasken, jeg vil gjerne høre om de forholda dere har hatt problemer med å komme over.

[lupah]

Nei, du vil nok ikke møte noen om du bare sitter hjemme! Har du snakket ordentlig ut med eksen? Selv om det ikke betyr at dere blir sammen igjen, kan det hjelpe å få snakket ut om ting, så blir du ikke gående å tenke så mye.

 

Du må være sterk, prøve å være med venner, gå ut - Selv om du ikke har "the time of your life" kan det hjelpe med å komme seg videre. Å prøve å gjøre nye ting og møte nye folk kan også være godt for deg. (=

[g@bb@]

Vel, jeg har vært i en litt annen situasjon enn deg. Jeg har jo selvfølgelig følt meg litt tom når jeg slo opp.

Hva skal jeg gjøre nå? Alle andre dager har jeg jo vært med kjæresten min..

 

Det første du bør gjøre, er IKKE å låse deg inne. Gå ut. Jeg vet det hørtes litt "rart" ut. Ta opp kontakten med gamle venner. En av de tingene som de fleste anbefaler er å begynne å trene. Siden jeg ikke har verdens største selvtillit, så var det ikke akkurat aktuelt for meg.

"Jeg var jo så liten og alle der inne var jo så store". Så jeg droppet den der. Istedenfor så slappet jeg av. Gjorde ting jeg ville. Ville jeg kjøpe masse chips og brus og se en film jeg likte så gjorde jeg det. Ville jeg drikke med kameratene så gjorde jeg det.

 

Tenk på at du klarte deg jo når du ikke hadde kjæreste, så hvorfor skal du ikke klare deg nå

[Kalamdrar]

Hei lupah og g@bb@!

 

Jeg har snakket med henne og sagt hva jeg føler og fått vite hva hun føler, men følelsene forsvinner ikke selv om hun sier at vi mest sannsynlig ikke har noen fremtid sammen.

 

Idag har vært en bedre dag, tok på meg dressen og skal ut med noen kompiser etterpå for et par øl og litt mat. Føler meg 100 ganger bedre allerede.

Jeg skal alltids klare å overleve, har jo klart det så langt bare det at man må igjennom en fase, og den går liksom ikke over.

 

Takk for at dere tok dere tid til å svare meg.