Fallout 3 mer begrenset enn Oblivion (Multi)

[KayAU]

Noe lignende finner du i Gothic 3 også. Du kan slakte ned alle orkene i to byer for så å komme til den tredje byen og ingen sier et ord. Du kan gjøre oppdrag for orkene for så å gjøre oppdrag for opprørerne. Noen må da plukke opp at du driver et dobbelt spill! Det er heller ikke særlig realistisk.

Vel, for det første, i Gothic 3 spelar du ein mykje meir anonym karakter, som ikkje er i besittelse av nokon leiarstillingar. Han vandrar rundt frå by til by. Kun nokre få personar veit kven han er, og ingen veit kva han heiter. For det andre, VIL nokon på eit tidspunkt få med seg at noko er gale, og du vil miste moglegheita til å gjere ei mengde oppdrag.

 

Desom en utvilker velger å lage et åpent spill så blir det mange slike eksempler på dobbeltroller. Men som spiller har du valget, og du trenger ikke bli sjef for tre guild om du synes det er teit.

Nei, men det er likevel ikkje urimeleg å forvente at spelverda skal reagere på det ein gjer på ein nokonlunde konsistent og truverdig måte. Problemet med Oblivion (eit av dei) er at ingenting du gjer har noko vesentleg å seie for kva som skjer ellers i spelverda, korleis du blir oppfatta, eller kva moglegheiter du har. Gothic 3 knuser Oblivion på dette området. Det er faktisk mogleg å gjere valg som har konsekvensar.

 

I Gothic 3 kan du bare kjempe for opprørerne om du velger det.

I Gothic 3 er det vel faktisk lagt opp til litt dobbeltspel...eg kjempa heile tida for opprøyrarane, men gjorde oppdrag for orkane for å vinne tilliten deira.

 

I et åpent spill vil det virke litt merkelig om du ikke kan være litt opportunistisk, og velge et oppdrag av hvem som helst uten at det utelukker veldig mange andre oppdrag. Men jeg synes at noen konsekvenser burde enkelte valg få slik at noen muligheter ble helt stengt.

Det er heilt greit, det...eg seier ikkje at det ikkje skal gå an å gjere ting for fleire faksjonar, so lenge det er truverdig at det skal kunne gå an.

 

Kay

[Darth Kjell]

Jeg er faktisk enig i at de ikke burde kalle det Fallout 3. Det er to ting som er galt med dette. For det første, som du nevner, forventer folk at det er relativt likt de to første spillene. Det andre er at kanskje folk som ikke har prøvd (eller hørt om) Fallout 1/2 tror det er nesten et krav at de har spillt de to første. Dette kan føre til at folk ignorerer spillet fordi de ikke kjenner til storyen i de to første spillene.

 

Jeg liker mye bedre måten f.eks Elder Scroll-serien har gjort det. Ja, hvert spill heter noe med The Elder Scroll, men alle kjenner de som Arena, Daggerfall, Morrowind og Oblivion. Dette gjør at spillene føles mer frittstående hvis dere skjønner hva jeg mener. Det samme kan sies om Day of the Tentacle (det første spillet jeg kjøpte orginalt ). Selv om spillet var en oppfølger til Maniac Mansion, kalte de det noe annet enn bare Maniac Mansion 2.

[Frijazz]

Vel, for det første, i Gothic 3 spelar du ein mykje meir anonym karakter, som ikkje er i besittelse av nokon leiarstillingar. Han vandrar rundt frå by til by. Kun nokre få personar veit kven han er, og ingen veit kva han heiter.

Den anonymiteten strekker seg ikke særlig lenger enn at ingen kjenner navnet ditt. Navnløs er han, men det er rimelig mange som vet hvem han er. Da tenker jeg på ryktet hos de ulike fraskjonene. På mirakuløst vis er kjøpmenn som selger armor f eks alltid helt oppdatert på ryktet ditt.

 

Nei, men det er likevel ikkje urimeleg å forvente at spelverda skal reagere på det ein gjer på ein nokonlunde konsistent og truverdig måte. Problemet med Oblivion (eit av dei) er at ingenting du gjer har noko vesentleg å seie for kva som skjer ellers i spelverda, korleis du blir oppfatta, eller kva moglegheiter du har. Gothic 3 knuser Oblivion på dette området. Det er faktisk mogleg å gjere valg som har konsekvensar.

Her kunne Oblivion klart vær bedre, alle oppdragene er åpne hele tiden. Vi kan håpe at Fallout 3 blir litt annerledes.

