Gjest one day at the time :) Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 Hei, jeg vurderte å være gjest, fordi d virker veldig teit akurat d jeg skal si nå... til trådstarter og alle andre der ut... Jeg selv har vokst opp i liten familie, og hatt en del traumer igjenom oppveksten. F.eks satt jeg å holdt far min i handa da han døde for 10år siden. Da gikk jeg i slutten av 3.klassen på skola... Siden da ente livet mitt i grus... vertfall ville mange ment d.. Først og fremst ble mamma sittende alene igjen og vi ble ganske fatige for å si d sånn, jeg var glad d var mat i kjøleskapet da jeg stod opp om morgenene. Og å komme hjem til stekte egg etc var godt =) Jeg fikk aldri noe hjelp etter pappa døde, mange syns sikkert dette er rart. Jeg har lukka meg og lukka følelsene mine.. noe jeg har fortsjatt med de siste 10årene. Først i det siste har jeg sletet veldig med deprisjon, og føler meg alene... Jeg har igjenom tiden aldri hatt såklat bestevenn, bare klassekompiser som liksom ikke har kontakt med lengre (grunnet mobbing etc) I dag har jeg en jobb, det er egentlig en ganske kjedlig jobb, men jeg blir glad over å kunne hjelpe folk og snakke med folk. Bare det at folk savner meg når jeg er syk en dag gjør meg glad =) Og at folk takker og bukker for hjelpa de får og hilser osv når jeg møter på de ute... Dette er den eneste gleden jeg har, og er glad og alt er bra mens jeg jobber. Dermed sliter jeg ganske hardt etter jobb og i helger, ferier etc... Dette er noe av d værste jeg vet om... for jeg har ingen å henge med og derfor blir det sjeldent at jeg er på kino, har venner over for å se film, spille litt xbox, evt se fotball kamper og feste.. slik som alle andre ungdommer der ute å gjør... Jeg sitter nå her og depper, men har ennda ikke tatt mitt eget liv? mange ville nok gjort det viss de hadde mistet alle vennen sine etc... det er ikke morsomt og heller tvert i mot, men d føles så godt når noen en dag bryr seg, bare d at noen hilser, eller sender meg mld =D Jeg har heller aldri feriet min bursdag og i år blir jeg 20, og regner med det ikke blir noe av den heller... men i år vet jeg at jeg får vertfall ei mld med grattis med dagen =) (noe jeg aldri før har fått) Så jeg tror det trådstarter har er rett og slett ett luksus problem. Du har alt og dermed vanskelig å glede... Lenke til kommentar
The-little-girl Skrevet 23. november 2007 Del Skrevet 23. november 2007 En liten moralpreken før noe annet: En slik løsning du nevner, er antageligvis noe av det mest egoistiske du kan finne på. Vel kan det virke som en lett (?) løsning, men du setter familie og venner i en ekstrem situasjon uten mulighet til å kunne hjelpe, og det håper jeg ikke du unner noen av dem. Hvem sier at du må være middelmådig og bli glemt når du dør? I stedet for å bruke disse følelsene destruktivt, kan du ikke prøve å snu litt på flisa? Dette kan jo drive deg fremover til å kunne bli noe stort, hjelpe andre mennesker eller gjøre et inntrykk på menneskene rundt deg. Du kan sette deg som mål å klare å forandre 3 menneskers liv, eller være en virkelig støttende venn for en som virkelig trenger det. Dette med at alt føles nytteløst og som bortkastet tid, tror jeg er noe alle mennesker tenker over før eller siden, og noen mer enn andre. Dette er vel dessuten kimen til at religion eksisterer; man forsøker å finne en mening med livet og at dette ikke er alt. Du tenker kanskje at dette med en psykolog er for de som virkelig er gale, men du ville blitt overrasket over hvor mange som faktisk har kontakt med en psykolog i løpet av sin levetid. Syns jeg kan minnes at dette gjelder 1/3 i Norge. En slik samtale kan hjelpe deg med å virkelig få pratet ut, og slik kanskje forstå deg selv