Redd for følelser

[fargoth]

(Jeg kjenner ikke din situasjon og alvorlighetsgraden av de problemene du fremlegger. Forhast deg derfor ikke, men tenk nøye gjennom eventuelle handlinger gjort på bakgrunn av mine ytringer.)

Er jeg bare redd fordi at jeg ikke er vandt til følelser? Jeg føler en automatisk reaksjon, trekke meg unna alt, på en måte. Jeg er redd for tilknytting, jeg er redd for å være avhengig av noen. Jeg er redd for å bli skuffa.

 

Hjelp meg, Diskusjon.no

For å være ærlig tror jeg ikke forumet kan være til stor hjelp når det gjelder deg og ditt forhold til følelser. Dette er noe du må ordne opp i selv, gjerne med veiledning fra en profesjonell eller en som kjenner deg og står deg nær.

 

Følg rådet til JD_Scrubs dersom det finnes ting i livet ditt som hindrer eller vanskeliggjør din egen fremgang. Her er noen tips som jeg på generelt grunnlag kan si at utvilsomt vil gjøre deg bedre; Kutt ut dopen. Skaff deg flere timer hos psykolog. Få deg en jobb/fullfør studier. Begynn å tren og legg om kostholdet. Kutt kontakten med mennesker som ikke gjør deg godt. Du kan ta kontroll over livet ditt men ikke følelsene. Derfor er det viktig å få orden på følelsene og lære å ta kontroll over hvordan du reagerer på dem. Og du, slutt å løp bort og vekk. Snu deg heller å konfronter ubehaget.

[Bruker-33331]

Om det er du mener, at du har slutta å misbruke stoff. Så kan jo det ha en stor innvirkning på følelsene dine. At du er i en slags tilvenningsfase?

 

Jepp

(Jeg kjenner ikke din situasjon og alvorlighetsgraden av de problemene du fremlegger. Forhast deg derfor ikke, men tenk nøye gjennom eventuelle handlinger gjort på bakgrunn av mine ytringer.)

Er jeg bare redd fordi at jeg ikke er vandt til følelser? Jeg føler en automatisk reaksjon, trekke meg unna alt, på en måte. Jeg er redd for tilknytting, jeg er redd for å være avhengig av noen. Jeg er redd for å bli skuffa.

 

Hjelp meg, Diskusjon.no

For å være ærlig tror jeg ikke forumet kan være til stor hjelp når det gjelder deg og ditt forhold til følelser. Dette er noe du må ordne opp i selv, gjerne med veiledning fra en profesjonell eller en som kjenner deg og står deg nær.

 

Følg rådet til JD_Scrubs dersom det finnes ting i livet ditt som hindrer eller vanskeliggjør din egen fremgang. Her er noen tips som jeg på generelt grunnlag kan si at utvilsomt vil gjøre deg bedre; Kutt ut dopen. Skaff deg flere timer hos psykolog. Få deg en jobb/fullfør studier. Begynn å tren og legg om kostholdet. Kutt kontakten med mennesker som ikke gjør deg godt. Du kan ta kontroll over livet ditt men ikke følelsene. Derfor er det viktig å få orden på følelsene og lære å ta kontroll over hvordan du reagerer på dem. Og du, slutt å løp bort og vekk. Snu deg heller å konfronter ubehaget.

Har det fint, jeg, går på skole, driver med styrketrening.

 

Hmm, konfrontere følelser.. hvordan?

[LiamH]

Blir helt umulig å skulle gi deg råd! Du svarer bare helt kort på alle spørsmål og de svarene du til slutt gir, er så åpen for tolkninger at dette blir bare rot! Ser du ikke at flere spør deg om og om igjen rundt de ulike tingene du opplyser? Kanskje det er på tide å gi litt av seg selv, hvis du ønker noe tilbake?

 

Her er det jeg tenker ut fra det du har skrevet:

 

Du har korte og "kule" svar på stort sett det meste som blir foreslått eller forespurt som f.eks. "Overraska over at jeg fikk dame? Please, bare manipulere og skjule sine negative sider." og "Jaja, glad å bli kvitt følelsene, nå er jeg mere normal igjen." Nei, det er ikke så enkelt, noe du selv har begynt å erfare! Et forhold krever at du deltar og følelser forsvinner ikke av seg selv og jeg vil tro, ut fra det du har skrevet, at du begynner å bli smertelig klar over det! Det blir nesten som at du motsier deg selv...

 

Du misbruker stoff og undervurderer andre for å beskytte deg selv, samtidig som du sier at du er redd og engstelig for at andre skal såre deg. Igjen... du hører vel at det blir en selvmotsigelse?

 

Tror du trenger å modnes litt og begynne å se at ting ikke bare dreier seg om deg! Du involverer deg med mennesker du ikke tar seriøst, samtidig som du ser på deg selv som offeret. Den dagen du klarer å se ting i den større sammenhengen, så vil du nok se at ting blir som de blir av en grunn! Ingenting er tilfeldig og denne livstilen har du selv valgt! Hvis du ønsker å bli mer i kontakt med følelsene dine, så er du nødt til å begynne å kjenne på dem! Det innebærer å ikke ruse seg og samtidig som du begynner å tørre å gi folk rundt deg den repekten de fortjener, noe som innbærer at de faktisk kan såre deg og at du må tørre i bli såret!

 

Du sier "Jeg har bare litt temperament." Virkelig? Les igjennom posten din og revurder den påstanden! Samtidig sier du, i forhold til profesjonell hjelp, at "Har vært hos alle jeg, er på psykisk senter en gang i måneden." Du har neppe vært hos alle, men hvis du har vært hos mange, så sier det noe om at du ikke er mottakelig for hjelp! Ingen kan hjelpe noen som ikke ønsker det selv og hvis du ber om hjelp og er like imøtekommende med dine behandlere som du er med de som svarer deg på forumet, så er det ikke rart at du ikke føler at du kommer noen vei. Det å tørre å stole på noen og gi dem adgang til dine sårbare sider, er noe som bare du kan bestemme over! Ut fra det du skriver så tipper jeg, med fare for å ta feil, at du ikke gir behandlerne tid til å kommer innpå deg, før du finner ut at "dette ikke hjelper" og går til neste mann som mottar samme type imøtekommenhet fra deg. Det å bryte igjennom forsvaret til noen tar tid og det krever at personen selv ønsker det og bidrar til prosessen!

 

Hvorda er sinnet ditt i forhold til andre, inkl. parterne dine? Du skriver at du savnet dama og var jævlig forbanna. Var du sint på henne også når hun forlot deg?

[Bruker-33331]

Du sier mye som stemmer ja, det skal jeg tenke over.

 

Var ikke forbanna på hu, var forbanna på alt annet.

 

Men har greid å "komme meg forbi hun" nå, er på dealern med ei annen nå.

 

Men ja, takk for svaret, fikk meg til å tenke nå.

 

Tråden kan stenges.

[Fredrik]

And it shall be done.