Psykologi og medisin

[Chad Thundercock]

Mente ikke å si at alle er det, men heller at det har vært en tendens opp igjennom tidene. Derfor har jeg lest (husker ikke om det var i "Tidskriftet for den norske lægeforening" eller i "æsculap" som er et tidskrift for medisinstudenter) at man vurderte/snakket om å starte med fagprøver/opptaksprøver for medisinstudiet i norge også, ikke kun basert på karakterer. Men vil understreke at jeg absolutt ikke mente å si at de fleste norske medisinstudenter er "nerder" =) Vet også at det er mange stud. med. i norge som vil bli fortreffelige leger i fremtiden, men vet også at det kan bli utdannet leger som ikke burde blitt det mtp. dårlige sosiale ferdigheter...

 

Hvorfor i alle dager ville man ha valgt EQ framfor IQ hos en lege? Du kommer for å få en diagnose fastslått, ikke for å skape et evigvarende vennskap...

[Anterialis]

Du jobber jo med pasienter hele tiden, og det er nødvendig å skape en relasjon slik at pasienten føler seg komfortabel med å snakke med legen. Det er jo diskutert tidligere, og jeg vil tro de fleste er enig i at leger bør ha en nogen lunde god sosial intellegens...

[Chad Thundercock]

Du jobber jo med pasienter hele tiden, og det er nødvendig å skape en relasjon slik at pasienten føler seg komfortabel med å snakke med legen. Det er jo diskutert tidligere, og jeg vil tro de fleste er enig i at leger bør ha en nogen lunde god sosial intellegens...

 

Spørsmålet er om EQ skal gå framfor IQ.

[eskhyo]

For å kunne stille en riktig diagnose MÅ man ha god EQ, derfor må man leve i harmoni med begge. Jeg er dog ikke av den oppfatningen at norske medisinstudenter har lav EQ.

[Reipar]

For å kunne stille en riktig diagnose MÅ man ha god EQ, derfor må man leve i harmoni med begge. Jeg er dog ikke av den oppfatningen at norske medisinstudenter har lav EQ.

 

Jeg er uenig i deg der.

 

De beste allmennlegene er nok de som en god balanse mellom sosial intelligens og IQ, men av de legene jeg har møtt i spesialisthelsetjenestene så er det veldig ofte de største idiotene som er de faglig beste legene. De mest arrogante, sære og innsnevra menneskene som har begravd hodene sine i perverst detaljerte læreverk hele livet.

[Anterialis]

Jeg er enig i det du sier der Reipar, derfor mener jeg det jeg mener. Men for å si det på en annen måte, Norge TRENGER slike leger også, noen som vet det aller meste, og som andre leger kan gå til å spørre spørsmål. Vi trenger jo også folk som er faglig gode, som jobber med andre ting enn levende pasienter.

 

Jeg mener heller ikke at EQ skal overgå IQ, men som eskhyo sier, må det være en nogen lunde likevekt, og en god posjon av begge deler.

[jens83]

Utenlandsstudentene bruker alltid de samme argumentene når de omtaler medisinerutdanning i Norge versus østblokk-utdanningen. Dette er ikke annet enn en måte å rettferdiggjøre sin egen studietilværelse for seg selv og andre utenlandsstudenter, da argumentene er fullstendig grunnløse.

 

Den norske medisinerutdanningen er av svært høy kvalitet og er tilpasset norske forhold. Med unntak av studiet i Bergen, har studentene pasientkontakt allerede i første semester. Studentene lærer å kommunisere og hvordan det norske helsevesenet virker på alle plan: fra fastlegekontoret til sykehuskorridorene.

 

I utlandet, og da spesielt i Øst-europa, er kulturen helt annerledes enn her og ligger flere tiår etter (tenker da ikke på forskning o.l.). Den begrensede kliniske erfaringen utenlandsstudentene får, er derfor av lav relevans og kvalitet med hensyn til fremtidig virke som norsk lege i det norske helsevesenet.

