Sinnsykt redd for døden. Hjelp?

[Laughing Madcap]

Når vi sover går tiden fort, og hvis vi ikke husker drömmene våre er det helt "tomt" hvis vi tenker tilbake til den tiden vi var i dyp sövne.

i alle fall jeg tror når vi dör forsvinner vi inn i det "tomme" akkurat som det var för vi ble födt.

[Lycantrophe]

The wolf that one hears is worse than the orc that one fears.

 

Ta det når den tid kommer.

[WarpX]

"What you call death is rather your choice to focus in other dimensions and realities. You do not acquire a 'spirit' at death. You are one, now! You adopt a body as a space traveler wears a space suit, and for much the same reason."

 

Ikkeno å være redd for

[Kakestykke]

Vet ikke helt om dette er normalt eller ikke, men vil gjerne ha noe feedback.

I blant tenker jeg på døden, og hva som skjer når man dør. Personlig tror jeg at alt er over da. Da skjer det ikke mer. Verden går videre, og du er selv død i all evighet.

I all evighet.

Det er disse siste ordene her som de fleste hopper glatt over, og det virker ikke som om folk klarer å forstå hva "I all evighet" innebærer. Og det er forståelig.

Det som gjør det så jævlig å tenke på døden er de få øyeblikkene når hjernen min forstår hva dette begrepet innebærer. Det varer ikke lenge, og når jeg først skjønner det, prøver jeg å tenke på noe annet, før jeg blir rystet til tårer (Hvilket har faktisk skjedd flere ganger).

Vet ikke om noen andre faktisk har gitt "I all evighet" så mye tanke. Og dette blir jo ganske irrelevant om man er f. eks. kristen.

Vet heller ikke om denne tråden kommer til å gi noe særlig mening for noen.

Jeg frykter at dette kan bli et stort problem for meg, og at jeg får midtlivskrise i en alder av 18 år. Er dette noe jeg burde prate med en psykolog med?

 

Vet ikke om det er relevant, men jeg har noe som kan ligne på et buddhistisk livssyn. Det eneste problemet er at jeg har vanskelig for å tro på hele gjenfødelsesdelen, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

 

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

[Reeve]

Du prøver fortsatt å frelse forumet?

 

Beklager, det er nok minst ti ganger så mange her som er ateister, i forhold til de som er like kristen som deg, eller bare litt kristen.

[Laughing Madcap]

Vet ikke helt om dette er normalt eller ikke, men vil gjerne ha noe feedback.

I blant tenker jeg på døden, og hva som skjer når man dør. Personlig tror jeg at alt er over da. Da skjer det ikke mer. Verden går videre, og du er selv død i all evighet.

I all evighet.

Det er disse siste ordene her som de fleste hopper glatt over, og det virker ikke som om folk klarer å forstå hva "I all evighet" innebærer. Og det er forståelig.

Det som gjør det så jævlig å tenke på døden er de få øyeblikkene når hjernen min forstår hva dette begrepet innebærer. Det varer ikke lenge, og når jeg først skjønner det, prøver jeg å tenke på noe annet, før jeg blir rystet til tårer (Hvilket har faktisk skjedd flere ganger).

Vet ikke om noen andre faktisk har gitt "I all evighet" så mye tanke. Og dette blir jo ganske irrelevant om man er f. eks. kristen.

Vet heller ikke om denne tråden kommer til å gi noe særlig mening for noen.

Jeg frykter at dette kan bli et stort problem for meg, og at jeg får midtlivskrise i en alder av 18 år. Er dette noe jeg burde prate med en psykolog med?

 

Vet ikke om det er relevant, men jeg har noe som kan ligne på et buddhistisk livssyn. Det eneste problemet er at jeg har vanskelig for å tro på hele gjenfødelsesdelen, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

 

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

 

Joda, men du må fölge alle bibelens bud og gjöre alt som står er riktig der.

[Skarstard]

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

Det er ikke bare å plutselig bestemme seg for å tro på noe, det må da selv du skjønne.

