Gå til innhold

Hvem er du? Egentlig.


Anbefalte innlegg

Finnes et veldig enkelt svar på dette:

 

 

I get up at seven, yeah

And I go to work at nine

I got no time for livin

Yes, Im workin all the time

 

It seems to me

I could live my life

A lot better than I think I am

I guess thats why they call me

They call me the workin man

 

They call me the workin man

I guess thats what I am

 

I get home at five oclock

And I take myself out a nice, cold beer

Always seem to be wondrin

Why theres nothin goin down here

 

It seems to me

I could live my life

A lot better than I think I am

I guess thats why they call me

They call me the workin man

 

They call me the workin man

I guess thats what I am

 

Well they call me the workin man

I guess thats what I am

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
De evige spørsmål er: "Hvem er vi?" "hvor kommer vi fra?" og "hvor går vi?" Med god grunn stilles de i akkurat den rekkefølgen. For hvordan skal vi vite hvor vi kommer fra eller hvor vi er på vei om vi ikke har en slags formening om hvem "vi" er. Det ville vært spennende å høre hvilket svar dere der ute har på spørsmålet.

 

Vi er mennesker.

Vi kommer fra planeten jorden.

Vi skal gå til grunne... intet varer evig.

 

Blir de reneste spekulasjoner å lure på dette. Vi er ikke kommet lenger enn at vi skiller landområdene vi bor i med streker på et papir og krangler om absolutt alt og ingenting isteden for å jobbe mot et felles mål. (Og her er religion den aller største og mest unødvendige bremsen..)! Så det kan hende at vi er på vei til vår egen undergang fortere enn vi trodde var mulig...

 

:(

 

Mottoet skulle være: Yt før du krever!

 

Kanskje grunnen til at vi ikke er der du mener vi burde være er at vi ikke har spekulert godt nok. At vi har gitt oss i vei uten å ha gitt nok oppmerksomhet til det første av de evige spørsmål?

Eller kanskje det ikke er noen evige spørsmål? At vi skaper oss en falsk trygghet å gjemme oss bak? Gjøre oss til noe vi ikke er?

Vi = mennesket.

 

Som er et... svar på det første av de evige spørsmål?

Vi er slaver av naturen. Fornøyd?

Hvis du er fornøyd er jeg det også. I aim to please.

Lenke til kommentar
Vi er dyr. Meningen med livet? Tjaa.. Hva du gjør det til? Selve klimakset i ett liv, blir vel kansje når du fullfører din største drøm. Kansje det er derfor folk blir så utrolig lei seg når de ser drømmene sine går til grunne?

Eller kansje de blir lei seg pga. egoisme. Hvem vet? Gudene. Prhehehe.

 

Nei, det er mange svar å ta av. 'Verden er subjektiv', velg det svaret du føler treffer deg mest, og lev utifra det.

Siden ditt svar var "Vi er dyr" må jeg få lime inn et avsnitt fra en tekst jeg har skrevet rundt det første av de evige spørsmål:

 

”Hvem er jeg? Hvem er jeg, egentlig?” Vi kan jo begynne på overflaten og svare noe sånt som at: ”Jeg er Odd” eller hvilket navn akkurat dine foreldre valgte å belemre akkurat deg med. Kanskje vi fortsetter med: ”Jeg er en mann.” Eller en kvinne, som feministen i ”Monthy Python’s Life of Brian” raskt ville presisert. ”Jeg er denne en gang så spretne kroppen.” Som nå minner mer om en uristet dyne.

 

Etter hvert som vi går tom for de mer opplagte svarene beveger vi oss kanskje over på det vi anser som spesielt for vår unike personlighet: ”Jeg er streng men rettferdig,” fremlegger en høyremann. ”Jeg derimot, er rettferdig men streng,” protesterer en SV-kvinne. En myk mann med skjegg rekker hånden i været. ”Jeg er følelsene mine,” rekker han å insistere før tårene tar ham.

 

”Vi er tankene våre,” melder en fyr hvis hake er siamesisk tvilling-limt til håndbaken. En eldre kvinne kommer i ensom majestet ut av en kirke. Hun mener seg skapt av Gud. En systemtenker peker og forklarer at han er en brikke i et større puslespill. En meditasjonsfantast svever forbi: ”Jeg er ren bevissthet når jeg mediterer,” halvt hvisker, halvt telepaterer han.

