Den store Les Paul-tråden

[tom waits for alice]

En liten utfordring til slutt- kan du høre om dette klippet er spilt på en svinedyr Fender Telecaster Customshop- modell, eller en billig noname "Telecaster" med GFS- pickuper til noen hundrelapper?

Kanskje man kunne begynne å holde "gitarlyttekurs" på samme måte som man har vinsmakekurs. (Noen vil kanskje kalle det "snobbekurs"): "Ja dere, her var det fylde og rundhet, med en ørliten tanke knekk på fjerde og femte overtonen. Jeg vil si en 2003 Fralin 8,5K PAF style på en PRS Santana med flammet topp og palisander gripebrett..."

 

Beklager at jeg hijacket tråden. Men jeg er glad i å drikke vin, og glad i å spille gitar, og føler det er nyttig å vite litt om både viner og gitarer. Ikke dermed sagt at de smaker/låter bedre av den grunn. Men jeg hører til de som definitivt kunne hatt godt av å kjøpe færre gitarer og spille mer på de jeg allerede har. De fleste vil nok måtte nøyte seg med en eller to, i hvertfall istarten. Og da kan det være greit å forstå hvorfor de låter forskjellig, så man velger riktig. Det ville være synd om noen valgte vekk EMG fordi de fikk høre på et forum at "de låter møkk".

 

Nybegynnere på gitar er lett påvirkelige, og lar ofte omgivelsene påvirke valget av gitar. Jeg har ikke alltid kjøpt gitarer fordi jeg var ute etter en bestemt sound eller andre kvaliteter, men som de fleste ungdommer fordi en eller annen gitarhelt spilte dem. Når jeg var ung ville jeg ha en strat fordi Jimi spilte en, og noen år senere en Les Paul fordi Jimmy spilt en. Min første Telecaster kjøpte jeg fordi Springsteen spilte en. Listen er lang. Junior kjøpte seg en Iceman fordi han hørte på Daron Malakian, bare for å oppdage at han likte Telecasterene mine mye bedre.

 

Vi har altså ulike motiver for valg av gitar og pickuper, og de er ikke alltid like rasjonelle. Det skal de heller ikke nødvendigvis være, jeg synes det er greit med litt mojo, men det kan være greit å vite såpass mye om emnet at man ikke blir lurt opp i stry, og serverer en 300 kroners beerenauslese til fiskemiddagen fordi den er dyr og man dermed antar den smaker bedre. Nå er jeg både litt vinsnobb og litt gitarsnobb, men det er harmløs moro begge deler, og når det kommer til et stykke er det spillbarhet og lyd som avgjør. Derfor har jeg fortsatt min "partscaster" Andy Summers-kopi som ble satt sammen av deler til noen hundre dollar, mens jeg har solgt min masterbyggede Custom Shop gitar. (Partscasteren har ikke lenger sin 10 000 kroners vintage hals, rett og slett fordi den var vond å spille på.)

 

Og derfor har jeg EMG'er i min håndlagede Eugen strat selv om mange sa at det var helligbrøde, og at jeg burde velge Fralins i en "så fin gitar" . Men jeg har jo alt Fralins i partscasteren, så hvorfor ha dem i denne? Jeg synes EMG'ene er fascinerende, spesielt med de aktive kontrollene. Og jeg synes de låter kanon begge to. Hver til sitt bruk. Jeg føler riktignok generasjonskløften litt når halvparten av alle "jeg skal kjøpe gitar"-tråder handler om Ibanez-gitarer og EMG 81. Mangfold er en god ting, og jeg skulle ønske flere valgte seg telecastere og andre spennende gitarer. Men EMG er en del av mangfoldet også. "EMG er best til heavy" var det en som sa til meg en gang. Vel, kanskje jeg spiller for lite heavy nå for tiden...

 

Men når folk sier sånt til meg, eller til andre her på forumet, er ikke min første reaksjon "Åja, da må jeg ikke kjøpe EMG", men istedet "Javel, men hvorfor er det sånn da?" Har de en eller annen form for "heavy-kondensator" innebygget som ikke egner seg til blues eller country? Hvordan har det seg da at så forskjellige gitarister som Vince Gill, David Gilmour, Steve Lukather bruker dem, ingen av dem kjent for å være "heavy"? Også spør jeg gjerne her på forumet da, spesielt når det virker som det er en alment akseptert sannhet. "Sånn er det", er ikke noe svar på "Hvorfor"?

