eit turbulent forhold

[Gjest berg og dalbane]

Eg og dama har vert ilag i snart eit år. og det har vert veldig opp og ned.

 

vi vart ilag i desember i fjor.vi møttes like før eg reiste i militæret i september ( i fjor)

ting gikk veldig bra nokre mnd, men så vart eg forflytta langt vekk. som resulterte at eg var 8 veker vekke.

før det så snakka vi ilagpå melding,og telefon kver dag, men etter det, så var ingenting det samme lenger. etter ei stund så følte eg ikkje at eg kunne sei "eg elsker deg" med følelsen bak orda. eg fortalte det til ho, og idag 6 mnd etter, er det fortsatt eit problem. kver gang eg føler at ting skikkelig igjen,god følelsen er på vei tilbake, så er det eit eller anna som skjer. ho reagerer på VELDIG mykje,og begynner å grine veldig lett. faktisk så mykje at eg blir så irritert at det er likefør eg berre må gå der i fra. i går så hadde vi en krangel, om at ho følte at eg ikkje var tilstede når vi var ilag. når vi f.eks såg på tv, og eg følgte med, så svarer eg ganske kort, akkuratt sånn som når eg køyrer bil på drittføre. greit å konsentrere seg..

 

for nokre mnd sia, da kranglinga var på toppen, og eg var så drittlei av kranglinga, så hadde eg bestemt meg for at ho skulle få en sjanse til. vart det meir unødvendig tull, så vart det slutt. eg var på besøk hos en kompis (ganske langt vekke), første kvelden der, så var det heftig sms krangling, og så over tlf. så begynte ho å grine igjen. og da var den dråpen. kunne ikkje sei det over telefonen, så eg ville vente til eg kom heim igjen. dagen etterpå, så var vi ute på byen igjen, og da skjedde jo seff det dummaste som kan skje. vart sjarmert av ei venninde av min kompis, og det var litt roting av. og full som eg var skjønte eg ikkje kva som foregikk før promillen sank. gjort er gjort.

fortalte det til dama med engang eg kom heim. Da det her skjedde, så fant eg ut at eg virkelig ville ha ho. ho tilgidde meg for det. men ho har fortsatt problem med å takle det. så vi mangler vel egentlig endel tillit. Etter det reagerer ho på enda meir enn før. Ho er ei skikkelig god jente, men eg veit ikkje kva eg skal gjere. eg blir berre så ofte irritert, eg hater grining, eg hater sutring, eg hater sjalusi, dårlig sjølvtillit,sjølvbilde. så eg har vel rota det til ganske bra det her.

 

og diverse andre tanker som popper opp i hodet er ikkje greit å ha heller..

 

noken som har forslag for å forbedre situasjonen?

[Jonnar]

Å være sammen med en dame som for det meste irriterer deg er ikke spesielt lurt. Min erfaring er at irritasjon ofte kan utvikle seg til avsky, og da innser du at du egentlig burde gjort det slutt for lenge siden.

 

Men hvis du virkelig vil løse situasjonen anbefaler jeg at dere snakker sammen, og at du legger ned et par regler på forhånd. Si at hun får "lov" til å gråte, men ikke hylgrine og ikke sutre. Så forteller du det du har på hjertet, også kan hun få svare- og da må du følge de samme reglene selv. Hvis hun bryter reglene- gå din vei og si at du kommer tilbake når hun er klar til å ta deg alvorlig.

 

-damen til Jonnar.

[Gjest trådstarter]

Har sagt til ho endel ganger at ho kan ikkje reagere på absolutt alt som kanskje kan virke litt negativt. at alt er ikkje verdt å gjere en sak utav. Visst ho skal gå å reagere på alt, så kjem ho til å få eit hardt liv.. Dei gangane ho har klart det, så sier ho sjøl at ho må holde alt inne. men når ho gjer det så går alt strålande. når ho ikkje gjer det, så er det som vanlig, og at eg må bekrefte absolutt alt eg sier.

[Blåbær]

Høres ut som et vedvarende problem, hvis du virkelig vil ha henne så må du også være innstilt på å tåle litt sutring fra hennes side.

