Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Er arbeidstaker erstatningspliktig?


Icenor

Anbefalte innlegg

Hei

 

En kollega og venn av meg har hatt en liten arbeidsulykke. Han er mobilvekter og har dermed et fast kjøretøy han bruker for å utføre oppgavene sine.

 

For noen uker siden ble bilen han pleide å bruke midletidig byttet ut, pga. service. Bilen han da fikk var en Toyota Hiace som er en del større enn den han vanligvis bruker. Første skift han da brukte den kom han da til å skrape bilen borti en murvegg ved en trang sving som han var vant til å bruke den mindre bilen på.

 

Det var hovedsakelig lakkeringen det gikk ut over, men reperasjonskostnadene har blitt anslot til å bli ca. 12.000kr.

 

Det jeg da lurer på er hjemmel i loven for at han må dekke disse kostnadene selv. Uhellet skjedde i tjenesten, på et sted han skulle være.

 

Det eneste jeg har funnet av relevante paragrafer er i skadeerstatningloven §2-3:

 

§ 2-3. (lemping av arbeidstakers ansvar.)

 

1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.

 

2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.

 

3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.

 

Det jeg da er usikker på er hva loven mener med "rimelig". Det er rimelig at arbeidsgiver kan forvente at slik skjer i vårt yrke ettersom vi kjører mye og på ofte vanskelige steder. Han kjørte helt normalt men var uvant med den nye bilen og tenkte derfor ikke på størrelseforskjellen. Økonomisk sett er han nyansatt og har derfor ikke noe kapital å stille med.

 

Lurer derfor på om noen vet hva som er vanlig praksis i slike saker. Noen som har opplevd noe lignende eller generelt har noe å bidra med.

 

På forhånd takk :thumbup:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det jeg da lurer på er hjemmel i loven for at han må dekke disse kostnadene selv. Uhellet skjedde i tjenesten, på et sted han skulle være.

 

Ansvarsgrunnlaget vert i dette tilfellet arbeidsgivaransvar.

 

Det er klart at kollegaen din er "arbeidstaker" jf. skl. § 2-1(3), og at firmaet han jobbar for er "arbeidsgiver" jf. skl. § 2-1(2). Då skal arbeidsgivaren svare for skaden, så lenge arbeidstakaren ikkje har gått "utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet", jf. skl. § 2-1(1).

 

For å anvende skl. § 2-3, som du har bladd fram, må altså kollegaen din ha opptrådt på ein måte ein arbeidsgivaren ikkje kunne forvente av arbeidstakaren etter § 2-1. Reint umiddelbart kan eg ikkje sjå at dette er tilfellet. Arbeidsgivaren er nok den næraste til å dekke tapet i dette tilfellet.

Lenke til kommentar

Tar jeg helt feil Plomma om jeg sier at da gjelder del nr. 3?

3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.

 

Dette høres bra ut. Han har i utgangspunktet ikke fått noe krav enda, men jeg samler litt informasjon på forhånd fordi det skjedde en lignende sak med en annen kollega for en liten stund siden, hvor selskapet krevde erstatning fra han. Jeg er ikke sikker på detaljene i den saken og det kan hende at i det tilfelle så var vekteren mer uforsvarlig.

Samtidig er dette et lite selskap og da er det dessverre vanligere at administrasjonen ikke følger lovverket.

Endret av Icenor
Lenke til kommentar

Kameraten min hadde ikke fått beskjed om det når jeg startet denne posten, men i dag kom det. Arbeidsgiver vil at han skal dekke skadene og begrunner det med noe som visnok skulle stå i arbeidsmiljøloven (ble ikke fortalt hvilke paragraf). Det står (ifølge arbeidsgiver) noe der om at arbeidstaker er erstatnigsansvarlig pga. "Grov Uaksomhet". Hvordan han får dette til å være grov uaktsomhet, anner jeg ikke. Er det mulig å få noe hjelp fra Arbeidstilsynet, LO, eller lignende uten å måtte dra dette til retten?

Endret av Icenor
Lenke til kommentar
Kameraten min hadde ikke fått beskjed om det når jeg startet denne posten, men i dag kom det. Arbeidsgiver vil at han skal dekke skadene og begrunner det med noe som visnok skulle stå i arbeidsmiljøloven (ble ikke fortalt hvilke paragraf). Det står (ifølge arbeidsgiver) noe der om at arbeidstaker er erstatnigsansvarlig pga. "Grov Uaksomhet". Hvordan han får dette til å være grov uaktsomhet, anner jeg ikke. Er det mulig å få noe hjelp fra Arbeidstilsynet, LO, eller lignende uten å måtte dra dette til retten?

du/dere skal ha en tillitsvalgt vil jeg to. snakk med han om saken, vis dere ikke har det kan du jo snakke direkte med arbeidstilsynet. men før du/dere gjør det så kan dere jo ta en prat med arbeidsgiver og henvise til argumentene som er blitt gitt her.

