1 1/2 år langt forhold, betatt av ny?

[Gjest Gjest-hepp]

Hei!

Jeg er en 17 år gammel gutt, og har litt mye å tenke på for tiden. Jeg vet dette er et nettforum, men dere kan kanskje hjelpe meg likevel..

 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over ett og et halvt år nå. Vi ble kjent veldig raskt, men har blitt veldig nære venner i løpet av tiden som har gått. Vi har vært med hverandre på hytta i noen ferier osv, og vi har begge blitt temmelig godt kjent med familien til hverandre. Vi er ganske ofte sammen, ca 3 dager i uka, og ser på film, går på kino av og til, snakker og gjør ordinære ting... Vi har det egentlig veldig bra sammen.

 

Men i det siste (nærmere bestemt siden sommerferien) har jeg merket at jeg blir mer og mer betatt av ei flott jente i klassen, som og er en venn av meg. Hun er søt på en annerledes måte, og mye mer utadvent og litt mer 'livlig' på en måte som likner meg mere enn kjæresten jeg har nå. Hun har god humor, og jeg føler jeg kan "diskutere" med henne på en mye annerledes måte enn med den nåværende kjæresten min, siden hun er litt mer aktiv i ting, litt mer selvstendig og generelt utadvent.

 

Det er ikke det at jeg har det ille med kjæresten min nå, men vi snakker ikke sammen på smame måte, og det føles ikke som om det er like mye "gnist" når vi snakker og er sammen. Og med kjæresten min nå er vi mest hjemme, ser film, prater og slikt... og iblant føles det som om jeg er en av de eneste vennene hennes. Jenta jeg er betatt av er mye mer sosial, og vi har en del felles venner. Og jeg har det egentlig litt morsommere når jeg er sammen med henne enn kjæresten min.

 

Jeg tror egentlig at jenta er litt betatt av meg også. Men det jeg går rundt og tenker på er om jeg i det hele tatt kan bli sammen med denne jenta, er det da sikkert at jeg vil få det bedre enn jeg har det nå? En del av meg har mest lyst til holde sammen med kjæresten jeg har nå, og være sikker. For jeg har det jo veldig bra med henne, og hun er enn av de mest kjærlige og snille personene jeg har forestilt meg.

Men jeg lurer også på om det vil være snilt mot kjæresten min å fortsette å holde sammen med henne når jeg tenker disse tankene. Det føles på en måte som om jeg er utro i tankene. Og det kan jo godt hende at jeg vil få det bedre med jenta jeg er betatt. Men det kan også hende han hun ikke tenker slik om meg i hele tatt. Og jeg har ikk elyst til å gjøre det slutt for så å finne ut det. Men da får jeg også dårlig samvittighet fordi det føles som om jeg tenker på kjæresten min som en "reserveløsning"...

 

En annen ting er at kjæresten min også sliter litt psykisk. Hun har mistet faren sin for en stund siden, og sier at jeg er en veldig god støtte for henne. Særlig nå rett før jul er en trist tid for henne. Og siden jeg er en stor del av livet hennes, og det med faren gir jeg meg selv utrolig dårlig samvittighet når jeg tenker hva jeg tenker. Jeg er også skeptisk til tanken om at vi kommer til å holde sammen for alltid, og vet ikke om det er det jeg vil. Jeg kan ikke bestemme slikt i min alder.

 

Men jeg greier virkelig ikke tenke på annet enn det som jeg har skrevet over for tiden. Tenker på det i dusjen, før jeg sovner, når jeg er med kjæresten min, eller når jeg sitter her. eneste gangen jeg ikke tenker like mye på det er når jeg er på skolen... Jeg tror jeg trenger å snakke med noen om det, men jeg vet ikke hvem jeg tør si det til. Jeg tror jeg må snakke med moren min om det. Men først vil jeg høre om dere tenker noe... hva skal jeg gjøre?

