Hvis man går tom for melodier...

[pompews]

Hallo

 

Tror dere at man i musikkens verden noen gang i fremtiden vil gå tom for ideer til melodier?

Hva måtte man ha gjort da.

Noen som har en teori?

[tom waits for alice]

Da gjør man som man alltid har gjort, man stjeler gamle melodier og resirkulerer gamle riffs.

 

Tom for melodiske tema har vi gått for lenge siden, alt vi kan variere nå er hvordan vi setter dem sammen, til hvilken rytme og med hvilken instrumentering. Det er ytterst sjelden noen "finner opp" noe nytt i musikkens verden. For å si det sånn: Bach oppfant legoen, vi bare setter sammen klossene på forskjellige måter. Heldigvis er det så mange klosser å velge blant og så mange måter å sette dem sammen på at det virker nytt mesteparten av tiden om man bare anstrenger seg litt. Hemmeligheten er å skjele til (stjele fra) noe som er tilstrekkelig lenge siden til at man kan påberope seg en retro-ånd.

 

Geir

[Urmaker]

Ikke enig. Du sier vi har gått tom for melodiske temaer for lenge siden, hva baserer du det utsagnet på? Når du foreslår en ny sammensetning og rytmiske variasjoner, vil ikke det også resultere i nye melodier? Bach oppfant strengt tatt ingenting, og hans melodikk står dessverre ikke særlig sterkt lenger. Kunstnere søker hele tiden nye veier, kunstkjennere krever nye utrykk, og så lenge vi har dette behovet for å fornye oss tror jeg ikke vi går tom for "ny" musikk. Og musikk er som nevnt over mer enn bare melodi: harmonikk, underliggende rytmikk, motstemmer, klangfarge, utførelse etc. etc. Og skulle det engang skje at vi går tom for melodier, så må vi huske at vi "bare" opererer innenfor et vestlig temperert system. Østens tonespråk f.eks er for de aller fleste av oss uutforsket.

[CastorFiber]

Tja, uten å legge denne diskusjonen på et alt for akademisk nivå, er det jo heldigvis også slik at vi, uansett rytmikk og tempereing av skalaer, liker å høre ting vi har hørt før.

Derfor er det i veldig stor grad mye som blir resirkulert. Når man har spilt en stund, er det vendiger, tonerekker og akkordprogresjoner man har vært borti før, og de baserer seg jo i ganske stor grad på regler som Bach var med å sementere.

Nå har vi vel fjernet oss noe fra de relativt rigide regelsettene. Er vel ikke noen som blir lyst i bann fordi de drar en tritonus på gitaren, bevisst eller ubevisst.

 

 

Innenfor populærmusikk er det jo også det gjeldende lydbildet som er moderne som også i stor grad preger hvordan vi opplever musikken. Muligheten for å variere klang og velge forskjellige lyder er litt større enn for 100 år siden.

Men spørsmålet er i og for seg spennende, det. Før eller siden blir det tomt.

[Seian]

Det som virkelig hjelper er å spille helt obskure toner uten noen sammenheng, og deretter for å se om det kan bli noe utav det. Annet man kan gjøre er å ta opp de gangene du øver. Har opptil flere ganger oppdaget nye melodier og akkord-progresjoner. Om du er seriøs om dette, kunne du bestille deg denne boken. Inneholder over 1300 skalaer, som kan gi deg et spark i rævva for å si det sånn.

[kjeklulf]

Enkel matematikk tilsier at det ennå er langt igjen før det er "tomt". La oss si at du tar utgangspunkt i en takt med fire slag og at denne takten skal inneholde fire noter av tre ulike verdier; firedel, punktert firedel og åttendel. Ved hjelp av de tolv tonene som er tilgjengelig i en oktav har man da 1 679 616 ulike muligheter i denne takten alene. Legger man på en takt til får man 2 821 109 907 456 ulike muligheter.

 

I virkeligheten har man mange flere variasjonsmuligheter: flere eller færre toner per takt, massevis av ulike noteverdier og kombinasjoner av noteverdier, bruk av pauser, melodien kan spres over et større register enn en oktav etc. I tillegg kommer variasjonene ved ulik bruk av instrumenter, frasering, styrkegrader og tempo.