 

Det økte antall av folk som ser seg tvunget til å studere medisin i utlandet, fører til at turnuskapasiteten sprenges og gjør det slik vanskelig for norske medisinstudenter å fullføre utdannelsen sin i hjemlandet. Det er både rettferdig og hensiktsmessig for samfunnet at norske studenter innenfor det norske utdanningssystemet (medisin) får prioritet i turnussaken.

[linekaro]

Egentlig har jeg ikke så lyst til å si så mye mer om dette her. Jeg har bodd i Norge og vet at studieopplegget der er bra, selv om det har sine svakheter, og har en tendens til å utdanne leger med lav EQ ettersom det kun er personer med høy IQ som kommer inn.

 

Det som er så fint med faget medisin er at de legestudentene som har lav sosial intelligens ikke nødvendigvis trenger å jobbe med pasienter.. Det er mange andre muligheter innen faget vårt, og min påstand er at folk med lav sosial intelligens (EQ), som du påstår vil være dårlige leger, heller ikke vil oppsøke den delen av yrket som innebærer mye pasientkontakt og mellommenneskelige egenskaper i særlig grad. Mange sier også at veldig mye kommunikasjon kan læres, og jeg har også erfart at vi mennesker ikke først og fremst beveger oss ut på de områdene vi er dårligst på (jf. legestudenter med "lav EQ" som blir allmennpraktikere i stedet for f.eks forskere). Jeg tror også at seks år kan forandre en person drastisk, dette er mange år å vokse på og bli mer sosial.

 

MEN norske medisinstudenter ER i veldig stor grad er sosiale vesener med mange utenomfaglige talenter, innen idrett, sang, musikk mm. Og det er fullt mulig å komme inn et par år etter videregående om du gidder å jobbe litt for det uten å ha ekstremt gode karakterer fra videregående. Dessuten medfører ikke høy IQ nødvendigvis lav EQ, noe jeg får inntrykk av at du tror.

[Anterialis]

Utenlandsstudentene bruker alltid de samme argumentene når de omtaler medisinerutdanning i Norge versus østblokk-utdanningen. Dette er ikke annet enn en måte å rettferdiggjøre sin egen studietilværelse for seg selv og andre utenlandsstudenter, da argumentene er fullstendig grunnløse.

 

Den norske medisinerutdanningen er av svært høy kvalitet og er tilpasset norske forhold. Med unntak av studiet i Bergen, har studentene pasientkontakt allerede i første semester. Studentene lærer å kommunisere og hvordan det norske helsevesenet virker på alle plan: fra fastlegekontoret til sykehuskorridorene.

 

I utlandet, og da spesielt i Øst-europa, er kulturen helt annerledes enn her og ligger flere tiår etter (tenker da ikke på forskning o.l.). Den begrensede kliniske erfaringen utenlandsstudentene får, er derfor av lav relevans og kvalitet med hensyn til fremtidig virke som norsk lege i det norske helsevesenet.

 

Det økte antall av folk som ser seg tvunget til å studere medisin i utlandet, fører til at turnuskapasiteten sprenges og gjør det slik vanskelig for norske medisinstudenter å fullføre utdannelsen sin i hjemlandet. Det er både rettferdig og hensiktsmessig for samfunnet at norske studenter innenfor det norske utdanningssystemet (medisin) får prioritet i turnussaken.

 

Det er jo en grunn til at norge vurderer å gjøre noe med inntaket da (som jeg har sagt før), og sette opp opptaksprøver istedet for kun karakterer for å forhindre at kun de med beste karakterer kommer inn. Om det bare var fordelaktig å få inn toppkarakterstudenter, ville de vel ikke tenkt på det engang...

 

Jeg vil også at dere skal huske på at det er flere norske studenter som _har_ kommet inn i Norge, men som velger å studere i Øst-europa (krakow feks) i stedet for, pga. bedre kvalitet på utdanningen... Det strider jo litt imot det dere sier, merkelig...

[DuTTZi]

Det er nok flere som har fått tilbud om medisinstudiet i Norge som har takket nei til Øst-europa enn omvendt.

