Stallone Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 Vet ikke hvor jeg skal begynne jeg, jeg er en gutt på 19, går på videregående første åre mitt, har gått på folkehøyskole og jobba litt, skled rett å slett ut av skolen pga mobbing, pappa har fra 1 klasse sakt at man ikke skal slå tilbake, men heller gå til læreren og si ifra, men hva skal en liten gutt gjøre når ikke det hjelper? så da jeg begynte i 5-6 klasse sa pappa: slå tilbake! Jeg har så å si bitt mobba så lenge jeg kan huske, enten i det små eller det store, da jeg har blitt slått og sparka, trua med hagle osv osv, da jeg gikk på ungdom skolen var jeg liv redd for dem som gikk på videregående osv, dem var liksom så skumle og store, jeg har hatt mye psykiske lidelser som at jeg ville ta mitt eget liv, men i etter kant har jeg skjønt at dette nydelige live er bedre å leve enn å kaste bort på døden, får å si det på den måten. Nå har jeg det faktisk kjempe fint i live mitt, har kanskje ikke så mange venner osv, men jeg tenker ikke negativt lenger, her går det mest i positiv tenkning, har til å med fått ræva mi i gir til å begynne å trene, så jeg er kjempe stolt av meg selv, pappa er også stolt, siden han har mast snart i 12 år om at jeg må begynne å trene får å få hue mitt til å fungere sikkelig, få litt mer kapillærårer osv det som er det store problemet i dag, er at vis noen skal tulle litt med meg, altså snakke ironi eller kommer med en kødde kommentar, så tar jeg det som negativt med en gang, jeg får bare lyst å knytte neven min så hard jeg kan og bare kline til han rett i tryne! Ja jeg er en sikkelig hissig propp , men det er kun pga at jeg har blitt mobba, mobbere elsker folk som klikker da dem blir mobba, jeg skriker å hyler, men det kan jeg ikke rette opp i nå, nå går jeg bare for meg selv å tenker var det ment som vondt eller bare på kødd? Jeg skjønner liksom ikke forskjellen lenger, blir bare sint og skuffet over han som gjør det, så i det siste har jeg begynt å ta igjen ved å slenge dritt tilbake, og en kompis i klassen synes jeg er dum, fordi at jeg er 10 ganger frekkere enn det andre er mot meg, og han vet ikke hva jeg har opplevd i live, jeg har flytta til Danmark pga at familien min ble fryst ut og at vi ikke hadde penger til å bo i Norge, så kom vi til Danmark, der var det enda være, så flytta vi tilbake til Norge å da ble jeg kaldt Dansken på skole vær dag i 3 år! Huff har sikkert 1000 ting mer å fortelle, men orker ikke skrive hele livs historien min her, da det garantert finnes folk som faktisk har mobba meg her inne på forumet som kjenner igjen meg. Så hva skal jeg gjøre vis jeg møter noen som ser stygt på meg? Eller sier noe frekt som kanskje var ment som kødd? Og hva skal jeg gjøre med voksende mennesker som sitter i bilen sin å glor så fert at øya dems triller ut av skallen? Jeg blir så forbanna av det altså! Takk for svar, håper dere kommer med noen spørsmål Lenke til kommentar
andr3as Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 Du sier du er glad i livet og at det er fint. Hvorfor kan du ikke bruke tiden på de tingene som gjør at du er glad i livet istedenfor å bli sint for bagateller, hvis noen sier noe så bare lukk ørene , du klarer det når du er 19 år hvis du vil bli voksen. Eller gjør som meg smil og vær bli, bare le av drittslengingen så går det sikkert bra! Ihvertfall ikke slå inn trynet på noen , hva skal nå det være godt for. Det er kanskje en håndfull mennesker som har gjort deg noe, et 2 sifret antall men det finnes sikkert noen milliarder som absolutt ikke har noe imot deg, så gi faen i taperene og bruk tiden på noe gøy. Lenke til kommentar
Stallone Skrevet 23. november 2007 Forfatter Del Skrevet 23. november 2007 Du sier du er glad i livet og at det er fint. Hvorfor kan du ikke bruke tiden på de tingene som gjør at du er glad i livet istedenfor å bli sint for bagateller, hvis noen sier noe så bare lukk ørene , du klarer det når du er 19 år hvis du vil bli voksen. Eller gjør som meg smil og vær bli, bare le av drittslengingen så går det sikkert bra! Ihvertfall ikke slå inn trynet på noen , hva skal nå det være godt for. Det er kanskje en håndfull mennesker som har gjort deg noe, et 2 sifret antall men det finnes sikkert noen milliarder som absolutt ikke har noe imot deg, så gi faen i taperene og bruk tiden på noe gøy. oi takk det var et fint svar synes jeg! det skal jeg huske.. smile å være glad takk du du gjorde i alle fall meg glad nå Lenke til kommentar