 

Uansett: Det er ingen grunn til å bli sinte på hverandre, dette er et diskusjonsforum og hvis vi ikke skal kunne diskutere gitarer og hvorfor de låter som de gjør, hva er da vitsen?

 

Geir

[oOF]

Nå jeg har en Epi LP med et halsbrudd som er kommet nokså langt. Vet noen hvor mye det vil koste å få reparert det? I tillegg må jeg få intonert gitaren skikkelig av di jeg har skiftet til tykkere strenger. Båndene må nok files og ordnes også. Men det må sies at den har ganske fin akustisk lyd og pickupene er helt greie, om enn noe skurring i potene. Uten at det plager meg nevneverdig. Er det egentlig verd å fikse gitaren skikkelig? Jeg er usikker på dette.

 

Det kan hende jeg har spurt om dette før, men jeg er halvsenil og husker ikke.

[Tumbleweed]

Hvor er bruddet? Er det i overgang hals/hode er det en rimelig kurant og kjent operasjon, alt etter bruddets art burde det være en overkommelig sak å fikse. Kunne du ha postet bilde av bruddet? Det er ikke umulig at du kan fikse det selv med litt bistand.

 

Om det er brudd i overgang hals/hode vil det sannsynligvis bli verre jo større press (les tykkere strenger=større press), og vil nok vanskeliggjøre en god varig intonasjon.

 

Om det er lønnsomt? Tja. Fikser du det selv vil det være mer enn lønnsomt, du får en reparert gitar, pluss tilfredsstillelsen ved å ha gjort det selv. Setter du jobben bort til profesjonelle kan du i verste fall ende opp med en regning tilsvarende minst halvparten av hva gitaren kostet deg. Du har litt fundering å gjøre, som du skjønner.

[oOF]

Hals/hode er riiktig plass ja. Og jeg gikk fra det som sannsynligvis var 0.46 til 0.52-strenger pga at jeg ikke liker tynne strenger uten å få noen som kan med dette til å sette den opp. Det verste var nok at gitaren fikk seg en trøkk da den gled ut av gigbagen jeg bar den i (Rockbag=møl). Jeg kan definitivt ikke gjøre slikt selv. Jeg tror det får bli en ebay-gitar en gang det passer...

[kjeklulf]

Aprops ødelagte instrumenter og reparasjon: Kom over denne historien om bassen til Jaco Pastorius i Bassplayer. Den viser at det er håp for alle gode strengeinstrumenter, nesten uansett hvor ødelagte de er:

 

Jaco smashed the Bass of Doom in the mid ’80s, apparently in an argument. Kaufman and fellow repairman Jim Hamilton painstakingly glued together 15 large chunks and several small pieces, inlaying wood where fragments were missing, and laminating a figured-maple veneer on the front and back of the body. They held together the splintered headstock with an ebony/maple veneer, refinished the instrument in a two-tone sunburst, and returned it to Jaco. How the instrument disappeared is the subject of some dispute. All that’s known for sure is that it was last seen with Jaco in Central Park sometime during 1986.

 

http://www.bassplayer.com/article/jacos-19...er/mar-08/34267

Endret 2. desember 2008 av kjeklulf

[tom waits for alice]

Utrolig hva man kan få til så lenge man kan lakke eller laminere over reparasjonene etterpå. Interessant hvordan de beskriver magien i det repararte instrumentet. Så kan man lure på om det var "magisk" originalt, eller om det ble bedre av å bli reparert...

 

Min gitarbygger Henki hadde i lang tid en knust kontrabass liggende. Møysommelig arbeid, men den ble hel og fin igjen til slutt. Den metoden egner seg selvsagt best for instrumenter som er verd litt i utgangspunktet, det er jo ikke helt gratis.

 

Men et brudd i headstock behøver ikke å koste alle verden å reparere. Ta den med til en fagmann og be om et prisoverslag. Det koster ingenting å spørre...

 

Geir

[Stjerneskruen]

Endelig kom den nye gitaren min som jeg har ventet på over en måned nå. Ble levert i dag tidlig :!:

[jon67]

Nice flames!

[edge]

Pen gitar!