 

Hvis man skal praktisere legeyrket i Norge så synes jeg det høres hakket bedre ut å ha fått sin utdannelse i Norge, en utdannelse som er skreddersydd for norske forhold. Øst-europa er sikkert et helt greit alternativ. Jeg mener ikke å si at Øst-europa-medisinerutdannelsen er dårlig, bare at den norske utdannelsen sannsynligvis takler utfordringen med å utdanne leger tilpasset norske forhold bedre. Det synes i hvertfall jeg høres logisk ut.

[Anterialis]

Det er jeg enig i, at man vil tilpasses det norske systemet bedre om man studerer i Norge. Det høres ut som en selvfølge, og teller naturligvis positivt. Men jeg mener også at utdannelsen i utlandet gir en litt bredere kompetanse, ikke nødvendigvis faglig, men pasientbehandling og en bredere forståelse kanskje. Vi får jo nok av norske innputs når vi jobber i norge (som er påkrevd), og i tillegg til dette får vi amerikanske og øst-europeiske innputs hele tiden. Dette mener jeg fører til et noe bredere kunnskapsnivå, uten at jeg skal være veldig sta på dette. Jeg synes også måten vi lærer i utlandet er mye bedre enn jeg lærte i Norge gjennom vgs. Jeg har jo ikke studert medisin i Norge, derfor kan jeg ikke uttale meg om det, men om studiene er bygd opp på samme måte som grunnskolen (noe jeg tviler på vel og merke), så er jo det veldig dårlig i mine øyne. Norges skoler kom jo på 33. plass i en internasjonal konkurranse... men som sagt dette har kanskje ikke noe å gjøre med høyere utdanning i det hele tatt...

[Reipar]

Utenlandsstudentene bruker alltid de samme argumentene når de omtaler medisinerutdanning i Norge versus østblokk-utdanningen. Dette er ikke annet enn en måte å rettferdiggjøre sin egen studietilværelse for seg selv og andre utenlandsstudenter, da argumentene er fullstendig grunnløse.

 

Den norske medisinerutdanningen er av svært høy kvalitet og er tilpasset norske forhold. Med unntak av studiet i Bergen, har studentene pasientkontakt allerede i første semester. Studentene lærer å kommunisere og hvordan det norske helsevesenet virker på alle plan: fra fastlegekontoret til sykehuskorridorene.

 

I utlandet, og da spesielt i Øst-europa, er kulturen helt annerledes enn her og ligger flere tiår etter (tenker da ikke på forskning o.l.). Den begrensede kliniske erfaringen utenlandsstudentene får, er derfor av lav relevans og kvalitet med hensyn til fremtidig virke som norsk lege i det norske helsevesenet.

 

Det økte antall av folk som ser seg tvunget til å studere medisin i utlandet, fører til at turnuskapasiteten sprenges og gjør det slik vanskelig for norske medisinstudenter å fullføre utdannelsen sin i hjemlandet. Det er både rettferdig og hensiktsmessig for samfunnet at norske studenter innenfor det norske utdanningssystemet (medisin) får prioritet i turnussaken.

 

Det er jo en grunn til at norge vurderer å gjøre noe med inntaket da (som jeg har sagt før), og sette opp opptaksprøver istedet for kun karakterer for å forhindre at kun de med beste karakterer kommer inn. Om det bare var fordelaktig å få inn toppkarakterstudenter, ville de vel ikke tenkt på det engang...

 

Jeg vil også at dere skal huske på at det er flere norske studenter som _har_ kommet inn i Norge, men som velger å studere i Øst-europa (krakow feks) i stedet for, pga. bedre kvalitet på utdanningen... Det strider jo litt imot det dere sier, merkelig...

 

Når det gjelder inntaket så er det snakk om en endring til at 15% av studentene ved UiTø skal tas opp gjennom intervju. Det er ikke veldig store greiene egentlig, men gjør vel kanskje at noen veldig ivrige kommer inn.

Jeg er forresten veldig uenig i at intervju er den beste måten å ta opp studenter på.

[ATWindsor]

Hei. Jeg har lyst til å studere psykologi eller medisin. Dette er vanskelige fag, og høyt snitt for å komme inn. Jeg lurer på hvilket fag som er 'lettest' å komme inn på og om pensumet er vanskelig.