Andrull Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 (endret) Tja, selv så har det nok heller gått andre veien. For meg så var vel egentlig barneskolen et helvette, mens det ble bedre på ungdommskolen, og så enda bedre på videregående. Grunnen, TROR jeg er at jeg for hver gang lærer hvordan jeg skal takkle slike klyser, og for meg har vel nøkkelstrategien vært å "le med", eller ikke bry seg noe særlig om det. Rett og slett smile og kanskje se det morsomme i det. Ja det er vanskelig, veldig vanskelig men det gjør deg til lite spennende som mobbeoffer, og det var viktig å gi ut slike "signaler" fra første skoledag. Er man først stemplet som mobbeoffer, ja så er det mye vanskeligere å få det av seg, enn å holde seg unna fra første stundt. Det samme gjelder det motsatte. Er man et kjedelig mål for mobbeoffere, ja så blir du ikke så lett mobbet igjen. Som Szmurfen sier, så er det bare å waste de jævlene som gjør slik, og som har tatt det som vane å mobbe. Disse blir man ikke kvitt. Og så heller prøve å gjøre det bedre i andre sosiale samlinger/grupper. (begynne på idrett/hobby, mer skoleutdanning osv..) Og etter en 6år med slik "strategi" så kan du vel godt si at selvironien min har øket noe veldig. Ja, for dette er viktig å bygge opp. Si at jeg f. eks hadde blitt kalt noe som dansken, eller lignende (ja, jeg har vel blitt kalt mer enn bare et og annet oppgjennom årene, og blir vel kalt visse ting også i dag) så ville jeg nok for det meste "spillt ballen videre", og heller dratt det til min fordel. "I'm danish and proud of it! You bitches". (med en en stor twist av ironi) Litt vanskelig å forklare, men nesten sånn at du gjør det som positivt å bli kalt dansken. Du mister kanskje ikke kallenavnet, men det vil bli brukt mer i "positive" situasjoner. Eller ivhertfall så må IKKE vise på noen måte at man tar seg nær av det, ja du må klare å leve med å bli kalt visse ting. Ps: Til en viss grad! Å bli kalt dansken eller lignende kan hende ikke er stygt opprinnelig, men kan raskt bli vinklet negativt. Værre ting som kun har som hensikt å skade en, må dog ikke aksepteres. Dette må i såfall vises! Bygge opp litt respekt, men også vise at man ikke tar seg nær av alt mulig, og at man har selvironi. Jaja, det er ivhertfall det JEG har erfart. Edit: Du er ikke den eneste jeg kjenner som blir kalt dansken/svensken osv... (forskjellen er nok heller at de jeg kjenner ikke tar det opp som noe negativt nær av det, ivhertfall ikke som de viser) Edit: Problemet med slik mobbing er at man mister bla. Selvtilitt og selvironi, noe som igjen fører til at du stempler andre som kanskje bare "tuller" med deg, for mobbere/idioter, som igjen får det til å føles ut som det er mange flere som faktisk mobber, enn det faktisk er. Ja, du har visse skikkelige klyser som kun har et mål, og det er å bryte noen rent psykisk, og disse drittsekkene kan man ikke gjøre så mye mot. Mens andre ordinært vennligsindede mobber deg kanskje uten å vite om det selv.... Hvis man reagerer "feil", eller negativt mot personer som bare skulle tulle litt, eller bare prøvde å være vennligsinndede, så vil man i værste tilfelle bli støtt ut av den personen fordi de tar deg som "rar", eller at de ser på DEG som en "mobber". Ivhertfall hva JEG tror om slikt. Endret 23. november 2007 av andrull Lenke til kommentar
Stallone Skrevet 23. november 2007 Forfatter Del Skrevet 23. november 2007 (endret) Jeg blir litt rørt av å lese det du skriver, ja jeg har alltid blitt meget sur da jeg blir kaldt ting jeg ikke liker, og da hyl ler dem av meg etter på, men ja, i morgen skal jeg teste smile metoden, så får vi se på fjortis gutta. Pappa han var en tykk liten dust da han var 11-12 år gammel, han begynte å trene karate og ble fort skolens trenings narkoman, alle som plagde han fikk seg en sikkelig omgang juling å alle kalde han Gærne kåre! Han fikk sånn respekt at ingen turte å røre han mer! Og akkurat det har inspirert han sånn at han har fortsatt med å trene og han trener den dag i dag, han er 50 år og ser ut som en 30 åring! Jeg har sett pappa i aksjon! Og da ville du ønske at du alende var begravd under jorda, hende en gang da vi bodde i Danmark, var noe styr, jeg å søstera mi var som vanelig ute å lekte, plutselig kommer det en gjeng med unger og begynte å kødde, så jeg dytta han vekk og gikk hjem, etter 30 min så kom det 2 stk jeg kjente og spurte hva som hadde skjedd, jeg sa det som det var og tokk med meg søs og pappa bort for å få ordnet opp i tulle, plutselig da vi møte dem begynte den ene guttugne å true pappa med at faren han skulle banke han osv, da sa bare pappa, haha jeg trur jeg tar han lett, eller noe i den duren, så sa den stygge gutten: ja da får jeg