Vi har ikke mer penger

[NikkaYoichi]

Denne "med mer privatisering blir alt så mye bedre"-tankegangen har vi diskutert til det kjedsommelige noen ganger før. Det finnes mange gode argumenter både for og mot, selv om du og mange andre bare ser de som er for.

 

Jeg har til dags dato ikke sett ett, ikke ett eneste ett, godt argument mot privatisering.

[Naranek]

Det var derfor jeg tok med "selv om du og mange andre bare ser de som er for". Andre ser bare de mot, og mens de fleste (heldigvis, etter mitt syn) ser litt av hvert.

[NikkaYoichi]

Det var derfor jeg tok med "selv om du og mange andre bare ser de som er for". Andre ser bare de mot, og mens de fleste (heldigvis, etter mitt syn) ser litt av hvert.

 

Hehe, du forsto tydligvis ikke hva jeg mente. Jeg ville sett ett godt argument hvis det ble presentert for meg, det har til dags dato ikke skjedd.

[Naranek]

Selvsagt forsto jeg hva du mente, du ønsker bare ikke å forstå hva jeg mener.

[Fin Skjorte]

Det hjelper lite når det er de samme latterlige idiotene som styrer år etter år. Hovedårsaken tror jeg er at vi har gamlinger, jeg kjenner flere av dem, som stemmer det samme som de gjorde for 40 år siden ganske enkelt fordi de ikke vet bedre. De husker den gangen partiet var bra og stemmer deretter. Og viser det seg at et annet parti får flertall så rotter resten seg sammen for å unngå at noen andre kommer til makta. Demokratiet vi har her i Norge er en vits.

Så fordi at andre kanskje ser ting som du ikke ser, eller rett og slett fordi du ikke får viljen din så er demokratiet en vits? Jeg misforstår deg helt sikkert så du kan jo utdype den litt!

 

 

 

Den eneste måten å få hevet standarden på sykehus og skoler i dette landet er å effektivisere nevnte stat og kommune. Det er så innmari mange papirflyttere som ikke gjør det spøtt nyttig arbeide. Samtidig så motarbeider den sittende regjering en effektivisering i form av privatisering av flere tjenester som absolutt burde hatt ett privat alternativ. Hva er det som er så galt med private skoler og sykehus? Jo, staten får konkurranse. Da må faktisk de som jobber i stat og kommune gjøre jobben sin fremfor å supe kaffe hele dagen. Hvorfor den sittende regjering motarbeider dette vet jeg ikke. Det burde være soleklart at det er en fordel å ha ett privat alternativ. Tenk om alle rikingene ikke hadde stått i den samme sykehuskøa som oss andre, ikke hadde tatt opp skoleplasser som andre kunne hatt nytte av; det hadde ført til en bedre dekning for oss fattiglusene det.

 

Først litt tanker om byråkrati.

Et byråkrati består gjerne av et uttømmende regelverk, med papirer for både det ene og det andre. Enhver situasjon som kan oppstå søkes å være regulert på forhånd. Det oppleves som meget tungvint for forbrukerne, likefullt har vi det. Hvorfor har vi det? Er det bare fordi vi har udulgelig samfunnsledere med sadistiske trekk? Neppe, fordi de må bli behandlet i samme kverna selv når de tilnærme seg et byråkratisk system. Og nettopp det er grunnlaget for å ha byråkrati. Det hjelper til slik at ingen blir forskjellsbehandlet fra systemet, som rett og slett går på linje med grunnleggende rettssikkerhet. Vi er alle lik for loven.

Utfordringen blir da å lage lover og regler som sikrer alle lik behandling på den ene siden, og krav til effektivitet på andre siden.

 

Nå litt grunn mot privatisering.

Du er selv ganske nærme et meget bra argument mot privatisering. Som du selv sier, hva om rikingene kunne gått i en kø så kan fattiglusene gått i en annen kø. Problemet er ikke om vi har en eller to køer å forholde oss til, det er antall leger, kirurger, sykepleiere etc som er begrensningen. Om vi får et nytt sykehus, privat såvel som statlig så må det fortsatt bemannes. Og antall kvalifiserte mennesker til å jobbe på et sykehus etc kan vi nok se er rimelig stabilt og en begrenset ressurs.

Er det overflod av en ressurs, så er tanken at prisen på den vil falle til ingenting. Er det begrensing på den den, så vil prisen på den ressursen bli hva den siste kjøperen marginalt kan utnytte den til.