 

Bli psykolog. Medisinstudiet flommes over av folk, og spesiellt mye kvinnfolk. (70% jenter) La det gå ett par år og legeyrket kommer til å miste status, lønn og rettigheter. Bare å holde seg unna, psykologene kommer fremedeles til å være attraktive. Kvinneyrker går til fans, det er dessverre regelen.

 

-Medisinstudent

 

At legeyrekt mister status, lønn og rettigheter ser jeg på som en fordel for samfunnet, leger har lenge hatt både en ufortjent status, og ufortjente rettigheter i samfunnet. De blir jo blant annet favorisert når det kommer til forskning. At det studerer mange i utlandet har den arrogante legeforeningen seg selv å takke for, når de aktivt motarbeider at det utdannes flere leger her til lands, så er resultatet forutsigbart.

 

Når det gjelder psykiatri, så tar det for seg bare en liten del av psykologien, i mine øyne en av de mest uinteressante delene. Trådstarter bør tenke litt på hva du ønsker å jobbe med, hverken psykologi eller medisin oppfatter jeg som noe ekstraordinært vansklig studium når man først er inne. (Dog har jeg mest erfaring med psykologi)

 

AtW

[Dudli]

Man kan vel ikke stikke under en stol at leger har et stort ansvar, og derav får høyere lønn (og status) enn andre yrker. Når det er sagt synes jeg ikke lønnen til leger står i stil til jobben de gjør. F.eks er det få sykehusleger som tjener mer enn en million i året. Med tanke på den psykiske belastingen, og ikke minst alle arbeidstimene dette innebærer er ikke leger overbetalt.

[Reipar]

Hei. Jeg har lyst til å studere psykologi eller medisin. Dette er vanskelige fag, og høyt snitt for å komme inn. Jeg lurer på hvilket fag som er 'lettest' å komme inn på og om pensumet er vanskelig.

 

Bli psykolog. Medisinstudiet flommes over av folk, og spesiellt mye kvinnfolk. (70% jenter) La det gå ett par år og legeyrket kommer til å miste status, lønn og rettigheter. Bare å holde seg unna, psykologene kommer fremedeles til å være attraktive. Kvinneyrker går til fans, det er dessverre regelen.

 

-Medisinstudent

 

At legeyrekt mister status, lønn og rettigheter ser jeg på som en fordel for samfunnet, leger har lenge hatt både en ufortjent status, og ufortjente rettigheter i samfunnet. De blir jo blant annet favorisert når det kommer til forskning. At det studerer mange i utlandet har den arrogante legeforeningen seg selv å takke for, når de aktivt motarbeider at det utdannes flere leger her til lands, så er resultatet forutsigbart.

 

Når det gjelder psykiatri, så tar det for seg bare en liten del av psykologien, i mine øyne en av de mest uinteressante delene. Trådstarter bør tenke litt på hva du ønsker å jobbe med, hverken psykologi eller medisin oppfatter jeg som noe ekstraordinært vansklig studium når man først er inne. (Dog har jeg mest erfaring med psykologi)

 

AtW

 

Vås.

Legeforeningen har motarbeidet at antallet medisinstudenter skal økes uten at kapasiteten til å ta imot studenter økes tilsvarende. Idag har vi bare 4 Universitetssykehus og jeg kan love deg at kapasiteten er sprengt. Ideelt sett burde det vært 20-30 færre pr. kull for at uketjenester osv. skulle hatt det antallet studenter som gir best læringsmiljø.

 

Altså de har allerede økt antallet utover det som egentlig er forsvarlig og skal det økes mer nå bør det gjøres på ett nytt sted, kanskje starte medisinutdannelse i Stavanger?

Endret 7. desember 2007 av Reipar

[ATWindsor]

Hei. Jeg har lyst til å studere psykologi eller medisin. Dette er vanskelige fag, og høyt snitt for å komme inn. Jeg lurer på hvilket fag som er 'lettest' å komme inn på og om pensumet er vanskelig.