bedre. Kanskje kan du også finne motivasjon og styrke i noe du trodde var mørkt og trist. Jeg tenker ofte selv at livet kan virke bortkastet. Man lever og det eneste som er sikkert er at man med tiden skal dø. Men nå har det seg slik at jeg tviler på at det å være død er noe særlig mer spennende enn å leve livet, og det å kunne oppleve glede, kjærlighet og suksess kan virkelig være stort. Ikke kast bort det eneste du har på destruktive tanker, men gjør noe ut av deg selv og sett pris på de små og store ting! :!: Akkurat dette her er utrolig bra sagt:) må være enig i dette. Liksom har vært veldig veldig langt nede selv, men vil helst ikke fortelle hvorfor men det var en del helvete, så jeg ville rett og slett dø selv, men som sagt det er egoistsk, pga da tenker du bare på deg selv og at du skal ha det bra, men av og til må du tenke på de som er rundt de som bryr seg om deg. Du sier du har en del venner og, skal du ødelegge for alle sammen, pga at du orker ikke mer og vil ha det bra. Og en annen ting jeg startet og tenke på er, tenk så mye jeg går glipp av, kanskje det ikke er lenge til noe stort skjer.(selvom det kanskje er vannskelig og forstå). Men noe av det viktigste i livet er å ha håp, og følge sin drøm, uansett hvor vannskelig det er. Kanskje du drømmer om å bli pop stjerne, hvofor bare ikke hoppe ut i det, tar lang tid, men vis det er noe du virkelig vil får man det som regel til. Eller vis du savner xen da, prøv å gjør alt for at dere får god kontakt igjen, kanskje du klarer å sjamere henne på nytt:) Ikke gi opp på det du vil ha:) Unsett hvor slitosm det kan være. Og det er sant som han sier, sett pris på små og store ting, og selvom det er kjedelige ting du må igjennom her i livet, da har du opplevd det også Jeg håper på det beste, og at du klarer å bli mer positiv og kan nyte det du har selvom du føler det ikke er noe spessielt. Klem:) Lenke til kommentar
Aces Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Tenkt endel på selvmord i det siste jeg også, ikke det at jeg noen gang kommer til å gjøre det, men har vel som de fleste andre lekt med tanken. Ganske raskt tar jeg meg i nakkeskinnet igjen, for selvmord er den mest egoistiske tingen du kan gjøre. For det første ødelegger du livet til familien og vennene dine. For det andre synes jeg at man, om man synes livet er helt for jævelig, kan gjøre noe for andre før man selv dør. Dø skal vi alle uansett, men hvis du ikke er villig til å bruke livet ditt på deg selv, kan du bruke det på andre. Bli med i leger uten grenser, dra til Afrika og bygg brønner, bygg et barnehjem i Russland, hva som helst! Du går jo ikke glipp av noe uansett, for du skulle jo vært død. Men istedet kan du hjemlpe andre mennesker som uten deg ville hatt det kjempevondt. Kanskje det også hjelper deg til å få en annen vinkel på livet slik at du blir lykkeligere også? Det må jo bare være en bonus... Lenke til kommentar
nerval Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Kjenner tankegangen din.. Får stadig kommentarer fordi jeg rett og slett ikke bryr meg om jeg lever.. Er ikke det at jeg har tenkt å ta selvmord, men skjønner ikke at det er så jævlig farlig om jeg skulle dø liksom Er jo ikke som om jeg kommer til å merke noe til eller fra når jeg er død uansett.. Lenke til kommentar
Jan Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Hadde tenkt å gi faen og bare kille myself. Det er aldri for sent å snu. Lenke til kommentar
