Hvordan bli hunk?

[AzureDragon]

Hei:)

Jeg går i 2. klasse på videregående skole, og har mange gode venner, er aktiv i idrettslag, godt trent osv.

Jeg er veldig avslappet til livet. Jeg har en avslappet holdning til jenter, klær, popularitet, er ikke spes tøff i trynet osv. Siden ungdomsskolen har jeg hatt det sånn. Jeg snakker gjerne med folk som liksom ikke er på "mitt" nivå, folk som er utstøtt osv.

Jeg har aldri drukket noe spesielt med alkohol og har ikke vært med på dette rushet. Er en typisk fyr som holder litt igjen.

 

Mitt spørsmål til dere som har litt peiling er; bør jeg gi opp dette og satse mer på selvrealisering? Å fremheve meg selv?

 

Tingen er nemlig den at jeg har utseendet med meg. På ungdomsskolen likte "alle" meg, ja jeg vet at jeg var populær blant jentene, jeg var "han", liksom. Jeg var på topp i 9., 10.klasse kan du si. Jeg hadde litt peiling og brydde meg om utseende osv.

 

Nå om dagen sier jenter som var forelsket i meg på den tiden at "du var en hunk på den tiden". Og dette synes jeg er litt kjipt. Jeg vil jo gjerne være en hunk fortsatt:)

Bryr meg ikke så veldig mye om klærne mine, huden min eller min popularitet. jeg er ute etter å ha det bra. Det er liksom ikke min stil å være en tøffing. Vennene mine er "populære" kan du si, men jeg har også nære venner som ikke er populære i det hele tatt, gjerne litt rar eller lignende. Mine venner former meg til den jeg er.

Jeg merker jeg er ganske populær på skolen også, "viktige folk" snakker liksom til meg med respekt, men jeg vet liksom ikke om jeg er på deres nivå

 

Og en annen ting; jeg har aldri vært i et forhold. En del jenter har liksom kontaktet meg og vært keen på meg. Jeg har fått masse hinting av diverse jenter. Dette skjer forsåvidt fortsatt.

 

Jeg var forelsket èn gang i 10.klasse. Hun var veldig keen på meg, og jeg ble keen på hun og deretter forelsket. Da gjorde jeg ting helt feil, var altfor snill osv og jeg ble ditchet.

Siden den opplevelsen har jeg ikke vært "i slaget" kan du si.

Har et par ganger opplevd å bli ditchet etter å ha blitt kjent med jenten, da hun sjekker meg opp først. En annen ting jeg har lagt merke til er at det er som oftest veldig selvsikre jenter som prøver seg på meg, hvertfall de jeg oppfatter prøver seg på meg.

Har også sett hvordan mine to eldre brødre har klart seg. Han ene var opptatt av utseende, popularitet osv, og han har blitt en helt annen person enn min andre bror, som nærmest driter i slike ting.

 

Jeg føler jeg er en mellomting. Men jeg vil også gjerne være en hunk. Hva skal jeg da gjøre? Leste blant annet PUAs tråd og fant mye bra der. Men har dere noen tips til hva jeg skal gjøre? Uten å nødvendigvis forandre personligheten helt...eller bytte vennegjeng helt....

 

edit: hvis noen får inntrykk av at jeg er helt sosialt blank og dum, er det feil. Jeg har en viss peiling altså

Endret 25. november 2007 av AzureDragon

[Seth_pua]

Hva er å være en hunk for deg?

 

Når jeg hører ordet hunk tenker jeg på en meget pen gutt/mann som drar masse damer rett og slett på grunn av utseende sitt. Men ut fra det jeg har opplevd så trenger man ikke og ha et drit bra utseende for og dra damer, masse damer...

 

Jeg får ikke inntrykket av at du er sosial "blank" eller dum. Men du virker usikker på hva du vil. Det virker som du rives mellom og føle deg på topp som du gjorde i 9 og 10 klasse, eller ha et laid-back liv der du trives.

 

Det er aldri snakk om endre sin personlighet, men og finne sin personlighet. Vær sann mot deg selv, tenk over hva du vil.

[AzureDragon]

Hva er å være en hunk for deg?

 

Når jeg hører ordet hunk tenker jeg på en meget pen gutt/mann som drar masse damer rett og slett på grunn av utseende sitt. Men ut fra det jeg har opplevd så trenger man ikke og ha et drit bra utseende for og dra damer, masse damer...

 

Jeg får ikke inntrykket av at du er sosial "blank" eller dum. Men du virker usikker på hva du vil. Det virker som du rives mellom og føle deg på topp som du gjorde i 9 og 10 klasse, eller ha et laid-back liv der du trives.

 

Det er aldri snakk om endre sin personlighet, men og finne sin personlighet. Vær sann mot deg selv, tenk over hva du vil.

 

Å være hunk vil vel si å være en kjekk mann ja.. men jeg tenker også at en hunk er en person som er opptatt av utseende, er viktig på klær, har litt stil og vet hvordan han skal håndtere damene med stil. Litt sånn Hugh Grant(ikke at jeg vil være som HAM akkurat )

I tillegg må man ha en god holdning, være med på sosiale happeninger osv ikke sant? Det hjelper ikke å bare ha et godt utgangspunkt.

Jeg ønsker å være "der", "der oppe" liksom. Være litt på hugget og med et glimt i øyet, hehe.

Jeg føler jeg er litt i dvale, jeg er på sparebluss kan du si.