Lenke til kommentar
Kameraten min hadde ikke fått beskjed om det når jeg startet denne posten, men i dag kom det. Arbeidsgiver vil at han skal dekke skadene og begrunner det med noe som visnok skulle stå i arbeidsmiljøloven (ble ikke fortalt hvilke paragraf). Det står (ifølge arbeidsgiver) noe der om at arbeidstaker er erstatnigsansvarlig pga. "Grov Uaksomhet". Hvordan han får dette til å være grov uaktsomhet, anner jeg ikke. Er det mulig å få noe hjelp fra Arbeidstilsynet, LO, eller lignende uten å måtte dra dette til retten?

 

De kan jo kanskje mene at det var Grovt uaktsomt hvis de vet at han kjørte uforsvarlig fort rundt den trange svingen og snakket i mobilen eller noe slikt når det skjedde , men bevisbyrden for det ligger vell på de arbeidsgiver/forsikringsselskap og politiet. Jeg hadde ihvertfall ikke godtatt noe slikt.

Lenke til kommentar

Dette er en vrien tvist. Jeg ville egentlig foreslått at han tar kontakt med en advokat, bare for en prat. Dette helst kanskje en venn eller en slektning, sånn at du får det gratis. Det er også flere advokater som inviterer til en gratis og uforpliktende prat.

 

Jeg har noe samme tvist på min arbeidsplass, da jeg solgte et produkt til 1999,-, så betalte kunden med Diners Club, noe vi ikke egentlig har. Men jeg fikk uansett salget igjennom, og arbeidsgiveren min fortalte meg at jeg måtte finne en måte å få de pengene tilbake, hvis ikke jeg fikk det til måtte jeg betale.

 

Jeg er også usikker på om han kan kreve dette, særlig siden det var et uhell. Jeg planlegger å prate med en advokat, uansett om jeg finner personen som ikke betalte. (Det var en telefon, så jeg fant navn, og siden jeg er forhandler til Telenor fant jeg også ut alt av fødselsdato, adresse, leilighetsnummer, 4 telefonnummer og lignende, så det går nok i boks). Men det er uansett ekkelt å få et slikt krav slengt i trynet, og jeg lurer derfor på om han har retten på sin side eller ikke.

Lenke til kommentar

Hjemmelen for å løse denne konflikten ligger vel i Bilansvarsloven. Arbeidsgiveren har ingen større rett til erstatning enn hva loven tillater ham og i dette tilfellet er det ett fett om han heter Per eller Pål eller er arbeidsgiveren til vedkommende som kjørte bilen hans.

Bilansvarsloven

§ 12. (attsøkjingsrett for trygdaren)

 

Den summen som ein trygdar lyt reide ut for ei trygda motorvogn etter lova her, kan han krevje att hjå den som eig eller bruker vogna eller var med i henne og som

 

a) gjorde skaden med vilje eller i grov aktløyse, ....

 

Det vil da si at så lenge kompisen din ikke gjorde skaden med vilje eller var grovt uaktsomt så skal han ikke betale for skaden. Det er altså ikke nok at han har vært uheldig eller skjødesløs.

Edit: Trygderen er forsikringsselskapet. Det er altså deres vurdering som blir lagt til grunn for om hvorvidt føreren har opptrådt tilstrekkelig klanderverdig til at regress kan kreves. Jeg mener at bileieren ikke får bedre rett enn hva resultatet av denne vurderingen sier.

 

Men som sagt. Dette er min vurdering og jeg ser absolutt muligheten for at sjefen på et privat grunnlag krever erstatning av føreren. Uaktsomhetsvurderingen vil da skje etter Bilansvarsloven.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar

Problemstillingen er vell forholdsvis enkel.

Firmaet stiller bil til disposisjon til ansatt med sertifikat for utøvelse av arbeid.

Ansatt finner bilen i forskriftsmessig stand og kjører.

Som sjåfør står han nu ansvarlig for skader han påfører.

 

Spørsmålet må være om bedriften har en egen avtale med de ansatte om at egen forsikring eller bedrift skal dekke påkommende skader på eiendom.

 

Hvis en fotgjenger hadde blitt kjørt i hel er det vel ikke tvil om hvem som måtte svare for ulykken. Det hadde vært sjåføren.

Endret av reor
Lenke til kommentar
Problemstillingen er vell forholdsvis enkel.

Nei, dessverre. Arbeidsgiver er i utgangspunktet ansvarlig for skade en arbeidstaker gjør uaktsomt, og med mindre du har en lov som sier at de vanlige reglene ikke gjelder for uhell med biler er det graden av uaktsomhet som avgjør om arbeidsgiver kan få pengene refundert. Jeg tror ikke arbeidstaker er ansvarlig i dette tilfellet, pga. alle elementene trådstarter har nevnt, spesielt at bilen var ny og uvant.

Lenke til kommentar
Bilansvarsloven er neppe relevant i dette tilfellet. §12 går på når forsikringsselskaper kan søke regress, og dette er ikke en forsikringssak.