Mephistopheles Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Sjølvmord er, som sagt tidligare i tråden; egoistisk. Har vore i same gata sjølv, og blei stogga i det som skulle bli mitt siste minutt. Eg hadde ein hund som reiv meg ned frå pidestallen, og ut av ørska. Det var som han skreik: "Kva held du på med? Kven skal eg ver med no?" Dette viste meg at det var ikkje berre livet mitt eg sette strek for. Eg opna meg for mine foreldre, som sende meg sporenstreks til legen, der eg blei henvist til psykolog. Problemet mitt verka ved fyrste augekast til å vera som trådstartar beskriv, eit luksusproblem. Timane hjå psykologen grov fram mykje rart, og epikrisa eg har i hende no etter den perioden er interessant lesning. Men det beste tipset eg kan koma med, er å oppsøkje hjelp om det er heilt på trynet. Eg veit det fins ein utveg, men kan ikkje gjera anna enn å peika på han, du må gå sjølv. Dei fleste har vore der, og samtlige har gått vegen sjølv, med varierande grad av assistanse. Lykke til. Lenke til kommentar
dimdam Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 jeg har omtrent det samme problemet jeg er begynt å bli så jævlig lei av at alt går i sirkler og har mange ganger hatt lyst til å ta selvmord. Bare for å komme ut denne kjedelige verden. mange vil mene jeg har et slikt luksus problem og jeg dkal ærlig inrømme at jeg har det jævlig godt or å være normann jeg har alt eg trenger og ting eg ikkje trenger men faktumet er at det hjelper ikke om det er et luksus problem for det er et reelt problem og folk som ikke har opplevd denne angsten/lysten til å ta sitt eget livvil aldri kune forstå hvordan det føles å se det samme skje værdag hele livet vårt fungerer som en sirkel som vi vil ut av. hele vår verdag er kun i grått alt som en gang var farger er kun grått og kjedelig. SÅ jeg forstår tråstarteren veldig godt hva han mener fordi at han er i samme sitvasjon som meg. untatt på et punkt er at jeg ar komt over lysten til å ta selvmord fordi jeg har sakt til meg selv at før jeg dør skl jeg ha satt mitt merke på samfunnet bli nevnet i fremtidens historie. det er kansje et idotisk og urealistisk mål men det er dette målet som holder meg gående. men bare for å advare jeg har dermed ikke sakt at jeg skal sitte et posetivt merke på samfunnet så lenge det blir skrevet om meg og folk må lære om meg i framtiden har jeg ikke noe problem om det er negativt. og det er der jeg sliter med å holde meg til tøylene nå. mine tanker om slevmord har gått over på verre ting. ting som jeg hater mer enn alt i verden men likevell virker de fristene av og til. 1 Lenke til kommentar
Uin Viel Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Høres farlig ut. Hvis du kjeder deg så ufattelig mye på grunn av at du har alt, hvorfor ikke reise bort fra Norge og prøve ut noe nytt? Du får det så moro som du lager selv. Det at du vil bli husket etter din død; jeg skjønner godt hvordan du føler det, men hvorfor bli husket for noe negativt, når du har sjansen til å utrette mange fine ting? Du har muligheten til å forandre verden og utrette mange store ting, det har vi alle. Det er bare det at ytterst få gjør det. Lenke til kommentar
hawaii2k Skrevet 25. november 2007 Del Skrevet 25. november 2007 Hva godt kommer det ut av å bare gå rundt å synes synd på seg selv om du kjeder deg? Prøv å finne små ting i hverdagen som gjør at du får lyst til å stå opp. Tving deg til å tenke positivt:) Men jeg er helt enig med det som er sagt at en skal ikke overse depresjoner og lignende. Så om føler for å snakke med noen, så kan det være lurt å snakke med en psykolog eller psykiater. Det er ofte lettere å snakke med folk man ikke kjenner om slike ting, det var ihvertfall slik for meg. Jeg har funnet noe som hjelper meg med å se lyst på dagen nå som eksamen og ting nærmer seg for meg. Fant tilfeldigvis en sang med teksten: "I just want to celebrate another day of living, I just want to celebrate another day of life". Dette er da mine tanker, beklager om de virker litt på kanten:) Lenke til kommentar