 

Sånn sett blir det som et språk: det er veldig lett å si det opplagte, det som alle andre har sagt før. Det er mer krevende å si noe som andre ikke har sagt, eller si noe på en måte som ingen har hørt før. Men umulig er det ikke, langt der i fra. Det gjøres hver eneste dag av oss alle på en eller annen måte.

Endret 26. november 2007 av kjeklulf

[tom waits for alice]

Hvis matematikken var så enkel kunne vi laget musikk gjennom å kaste terninger...

 

Jeg snakker (som trådstarter?) om melodier. Om man endrer en låt fra marsjtakt til valsetakt, eller fra C-dur til E-dur, er det for meg samme melodien. Samme gjelder om man spiller den på to fagotter eller tre fioliner eller lar den synges av 4 pensjonerte kastratsangere. Tar jeg verset fra "De skulle begrave en konge stor" og legger på refrenget fra "En natt forbi" og skriver en tekst om hjerte og smerte, er det en "ny" melodi?

 

Jeg er helt enig at mulighetene for arrangementer er nesten utømmelige. Men tar du en gjennomsnittlig låt neste uansett sjanger idag er den satt sammen av et antall melodiske temaer som hver for seg nesten garantert er brukt i en annen låt før, de er bare satt sammen i en annen rekkefølge. Derav legokloss-prinsippet: Ta X antall tidligere verker, bryt dem opp i sine enkelte "klosse" og sett dem sammen på ny.

 

Blir det så en annen melodi? Jo, det gjør det nok. Men du sitter allikevel med følelsen av å ha hørt den før.

 

Urmaker: Jeg mente ikke Bach personlig. Erstatt gjerne med en eller flere stilskapere du synes er mer relevante.

 

Diskusjonen om kunstens "behov" er interessant. Jeg tror at kunstens behov snarere er tilhørighet enn nyskapning. De tråkker i oppgåtte spor. For hver stilskaper i rocken er det noen dusin med black metal-kopister som resirkulerer riffs og tekstklisjeer.

 

Bergens Tidende har hatt en lengre serie med kronikker av ulike selvbetaltede meningshavere på området etter at Torgrim Eggen postet følgende kronikk: Duften av urin. Etter det kom en masse svar fra kunstteoretikere som forsvarte hvorfor det å kunne definere et kunstverk innenfor de gjeldende teoretiske rammer var viktigere enn kunstverket selv. Jeg tror det samme gjelder i musikken, selv om vi opererer med flere "rammer" å velge mellom.

 

Og ja, vi har selvsagt østens tonespråk å leke oss med når vi går lei av vårt eget. Men det har jo også blitt brukt før, av folk fra østen, og er heller ikke nytt.

 

Men den viktigste grunnen til at vi tilsynelatende aldri går tomme er at det kommer nye generasjoner av musikkinteresserte hele tiden. De har ikke hørt originalen og svelger gjerne kopiens krav på originalitet og nyskapning.

 

Geir

[kjeklulf]

Vel, et melodisk tema kan utmerket godt forklares matematisk. Ikke dermed sagt at vi kan bruke matematikk til å lage god musikk.

 

Poenget var vel å illustrere at selv med et lite to-takters melodisk tema og et begrenset antall noteverdier til rådighet er det et enormt antall muligheter og det er lenge igjen før alle muligheter er "brukt opp".

[thehazen]

Problemet er ikke att vi går tom for melodier.

Men hør på 79% av dagens musikk, folk begynner og gå tomme for GODE melodier.

[CastorFiber]

Akkurat det der tror jeg folk har sagt i hundrevis av år.

 

"Alt var mye bedre før"..

 

Det er faktisk ikke sant.

[DilliMusic]

går dutok og sitter bom fast tar du en pause fra musikken og prøver igjen senere

 

Dilli

[thehazen]

Jeg sa aldri att noe var bedre før.

Jeg bare sa att en stor prosentdel av dagens musikk er forferdelig.