 

Bli psykolog. Medisinstudiet flommes over av folk, og spesiellt mye kvinnfolk. (70% jenter) La det gå ett par år og legeyrket kommer til å miste status, lønn og rettigheter. Bare å holde seg unna, psykologene kommer fremedeles til å være attraktive. Kvinneyrker går til fans, det er dessverre regelen.

 

-Medisinstudent

 

At legeyrekt mister status, lønn og rettigheter ser jeg på som en fordel for samfunnet, leger har lenge hatt både en ufortjent status, og ufortjente rettigheter i samfunnet. De blir jo blant annet favorisert når det kommer til forskning. At det studerer mange i utlandet har den arrogante legeforeningen seg selv å takke for, når de aktivt motarbeider at det utdannes flere leger her til lands, så er resultatet forutsigbart.

 

Når det gjelder psykiatri, så tar det for seg bare en liten del av psykologien, i mine øyne en av de mest uinteressante delene. Trådstarter bør tenke litt på hva du ønsker å jobbe med, hverken psykologi eller medisin oppfatter jeg som noe ekstraordinært vansklig studium når man først er inne. (Dog har jeg mest erfaring med psykologi)

 

AtW

 

Vås.

Legeforeningen har motarbeidet at antallet medisinstudenter skal økes uten at kapasiteten til å ta imot studenter økes tilsvarende. Idag har vi bare 4 Universitetssykehus og jeg kan love deg at kapasiteten er sprengt. Ideelt sett burde det vært 20-30 færre pr. kull for at uketjenester osv. skulle hatt det antallet studenter som gir best læringsmiljø.

 

Altså de har allerede økt antallet utover det som egentlig er forsvarlig og skal det økes mer nå bør det gjøres på ett nytt sted, kanskje starte medisinutdannelse i Stavanger?

 

En sannhet med modifikasjoner, legeforeningen har uttryky redsel for at det kan bli arbeidsledige leger (noe som bare er sunt for systemet), og er redd for at det blir det de oppfatter som for mange leger uavhengig av hvor stor kapasitet utdannelsen har. VIdere er det lite hensiktsmessig for kvaliteten at eksisterende leger skal jobbe så mye, til tross for hva enkelte folk i nevnte forening har klart å lire av seg, så jobber også leger dårligere når de har lange vakter.

 

AtW

[Reipar]

Klart Legeforeningen har uttrykt redsel for over-utdanning av leger! Legeforeningen er legers fagforening og jobber for å sikre våre (framtidige) rettigheter. Er det så rart å skjønne?

 

Det er et faktum at Norge trenger flere norske leger enn det vi klarer å utdanne i Norge, ergo er man nødt til å støtte en del legers utdanning i utlandet. Problemet er den vanvittige og ukontrollerte økningen man har hatt i Øst-Europa.

 

Kapasiteten på turnustjenestene er sprengt og situasjonen kommer bare til å bli verre. I år måtte rundt halvparten vente ett halvt år og noen få måtte vente ett helt år. Går vi tilbake 6 år i tid ser vi at antallet utenlandsstudenter var ca. 1200-1300, i år er antallet 2300-2400. Det sier seg selv hvor ille situasjonen kommer til å bli om 2-3-4 år.

Å øke antallet turnusplasser BØR ikke være mulig. De økte for 2 år siden fra 650 til 900 uten noen som helst økning i midler. Gikk kvaliteten ned? Ja.

SHdir (Sosial- og helsedirektoratet) har "uoffisiellt" uttalt at de ønsker å legge ned turnustjenesten pga. kapasitetsproblemet. Dette kommer til å få store konsekvenser for kvaliteten på de legene som kommer ut.

 

Det er uforståelig at NMF, som liksom skal være vår fagforening, nå arbeider for en løsning hvor man må søke på turnusplass. Man konkurranseutsetter altså de siste 1.5 årene av sin egen utdanning. Når var sist gang en fagforening gikk inn for en løsning som kommer til å gjøre arbeidssituasjonen for sine medlemmer så utrolig mye dårligere?

 

Slik jeg ser det nå er det 4 mulig utfall:

1. Turnustjenesten raseres. Fra 1.5år ned til 1 år. Mindre kirurgi, mindre indremedisin, mer geriatrisk- og psykiatrisk. Dette vil gjøre at tjenesten kan bestå 5-10 år til, men fortsetter økningen i utlandet går også denne amputerte turnustjenesten mot sin sikre død.

