Samboer med Personlig angst. Trenger hjelp

[Gjest For snill]

Hei, jeg bor sammen med en fantastisk jente, vi har vært sammen i snart 10 år og vi er begge utrolig gla i hverandre. Men ikke alt er som en sol fylt sommerdag. Hun sliter nemmelig med personlig angst. Ho har vel sett min familie kanskje 6-7 ganger som til sammen varte 6-7 timer i løpet av de 10 årene. Slekta mi har aldri sett henne, og vennene mine ser henne også sjeldent.

 

Ho vil ikke til legen vist ho har vondt en plass, ho vil ikke søke hjelp. Og vist det er problemer med noe (telefonens pin kode blir låst fordi ho tasta feil 3 ganger, eller andre tinger nekter ho å fikse opp i dette selv). Dette sliter veldig på meg, jeg har selv begynt å følt det på meg at jeg blir mer og mer ”asosial” siden jeg unngår å dra hjem til min familie. Synes ikke det er moro å dra alene gang på gang siden ho aldri vil være med. I det siste har hun også startet å drikke før ho skal på jobb eller andre offentlige plasser, får å takle dagen som hun sier. Både jeg og Svigers har vært ALT for snille med ho i en alt for lang tid, og no prøver jeg så godt jeg kan på å bli streng mot henne, men ender bare opp i krigføring og ender opp med at jeg gir meg. Dette sliter på meg, føler at ho kommer til å slite enda mer den dagen ho blir foreldre løs siden ho da mister ca 40% av de ho omgås.

 

Noen som har noen gode råd her.

[DeadManWalking]

Det ser ut som angsten har fått lov til å gå ubehandlet altfor lenge, og du kan ikke si det sliter på deg. For dette har nettopp startet, skal hun ha en sjanse for å bli "frisk" så kommer det til å kreve utrolig mye fra din side. Kanskje du selv kan ta kontakt med legen din eller en psykolog for å få råd til å takle situasjonen din bedre, altså hvordan du kan gå frem. Det er viktig å ta riktige avgjørelser når man skal begynne å være "tøff", altså prøve å presse frem en forandring. Det kan gå veldig galt visst man da presser på feil måte, derfor vil jeg strengt tatt anbefale deg å ta kontakt med lege/psykolog selv. Eventuelt kanskje lese litt om angst selv på egenhånd, du må belage deg på at det tar tid. Du skjønner jo kanskje selv hvor gale det har blitt, det er en vond sirkel dette. For å si det kort, ikke prøv noe taktisk fra din side uten å være sikker på at det du gjør faktisk er rett! Det er du som kjenner vedkommende, planlegg litt. La det komme i mindre porsjoner og gi hun god tid på å forberede seg, og la hun ha kontrollen over situasjonen. Du sitter krav, og hun kommer med sine krav osv.

 

Og når dere begge er asosiale så blir det raskt slik at dere fort blir vant med situasjoner som er farlige. Vanskelig å se seg selv objektivt.

Du må bare prøve deg fram, det kommer nok til å kreve mye tid og energi fra din side. Håper flere brukere kanskje kan komme med sine erfaringer også, jeg har ikke opplevd angst hos noen av mine nærmeste i denne grad. Lykke til, håper det ordner seg.

[Gjest For snill]

takker for svar. ho har vel hatt dette fra ho så dags lys fra første gang. jeg vet at ho sliter mer enn meg, og vil bare si at jeg har prøvd å hjelpe til de siste årene.

 

vist jeg skal kontakte en psykolog, må det skje gjennom en lege?

[DeadManWalking]

Du kan spørre legen din om henvisning, men det tar litt tid å komme til mener jeg.