Du har helt rett. Det er Culpa som er ansvarsgrunnlaget her. Bilansvarsloven er bare et moment i forsvaret av sjåføren, i forbindelse med vurderingen om hvorvidt lover og regler er overhold. Det er da bare et punkt i culpavurderingen. Forøvrig har trådstarter drøftet fornuftig med hensyn til sjåførens uaktsomhet, og jeg mener at det vil være ytterst merkelig dersom arbeidsgiveren får medhold her. Et moment som ikke er belyst så veldig godt er at sjåføren jo var der i arbeidsgiverens interesse. Det vil vel kanskje være lettere å legge noe mer ansvar på arbeidsgiveren nettopp fordi han har gevinst av dette.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar

Ansvarsgrunnlaget er ikke skadeserstatningsloven. Ansvarsgrunnlaget er den ulovfestede regelen om skyldavnsvar (culpa), ettersom skadeserstatningsloven § 2-1 ikke kan være ansvarsgrunnlag hvor arbeidstakeren har påført arbeidsgiveren skade. Hvis det viser seg at vilkårene for skyldansvar er oppfylt, gir skl. § 2-3 nr. 1 jf. 3 grunnlag for å lempe arbeidstakerens ansvar.

 

Dette gir altså anvisning på en toleddet vurdering:

 

1) Har arbeidstakeren handlet uaktsomt?

 

2) Under forutsetning av at han har handlet uaktsomt, er det likevel grunnlag for lemping etter skl. § 2-3 nr. 1 jf. 3?

Lenke til kommentar
Ansvarsgrunnlaget er ikke skadeserstatningsloven. Ansvarsgrunnlaget er den ulovfestede regelen om skyldavnsvar (culpa), ettersom skadeserstatningsloven § 2-1 ikke kan være ansvarsgrunnlag hvor arbeidstakeren har påført arbeidsgiveren skade. Hvis det viser seg at vilkårene for skyldansvar er oppfylt, gir skl. § 2-3 nr. 1 jf. 3 grunnlag for å lempe arbeidstakerens ansvar.

 

Dette gir altså anvisning på en toleddet vurdering:

 

1) Har arbeidstakeren handlet uaktsomt?

 

2) Under forutsetning av at han har handlet uaktsomt, er det likevel grunnlag for lemping etter skl. § 2-3 nr. 1 jf. 3?

Du har rett, det var en skrivefeil fra min side. Jeg tenkte Culpa og skrev Skl. Takk for korrigeringen.

Har korrigert det i hovedteksten.

Lenke til kommentar
Ansvarsgrunnlaget er ikke skadeserstatningsloven. Ansvarsgrunnlaget er den ulovfestede regelen om skyldavnsvar (culpa), ettersom skadeserstatningsloven § 2-1 ikke kan være ansvarsgrunnlag hvor arbeidstakeren har påført arbeidsgiveren skade.

 

Er ikkje vilkåret "uaktsomt" i Skl. § 2-1(1) ei slags "lovfesting" av Culpanorma? Slik eg hugsar å ha lært det i alle fall. Meiner å ha lest noko juridisk teori og forarbeid om dette. På ståande fot kan eg dessverre ikkje sitere etc.

Lenke til kommentar

Formuleringen "forsettelig eller uaktsomt" må rimelig klart forstås som en henvisning til den ulovfestede culparegelen, men skyld hos arbeidstakeren er jo bare en forutsetning for at arbeidsgiveren skal bli ansvarlig. For arbeidsgiveren er ansvaret tilnærmet objektivt, og bestemmelsen regulerer ikke arbeidstakerens eget ansvar overfor skadelidte. Det blir derfor ikke riktig å forstå bestemmelsen som en lovfesting av culparegelen. Krav mot arbeidstakeren forutsetter ansvar etter den ulovfestede culparegelen, og dette gjelder også hvor arbeidstakeren har påført arbeidsgiveren skade.

Lenke til kommentar
Beklager, men det skjønte eg ikkje :/

 

Skl. § 2-1 regulerer arbeidsgivers erstatningsansvar for skade voldt av arbeidstager. Dette ansvaret er objektivt. Den regulerer derimot ikke arbeidstagers ansvar overfor arbeidsgiver. Det står ikke noe som helst i bestemmelsen om hvorvidt arbeidsgiveren kan kreve erstatning av arb.tager. Her må en istedet anvende den alminnelige culparegelen (og evt. lempningsregelen i § 2-3).

 

En annen sak er at skadelidte tredjemann pga. henvisningen til culparegelen i § 2-1 kan holde både arbeidstager og -giver ansvarlig, siden begge vil hefte hvis vilkårene i bestemmelsen er oppfylt (den ene etter culparegelen, den andre etter loven). Og er vilkårene oppfylt, har en jo også grunnlag for å holde arbeidstager ansvarlig overfor arbeidsgiveren; men da altså bare fordi også vilkårene etter den vanlige culpanormen er oppfylt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...