 

 

Jeg håper dere forstår, selv om dette innlegget ble langt og tungt, og skrevet litt hulter til bulter. Men trenger litt hjelp til å klarne tankene...

 

 

Mvh. Trist og forvirret.

[g@bb@]

Hvis du tror at du bær slå opp med kjæresten din, så ville jeg ikke gjort det. Ikke hvis du tror. Ta heller og se litt hvordan ting utarter seg over jul/vinter. Du kan jo prøve å snakke med kjæresten din om akkurat det med at du føler dere blir mer å mer venner enn kjærester?

 

Eller du kan jo alltids prøve å piffe opp ting litt, reise på en liten ferie med henne, eller gjøre noe spesielt for dere begge.

 

Eller, hvis du føler det er best for deg, kan du si ifra til kjæresten din at du trenger litt tid alene og må tenke litt, si at ting har forandret seg.

 

Men uansett hva du gjør, ikke glem at gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden

 

Å lykke til

[Cotul]

Har ikke noe svar på hva du burde gjøre. Men jeg synes at uansett hva du bestemmer deg for så burde du holde deg til din nåværende litt til, spesielt siden hun har en hard periode i jula. Er jo uansett ikke snakk om så lenge.

Endret 24. november 2007 av Freud

[Gjest Slettet-U4NJ3Omm]

Hadde det nesten sånn som deg jeg og! Så snakka jeg bare med henne om det, og så ordna vi opp i alt! Nå er alt som før

[nettii]

hold deg med dama di

ho andre er sikkert intrisert i deg å då er hun kansje ikkje slik som ho er på orntli.

det eg mener er at ho gjer seg sikkert litt til før at du skal bli intrisert.

 

et forhold kan fungere med kven som helst...mange trur at det skal skje nåke magisk når du møter den "rette",men sannheten er at alle kan ver den rette. et forhold trengst å jobbast med(HEILETIDA)

dåkke må diskutere å kome fram til løysninga som er bra før begge parter.

prat heller med dama di(ikkje sei at du har tanka om ei anna før då blir ho såra)men ta heller opp at kansje dokke kunna ha fere ut litt med venner å funne på et kvart osv...

 

lykke til

[jonassr]

Jeg skjønner problemstillinga di. Før jeg sier min mening om saken så kan jeg tipse deg om at helsesøstre på skolene er ofte greie å prate om slikt med, og da er du hundre prosent sikkert at det ikke kommer ut til noen eller henne, for helsesøstre har taushetsplikt.

 

Over til hva jeg mener om saken synes jeg du kanskje bør ta deg en liten pause kanskje, se hvordan denne jenta i klassen din reagerer når du forteller henne det. Bruk litt tid på å tenke over alt, og til slutt snakke med henne om hva du synes.

 

Jeg hadde nylig en pause med kjæresten min, av den grunn at jeg var litt lei og trengte litt tenke- og pusterom. Etterpå fortalte jeg henne om akkurat hva jeg synes var dumt, og hva som var bra. Og i mitt tilfelle var hun veldig mottakelig for kritikk etter en pause hun hadde tatt veldig tungt.

 

En pause kan være tingen for deg, men husk å følg spillereglene. Utroskap er noe du bør unngå, jeg har aldri vært det selv, men jeg tror nok det er noe du bør unngå uansett. Jeg tror ikke du oppnår noe av dette. Og som andre her sier; kanskje du bør tenke litt over ting, kanskje snakke med din mor eller ei helsesøster og ihvertfall utsette den eventuelle pausen til nyåret.

 

Pause er heller ikke alltid det beste, det beste er om du greier å tenke over ting samtidig som du har kontakt med henne. Det ble for min del litt for mye, og trengte litt pusterom for å kunne tenke klart.

 

Lykke til - Jeg håper alt ordner seg for deg!

Endret 25. november 2007 av jonassr

[darkness|]

Vi minner om reglene for gjesteposting. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.