Gå til innhold

Kan mennesket bli udødelig?


Strofe

Anbefalte innlegg

Jeg tror at kroppen og sjelen vår har tilpasset seg å leve så lenge som den gjør nå. Hvis kroppen vår skal leve lengre, må sjelen også følge med. Hvis sjelen har tilpasset seg 100 år f.eks, mens kroppen blir 3-400 år, vil ikke dette skape problemer? Kanskje personen begynner å tenke på selvmord etc.

 

Hvis man skal leve evig, tror jeg man må forandre samfunnet for ikke få det for kjedelig eller for hardt. F.eks, ville du ha jobbet med det samme i 500 år, spist den samme maten, sett på tv dagen lang, se det samme hele tiden, kjenne de samme følelsene gang på gang, lese dårlige bøker fra samfunnet's ungdom, ligge igjen etter teknologisk, etc., etc.?

 

Hvis vi ser bort i fra (de høyst aktuelle) problemene med overbefolkning:

 

Selvmordsraten ville nok skutt i været. Folk hadde innsett "Hva er vitsen?" etter en stund og gjort det slutt selv.

Også har du dem som sannsynligvis ville blitt superparanoide og slitt med angst. Hvis du i teorien kan leve evig, blir tanken på døden desto verre enn hvis du innerst inne vet at du en dag kommer til å dø uansett.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men hvordan kan man finne ut det? Personen som blir kopiert er jo helt lik.

Ikke sant. Kopien er helt lik.

 

 

Hvis vi f. eks lager en kopi av meg nå. Da vil kopien min og jeg tro at vi begge er meg. Vi er like smartte, tenker likt, har de samme minnene osv.. Men med en gang vi begynner å oppleve ting, så vil vi starte å forandre oss i forskjellige retninger ettersom hva vi opplever og gjør.

Kopien vil ha samme personlighet som meg, vil tro den er akkurat meg (Med mindre den får vite at den er en kopi), den er meg.

 

Men hva er "jeg"?

Jeg er et individ, som er forskjellig fra alle andre. Og mye av det som gjør oss forskjellige er hva vi opplever og gjør.

I starten, vil kopien min være eksakt "meg" slik jeg er da vi ble kopiert. Men ettersom hva vi opplever og gjør vil vi skille oss mere fra hverandre. kanskje kopien min får nye venner som gjør helt det motsatte av hva jeg pleier å gjøre, og får med kopien min på dette. Det vil fremdeles være "meg" men kopien har tatt en annen vei enn meg...

 

Håper noen skjønner rotet, ble mye rotete tenking her. hehe :)

Lenke til kommentar
Men hvordan kan man finne ut det? Personen som blir kopiert er jo helt lik.

Ikke sant. Kopien er helt lik.

 

 

Hvis vi f. eks lager en kopi av meg nå. Da vil kopien min og jeg tro at vi begge er meg. Vi er like smartte, tenker likt, har de samme minnene osv.. Men med en gang vi begynner å oppleve ting, så vil vi starte å forandre oss i forskjellige retninger ettersom hva vi opplever og gjør.

Kopien vil ha samme personlighet som meg, vil tro den er akkurat meg (Med mindre den får vite at den er en kopi), den er meg.

 

Men hva er "jeg"?

Jeg er et individ, som er forskjellig fra alle andre. Og mye av det som gjør oss forskjellige er hva vi opplever og gjør.

I starten, vil kopien min være eksakt "meg" slik jeg er da vi ble kopiert. Men ettersom hva vi opplever og gjør vil vi skille oss mere fra hverandre. kanskje kopien min får nye venner som gjør helt det motsatte av hva jeg pleier å gjøre, og får med kopien min på dette. Det vil fremdeles være "meg" men kopien har tatt en annen vei enn meg...

 

Håper noen skjønner rotet, ble mye rotete tenking her. hehe :)

Men hva gjør deg til den "ekte" og h*n til en kopi? Dere har jo de samme forutsetningene og alt er helt identisk når det kommer til opplevelser og minner. Hvordan vet du at du ikke er kopiert? På samme måte hvordan vet kopien at han er kopiert?

Kopien vil jo ha minnet "nå skal noen kopiere meg, og jeg spiste kylling til middag igår" selv om den ikke eksisterte igår.