Selv om omsorgspersonell i stor grad er en ganske homogen gruppe, vil vi likevel oppleve ulikheter innad i gruppen. Noen er latterlig dårlige, mens andre helt sykt dyktige. Den ulikheten vil medføre at personellet vil bli priset ulikt for de tjenestene de tilbyr, ut i fra betalingsviljen til kjøperen. Sagt med andre ord, de som er rike vil kunne betale mer for behandlingen sin, og selvfølgelig vil da de dyktigste legene ønske å tjene mest. Det vil medføre at du, som fattiglus, vil få et dårligere helsetilbud enn barna til Røkke som har en fyldig lommebok.

At man priser epler som er utrolig gode, noe høyere enn epler som ikke er så gode finner de fleste av oss som naturlig, og kanskje rettferdig. Slik at de som ønsker de beste kan få det om de vil betale for det.

Men når det kommer til noe så essensielt som helsetjenster, er det da riktig at lommeboken skal avgjøre sannsynligheten for å få en god lege, og dermed øke sannsynligeheten for å leve lengre?

[Bear^]

Om du får det slengt i trynet vet jeg ikke fordi du har ikke foreslått noe som helst på dette forumet annet enn å ta penger fra politikerene. Du kan f.eks. foreslå å begrense den økonomiske effektiviteten og sette høyere skatter for å få til bedre sykehus og minske klasseskillene. Du kan velge å ta penger fra skolene og gi dem til eldreomsorgen. Det er mange konkrete tiltak som kan gjøres, men du nevner ingen.

 

Argumentasjonen din går egentlig ut på å fortelle om hvor forferdelig Norge er og hvor forferdelig vi behandler de vansklligstilte uten å komme med noe som helst løsning på problemet. Vi trenger ikke slike mennesker siden alle vet at Norge ikke er perfekt, avisene minner jo oss om det hver dag. Hadde du kommet med konstruktive tiltak så ville du ikke være en sytepave lenger, men hvis du har gode løsninger så vil du være en som bidrar til samfunnets beste istedenfor å være en irriterende mygg.

 

Ja hva får jeg slengt tilbake om jeg foreslår noe slikt? Ja da er jeg bare en sytpave som ikke skjønner hvordan Norge fungerer.

 

Argumentasjonen min går ut på å fortelle det jeg misliker med Norge og det er ingen syting heller. Det er mine meninger, og det var derfor jeg spurte om dette er en diskusjon eller en konklusjon. Dette er grangivelig et diskusjons forum så da går jeg ut fra at man skal få lov å diskutere lille norge og mitt i all storpolitisk viktighet.

 

Samt en diskusjon består ikke bare av meg selv, da kan jeg titte på Jeff Dunhams "Arguing with myself" og hans show. Eneste jeg ser fra enkeltes side her er et evinnelig syt over hvor mye jeg syter og hvor dårlig jeg er til å diskutere. Unnskyld om jeg tør spør, men har jeg opprettet en tråd om meg eller om forholdene i Norge?

 

Jeg anbefaler at du faktisk diskutere topicen fremfor meg som person. Det begynner å grense til personangrep dette.

 

 

Slut og syte angående dårlige forhold i norge, dette er noe av det som irriterer meg som person mest. Ja, gjerne vi har "for lite" penger, men dette er bare fordi vi krever mere og mere av samfunnet, jo rikere enkeltpersoner blir jo mere krever vi tilbake av staten... Jeg kan på ingen måte forstå at du ser den økte politiker lønnen som et problem. En økt politiker lønn vill føre til at flere "dyktige" politikere tørr og kaste seg inn i nettop dette "gamet" noe som på en lengre sikt fører til at vi får bedre politikere som også bruker pengene på "de rette ting."

 

Er du uenig med regjeringen så bruk stemmeretten din som tidligere nevt.

 

Sier han som syter over mitt syt. Slutt å syt over mitt syt og hold deg til topicen.

[NikkaYoichi]

Det hjelper lite når det er de samme latterlige idiotene som styrer år etter år. Hovedårsaken tror jeg er at vi har gamlinger, jeg kjenner flere av dem, som stemmer det samme som de gjorde for 40 år siden ganske enkelt fordi de ikke vet bedre. De husker den gangen partiet var bra og stemmer deretter. Og viser det seg at et annet parti får flertall så rotter resten seg sammen for å unngå at noen andre kommer til makta. Demokratiet vi har her i Norge er en vits.