I Gothic 3 dukker andre brister opp: oppdraget du fullfører styrer reaskjonene, ikke handlingen oppdraget krever. Altså jeg kan slakte ned orker eller opprørere under et oppdrag uten å tape rykte hos motsatt side. Siden enkelte kjøpmenn tydeligvis er 100% oppdatert på ditt rykte til enhver tid ville det vært naturligat andre var det også.

Er det mulig i det hele tatt å reduserer ryktet sitt hos noen av fraksjonene i Gothic 3?

[KayAU]

Den anonymiteten strekker seg ikke særlig lenger enn at ingen kjenner navnet ditt. Navnløs er han, men det er rimelig mange som vet hvem han er. Da tenker jeg på ryktet hos de ulike fraskjonene. På mirakuløst vis er kjøpmenn som selger armor f eks alltid helt oppdatert på ryktet ditt.

Anonymiteten strekker seg ein del lenger enn det...i starten av spelet kjem du til Myrtana i eit skip, og utanom dei som kom saman med deg, og nokre få andre, er du ein ganske ukjent person. Du vil etter kvart få eit rykte, men i utgangspunktet kjem du til kvar by som ein framand, og du blir aldri stort meir enn ein "freelancer" for nokon av faksjonane. I motsetnad til Oblivion, der du klatrar oppover rangstigen til du til slutt leiar faksjonen. Når du snakkar med ein orke-sjef etter å ha tatt eit par byar, seier han noko i retning av "Some morra is attacking our cities...do you know anything about that?". Det er tydleg at orkane anar uråd, samstundes som dei ikkje veit kven denne personen som har angripe nabobyane er. So spelet gir deg ein direkte indikasjon på at du er anonym, samstundes som det reagerar på det du har gjort.

 

Når det gjeld det med kjøpmennenene, er eg einig i at det ikkje er heilt konsistent. Men so prøvde eg heller aldri å påstå at Gothic 3 er perfekt på dette området. Berre at det fullstendig grusar Oblivion.

 

Men Gothic 2 sitt faksjonssystem, derimot, er mykje betre enn det i Gothic 3.

 

Her kunne Oblivion klart vær bedre, alle oppdragene er åpne hele tiden. Vi kan håpe at Fallout 3 blir litt annerledes.

I Gothic 3 dukker andre brister opp: oppdraget du fullfører styrer reaskjonene, ikke handlingen oppdraget krever. Altså jeg kan slakte ned orker eller opprørere under et oppdrag uten å tape rykte hos motsatt side. Siden enkelte kjøpmenn tydeligvis er 100% oppdatert på ditt rykte til enhver tid ville det vært naturligat andre var det også.

Er det mulig i det hele tatt å reduserer ryktet sitt hos noen av fraksjonene i Gothic 3?

Nei, ikkje so vidt eg veit. Det burde det nok gjort. Men det er i alle fall mogleg å gjere oppdrag som hindrar deg i å få godt nok rykte hos enkelte faksjonar. Noko som er grunnen til at eg mot slutten ikkje hadde noko moglegheit til å bli kjent med Zuben. Dei valga eg hadde gjort tidlegare, gjorde det umogleg for meg å bli vennar med Hashishin-faksjonen.

 

Som sagt, Gothic 3 er på ingen måte perfekt, og der er mykje som kunne vore betre. Eg vil tru det ville ha blitt mykje betre om Piranha hadde gjort det ferdig før det vart lansert. Men likevel, spelverda i Gothic 3 er veldig mykje meir levande, konsistent og truverdig enn Oblivion si.

 

Uansett, for å komme attende til poenget mitt, som ser ut til å ha blitt borte i alt Gothic vs. Oblivion-snakket: Eg meiner det å ha total fridom, på måten det blir gjort i Oblivion (du skal kunne ta alle oppdrag når som helst, uavhengig av kva du har gjort tidlegare, eller kor sterk du er), er ein dårleg idè, fordi det kraftig begrensar kva konsekvensar eit oppdrag kan ha, og bidreg til ei livlaus og lite truverdig spelverd. Då er det betre at nokre valg ekskluderar andre, so får ein heller spele gjennom spelet fleire gongar om ein ønsker å få med seg alt (slik som t.d. i Gothic 2).

 

Kay

[Frijazz]

Uansett, for å komme attende til poenget mitt, som ser ut til å ha blitt borte i alt Gothic vs. Oblivion-snakket: Eg meiner det å ha total fridom, på måten det blir gjort i Oblivion (du skal kunne ta alle oppdrag når som helst, uavhengig av kva du har gjort tidlegare, eller kor sterk du er), er ein dårleg idè, fordi det kraftig begrensar kva konsekvensar eit oppdrag kan ha, og bidreg til ei livlaus og lite truverdig spelverd. Då er det betre at nokre valg ekskluderar andre, so får ein heller spele gjennom spelet fleire gongar om ein ønsker å få med seg alt (slik som t.d. i Gothic 2).