[Stjerneskruen]

Jepp, og den ser enda bedre ut i virkeligheten enn på bildet. Toppen er AAAA-lønn, kropp og hals i honduras mahogany, gripebrett i brasiliansk rosewood (ikke en gang Gibson R9 har det), nitrocellulose finish, lang neck-tenon og Seth Lover pickups. Den er håndlaget av topp gitarmakeren til Tokai på den berømte Fujigen fabrikken i Japan. Det er en 97 model (så treverket har allerede fått seg 11-12 år på baken) men tilnærmet lik ny, må bare polere båndene litt da gitaren har sittet i kofferten sin i mange år. Altså mint condition

 

Riktig nok kostet den en arm og et bein, og mange vil nok mene jeg er både gæren og dum som bruker så mye penger på en Gibson kopi, kunne kjøpt en splitter ny Gibson LP Standard og ennå hatt masse penger igjenn for det jeg brukte på den her, men faktum er at selv de beste Gibson gitarene jeg har eid eller noen sinne har spilt på ikke har vært i nærheten av samme kvalitet, komfort, lyd og spillbarhet. Beste gitaren jeg noen gang har hatt og kommer aldri til å selge den

[Konnis]

Hvor mye kostet den?

[edge]

What Konnis said

[edge]

Siden du ikke eier noen svindyre gitarer så tipper jeg på billig sak med GFS-pickuper.

 

Er enig i at enkelte gitarer er priset mye høyere enn det de er verdt. Enkelte mer enn andre, men det man betaler mest for er vel muligheten til å selge videre(Gibson CS, Gibson Historic, Fender CS osv)..

[Konnis]

Tipper det er et lurespørsmål. Mitt forslag er Fender'en

[Anonym5656]

Er det enkelt å skifte den ene humbuckeren til to pickuper? Noen som vet evt. hvor mye en gitarbutikk tar for å gjøre det?

[edge]

Mener du å kun bruke den ene delen, eller mener du å dele den opp og montere singlecoils hver for seg?

 

Mener du coilsplit så er det vel en enkel sak. Montere en push/pull-switch, lodde på litt ekstra ledninger osv. tar ikke så lang tid, så prisen avhenger strengt tatt av timesbetalinga sjappa tar(500/timen f.eks).

 

Er ikke så vanskelig å gjøre det selv, om du kan å bruke loddebolten, da. Et godt koblingsskjema er alt som trengs

Endret 10. desember 2008 av edge

[Stjerneskruen]

Hvor mye kostet den?

3000 euro, så omtrent 26.000,- norske kroner

[Anonym5656]

Mener du å kun bruke den ene delen, eller mener du å dele den opp og montere singlecoils hver for seg?

 

Mener du coilsplit så er det vel en enkel sak. Montere en push/pull-switch, lodde på litt ekstra ledninger osv. tar ikke så lang tid, så prisen avhenger strengt tatt av timesbetalinga sjappa tar(500/timen f.eks).

 

Er ikke så vanskelig å gjøre det selv, om du kan å bruke loddebolten, da. Et godt koblingsskjema er alt som trengs

 

Coil split ja. Loddebolten har jeg brukt litt på ledninger og slikt, men aldri på gitaren. Finnes det noen how-to greie på nettet jeg kan bruke kanskje?

[Patience]

Minner om retningslinjenes punkt 10, som blandt annet sier dette om korte meningsløse innlegg:

 

Korte, unødvendige innlegg kun egnet til å øke brukerens antall poster regnes som spam, og kan straffes deretter. Det samme gjelder unødvendig/overdrevet bruk av smiles, eller innlegg som ikke inneholder annet enn smiley's.

Innlegg som strider med dette er fjernet fra tråden.

 

(Reaksjoner på moderering tas på PM og ikke i tråden som blir moderert.)

[edge]

Mener du å kun bruke den ene delen, eller mener du å dele den opp og montere singlecoils hver for seg?

 

Mener du coilsplit så er det vel en enkel sak. Montere en push/pull-switch, lodde på litt ekstra ledninger osv. tar ikke så lang tid, så prisen avhenger strengt tatt av timesbetalinga sjappa tar(500/timen f.eks).

 

Er ikke så vanskelig å gjøre det selv, om du kan å bruke loddebolten, da. Et godt koblingsskjema er alt som trengs

 

Coil split ja. Loddebolten har jeg brukt litt på ledninger og slikt, men aldri på gitaren. Finnes det noen how-to greie på nettet jeg kan bruke kanskje?

Hvilken pickup er det snakk om?

 

Seymour Duncan har et ganske greit et, øverst på side 2: http://www.seymourduncan.com/images/produc.../501005-110.pdf