 

2. Prioritering av norske studenter. Gir en pot på 400 turnusplasser i året reservert for utenlandsstudenter og her kommer det til å bli mye kniving og relativt lang ventetid for de fleste. En "rettferdig" løsning, men en dårlig løsning da muligheten for utenlandsstudenter å få lisens gjennom Sverige gjør at flere kommer til å ta en snarvei rundt turnustjenesten og komme ut i arbeid uten nødvendig kunnskap.

 

3. Nedleggelse av hele turnustjenesten. Dette kommer til å føre med seg ganske mange merkelige situasjoner framover.

 

4. Man endrer spillereglene for antallet medisinstudenter i utlandet. Det vil si at man nå går på en 6-7 årig smell med kapasitetsproblemer og dårligere turnustjeneste før effektene setter igang og ting normaliserer seg. Dårlig deal for oss som studerer nå, men kanskje den beste likevel.

[ATWindsor]

Klart Legeforeningen har uttrykt redsel for over-utdanning av leger! Legeforeningen er legers fagforening og jobber for å sikre våre (framtidige) rettigheter. Er det så rart å skjønne?

 

Problemet er at en fagforening også bør ha andre interesser, de har en plikt til å tenke på samfunnet i sine prioriteringer og ikke ture fram med å berike seg selv på bekostning av resten av samfunnet. Når prominene personligheter prøver å framstille det som leger ikke arbeider dårligere på slutten av lange vakter, så vitner det enten om arroganse, om uitenhet, eller om kynisk løgn.

 

Samfunnet har godt av arbeidsledige leger, og de har godt av at leger jobber mindre overtid, og de har også godt av at deler av legestanden tjener mindre. (overforenklet de som ikke er sykehusleger og foskere). Dette er ting som i stor grad oppnåes ved at det ikke er konstant mangel på leger. Vil man ikke få ned etterspørslen etter leger, så må man da sørge for å få flere utdannede leger.

 

AtW

[jens83]

Klart Legeforeningen har uttrykt redsel for over-utdanning av leger! Legeforeningen er legers fagforening og jobber for å sikre våre (framtidige) rettigheter. Er det så rart å skjønne?

 

Problemet er at en fagforening også bør ha andre interesser, de har en plikt til å tenke på samfunnet i sine prioriteringer og ikke ture fram med å berike seg selv på bekostning av resten av samfunnet. Når prominene personligheter prøver å framstille det som leger ikke arbeider dårligere på slutten av lange vakter, så vitner det enten om arroganse, om uitenhet, eller om kynisk løgn.

 

Samfunnet har godt av arbeidsledige leger, og de har godt av at leger jobber mindre overtid, og de har også godt av at deler av legestanden tjener mindre. (overforenklet de som ikke er sykehusleger og foskere). Dette er ting som i stor grad oppnåes ved at det ikke er konstant mangel på leger. Vil man ikke få ned etterspørslen etter leger, så må man da sørge for å få flere utdannede leger.

 

AtW

 

Her syns jeg du har et fullstending virkelighetsfjernt syn på hva en fagforening er. Det er da opplagt at Lægeforeningen, som alle andre fagforeninger i landet, jobber for å fremme medlemmenes interesser med hensyn til lønn, arbeidstid og andre relevante betingelser. Det virker som om mange har vanskeligheter med å akseptere dette. Leger skal ikke være opptatt av penger, sant? Foreningene jobber for sine medlemmer og kun sine medlemmer. Det er den andre forhandlingspart, staten, som er ansvarlig for å ivareta samfunnets beste.

 

Det er flere fordeler med å ha leger som jobber lange vakter. Dagens praksis og filosofi i helsenorge er basert på en effektiv pasientbehandling (uten at det går på beskostning av kvalitet). Dette betyr at langt flere pasienter enn før sendes hjem allerede etter én natt på sykehuset. Her er det klart hensiktmessig med tanke på behandlingskvalitet, at den samme legen følger pasienten fra innleggelese til utskrivelse.