[Angeleno]

Du kommer nok aldri til himmelen, så det blir nok evig søvn på deg, tatt i medhold at du som har bodd i Norge store deler av livet ditt (noe jeg regner med?), du har brutt de syv døddsyndene. Forfengelighet? You name it. Norge er et utrolig forfengelig land. Fråtseri? Du har nok fråtset i mat, og hele landet er fråtsende. Misunnelse? Alle har vært misunnelige en gang i løpet av livet sitt. Utukt? Vel, hva legges det i utukt? Onanering? Ifølge Bibelen er det en synd, om jeg husker rett, så da er vi alle utuktige. Latskap? You name it. Grådighet? Norges kapitaliserte land er GRÅDIG. Vrede? Alle har vært vred en gang eller femti.

 

Døden er jo ikke noe å frykte - det er som å sove uten å drømme.

[4588pkdkrikue5c]

Enig med MK2 her jeg. Man bør ikke frykte noe man ikke kan unngå.

Håper riktignok alt bare blir svart og slutt. Husker ikke mer, føler ingenting mer. Akkurat som søvn.

[Kakestykke]

Vet ikke helt om dette er normalt eller ikke, men vil gjerne ha noe feedback.

I blant tenker jeg på døden, og hva som skjer når man dør. Personlig tror jeg at alt er over da. Da skjer det ikke mer. Verden går videre, og du er selv død i all evighet.

I all evighet.

Det er disse siste ordene her som de fleste hopper glatt over, og det virker ikke som om folk klarer å forstå hva "I all evighet" innebærer. Og det er forståelig.

Det som gjør det så jævlig å tenke på døden er de få øyeblikkene når hjernen min forstår hva dette begrepet innebærer. Det varer ikke lenge, og når jeg først skjønner det, prøver jeg å tenke på noe annet, før jeg blir rystet til tårer (Hvilket har faktisk skjedd flere ganger).

Vet ikke om noen andre faktisk har gitt "I all evighet" så mye tanke. Og dette blir jo ganske irrelevant om man er f. eks. kristen.

Vet heller ikke om denne tråden kommer til å gi noe særlig mening for noen.

Jeg frykter at dette kan bli et stort problem for meg, og at jeg får midtlivskrise i en alder av 18 år. Er dette noe jeg burde prate med en psykolog med?

 

Vet ikke om det er relevant, men jeg har noe som kan ligne på et buddhistisk livssyn. Det eneste problemet er at jeg har vanskelig for å tro på hele gjenfødelsesdelen, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

 

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

 

Joda, men du må fölge alle bibelens bud og gjöre alt som står er riktig der.

 

Nei! Du har misforstått totalt. Alt du trenger å gjøre er å gi livet ditt til jesus. Kristendommen er ikke som andre religioner.

 

Du kommer nok aldri til himmelen, så det blir nok evig søvn på deg, tatt i medhold at du som har bodd i Norge store deler av livet ditt (noe jeg regner med?), du har brutt de syv døddsyndene.

 

Lol. Jeg er ikke katolikk. Du har tydeligvis en del å lære. Det er katolikkene som tror på D7D. Jeg er protestant som de fleste andre i Norge. Vår religion er ikke neddynget i tusenvis av strenge lover.

[CCola]

Jeg er motsatt. Stikk motsatt. Gleder meg på en måte til jeg dør. Ikke misforstå meg, jeg har det fint i livet, osv. Men, jeg tror jeg er altfor glad i å sove! Tenk hvor deilig det må være å dø da, sove hele tiden. Slappe av. Den største ulempen med å dø, må for det første være å pines når du dør, og det for det andre med tanke på familie, venner, o.l.

 

Ellers fra dette er dette noe som jeg ikke bekymrer meg over i det hele tatt.Til trådstarter; bare ikke tenk på det, og tenk på alt positivt istedet.

[Bruktbilen]

Nei! Du har misforstått totalt. Alt du trenger å gjøre er å gi livet ditt til jesus. Kristendommen er ikke som andre religioner.