nettii Skrevet 26. november 2007 Del Skrevet 26. november 2007 nåken andre en meg som har lakt merke til at han ikkje har vert inne siden dagen han skreiv dette?? men han har bare skreve eit innlegg da,so han har sikkert eit anna brukernavn....forhåpentli Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 26. november 2007 Del Skrevet 26. november 2007 Vi minner om reglene for gjesteposting. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk. Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet. Lenke til kommentar
goblin Skrevet 28. november 2007 Del Skrevet 28. november 2007 Forresten så er selvmord i følge tradisjonell kristendomslære (katolisme bl.a) en stor synd. Det står: " 31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. " Jeg tenkte du kanskje kan ha bruk for kristen tro. derfor gir jeg en liten innføring, etter min egen oppfatning av kristendom, for at du kan få orientere deg litt! Gud og mennesker er lagd for å være sammen. Sammen med Gud har mennesket det bra, og det ønsker også Gud. Gud vil være sammen med deg! Men han tåler ikke synd. Og synd er det som ødelegger mennesket, og som Gud heller ikke liker. På grunn av synden har det blitt et skille mellom Gud og mennesker. Dette skillet gjorde at vi er langt borte fra Gud. Da er det også blitt vanskelig å finne ham, når man lever i synd. Hvis man tenker seg et bilde, da. At hvis mennesker lever i jungelen, men langt borte fra Gud fordi mennesket lever i synd, så kan ikke vi finne ham. Men så har Gud sendt oss mennesker en slags "veibeskrivelse på et kart" så vi kan finne tilbake til Gud. Den som vil følge det kartet, han får den muligheten hvis han vil ta den. Men den som ikke vil ta den sjansen kan bare si, vi har ikke noe bevis for at det kartet fører til Gud, og vi har ikke bevis for at det fins noen Gud. Men den som tror det er riktig det som står på kartet, han kan likevel følge det som står på kartet. Så da har man selv valget om hvordan man stiller seg til "kartet med veibeskrivelsen". Kartet er Jesu ord. Og den som ønsker å tro på Jesu ord, og ønsker å følge det som står der, kan følge det. Og hva er så hovedbudskapet på "kartet"? det er at Jesus har gitt oss fri adgang til Gud, han har betalt for synden - han har sonet straffen for våre synder, slik at ved å tro ham, er vi uten skyld for Gud. Og den troen, selv om folk kan kritisere den for å mangle beviser (til tross helbredelser), ja, betyr ikke det at den som vil tro, ikke har mulighet til det. Den som leter, han finner, og den som banker på vil det bli lukket opp for. Jeg tror: Meningen med livet er å gjøre Guds vilje (Guds vilje er det som kalles for "det dobbelte kjærlighetsbud"). Og det er noe som er ment skal skje som en følge av at man blir frelst. Men for å bli frelst må man selvfølgelig ville tro. Det fins da to måter å stille seg til dette. Fornekte Jesus eller gi sitt liv til Jesus. De som er lei av dette livet på jorden, kan si: Jesus! Jeg vil tjene deg, for da blir du hos meg, og det liker jeg, og jeg vil da gjøre din vilje med glede! Og hva er viljen hans? Ta imot det som skaper liv (jesus sin frelse), så en kan kjenne kjærligheten fra Gud, og vende seg fra det som skaper død og sorg. Han sa: Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus har vi fått mulighet til å henvende oss til, fordi han har nøkkel til frelse for oss, siden han døde på korset for at vi skulle slippe straff på grunn av synder! Men da må man altså tro at han døde på korset! Det er jo derfor han kom til verden, for at han skulle være "lammet" som skulle bære verdens synd. Det er meningen at kjærligheten Gud har gitt verden ved å la sin egen sønn ofres på korset for at vi skal være skyldfrie, gjør at mennesket elsker hverandre og Gud frivillig. som det står i første johannesbrev kap4: "Vi elsker fordi han elsket oss først." Og fra et johannes-brev: Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. Og i lukas 7,47: «Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» og så står det i joh 14: Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» 23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. og: De to store bud (det dobbelte kjærlighetsbud): 34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. 