Så fordi at andre kanskje ser ting som du ikke ser, eller rett og slett fordi du ikke får viljen din så er demokratiet en vits? Jeg misforstår deg helt sikkert så du kan jo utdype den litt!

 

 

 

Den eneste måten å få hevet standarden på sykehus og skoler i dette landet er å effektivisere nevnte stat og kommune. Det er så innmari mange papirflyttere som ikke gjør det spøtt nyttig arbeide. Samtidig så motarbeider den sittende regjering en effektivisering i form av privatisering av flere tjenester som absolutt burde hatt ett privat alternativ. Hva er det som er så galt med private skoler og sykehus? Jo, staten får konkurranse. Da må faktisk de som jobber i stat og kommune gjøre jobben sin fremfor å supe kaffe hele dagen. Hvorfor den sittende regjering motarbeider dette vet jeg ikke. Det burde være soleklart at det er en fordel å ha ett privat alternativ. Tenk om alle rikingene ikke hadde stått i den samme sykehuskøa som oss andre, ikke hadde tatt opp skoleplasser som andre kunne hatt nytte av; det hadde ført til en bedre dekning for oss fattiglusene det.

 

Først litt tanker om byråkrati.

Et byråkrati består gjerne av et uttømmende regelverk, med papirer for både det ene og det andre. Enhver situasjon som kan oppstå søkes å være regulert på forhånd. Det oppleves som meget tungvint for forbrukerne, likefullt har vi det. Hvorfor har vi det? Er det bare fordi vi har udulgelig samfunnsledere med sadistiske trekk? Neppe, fordi de må bli behandlet i samme kverna selv når de tilnærme seg et byråkratisk system. Og nettopp det er grunnlaget for å ha byråkrati. Det hjelper til slik at ingen blir forskjellsbehandlet fra systemet, som rett og slett går på linje med grunnleggende rettssikkerhet. Vi er alle lik for loven.

Utfordringen blir da å lage lover og regler som sikrer alle lik behandling på den ene siden, og krav til effektivitet på andre siden.

 

Nå litt grunn mot privatisering.

Du er selv ganske nærme et meget bra argument mot privatisering. Som du selv sier, hva om rikingene kunne gått i en kø så kan fattiglusene gått i en annen kø. Problemet er ikke om vi har en eller to køer å forholde oss til, det er antall leger, kirurger, sykepleiere etc som er begrensningen. Om vi får et nytt sykehus, privat såvel som statlig så må det fortsatt bemannes. Og antall kvalifiserte mennesker til å jobbe på et sykehus etc kan vi nok se er rimelig stabilt og en begrenset ressurs.

Er det overflod av en ressurs, så er tanken at prisen på den vil falle til ingenting. Er det begrensing på den den, så vil prisen på den ressursen bli hva den siste kjøperen marginalt kan utnytte den til.

Selv om omsorgspersonell i stor grad er en ganske homogen gruppe, vil vi likevel oppleve ulikheter innad i gruppen. Noen er latterlig dårlige, mens andre helt sykt dyktige. Den ulikheten vil medføre at personellet vil bli priset ulikt for de tjenestene de tilbyr, ut i fra betalingsviljen til kjøperen. Sagt med andre ord, de som er rike vil kunne betale mer for behandlingen sin, og selvfølgelig vil da de dyktigste legene ønske å tjene mest. Det vil medføre at du, som fattiglus, vil få et dårligere helsetilbud enn barna til Røkke som har en fyldig lommebok.

At man priser epler som er utrolig gode, noe høyere enn epler som ikke er så gode finner de fleste av oss som naturlig, og kanskje rettferdig. Slik at de som ønsker de beste kan få det om de vil betale for det.

Men når det kommer til noe så essensielt som helsetjenster, er det da riktig at lommeboken skal avgjøre sannsynligheten for å få en god lege, og dermed øke sannsynligeheten for å leve lengre?

 

Jeg kan gjerne utdype litt. Årsaken til at jeg mener at demokratiet er en vits er at det ikke er vinneren som er vinneren. Når 4-5 partier kan slå seg sammen for å slå vinneren så er det ikke lenger den som hadde flertall som vinner, men ett sammensurium av "snu-kappa-etter-vinden-politikere". Jeg synes dette er riv ruskende galt. Vinneren er den som burde hatt flest mandater på stortinget og "taperne" burde vært tildelt mandater deretter. Slik at man altså får en prosentvis fordeling av mandatene etter antall stemmer og ikke slik at taperne kan slå seg sammen for så å vinne gull. Det blir litt feil, synes du ikke, om Tyskland vinner VM i skiflygning, men blir fratatt gullet fordi Norge, Japan, Kina og Sverige slår sammen sine poeng og deler gullet?