Lenke til kommentar

Vil vi ikke anta at kopien ikke kan genereres på samme sted som der originalen er plassert? Hvis kopieringsprosedyren innebærer at man holder originalen innenfor kontinuerlig bevegelse, vil det ikke være noe problem å holde styr. Skulle man derimot ende opp i en situasjon hvor man får originalen til å bevege seg uten kontinuitet i øyeblikket man kopierer, hadde man hatt et problem (for alt man vet kan originalen være ødelagt, og begge de nåværende eksemplarene være kopier).

Lenke til kommentar
Men hva gjør deg til den "ekte" og h*n til en kopi? Dere har jo de samme forutsetningene og alt er helt identisk når det kommer til opplevelser og minner. Hvordan vet du at du ikke er kopiert? På samme måte hvordan vet kopien at han er kopiert?

Kopien vil jo ha minnet "nå skal noen kopiere meg, og jeg spiste kylling til middag igår" selv om den ikke eksisterte igår.

Kopien vil som sagt huske alt frem til jeg ble kopiert.

Hvis jeg og kopien er samtidig, og får møte hverandre og får vite at den ene er kopi, tror jeg nok ikke at noen av oss vil vite hvem av oss som er orginalen.

 

ivvertfall min teori..

Lenke til kommentar
Men hva gjør deg til den "ekte" og h*n til en kopi? Dere har jo de samme forutsetningene og alt er helt identisk når det kommer til opplevelser og minner. Hvordan vet du at du ikke er kopiert? På samme måte hvordan vet kopien at han er kopiert?

Kopien vil jo ha minnet "nå skal noen kopiere meg, og jeg spiste kylling til middag igår" selv om den ikke eksisterte igår.

Kopien vil som sagt huske alt frem til jeg ble kopiert.

Hvis jeg og kopien er samtidig, og får møte hverandre og får vite at den ene er kopi, tror jeg nok ikke at noen av oss vil vite hvem av oss som er orginalen.

 

ivvertfall min teori..

Så vi er enige :)

Og som sagt, du vet at du blir kopiert, men dette vil også kopien vite. Altså før selve kopieringa. Om det ikke skjer over natta og begge våkner hver for seg uten å vite noenting og "huske" minnene sine.

Lenke til kommentar
Hva hvis det ikke blir noen "jeg" på kopien, men at den alikevel tenker og oppfører seg som et menneske. Ingen person som blir gjenfødt i den og tenker at den er seg selv akkurat som du og jeg gjør.

Er den ikke et "jeg" da?

 

Hvis man kopierer kroppen 100% slik den er, så man får to 100% like kropper. Da vil vel begge være den "samme"...

Men hvis man tenker at man har en sjel (som jeg ikke tror) så vil man vel kanskje ikke få liv i kopien?

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

jeg foretrekker død fremfor evig liv her i dette hølet

 

 

 

Jeg så et spørsmål jeg har en aldri så liten teori om:

Spørsmålet lød noe om implantanter i hjernen som tok backup..

 

 

Nei, du ville ikke levd videre. Man er dau, innse det.

 

Men derimot personen som hadde fått implantatet ditt, ville du ødelagt fremtiden for. Han ville levd stort sett som deg. Eventuelt hadde han blitt schizofren! Det tror jeg er noe av det som er det store problemet. Kopien av deg, som egentlig ikke er deg ville blitt sinnsyk, og ubrukelig!

 

Men dersom du kunne transplantere hjernen din til en kunstig fremstilt kropp uten en hjerne fra før (ikke spør meg om dette.. dette er bare en meget skjør teori), da ville du unngått å drepe en personlighet (ta ut hjernen fra en klone, da dreper du personligheten, men ikke personen/klonen)

Endret av Petersk91
Lenke til kommentar
Men hva gjør deg til den "ekte" og h*n til en kopi? Dere har jo de samme forutsetningene og alt er helt identisk når det kommer til opplevelser og minner. Hvordan vet du at du ikke er kopiert? På samme måte hvordan vet kopien at han er kopiert?

Kopien vil jo ha minnet "nå skal noen kopiere meg, og jeg spiste kylling til middag igår" selv om den ikke eksisterte igår.

Kopien vil som sagt huske alt frem til jeg ble kopiert.

Hvis jeg og kopien er samtidig, og får møte hverandre og får vite at den ene er kopi, tror jeg nok ikke at noen av oss vil vite hvem av oss som er orginalen.

 

ivvertfall min teori..

Jeg tror i så fall den originale ville husket at noen kopierte hjernen hans på et tidspunkt, dersom den var bevisst, vel og merke.