med onkel og bestefar, da sa pappa: jeg tar dem å, så sykla gutten hjem, er 5 min kom den stein feite faren som var så opphissa fordi pappa hadde trua med å banke opp gutt ungen mente han, så skulle han liksom ta pappa da. Fy faen jeg har aldri sett pappa på den måten før! Det var ubeskrivelig, faren til gutten fløy på pappa og pappa bare sparka han i magen så han fløy bakover, men han ga seg ikke han reiste seg opp og ville ta pappa igjen, da var det nokk så pappa tokk å sparka han i magen enga en gang så hard han kunne! Da lå han der, pappa skrek til meg: løp hjem å ring til politiet, så jeg løp hjem og ringte, dem skulle komme så fort dem bare kunne, etter 5 min med panikk kom endelig pappa hjem med søs, så 5 min etter det kom endelig Politiet! Vi snakka ut og ja, dem skjønte at det ikke var oss det var noe galt med, dem kjørt opp til han faren til han gutten, å det viste seg at han var sikkelig full, ikke noe skader etter sparket. Men i etter kant så har pappa sakt at: hadde jeg vært aleine så skulle jeg ha drept han! For det krydde jo med unger osv der. Nå trur sikker mange av dere at pappa er en sikkelig kriminell dritt sekk av noe slag? Men det har seg sånn at han vil heller sitte i fengsel enn så se familien lide! Pappa er mitt store forbilde på mange måter! Pappa har vært soldat i krigen i angola, å han har sett så mye dritt med det blåe øye at han ønsker nesten å henge seg! Det har han sakt mange ganger, han har trent spesial soldat karate osv, man kan si han er en liten Rambo, han har mareritt vær natt og har store søvn problemer, men nokk om pappa, er bare at han inspirerer meg så jævelig, har så lyst å bli som han, sorry nå har jeg egentlig skrivi masse offtopic her.. men det var godt å dele noe jeg har vist i mange mange år, uten at folk egentlig vet hvem jeg og min familie er, nå følger jeg jo på en måte pappas fotspor, men gir jeg noen juling i dag så ender det med at jeg for en hel gjeng etter meg + diverse politi anmeldelser, men selvforsvar skal jeg kunne om noen år! Endret 23. november 2007 av Stallone Lenke til kommentar
Uderzo Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 har så lyst å bli som han Tviler på at han ønsker det. Det ser ut som han kan lide av PTSD, noe som ikke er uvanlig blant krigsveteraner. Jeg vil anbefale deg å passe litt på faren din. Du vil vel ikke at han skal havne i fengsel på grunn av en som ypper i fylla. Just my two cents... Lenke til kommentar
Andrull Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 Jeg blir litt rørt av å lese det du skriver, ja jeg har alltid blitt meget sur da jeg blir kaldt ting jeg ikke liker, og da hyl ler dem av meg etter på, men ja, i morgen skal jeg teste smile metoden, så får vi se på fjortis gutta. Ja du får gjøre det. Bare ha det i bakhodet at det ikke skjer på dagen å fjerne et slikt "mobbeoffer stempel", og det må skje over tid. Tror ikke det ville vært altfor lurt å forandre seg fullstendig over dagen, men helller over litt tid. Er ingen psykolog, men ville tatt det litt over tid. Driti litt etter litt i hva andre folk sa. Eller ivhertfall ikke ta det så tungt. Puste litt ut, og så kanskje komme med en liten vennligsindet "jaja, ro ned ned nå". Dog er det veldig vanskelig å si noe slikt for meg da folk er så forskjellige. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 (endret) men det var godt å dele noe jeg har vist i mange mange år, uten at folk egentlig vet hvem jeg og min familie er, nå følger jeg jo på en måte pappas fotspor, men gir jeg noen juling i dag så ender det med at jeg for en hel gjeng etter meg + diverse politi anmeldelser, men selvforsvar skal jeg kunne om noen år! Det er godt å kunne selvforsvar for å kunne forsvare seg i livstruende situasjoner, og for å holde kroppen i form. Men jeg vil ikke anbefale deg å bruke selvforsvarteknikker for å opptjene respekt. Du tjener ikke noe på å bli kjent som en slåssglad gærning. Du vil ikke finne gode venner blant folk som frykter deg. Og som andre sier, det tar tid å bli kvitt ettervirkninger av mobbingen. Hvis jeg forstår rett, har du tapt veldig mye sosialt på at du har vært utstøtt i så mange år, og det gjør at du ikke alltid forstår når folk bare vil spøke med deg, spesielt når du er vant med å konstant være i "forsvarsposisjon" fordi du ble mobbet. Jeg vil råde deg til å prøve å være sosial fremover, selv om det ikke alltid er så lett. Da får du etterhvert, med tiden, erfaring og sosial kompetanse så du lettere takler slike situasjoner. Endret 23. november 2007 av A-Jay Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå