Sinnsykt redd for døden. Hjelp?

[Jalla]

Poenget er at det holder ikke å frembringe "ekstraordinære strukturer". Uansett hvordan nevroner, molekyler, elektrisitet og kjemikalier måtte være ordnet og strukturert, vil dette aldri kunne gi opphav til noe så spesielt som bevissthet. Molekylstrukturer og systemer av nevroner er _ubevisst_ materie, uansett hvordan de er strukturert i det fysiske rom. Det er egentlig merkelig hvordan man kan tro at bare strukturen er spesiell nok så blir det bevissthet ut av det. Materie er og blir _ubevisst_, uansett strukturen på denne materien. Derfor må det noe annet, vesensforskjellig fra materie, til for å få bevissthet.

 

Og dette finner en i vitenskapelige rapporter?

 

Kognitiv og evolusjonær psykologi forklarer dette på en meget god måte. Nevrobiologi er også med på å understøtte det som en har funnet her, nye metoder viser mer og mer korrelasjon mellom postulert teori på hva som utgjør mekanismer i sinnet en før tok et "åndelig" standpunkt til. Indusering av "kontakt med gud(er)" og andre tilstander via ytre stimuli eller oppfordring til selvstimuli f.eks. På Harward har en i det siste påvist totalt fravær av ESP, noe som igjen er en spiker i kista til enhver eterisk forklaringsmodul.

Å forklare noe en før antok for å være meget komplekst og uforklarlig med noe som er mer komplekst og uforklarlig er så uvitenskaplelig som det kan bli. Å påkalle en "sjel" et "sinn" eller "åndelighet" som ikke er knyttet til ens hjerneativitet gir absolutt ingen svar og er kun å regne som filisofiske betraktninger som, ærlig talt, hører fortiden til.

Endret 7. januar 2008 av Jalla

[strayder]

Til de som tror de vi (de) kommer til himmelen eller helvette:

 

Hvor var du FØR du ble født? Hvor har DU vært de 13,7 milliarder år FØR du ble født? Var du i annen himmel da og så ble du født og når du "dør" kommer du tilbake til den himmelen? Er det dette du tror?

 

Og hva med de som faller i koma og ligger i resperator? Har "sjelen" gått videre der eller? Eller svever den fritt rundt uten å bestemme seg (spøkelser?)

 

Din bevisthet, det den religiøse tror er sjelen, faller jo bort når du dør! Det er ikke en dritt som tyder på at sjelen går videre i noen som helst tilstand og det beviser ihvertfall for meg, som dessverre ikke er så forferdelig belest, at "jeget" mitt dør når kroppen min dør. Alt annet henger i mine ubeleste øyne ikke på greip! Men som sagt før i denne tråden, (og i andre tråder): Det er forskjell på å VILLE leve etterpå og faktisk gjøre det! Det virker for meg som om de religiøse skremmes fra vettet når de står ovenfor det faktum at livene deres i den store sammenhengen er totalt meningsløst og at de er her på jorden KUN for at arten vår skal ha noe å eksprementere med for å evolvere videre. De har et enormt behov for å være STØRRE enn alle andre, de skal liksom "huskes" og derfor komme til himmelen i steden for å slå seg til ro med at når de dør så dør de og at døden er like nødvendig som det er nødvendig for dem å bli født. (Som sagt, jeg er ikke så belest, men dette er det JEG har kommet frem til!) Jeg har ingen høyere tanker om meg selv og ikke en gang et ønske om å leve evig! For meg ville det virke som et sammenhengende helvette og totalt meningsløst å komme til en eller annen himmel etter at jeg dør . Hva er vitsen med det? Er det en premie for at du har vært snill her nede? Gjør det livet ditt mindre meningsløst? Men hvorfor er det da så mange som vil til himmelen, men ingen som vil dø?

 

Betydde jeg noe for jorden, universet og mennesker før jeg ble født? Såklart ikke! Betyr jeg noe etter at jeg er død? Ja, for mine "forsøks" gener lever videre i mine barn, jeg er en del av evolusjonen til menneske rasen, og DET er MIN nøkkel til evig liv! Jeg er fornøyd med det jeg Har ingen illusjoner om at jeg kommer til å tilbringe XXX antall år på en sky der jeg spiller sjakk for trillionte gang med jesus, takk som byr!

Jeg har innfunnet meg med hva vi er og i store trekk hvorfor vi er her. At vi med vitenskap for vite mer er bare moro og lærerikt og ikke i mine villeste fantasier ville jeg slått meg til ro med noen så utrolige naivt som religion, som PÅSTÅR at de har svar på alt uten å vite en dritt! Selvsuggesjon er vel et mer dekkende ord på religion syntes jeg.

 

Redd for å dø? Nei, ikke egentlig. Det passer ikke å dø i dag kanskje, men redd for døden er jeg ikke SELV om jeg vet at når jeg dør er jeg død! Punktum finale! Men jeg har ihvertfall gjort mitt og latt noe bli igjen mellom mine barn! (Super gener såklart :) )

Endret 7. januar 2008 av strayder

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[charge]

Du skriver mye og jeg har ikke tid til å adressere alt, men for å ta det viktigste. Du sier at vi ikke observerer noe tomrom i årsakskjeden, og at dette er problemet med dualismen. Men hva så om man ikke observerer noe tomrom? Hele poenget med sjelen og dens virkemåte er jo at den er immateriell og ikke _kan_ observeres med fysiske instrumenter. Så hvorfor forvente å finne noe tomrom? Du har nok en gal antakelse om at man må observere noe tomrom hvis dualismen skulle være riktig. Man vet utrolig lite om hjernen og dens virkemåte. Du later til å tro at vi vet mye. Dette er feil. Vitenskapen har kommet svært kort i å finne ut hvordan hjernen fungerer - noe av grunnen kan nettopp være den gale monistiske antakelsen om at vi kun er materie. Det må et paradigmeskifte til innen hjerneforskning før man kan begynne å fatte hjernens virkemåte. Igjen, grunnen til at vi har bevissthet er nødt til å være at vi har en sjel som spiller på lag med hjernen. Detaljene om dette kan jeg ikke greie ut om på det nåværende tidspunkt, og detaljene er egentlig en annen historie. Poenget er at det er mye vi ikke vet om hjernen men at grunnen til at vi har bevissthet nødvendigvis må være sjelen.

 

Og det er like komisk hver gang man kommer trekkende med at teorien om sjelen ikke "forklarer noe". Dette er en helt meningsløs påstand. Den forklarer jo svært mye, nemlig det faktum at mennesket har en egen bevissthet. Forøvrig gir heller ikke monismen/materialismen noen svar eller detaljer i forhold til bevisstheten, så hvorfor du forventer at dualismen skal ha detaljene på plass for å kunne være en minst like plausibel teori, er uklart.

Endret 14. januar 2008 av charge

[Der Kommissar]

Nå hopper jeg kanskje litt off topic, men uansett:

 

Satt og hørte på denne låten da jeg browset innom denne tråden, og leste litt i diskusjonen som utviklet seg. Den passet bare så utrolig med det jeg hadde tenkt til å si: Ta en pust folkens, vi er ikke død enda.

[freke]

Kan man ikke bare legge en som er klar til å "legge på røret" på ei vekt og se om han blir lettere når "sjelen" forlater bygningen? Som Rema1000 sier, av og til er det enkle det beste

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Karr]

Når jeg tenkte over det med "all evighet" gikk det et sug gjennom magen på meg, og jeg skjønte noe i noen sekunder...

[Kaffegriner]

Lider ikke av det problemet ^^

 

Er kristen.. ^^

[Petrvs Romanvs]

Jeg er.. er vel hele problemet.

[hilda]

I all evighet.

 

 

https://www.diskusjon.no/style_images/main_...cons/icon12.gif

 

Kjære unge mennske;

det eneste SIKRE med LIVET er DÖDEN

 

Det er handlingene og tankene dine i LIVET som (först og fresmt) gjör deg UDÖDELIG

 

Å oppleve hvor mye sandkorn du er i "det store bildet" - eller evighetens perspektiv om du vil - kan både fascinere og skremme - men hold på fölelsen av STORHET i dette skaperverket - så blir du religiös på en ydmyk og takknemmelig måte -: Du blir en innvidd; et vitne - som fikk se/oppleve/ ta del et brökdels sekund -

 

takk, og lykke til på ferden!

[lasesisosusys]

Jeg har tenkt mye over det du sier "I all evighet". Jeg tenker da automatisk på dataspill. Når jeg dør der, så får jeg en ny sjangse. Jeg kan dø og stå opp igjen fra de døde opptil en million ganger. Men slik er det da ikke i en realistisk verden. Der man kun får en sjangse og en vet ikke hva som venter. La oss si at vi kommer til himmelen da. Vil vi leve ett liv der oppe også? Med søvn, mat, sosiale relasjoner, damer osv. Det virker i og for seg ganske umulig, siden vi har sett døde mennesker på tv osv, da ligger de steinkalde der, de bare ligger der, helt rolig. Hvordan skal de fysisk forflytte seg til en ny verden da. Uforståelig for ett menenskesinn. Men da kan vi igjen prate om alle de millioner mennesker som har sett spøkelser. Dette virker helt usannsynlig i vår verden idag. Men det kan bevise at det ligger mer mellom himmel og jord enn det vi ser og kan røre ved. Det gir meg trøst i at det kan finnes noe etter døden, noe unaturlig som vi ikke forstår. Men som kan ligge i bakhodet vårt og gi oss en slags trøst. En kristen mener at ikke kristne kommer til helvete. De som ikke tror, og de som tror men som ikke "oppfører" seg som kristne. Helvete må være ett skremmende sted, hvis det faktisk er sant. Men da igjen må en tenke seg om spørsmålet. "Vil du vinne en million idag? Eller vil du bli brent levende på bålet? Enten eller. Da vil jeg si at jeg mer enn gjerne velger den millionen. Ut ifra det, så kan en spørre seg igjen, hvorfor er det så få som vier seg fullt og totalt til kristendommen og venter på himmelen? I dagens samfunn, har det gått helt over styr. Ingen tror, alle lever i nuet. Jeg kan si, jeg skal vente med å bli kristen til rett før jeg dør. Da er jeg bankers. Sikra glede i livet samt himmelen. Men det virker skummelt. En slags gambling. La oss si at du har livebetting på internett på en fotballkamp. Jo lengre du venter, jo mindre blir utbetalingen. Du vil vente lengst mulig, for å være sikrest mulig.

 

Men for å prøve å svare på "redd for døden". Så mener jeg at alle er redd for døden. Men jeg har også pratet med kristne som ikke har hatt problemer med å dø idag, for da venter himmelen. Og da mener jeg at det igjen kan virke litt sprøtt. La oss anta da at himmelen ikke finnes, og at deres død er forgjeves for de. De har mista 70 år av livet, i påvente av noe som ikke finnes. Det er umulig for oss og si hva som er den rette mening med livet. Er det meningen at alle skal dø? For det kommer alle til å gjør en gang. Alle mennesker har til felles at de blir født en gang, og de dør en gang. Det er egentlig alt vi vet. Og det er en usikkerhet mange ikke takler, og derfor skyver de bare problemet vett og tømmer en ny pils. Jeg har problem med det også.

 

Også har vi de som tar selvmord. De har da brukt lang tid på å bearbeide ferdig sin tid her på jorden. De må bruke mye tid med seg selv på å stille kroppen sin inn på at alt ved denne jorden skal de forlate. Det å spise, stå opp, sove, ha sex, drikke, kjøre bil, spille dataspill osv. Det er ting som de faktisk har sagt seg enig i, at det er ikke verdt det. Og jeg ville veldig gjerne ha tatt en prat med de, og få de til å bli redd for døden. For døden skal en være redd for. Selvmord blir ikke akkurat belønnet av Gud. Men jeg tror det er greit hvis det er en sykdom som gjør at du tar livet ditt. Men allikavel. En kan ikke være 100% sikker på noe som helst. En fysiker sa til meg en gang "Alt er mulig, ingenting er umulig"...

[Sonja84]

Jeg er redd for døden, og samtidig er jeg ikke det. Jeg vet at den kommer, at det er noe jeg ikke kan unngå. Akkurat nå er jeg så ung, at jeg føler at jeg ikke burde bruke altfor lang tid på å dvele over det. I stedet prøver jeg å leve livet til det fulle, jeg prøver å realisere mine drømmer, slik at når den dagen kommer, kan jeg i hvert fall være glad for at jeg oppnådde noe, at jeg fikk utrettet noe. Jeg tror nemlig at jeg ikke er redd for døden selv, jeg er mer redd for at jeg skal forlate verden uten å ha utrettet noe.

[Sonja84]

Jo alle kan utrette noe. Men nå vil ikke jeg bli husket som en terrorist. Jeg vil gjøre noe bra for andre mennesker, det er kanskje en av grunnene til at jeg utdanner meg for å bli lege. Jeg føler at det er den eneste måten livet mitt kan få mening- nemlig ved å hjelpe andre, føle at jeg levde for å hjelpe andre. Tanken på å dø, før jeg har gjort det, skremmer meg. Hvis jeg vet at jeg utgjorde en forskjell- om enn bare for en person, så tror jeg at jeg lettere kan akseptere døden som endelig. Ellers, ja....

 

EDIT: skrivefeil

Endret 24. januar 2008 av Sonja84

[Boomerang]

Jeg tror nemlig at jeg ikke er redd for døden selv, jeg er mer redd for at jeg skal forlate verden uten å ha utrettet noe.

 

Du er med andre ord ikke redd for å dø, du er redd for å ikke leve. Slik skal det være