 

Vi hadde i høst et prosjekt om udødelighet på studiet mitt (Nanoteknologi). Der lærte jeg at dyr som lever lenge, type skilpadder f.eks, har høy reproduksjon av nerveceller ifht oss pattedyr. Dette kan være en viktig årsak til aldring. Det kan også være som det blir sagt her, genetiske mutasjoner eller aldringsgen, og konklusjonen vår var at så lenge disse aldringstegnene var fysiske, måtte det vel være mulig å bremse/stanse dem.

 

Dessuten ville det ikke være noe i veien for å ha medikamenter innebygget i kroppen til enhver tid. Sett at du er i en bilulykke, og kræsjer ordentlig. Da kunne det finnes medikamenter inne i kroppen som funker som en airbag, frigjør seg som følge av et hardt støt mot kroppen, medikamenter som f.eks får blodet til å koagulere kjempefort i kontakt med luft eller rett og slett smertestillende, e.l.

 

Spennende tema..

Lenke til kommentar

Når jeg sitter og ser på Matrix og slike filmer tenker jeg alltid hvor god det må være og være en maskin.

En maskin med tankekapasiteten til 1000 mennesker og egen fri vilje.

 

Hvor hadde da grensene vært? Hvis jeg ville bli større kunne jeg bygd meg større, hvis jeg ville dra ut i verdensrommet kunne jeg bare tatt sats rett opp.

Lenke til kommentar

Per dags dato ja, men så er det ikke veldig mange maskiner som jeg kunne har "vært" per dags dato heller er det det?

 

En dag vil det komme såpass avansert teknologi at maskiner kan selv lære seg det de ser, hører og kan få fatt i, den dagen tror jeg det vil være bedre å være maskin enn menneske.

Lenke til kommentar

Ja tenk fremtiden!!

 

Det interessante er om forskere faktisk lykkes i å lokalisere "aldringsgenene" og slå de av de neste 20 årene. På denne måten kan vår aldring stoppes og etterhvert når teknologien tillater det, bytte til en yngre kropp. Whola, vi er udødelig!

 

Med udødelig mener jeg selvsagt at aldringen ikke kan ta livet vårt:)

Endret av dicktator
Lenke til kommentar
Ja tenk fremtiden!!

 

Det interessante er om forskere faktisk lykkes i å lokalisere "aldringsgenene" og slå de av de neste 20 årene. På denne måten kan vår aldring stoppes og etterhvert når teknologien tillater det, bytte til en yngre kropp. Whola, vi er udødelig!

 

Det er ikke så mange som kan recovere fra en atombombe, eller f.eks 9/11 aksjon?

 

Hvis vi blir udødelige blir vell også én død enda mer oppblåst enn det den er nå?

Lenke til kommentar
Det er ikke så mange som kan recovere fra en atombombe, eller f.eks 9/11 aksjon?

 

Les over.

 

 

Hvis vi blir udødelige blir vell også én død enda mer oppblåst enn det den er nå?

 

Ettersom at religion er et såpass utbredt fenomen, vil jeg ikke tro at alle mennesker vil velge denne muligheten. Faktisk tror jeg betraktelig få vil.

Lenke til kommentar
Kan mennesket vha ny teknologi bli udødelig, eller i det minste leve veldig lenge? Hvilken teknologi kan vi ta i bruk? Og hvorfor bør vi eventuelt ikke gjøre dette?

 

Da trur jeg vi må finne en medisin mot kreft først, som er 100% sikker.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Om universet er så stort som det viser seg å være og kanskje til og med uendelig?? Så hadde jeg ikke hatt noe imot å bli sendt utover i et romskip på jakt etter min egen lykke om jeg var så heldig å være udødelig.

 

Jeg lider også av angst og paranoia så jeg vet hvordan et liv i ensomhet og det å miste andre er... Alikevel så kommer jeg meg alltids videre selv om omgivelsene forandres. Det er så mye fint i denne verden at jeg av hele mitt hjerte skulle ønske jeg kunne se alt som skjer for evig tid.

 

Og med den hukommelsen jeg har så viskes jo ting ut etterhvert uansett, så sjangsen for at jeg går lei noe er ikke eksisterende. Særlig når det er så mye å oppleve...

 

Jeg vil fryses når tiden jeg skal dø kommer slik at jeg om mulig kan vekkes til live igjen når vi har tekonologien til det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...