Ja, poengene kan fort forsvinne i G vs O-snakket, men det er to eksempler som viser ulik innfallsvinkel på et åpent spill selv om jeg ikke er fornøyd med løsningen på noen av spillene. dessverre får ingen av valgene dine konsekvenser i oblivion, med unntak av om du dreper noen i lauget du prøver å gjøre karriere i. I Gothic 3 kan du ikke få redusert rykte uansett hva du gjør, heller ikke bra. Men oppdragene du velger å gjøre kan begrense muligheten for andre oppdrag.

Egentlig summeres det opp i din siste setning: Enkelte valg bør eksludere andre valg, så får en heller spille gjennom spillet flere ganger.

 

Jeg håper Fallout 3 gir valg som fører til begrensninger seinere i spillet, ikke bare i form av tilgjengelige oppdrag men også hvilke faskjoner du egentlig kan engasjere deg i. I tillegg vil jeg selvfølgelig ha dynamisk ranking med mulighet for å bli kastet ut eller degradert.

[MrL]

Leste nettopp sniktitten, og fikk veldig store forventninger nå

 

Men så kom: "Høsten 2008 kan ikke komme raskt nok."

 

OMG..det er alt for lenge til

[ATWindsor]

Selvsagt er det mere begrenset enn Oblivion. Fallout-spillene har alltid vært mye mere lineære, og da må naturligvis "friheten" fjernes litt med tanke på plottet. Du flyr ikke rundt på måfå i Fallout-spillene og gjør quests akkurat hvor du vil. De spillene har alltid vært mye mere hardcore på historie, mens Oblivion var "freeform".

 

Se f.eks. på Final Fantasy VII. Det er lineært som en linjal, men fortsatt regnet som "det beste RPG noensinne". Baldurs gate-spillene er også helt lineære, men fortsatt utrolig bra spill.

Jo mere frihet man skal ha til å gå hvor som helst i en gigantisk verden, jo mere vil plottet lide for det.

 

For at utviklerne skal kunne fortelle en skikkelig historie, må karakteren(e) ledes etter nesen til de forskjellige stedene.

 

Som andre har nevnt, så kan man stort sett "gå rundt på måfå" i fallout 2, om du vil kan du gå rett til bossen og ta han ned i løpet av mindre enn en halvtime, og la det bli med det.

 

Overhypede middelmådigheter som FF-spillene lar jeg ikek være noen rettesnor for hvordan RPGer skal være, kan vel knapt kalles en RPG i mine øyne, som du sier så har man jo i praksis så og si ingen valgmuligheter.

 

AtW

[Gormers]

OT: men jeg skjønner ikke helt hvorfor FF serien skal være så overhypet. FF7 hadde fokuserte jo på andre ting enn stor frihet, som historie, lengde, og gåteløsning. Dessuten er ikke spillet så lett som det ser ut.

[TheOats]

Selvsagt er det mere begrenset enn Oblivion. Fallout-spillene har alltid vært mye mere lineære, og da må naturligvis "friheten" fjernes litt med tanke på plottet. Du flyr ikke rundt på måfå i Fallout-spillene og gjør quests akkurat hvor du vil. De spillene har alltid vært mye mere hardcore på historie, mens Oblivion var "freeform".

 

Se f.eks. på Final Fantasy VII. Det er lineært som en linjal, men fortsatt regnet som "det beste RPG noensinne". Baldurs gate-spillene er også helt lineære, men fortsatt utrolig bra spill.

Jo mere frihet man skal ha til å gå hvor som helst i en gigantisk verden, jo mere vil plottet lide for det.

 

For at utviklerne skal kunne fortelle en skikkelig historie, må karakteren(e) ledes etter nesen til de forskjellige stedene.

 

Som andre har nevnt, så kan man stort sett "gå rundt på måfå" i fallout 2, om du vil kan du gå rett til bossen og ta han ned i løpet av mindre enn en halvtime, og la det bli med det.

 

Overhypede middelmådigheter som FF-spillene lar jeg ikek være noen rettesnor for hvordan RPGer skal være, kan vel knapt kalles en RPG i mine øyne, som du sier så har man jo i praksis så og si ingen valgmuligheter.

 

AtW

Enig i at det kanskje ikke er ett rpg teknisk sett. Men det er det vell egentlig ikke mange spill nå om dagen som er uansett.

Men uansett hva du kaller det var det for veldig mange ett fantastisk spill. (Jeg er en av dem som ikke spillte det før mange år etter på, så jeg vet ikke hva slags "hyping" du tenker på)