35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Altså om man vil tro at evangeliet stemmer eller ikke er vel kanskje et spørsmål om man tror på innholdet. Og det er opp til deg. kritikere mener det mangler bevis for at det kan stemme. Ja, men den som vil lete, han finner. Dette er for de som vil velge å tro at det er sant, de som er lei av livet uten troen på Jesus. Gud vil at de som VIL tro skal bli frelst, det står jo at det største budet er "elske Gud!" Men altså forutsetningen for å bli frelst er altså å tro på at Jesus var Guds sønn, og at han døde på korset for menneskenes synder. (joh.3,16) Det er selve påskebudskapet. Derfor er påsken en sånn viktig høytid i kirken. Men så har man jo også helbredelser da, og det er jo som et vitnesbyrd. Har kanskje hørt om Svein-Magne Pedersen? Her er noe for den som ønsker å tro: http://www.mjl.no/index.php?i=frelse Hvis man er frelst, er det et nytt liv. Men det er fortsatt viktig å ikke falle tilbake i synd. Man må da vende seg fra det som er synd. og hva er synd, jo det er dette: (galaterbrev kap5) Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men det er noe som kommer av seg selv, hvis man vil tjene Gud. Men det kan jo være til hjelp å vite hva en bør passe seg for, likevel. Han beskrev hva som er av det onde. Så det er viktig å ikke å være slave under synden, for Djevelen vil jo til slutt ødelegge en. Men man kan be Jesus om hjelp, råd og veiledning, hvis livet er vanskelig. bønnesvar kan man få, hvis man vil tro det. Det står: (matt kap18,vers 19 )Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. (hvis man ber om noe godt noe. det står i jakobbrev: "Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.") Jeg tror at Jesus døde på korset for menneskenes synder, jeg har gjort det fra jeg var liten, men jeg tror ikke det er noe negativt å være kristen. Men man har en annen oppfatning av livet, og det gir gode rettesnorer å leve etter. Den avgjørende og største rettesnoren er nok kjærlighets-budskapet (det dobbelte kjærlighetsbud). Alle ting man gjør, kan man vurdere om er rett eller galt ut i fra den tanken. Jeg mener at å være kristen ikke betyr at livet blir skikkelig kiiipt. Man vil unngå det hvis man holder seg til det dobbelte kjærlighetsbud. Det er ikke synd å spise litt godteri tenker jeg, hvis man føler kroppen har godt av det. Man trenger jo å ta vare på kroppen sin også! Og jeg har hørt et ordtak: "for mye eller for lite forderver alt"! stod i et apostelbrev i Nye Testamentet: 20 Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: 21 «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur. Lenke til kommentar