 

Noen realfagstudenter streber forbi: ”Jeg er et elektromagnetisk felt mellom de cerebrale hemisfærer,” sier den ene. Den andre tar i bruk morsespråket for å kommunisere at han mener seg å være den til enhver tid rådende kjemiske balansen i hjernens neurotransmittere. ”Vi er dyr! Vi er dyr!” bjeffer en tredje. Ham lar vi stå uimotsagt."

Lenke til kommentar
Siden ditt svar var "Vi er dyr" må jeg få lime inn et avsnitt fra en tekst jeg har skrevet rundt det første av de evige spørsmål:

Du mener sikkert dette sier et eller annet, men den eneste kommentaren jeg ser i forhold til utsagnet "vi er dyr" er "Ham lar vi stå uimotsagt".

Jeg er blant majoriteten som er veldig komfortabel med min egen status som et spesialisert dyr. Jeg tror ikke det er siste ordet i hvem vi er, men det er en annen sak. I teksten var quoten "Vi er dyr! Vi er dyr! bjeffer en tredje..." og serverte som eksempel på en litt aggressiv, lukket type selvforståelse som ikke er åpen for debatt, og som derfor står best uimotsagt. J@cob viste på ingen måte en slik lukkethet, så beklager om jeg formulerte meg slik at jeg plasserte ham i en bås jeg ikke synes han hører hjemme i.

Lenke til kommentar

"Hvem er vi?" og "Hvor kommer vi fra?" er meningsløse spørsmål. Bortkasta tid å filosofere over det . Vi kommer ikke fra noe sted. Bevisstheten vår er provisorisk. Vi kommer fra "ingenting" og går til "ingenting". Eller som det heter i kristendommen: Fra jord er vi kommet, til jord skal vi bli.

Lenke til kommentar
Ok, så du tror på evolusjonen - det er ikke alle som gjør det da.

 

Nei, det har du rett i, ignoranse og blind tro har det med å forkvakle synet på ting.

Evolusjon er forresten ikke noe en behøver å tro på, det er så tett opptil et erkjent faktum som en kan komme, omtrent som gravitasjon er et erkjent faktum.

 

Når det gjelder hva vi kom fra er det heller spørsmål om opprinnelsen til liv på Tellus.

Panspermi er en teori, en annen er at vi oppsto som følge av reaksjoner mellom amminosyrer i en primordial suppe...

en ting er sikkert, svaret på hva som utløste livet vil i alle fall ikke komme fra såkalt "intelligent design" eller kreasjonisme - som jo egentlig er samme sak.

Endret av Jalla
Lenke til kommentar

Joa, hvis det ikke finnes noen sjel så er det jo samma faen hva som skjer, man er og forblir dø. Det er helt greit for meg.. Men så lenge jeg lever, så velger jeg og tro at man har en sjel, hvorfor ikke "drømme/håpe" litt? hvis det ikke er sant så er jo det greit det også!

 

Jag tycker om att bo i mitt lilla drømhus och ha mina lilla drømmar! :wee:

 

Vi sees enten når vi dør, eller så sees vi aldri. Uansett så er det ikke ille å være dø. Bare for de som er igjen selvsagt..

Lenke til kommentar
Joa, hvis det ikke finnes noen sjel så er det jo samma faen hva som skjer, man er og forblir dø. Det er helt greit for meg.. Men så lenge jeg lever, så velger jeg og tro at man har en sjel, hvorfor ikke "drømme/håpe" litt? hvis det ikke er sant så er jo det greit det også!

 

Jag tycker om att bo i mitt lilla drømhus och ha mina lilla drømmar! :wee:

 

Vi sees enten når vi dør, eller så sees vi aldri. Uansett så er det ikke ille å være dø. Bare for de som er igjen selvsagt..

Jøss, du overrasker meg :) .

Om det får en person til å føle seg bedre ved å tro på en sjel, værsågod. Men dersom denne sjelen begynner å utvikle seg til en livsstil så bør man tenke på å revurdere sin holdning til livet.

 

Man får ikke mer morro enn den man lager sjælv :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...