 

Gi livet mitt til Jesus? Hvordan? Personlig trodde jeg det bare var å tro at det var Gud som skapte alt dette, og så måtte man også tro på alt annet som skjedde i bibelen og ta det som fakta, men enkelte ganger måtte man også bare ta det som står i bibelen som en tolkning av noe, som for eksempel Noas Ark eller det at han egentlig bare gikk på is og ikke vann...

 

Så det enkle blir vel bare: "Tro på den kristne guden".

 

Når vi er inne på temaet, hvordan kommer vi egentlig til himmelen? Noen som har en forklaring som ikke innebærer "bli frelst", men en faktisk metode som står i bibelen?

[Reeve]

Vet ikke helt om dette er normalt eller ikke, men vil gjerne ha noe feedback.

I blant tenker jeg på døden, og hva som skjer når man dør. Personlig tror jeg at alt er over da. Da skjer det ikke mer. Verden går videre, og du er selv død i all evighet.

I all evighet.

Det er disse siste ordene her som de fleste hopper glatt over, og det virker ikke som om folk klarer å forstå hva "I all evighet" innebærer. Og det er forståelig.

Det som gjør det så jævlig å tenke på døden er de få øyeblikkene når hjernen min forstår hva dette begrepet innebærer. Det varer ikke lenge, og når jeg først skjønner det, prøver jeg å tenke på noe annet, før jeg blir rystet til tårer (Hvilket har faktisk skjedd flere ganger).

Vet ikke om noen andre faktisk har gitt "I all evighet" så mye tanke. Og dette blir jo ganske irrelevant om man er f. eks. kristen.

Vet heller ikke om denne tråden kommer til å gi noe særlig mening for noen.

Jeg frykter at dette kan bli et stort problem for meg, og at jeg får midtlivskrise i en alder av 18 år. Er dette noe jeg burde prate med en psykolog med?

 

Vet ikke om det er relevant, men jeg har noe som kan ligne på et buddhistisk livssyn. Det eneste problemet er at jeg har vanskelig for å tro på hele gjenfødelsesdelen, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

 

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

 

Joda, men du må fölge alle bibelens bud og gjöre alt som står er riktig der.

 

Nei! Du har misforstått totalt. Alt du trenger å gjøre er å gi livet ditt til jesus. Kristendommen er ikke som andre religioner.

 

Du kommer nok aldri til himmelen, så det blir nok evig søvn på deg, tatt i medhold at du som har bodd i Norge store deler av livet ditt (noe jeg regner med?), du har brutt de syv døddsyndene.

 

Lol. Jeg er ikke katolikk. Du har tydeligvis en del å lære. Det er katolikkene som tror på D7D. Jeg er protestant som de fleste andre i Norge. Vår religion er ikke neddynget i tusenvis av strenge lover.

 

Men du tror jo fortsatt på samme gud? Hvordan vet du at det er den protestantiske retningen som er riktig, og at den katolske retningen er feil?

[xersess]

sånn egentlig er vell døden bedre enn livet.

merker ingenting, fordi du eksisterer ikkje, ka kan vel bli bedre.

ikkje det at eg vil dø no da

[Rampage]

Vet ikke helt om dette er normalt eller ikke, men vil gjerne ha noe feedback.

I blant tenker jeg på døden, og hva som skjer når man dør. Personlig tror jeg at alt er over da. Da skjer det ikke mer. Verden går videre, og du er selv død i all evighet.

I all evighet.

Det er disse siste ordene her som de fleste hopper glatt over, og det virker ikke som om folk klarer å forstå hva "I all evighet" innebærer. Og det er forståelig.

Det som gjør det så jævlig å tenke på døden er de få øyeblikkene når hjernen min forstår hva dette begrepet innebærer. Det varer ikke lenge, og når jeg først skjønner det, prøver jeg å tenke på noe annet, før jeg blir rystet til tårer (Hvilket har faktisk skjedd flere ganger).