[nettii]

du driv nokk enda å lid litt før at du var utro,å de fortjena du

 

menne ta det opp me henne å sei det at når du ser tv, å ser du tv...ikkje noke anna tull med at du ikkje er til stede, bere før at det er sånn i hennes følelsesmessige verden.

 

vist du vil ver i lag med henne so må dokke kome fram til noke regla...

 

gårkje ann å gje 100% til noken heiletida, då vil du bere kakke dei i haude.

 

går and å ver ilag uten å prate konstant vettø

 

1ting til: kvar gong vi kvinnfolk syte over at vi er feite(vist det var de du tenkte på) so sei ja, då helde vi vertfall kjæft

[Gjest trådstarter]

vi hadde en solid krangel mens eg var på jobb, samme greiene om igjen som vanlig. ho stoler ikkje på meg fordi eg ikkje seier eg elsker deg, at eg ikkje føler det samme som ho. og derfor reagerer ho på alt. eg prøver å sei at eg får ikkje tilbake gløden mens ho reagerer på alt mulig.. reiste opp til ho etter jobb, prata lenge, ho begynte å grine, og eg vart irritert igjen. fikk faktisk eitpar tårer i augekroken til slutt sjøl, da eg begynte å tenke at det her kunne vert siste gangen eg er med ho, at eg aldri kom til å sjå rommet henna, aldri våkne opp vedsia ho igjen etc. så vi vart enige om at ho skulle slutte å overreagere, og eg skulle slutte å bli irritert. ho vart med heim, og det var en herlig kveld. så var det sånn eitpar dager, så var det grining igjen av småting.. så har det vert avogpå sånn. går bra avogtil, men er fortsatt for mykje.

vi kliner nesten ikkje lenger, kvifor veit eg ikkje, men har berre gradvis blitt mindre og mindre. har prøvd å sagt til ho før at ho puster når vi kliner, får jo luft rett ned i "systemet". det takla ho ikkje å høre. det vart grining av, fordi det var som å sei at ho ikkje var flink til noke ho følte ho virkelig kunne og likte. prøvde å sei ifra, sånn at det kunne bli bedre, men da ho begynte å grine, og trøsting hjalp ikkje. da vart eg berre VELDIG irritert.. da vi var ute i går, så skulle vi gå fra meg ned til fest, så eg begynte å gå litt fort, fordi det var iskaldt,og det var begynt å bli seint, og eg gav ho armen min.

da begynte ho å snakke om at ho og var der, at ho ikkje var eit møbel. oppmerksomhets sjuken kopla inn sjøl om ho hadde ei venninde med seg. eg var irritabel resten av kvelden. da vi kom inn på pub'en, så gikk eg innover for å sjå etter folk. da begynte ho plutselig å reagere på det, for da følte ho det som at ho dilta etter.

[Lock-Aze]

Det høres ut som om du rett og slett irriterer deg ganske mye over damen din... og at hun muligens er en smule slitsom... Tror du burde tenke igjennom dette forholdet både 2 og 3 ganger... Hvis hun føles så slitsom ut som det du sier nå... Så ville ivertfall jeg ha dumpet henne (beklager å være litt brå) MEN... Tenk igjennom dette: Du har forsøkt å snakke med henne, hun vil tydeligvis ikke diskutere ting... Men blir grinete når du ønsker å snakke om det. Tenk om ~5år hvis dere får barn i lag eller lignende... Det kommer IKKE til å bli bedre...

 

Tenk igjennom om du faktisk ønsker å ha det slik.. Det høres ut som om du sliter ut deg selv ved å være i lag med henne... Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Maj7]

Det hørtes fryktelig slitsomt ut! Den jenta her har vel fått så mye av den oppmerksomheten hun trengte ved å oppføre seg sånn, at hun fortsetter med det. Nei, det finnes da så mange mennesker man kan bli sammen med, hvorfor slite så voldsomt for noen man ikke føler så mye for lenger?

 

Likte svært godt damen til Jonnar sin første setning: Å være sammen med en dame som for det meste irriterer deg er ikke spesielt lurt.

 

En velformulert setning med (hvis man vil) en snert av sarkastisk humor. Angående budskapet i setningen; veldig veldig sant!