Har hørt det en del fra noen kompiser i det siste, som er mer viktig på sånne ting. "Du må utnytte potensialet ditt, *****. Du har et veldig potensiale, jeg blir irritert over at du ikke gjør noe med det".

Skjønner dere hvor jeg vil?=)

[Seth_pua]

Ja, jeg skjønner hvor du vil.

 

Men det er jo kun en person som kan få deg ut av den dvalen du snakker om, og det er deg selv.

 

Det du snakker om er ikke nødvendigvis en hunk, men er person med høy sosial verdi. En person liker og være rundt, og som har folk rundt seg hele tiden.

[Aces]

Du sier ja at mange jenter liker deg, og at du har "populære venner". Ihvertfall venner som du liker å henge med. Hva mer vil du ha? Jeg skjønner ikke helt, på meg virker det som om du har det bedre enn de fleste..

[AzureDragon]

Du sier ja at mange jenter liker deg, og at du har "populære venner". Ihvertfall venner som du liker å henge med. Hva mer vil du ha? Jeg skjønner ikke helt, på meg virker det som om du har det bedre enn de fleste..

 

Jeg klager ikke. Jeg er seff glad for de vennene jeg har.

Men det bobler på en måte et alter ego i meg. Jeg kan gå fra å være den jeg er i dag, til å bli en av de streberne som ønsker seg høy sosial verdi. Helt siden jeg var liten har jeg holdt meg unna sånne folk, fordi de er ute etter å fremheve seg selv koste hva det koste vil. Jeg ble en stund med på kjøret men syntes det var slitsomt og tok mye krefter.

Derfor har jeg drevet mye med idrett osv, for å på en måte slippe unna den der "øvingen" på å bli mer sosialt flink. Denne øvingen jeg snakker om er evnen til å drite ut folk, noe som er VELDIG viktig i dagens samfunn. Drite folk ut, og samtidig indirekte si "jeg er mer verdt enn deg." Det er det det går på. Jeg syns det er litt kvalmt. Er ikke spes flink til å drite folk ut, ser helst at man driter i det og bare er kompiser.

Men jeg må innrømme at jeg er litt egoist selv.

Jeg mangler på en måte noe pga tapet av denne "treningen". Jeg er ingen leder lenger. Følte jeg var det før men nå er jeg en av de vanlige på en måte.

Jeg har på en måte lyst å ta igjen det tapte.

Men tingen er at hvis man skal jobbe seg opp slik går det på bekostning av andre...

 

er det flere som føler det sånn?

[Lolliken]

Fortsett å være den du er. Enkleste rådet. Ikke gidd å prøve å forme deg etter andre mennesker. Som du sier du er populær, og du har venner som er mindre populære og populære. Det vil si at du ikke er overfladisk. Om det ikke skal være nok for at en jente skal like deg kan de dra til h******.

 

Ta det at du ikke er flink til å drite ut folk som en god egenskap, enn så lenge du greier å forsvare deg selv.

Endret 26. november 2007 av Lolliken

[Gjest Trondaamadt]

Kanskje du fortsatt har følelser for jenta fra 10. klasse å at det er det som "holder deg igjen". Hva skjedde ?

 

Trond

[Chosen_One]

Fortsett å være den du er. Enkleste rådet.

 

Og også det minst effektive rådet.

 

OP:

 

Det virker som du allerede har innsett at du har potensiale. Og det er bra. Da er mye av jobben allerede gjort.

Du sier selv at du ikke vil forandre personlighet osv, og det trenger du nødvendigvis ikke å gjøre heller. Det virker som du sliter med å projektere personligheten din. Altså, du sitter på egenskapene, men sliter med å vise dem.

I tillegg til dette virker det som du ikke tar initiativ selv, men venter på at damene skal ta kontakt.

Treffer jeg rimelig greit her?

 

I så fall så har jeg noen tips til deg:

 

Neste gang du ser en jente du liker, og du tror at hun liker deg og. Hun sender deg de "signalene" du snakket om. Så ikke nøl, men ta kontakt med en gang. Selvsikkert, med et lite glimt i øyet. Men sørg for at hun blir en venn av deg, evt noe mer.

Begynn å gjør dette med alle damer du møter, så vil du skaffe deg en vennegruppe med mange kvinner. Kvinner har en hardwired trigger i hodet som går på at så lenge en mann er allerede "Godtatt" av andre kvinner, så vil kvinner finne deg automatisk tiltrekkende. Det er derfor noen av guttene på skolen alltid ender opp som de "populære", hunken... De omgås med noen få jenter, som igjen trekker inn flere jenter osv... plutselig er du den damene digger.

Dette kan du bruke til din fordel, og det er en veldig kraftig tiltrekningsbryter.

Vis i offentlighet at du har damer i livet ditt, og damer vil automatisk komme til deg.

 

Pick-Up-Artist

[okjatakk]

Derfor har jeg drevet mye med idrett osv, for å på en måte slippe unna den der "øvingen" på å bli mer sosialt flink. Denne øvingen jeg snakker om er evnen til å drite ut folk, noe som er VELDIG viktig i dagens samfunn. Drite folk ut, og samtidig indirekte si "jeg er mer verdt enn deg." Det er det det går på. Jeg syns det er litt kvalmt. Er ikke spes flink til å drite folk ut, ser helst at man driter i det og bare er kompiser.

 

Husk at du går ikke på ungdomsskolen lenger. Sånn utdriting var kanskje kult for noen idioter da, nå har du blitt eldre og da er det andre ting som gjelder.

 

What goes around, comes around.