 

Du må ikke glemme at om Røkke og andre rikinger, pluss de som har muligheten til å ta opp lån eller prioriterer slik at de kan opereres på private sykehus frigjør midler fra de offentlige sykehusene også. Mindre kostnader der gir bedre tilbud enn det som er tilfellet i dag.

 

Slik det er i dag så vet du ikke om den legen som opererer deg er flink eller ikke, betyr det at det er bedre å ikke la seg operere? Slik du fremstiller det så plukker man leger rett fra gata, gir dem en legefrakk og ett stetoskop for deretter å la dem fungere som kirurg. Slik er det da vel ikke? Når det kommer til noe så essensielt som helsetjenester sier du? Hvorfor vil du nekte leger å tjene mer? Hva med annet helsepersonell? Jeg synes helsepersonell tjener latterlig lite hvis man ser på den jobben de gjør. Privatisering vil føre til en lønnsvekst for denne gruppen, nettopp fordi det offentlige da må konkurrere mot det private for å få tak i personell. Jeg synes ikke det er særlig negativt. Hva er det egentlig som er så galt med at folk tjener penger? Du må gjerne forklare meg det, for jeg forstår det ikke, eller mener du at det er uetisk å tjene penger på å gjøre folk friske? Burde alle medisiner vært gratis kanskje? Det er ikke mye tvil om at det private næringsliv er mer effektivt enn stat og kommune, effektivisering av helsevesenet tror jeg ikke hadde vært så ille. Hva er det som er værre med at Olga på 89 dør av at legen som opererte henne gjorde en dårlig jobb enn at hun dør i sykehuskø? Når det er så ille her i landet at folk står i flere ÅR[/] i sykehuskø, så er det klart for meg at det offentlige ikke er oppgaven verdig, men du har tydeligvis ett annet syn på det du. Hvis ikke jeg har råd til å få hjelp så skal faen meg ikke noen andre få det heller. Dette blir for meg en syk holdning.

[Naranek]

Jeg kan gjerne utdype litt. Årsaken til at jeg mener at demokratiet er en vits er at det ikke er vinneren som er vinneren. Når 4-5 partier kan slå seg sammen for å slå vinneren så er det ikke lenger den som hadde flertall som vinner, men ett sammensurium av "snu-kappa-etter-vinden-politikere".

Du blander sammen "flertall" og "flest stemmer". Det er to helt forskjellige ting. Et flertall kan godt stemme for en venstreregjering (som var tilfellet ved forrige stortingsvalg), selv om det er et høyre-parti som isolert sett har flest stemmer. Hvor evt. kapper og vind kommer inn i dette bildet aner jeg ikke. Hvorfor skulle det være mer demokratisk om et høyrevent enkeltparti som bare har støtte fra ca 1/4 av befolkningen får regjere alene hvis flertallet av befolkningen stemte på et venstre-parti?

[NikkaYoichi]

Jeg kan gjerne utdype litt. Årsaken til at jeg mener at demokratiet er en vits er at det ikke er vinneren som er vinneren. Når 4-5 partier kan slå seg sammen for å slå vinneren så er det ikke lenger den som hadde flertall som vinner, men ett sammensurium av "snu-kappa-etter-vinden-politikere".

Du blander sammen "flertall" og "flest stemmer". Det er to helt forskjellige ting. Et flertall kan godt stemme for en venstreregjering (som var tilfellet ved forrige stortingsvalg), selv om det er et høyre-parti som isolert sett har flest stemmer. Hvor evt. kapper og vind kommer inn i dette bildet aner jeg ikke. Hvorfor skulle det være mer demokratisk om et høyrevent enkeltparti som bare har støtte fra ca 1/4 av befolkningen får regjere alene hvis flertallet av befolkningen stemte på et venstre-parti?

 

Du hadde tydligvis problemer med å forstå hoppanalogien min. Foreslår at du prøver igjen jeg. Sannheten endrer seg ikke selv om du ikke forstår den.

[Naranek]

Hoppforklaringen din var fin og grei å forstå, den har bare ikke noen relevans i forhold til demokratiske valg.