 

Nei, arbeidsledighet blant leger og andre yrkesgrupper er ikke bra for samfunnet. Det er bortkastete ressurser. Det koster nærmere 2 millioner å utdanne en lege i Norge og det er meningsløst at folk skal vente i turnuskø for å fullføre utdannelsen sin. Løsninger er, etter min mening, å kutte mye av utenlandsstipendet, og heller jobbe for å opprette flere studieplasser i Norge -- som selvfølgelig ikke må gå på bekostning av kvaliteten. Et fremtidig medisinstudie i Stavanger, som nevnt tidligere, høres ut som en god idé.

[ATWindsor]

Klart Legeforeningen har uttrykt redsel for over-utdanning av leger! Legeforeningen er legers fagforening og jobber for å sikre våre (framtidige) rettigheter. Er det så rart å skjønne?

 

Problemet er at en fagforening også bør ha andre interesser, de har en plikt til å tenke på samfunnet i sine prioriteringer og ikke ture fram med å berike seg selv på bekostning av resten av samfunnet. Når prominene personligheter prøver å framstille det som leger ikke arbeider dårligere på slutten av lange vakter, så vitner det enten om arroganse, om uitenhet, eller om kynisk løgn.

 

Samfunnet har godt av arbeidsledige leger, og de har godt av at leger jobber mindre overtid, og de har også godt av at deler av legestanden tjener mindre. (overforenklet de som ikke er sykehusleger og foskere). Dette er ting som i stor grad oppnåes ved at det ikke er konstant mangel på leger. Vil man ikke få ned etterspørslen etter leger, så må man da sørge for å få flere utdannede leger.

 

AtW

 

Her syns jeg du har et fullstending virkelighetsfjernt syn på hva en fagforening er. Det er da opplagt at Lægeforeningen, som alle andre fagforeninger i landet, jobber for å fremme medlemmenes interesser med hensyn til lønn, arbeidstid og andre relevante betingelser. Det virker som om mange har vanskeligheter med å akseptere dette. Leger skal ikke være opptatt av penger, sant? Foreningene jobber for sine medlemmer og kun sine medlemmer. Det er den andre forhandlingspart, staten, som er ansvarlig for å ivareta samfunnets beste.

 

Det er flere fordeler med å ha leger som jobber lange vakter. Dagens praksis og filosofi i helsenorge er basert på en effektiv pasientbehandling (uten at det går på beskostning av kvalitet). Dette betyr at langt flere pasienter enn før sendes hjem allerede etter én natt på sykehuset. Her er det klart hensiktmessig med tanke på behandlingskvalitet, at den samme legen følger pasienten fra innleggelese til utskrivelse.

 

Nei, arbeidsledighet blant leger og andre yrkesgrupper er ikke bra for samfunnet. Det er bortkastete ressurser. Det koster nærmere 2 millioner å utdanne en lege i Norge og det er meningsløst at folk skal vente i turnuskø for å fullføre utdannelsen sin. Løsninger er, etter min mening, å kutte mye av utenlandsstipendet, og heller jobbe for å opprette flere studieplasser i Norge -- som selvfølgelig ikke må gå på bekostning av kvaliteten. Et fremtidig medisinstudie i Stavanger, som nevnt tidligere, høres ut som en god idé.

 

Mener du at leger ikke har en plikt, og et ønske om best mulig helsepolitikk i landet? Om du ikke er uenig i det, er det ikke da foreningens jobb å representere dette? Hvis det er slik at legeforeningen jobber for sine medlemmer, og det pga det ikke fokuseres nok på behandlingskvalitet, såe r det medlemmene som fokuserer for lite på det.

 

Det er også mange vesentlig ulemper med det, feks at folk beviselig jobber mye dårligere og mindre effektivt.

 

I seg selv er ikke arbeidsledighet postivit, men i realiteten er litt arbeidsledighet bra, fordi det går hånd i ånd med større mobilitet i arbeidstokken. Det er ikke bra for samfunnet at det er vansklig å få leger på "øde" steder heller.

 

AtW