Vet ikke om noen andre faktisk har gitt "I all evighet" så mye tanke. Og dette blir jo ganske irrelevant om man er f. eks. kristen.

Vet heller ikke om denne tråden kommer til å gi noe særlig mening for noen.

Jeg frykter at dette kan bli et stort problem for meg, og at jeg får midtlivskrise i en alder av 18 år. Er dette noe jeg burde prate med en psykolog med?

 

Vet ikke om det er relevant, men jeg har noe som kan ligne på et buddhistisk livssyn. Det eneste problemet er at jeg har vanskelig for å tro på hele gjenfødelsesdelen, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det.

 

Kristendommen er løsningen. Den dealer med livets vanskeligste problemer, deriblant døden. Evig liv i paradis er det som venter når du dør. Ikke akkurat noe å være redd for.

 

 

Vel, jeg er litt skeptisk. Er det nok stoler der?

[Angeleno]

Vår religion er ikke neddynget i tusenvis av strenge lover.

 

Deres religion baserer seg på det samme, at man skal elske den ene og allmektige Gud. Ikkesant? Om det blir protestantisk eller katolsk bryr meg ikke, jeg grer muligens alle under en kam, men er man kristen, er man kristen, og tror på et grunnprinsipp. Gud. Påstanden din om at deres religion ikke er nedtynget i tusenvis av strenge lover kan muligens være gjeldende, men den er fanatisk nok, det spørs bare på hvilken måte du ser det. Forresten, et lite spørsmål til deg: 89% av Norges befolkning står i statskirken. Vi er ca. 5 millioner som bor i Norge pr. dags dato. Altså, rundt 4,3 mill er "kristne". Av disse 4,3 millionene er jo 1/10 homofile.

 

Hva syns du om homofile prester? Kommer ikke de til himmelen?

 

Tilbakevis denne påstanden, ellers begynner jeg for alvor å tvile på at du kan komme med noe annet enn fanatisk ladet kristenpropaganda. Religion er motsigende som bare dét, selvmotsigende in particular, spesielt kristendommen. Forutsetter det at man må droppe homofilien for å komme til helvete? Sist jeg sjekket var det ingenting som het "å droppe homofilien, å ta den på seg, å pådra seg homofili o.l", for det er noe som er medfødt. Det er genetisk.

 

Om du fornekter dette, er du ikke fanatisk, da er du dum.

[Aces]

Når det er sagt, så skulle jeg gjerne levd litt lenger enn de vanlige 70-80 årene, slik jeg føler det nå.

 

 

Men når det gjelder dette med døden, så beroliger jeg meg med at om en 70 års tid når dette blir aktuelt, har jeg sikkert et helt annet syn på det enn jeg har nå som 20 åring.

 

I dag har vi en mye lengre gjennomsnittslevetid enn for et par hundre år siden. Så teknisk sett burdte vi være fornøyde. Om gjennomsnittsalderen hadde vært på 150 år, hadde du ikke klagd over det samme, fordi dette da var normalt for deg?

 

Er enig i det siste du sier. Tror (håper) nok at jeg vil være klar for å dø når jeg blir så gammel.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Jason P. C.]

Det jeg er redd for er å dø plutselig. Jeg håper jeg får minst 5 sekunders warning før det skjer.

[Robocoop]

"Nothing lasts forever. Even the longest, the most glittering reign must come to an end someday"

 

Francis Urquhart

 

 

Håper det ikke er noe etterpå. Men de tankene du har kan nok også sammenlignes med tanker om alle tings opprinnelse, utenfor utenfor o.s.v, og at det finnes to åpenbare resonnementer som står mot hverandre:

 

1. At alle ting må komme fra noe annet og at alt har en begynnelse og en slutt.

 

2. At nettopp det er umulig. Ting kan ikke oppstå fra ingenting.

 

Hjernen vår krasjer, men vi klarer oss fordi vi ikke er en datamaskin.......