[NikkaYoichi]

Hoppforklaringen din var fin og grei å forstå, den har bare ikke noen relevans i forhold til demokratiske valg.

 

Selvfølgelig har den det. Det burde være åpenbart at de som fikk flest individuelle stemmer fikk flest mandater og ikke tvert om. Trodde ett hvert normalt oppegående menneske skulle forstå det. Hvis demokratiet skulle fungert skikkelig så burde det vært slik jeg forklarte i min forrige post, altså at hvert parti fikk mandater ut i fra sine individuelle stemmer. Får ett parti 25% av stemmene, ja da har de krav på 25% av mandatene også.

 

Nå er det jo slik at taperne kan slå seg sammen for å vippe vinneren av stolen. Helt idiotisk system spør du meg.

[Naranek]

Nå prøver du tydeligvis å ro i en annen retning ved å trekke inn mandater, men FrP har omtrent samme prosentandel av mandatene på Stortinget som de fikk prosent av stemmer ved valget, så kommer du til noe poeng snart?

[Skagen]

To innlegg som kun omhandlet person slettet. Det er saken dere skal diskutere, ikke hverandre (person). Og diskutere person er strengt tatt off-topic.

[Fin Skjorte]

Jeg kan gjerne utdype litt. Årsaken til at jeg mener at demokratiet er en vits er at det ikke er vinneren som er vinneren. Når 4-5 partier kan slå seg sammen for å slå vinneren så er det ikke lenger den som hadde flertall som vinner, men ett sammensurium av "snu-kappa-etter-vinden-politikere". Jeg synes dette er riv ruskende galt. Vinneren er den som burde hatt flest mandater på stortinget og "taperne" burde vært tildelt mandater deretter. Slik at man altså får en prosentvis fordeling av mandatene etter antall stemmer og ikke slik at taperne kan slå seg sammen for så å vinne gull. Det blir litt feil, synes du ikke, om Tyskland vinner VM i skiflygning, men blir fratatt gullet fordi Norge, Japan, Kina og Sverige slår sammen sine poeng og deler gullet?

Om jeg forstår deg rett så mener du at et parti ikke får den andelen mandater som det får andel stemmer?

Foruten noen korrigeringer pga geografi, utjevningsmandat og min.grensen på 4% så er det lite annet som influerer mandatsammensetningen.

Og den korrigeringen som jeg her nevner er pga å gi et mer riktig grunnlag for hvor mange mandater hvert parti får ut fra hvor mange stemmer de får på landsbasis. Dette pga av at vi stemmer på fylkesplan.

 

I hele etterkrigstiden har AP vært det største partiet og i perioder med flertall på tinget hvor vi selvfølgelig har en ren AP politikk.

La oss se bort fra den koalisjonsregjeringen vi har dag, som har flertall på tinget, men at AP derimot satt i regjering alene.

AP hadde fortsatt vært vinneren, med flest antall stemmer og følgelig flest mandater, men ikke Stortingsflertall. Om alle de andre partiene fra Rødt til Frp hadde vært uenig med AP på et spesielt område, så skulle AP likevel trumfet igjennom med sitt syn pga de var største parti og vinner fra valget?

Det ville jo blitt feil, siden AP kun representerer 32,7 av befolkningen, mens de andre partiene har dekning i 67,3%.

 

Forholdet til skiflygning konkurranse som du påpeker er noe lite stingent. I skiflygning er målet å frembringe en vinner. I politikk/demokrati er ikke det tilfellet. Utopisk er vel formålet å bare skape vinnere.

 

Slik det er i dag så vet du ikke om den legen som opererer deg er flink eller ikke, betyr det at det er bedre å ikke la seg operere? Slik du fremstiller det så plukker man leger rett fra gata, gir dem en legefrakk og ett stetoskop for deretter å la dem fungere som kirurg. Slik er det da vel ikke? Når det kommer til noe så essensielt som helsetjenester sier du? Hvorfor vil du nekte leger å tjene mer? Hva med annet helsepersonell? Jeg synes helsepersonell tjener latterlig lite hvis man ser på den jobben de gjør. Privatisering vil føre til en lønnsvekst for denne gruppen, nettopp fordi det offentlige da må konkurrere mot det private for å få tak i personell. Jeg synes ikke det er særlig negativt. Hva er det egentlig som er så galt med at folk tjener penger? Du må gjerne forklare meg det, for jeg forstår det ikke, eller mener du at det er uetisk å tjene penger på å gjøre folk friske? Burde alle medisiner vært gratis kanskje? Det er ikke mye tvil om at det private næringsliv er mer effektivt enn stat og kommune, effektivisering av helsevesenet tror jeg ikke hadde vært så ille. Hva er det som er værre med at Olga på 89 dør av at legen som opererte henne gjorde en dårlig jobb enn at hun dør i sykehuskø? Når det er så ille her i landet at folk står i flere ÅR[/] i sykehuskø, så er det klart for meg at det offentlige ikke er oppgaven verdig, men du har tydeligvis ett annet syn på det du. Hvis ikke jeg har råd til å få hjelp så skal faen meg ikke noen andre få det heller. Dette blir for meg en syk holdning.

Jeg sier overhode ikke at man drar inn helsepersonell rett fra gaten.

Og sier heller ikke at helsepersonell ikke holder en minstestandard.

Og antyder heller ikke at det er bedre å la være å ta en operasjon fordi man ikke har referanser til vedkommende som gjør operasjonen.

Jeg sier "essensielt som helsetjenester", men hva lurte du på?

Nekter heller ikke eller er i mot at leger eller annet helsepersonell å tjene mer.

Vil privatisering gi en generelt lønnsvekst, og ikke bare til utvalgte grupper som blir tatt opp i det private som har klienter som betaler betydelig høyere summer enn hva det offentlige har råd til? Med resultat at det private og de rike klientene får den beste behandlingen.

Og hvordan klarer du å tilegne meg en mening om hva jeg synes om helsevesent? Har overhode ikke antydet noe om jeg synes helsevesenet er bra eller dårlig. Jeg har utelukkende snakket prinsippielt om å privatisere helsevesent, og kommet med argumenter mot det, siden det ble etterlyst. Jeg har heller ikke uttalt meg om hva jeg synes om privatisering, kun kommet, som sagt, med et bra argument mot det.

Du trekker frem at det private er mer effektivt, og det er jo et bra argument for.

[NikkaYoichi]

*snipp*

 

Det må vel være lov til å argumentere mot dine argumenter også. Jeg tar det for gitt at folk står for det de argumenterer for, men hvis du ikke er mot privatisering så beklager jeg å ha tilegnet deg slike meninger. Jeg antok ut i fra din argumentasjon at du hadde en gitt mening om privatisering, for hvem vil vel argumentere mot noe de er for?

 

Jeg oppfattet f.eks dette som ett retorisk spørsmål, men det var kanskje også feil?

 

Men når det kommer til noe så essensielt som helsetjenster, er det da riktig at lommeboken skal avgjøre sannsynligheten for å få en god lege, og dermed øke sannsynligeheten for å leve lengre?

 

Ja, jeg mener at lommeboken, til en viss grad, bør kunne avgjøre sannsynligheten for å få en god lege. Vi vil selvsagt fortsatt ha ett offentlig helsevesen, det er ikke snakk om å legge ned det offentlige tilbudet, men å få ett privat tilbud i tillegg til det offentlige - slik at de som ønsker og kan velge det private har denne muligheten. Du skjønner, jeg er ikke for å tvinge folk til å benytte seg av ett dårlig helsetilbud fordi det ikke finnes ett bedre alternativ.

 

Jeg tror også som jeg sa i min forrige post at privatisering skaper konkurranse. Vi vet jo alle hva som skjer når det blir konkurranse? Man må bli mer effektiv, ha bedre tilbud og behandle sine ansatte godt, samtidig som at de ansatte må jobbe hardere og at de ansatte får høyere lønn. Årsaken er enkel; man må slå konkurrenten.

 

Du må gjøre jobben bra og effektivt for at kundene skal komme tilbake. Gjør du en dårlig jobb så forsvinner kunden til naboen. Du må kunne konkurrere på pris, service og alt annet, hvis ikke så forsvinner kunden til naboen. De ansatte må lønnes høyere fordi man må betale bedre enn konkurrenten for å få de beste om vi skal kalle dem det. De ansatte må i så måte jobbe hardere for å beholde jobben, for har ikke bedriften kunder så går bedriften dukken og jobben følger etter.

 

Det vil så igjen føre til at det offentlige tilbudet MÅ bli bedre for å klare å holde på kundene sine. Det holder ikke med 5 stykker på ett tomannsrom og korridorplass for alvorlig syke mennesker. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har vært til privat lege noen ganger. Det har aldri slått feil, jeg har blitt ropt inn før tiden - noe som aldri har skjedd i alle de årene jeg har gått til offentlig lege eller tannlege. Det er merkelig hvordan de private tannlegene og legekontorene klarer å gjøre den samme jobben mer effektivt. For meg så er det verd de ekstra hundrelappene for å slippe å sitte lenge å vente på gangen og en mer effektiv behandling. Hvorfor bør jeg ikke ha den samme muligheten når det kommer til andre sider av helsevesenet? Nå er ikke jeg rik, jeg har en helt vanlig jobb med helt normal lønn, men jeg vil uansett ha retten til å velge noe annet enn det staten forsøker å tre ned over hodet på meg.

[Fin Skjorte]

Ja, jeg mener at lommeboken, til en viss grad, bør kunne avgjøre sannsynligheten for å få en god lege. Vi vil selvsagt fortsatt ha ett offentlig helsevesen, det er ikke snakk om å legge ned det offentlige tilbudet, men å få ett privat tilbud i tillegg til det offentlige - slik at de som ønsker og kan velge det private har denne muligheten. Du skjønner, jeg er ikke for å tvinge folk til å benytte seg av ett dårlig helsetilbud fordi det ikke finnes ett bedre alternativ.

Jeg liker ikke tanken på at vi skal ha et helsevesen som favoritiserer de som har råd til å betale for det. En lavtlønnet har i likestor moralsk rett til god behandling som en som er meget rik.

 

Jeg tror også som jeg sa i min forrige post at privatisering skaper konkurranse. Vi vet jo alle hva som skjer når det blir konkurranse? Man må bli mer effektiv, ha bedre tilbud og behandle sine ansatte godt, samtidig som at de ansatte må jobbe hardere og at de ansatte får høyere lønn. Årsaken er enkel; man må slå konkurrenten.

 

Når det kommer til lønnsvilkårene for helsearbeidere så er jeg noe i tvil om en økt privatisering faktisk vil gi alle en lønnsøkning.

Tanken er som følger at en fagforening vil bidra til å heve lønnen til dem som er organisert, men for de som står utenom vil lønnen synke. Grunnen til at jeg er i tvil om vårt eksempel, er hvorvidt man kan sette likhetstegn mellom en fagforening som en "eksklusiv klubb" å være med i, og hvorvidt det private vil trigge de samme mekanismene i arbeidsmarkedet som en mer eksklusiv gruppering blant omsorgsarbeidere.

 

Det vil så igjen føre til at det offentlige tilbudet MÅ bli bedre for å klare å holde på kundene sine. Det holder ikke med 5 stykker på ett tomannsrom og korridorplass for alvorlig syke mennesker. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har vært til privat lege noen ganger. Det har aldri slått feil, jeg har blitt ropt inn før tiden - noe som aldri har skjedd i alle de årene jeg har gått til offentlig lege eller tannlege. Det er merkelig hvordan de private tannlegene og legekontorene klarer å gjøre den samme jobben mer effektivt. For meg så er det verd de ekstra hundrelappene for å slippe å sitte lenge å vente på gangen og en mer effektiv behandling. Hvorfor bør jeg ikke ha den samme muligheten når det kommer til andre sider av helsevesenet? Nå er ikke jeg rik, jeg har en helt vanlig jobb med helt normal lønn, men jeg vil uansett ha retten til å velge noe annet enn det staten forsøker å tre ned over hodet på meg.

 

Nå litt om min mening omkring for eller mot mer privatisering; jeg vet ikke.

Det jeg er rimelig sikker på er at det offentlige uansette burde blitt kjørt mye hardere etter å skape gode resultater, både for sine pasienter og økonomisk.

Ikke nødvendigvis fordi alt er dårlig i dag, men fordi man kan gjøre det bedre.

 

Det jeg er redd for, som nevnt er at det vil medføre at de som har råd til det vil få en mye bedre behandling i form av kompetanse, utstyr og annet som bidrar til behandlingen.

Eller kanskje mer at de som ikke har anledning til å ringe på døren til Volvat, skal få en generelt dårligere behandling enn i dag.

Og det synes jeg er lite verdig, at penger skal avgjøre det.

Samtidig som du sier at fordi noen ikke har anledning så skal alle ha det like kjipt for det om. Det er jo ikke helt moralsk riktig det heller ovenfor de som har muligheten.

Så det er en liten catch22 på det.