V?rbris Skrevet 28. november 2007 Del Skrevet 28. november 2007 Å vurdere selvmord grunnet ( kjedsomhet ) kan være en risikosport, man bør ta høyde for at døden kan være kjedeligere en det mest kjedsomste liv. Her bør man vurdere andre alternativ mener nå jeg. Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 28. november 2007 Del Skrevet 28. november 2007 Å vurdere selvmord grunnet ( kjedsomhet ) kan være en risikosport, man bør ta høyde for at døden kan være kjedeligere en det mest kjedsomste liv. Her bør man vurdere andre alternativ mener nå jeg. Siden du ikke er bevisst på at du er død så ville det nok vært som de gangene du drømmer men du drømmer egentlig ikke en verdens ting, du bare våkner for å å oppdage at det er morgen. Da ville selvmord være som en End Game knapp, liker du ikke dette livet, gjør slutt på det og du trenger ikke være bevisst på noe som helst. Så er det jo dette med religion og slikt tøv, det gjør det hele mer snodig, har du gått imot Gud så går du til helvette og slikt, derimot er det mer eller mindre umulig å komme til himmelen, da det er mange regler å følge. Lenke til kommentar
ultimatedeskjet Skrevet 29. november 2007 Del Skrevet 29. november 2007 Jeg har også vært deppa i store deler av livet. Men å oppleve nye ting er alltid en vinner. F.eks musikk, dette har holdt meg gående ... Lenke til kommentar
Frigata Skrevet 29. november 2007 Del Skrevet 29. november 2007 Forresten så er selvmord i følge tradisjonell kristendomslære (katolisme bl.a) en stor synd Det trur eg ikkje dei som vurderer sjølvmord tek i betraktning. Forresten, innlegget ditt har jo ingenting med sjølvmord å gjera, goblin. Forkynning av Guds ord på eit internettforum, come on!! Lenke til kommentar
Crex Skrevet 29. november 2007 Del Skrevet 29. november 2007 til trådstarter: Hvis du er så utrolig optatt av å ikke kjede deg, kan du jo bare melde deg inn i millitæret å dra til afganistan etter en stund... det er i hvert fall ikke kjedelig, så når du har vært igjenom mange vanskelige år, vell da kan du se om du vil tilbake til det fredlige og deilige livet ditt, eller bare dø.. Lenke til kommentar
maglame Skrevet 29. november 2007 Del Skrevet 29. november 2007 Tenkte kanskje jeg skulle skyte inn med en mindre poppulær kommentar her: Jeg tenker at en som tar selvmord handler mindre egoistisk enn de rundt som mener det er en egoistisk handling. Det er tross alt ditt eget liv det handler om. Å avgjøre om andres valg i livet er egoistiske på grunnlag av hvordan det påvirker deg selv og andre rundt, DET er egoistisk det. (Dette var ikke ment som noen oppfordring til selvmord eller å ikke bry seg når andre vurderer det, selvfølgelig.) 2 Lenke til kommentar
Tharos. Skrevet 29. november 2007 Del Skrevet 29. november 2007 Tenkte kanskje jeg skulle skyte inn med en mindre poppulær kommentar her: Jeg tenker at en som tar selvmord handler mindre egoistisk enn de rundt som mener det er en egoistisk handling. Det er tross alt ditt eget liv det handler om. Å avgjøre om andres valg i livet er egoistiske på grunnlag av hvordan det påvirker deg selv og andre rundt, DET er egoistisk det. (Dette var ikke ment som noen oppfordring til selvmord eller å ikke bry seg når andre vurderer det, selvfølgelig.) Ja, det der kan jeg egentlig si meg enig i. Syns det høres litt motsigende ut å kalle selvmord for egoistisk i grunn... Lenke til kommentar
magicus Skrevet 30. november 2007 Del Skrevet 30. november 2007 Koffor kommer alle disse depresive menneskene til samliv og relasjon seksjonen? Gå tilbake til deppetråden eller noe der dere hører hjemme! uten å bryte noen regel kodekser her så må eg bare si at eg har null sympati for trådstarter. Dakkar deg som kjeder deg! syns så synd på deg... Vet du hva jeg tror gjør oss lykkelige? Å omgås med folk som er skikkelig fucket opp og som sliter mye mer en oss. Det gjør meg alltid glad innvendig. Derfor kommer eg innom her i ny og ne og leser om folk som sliter og eg koser meg! Så trådstarter kanskje du bør flytte til noen mindre byer i russland eller kina eller gå der på ferie og se hvor mye folk sliter. Da setter du straks mye mer pris på det du har. Ingenting mer kvalmende enn å bare omgås "lykkelige" mennesker hele tiden. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg