Innføre demokratiet i Norge?

[person]

De sier jo det er så bra. Kanskje vi skulle teste det en gang.

 

Denne linken er f.eks meget innteresant:

http://en.wikipedia.org/wiki/Totalitarian_democracy

 

---

 

Moderne direkte demokrati er som oftest karakterisert av tre søyler:

 

Initiativ:

http://en.wikipedia.org/wiki/Initiative

http://en.wikipedia.org/wiki/Petition

 

Folkeavstemnig:

http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeavstemning

 

Tilbakekallelse:

http://en.wikipedia.org/wiki/Recall_election

 

---

 

Ett annet populært virkemiddel innenfor direkte demokrati innen representative demokratier:

 

Primære valg:

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_primary

 

---

 

Argumenter for og mot direkte demokrati:

 

(Vennligst les gjennom disse to linkene FØR du begynner å syte og klage om hvor fælt og dårlig dette er.)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_democr...irect_democracy

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_democr...irect_democracy

 

---

 

Eksempler på direkte demokrati i dag:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_democr...e_United_States

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_democr..._in_Switzerland

http://en.wikipedia.org/wiki/Elections_by_country

 

---

 

E-demokrati via internet og andre kommunikasjons teknologier:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/E-democracy

http://en.wikipedia.org/wiki/Open_source_governance

 

---

 

Direkte Demokrati

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Direct_democracy

På norsk: http://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati

 

---

 

I Norge:

 

Det finnes mange måter å praktisere direkte demokrati på. I Norge har det vært avholdt 6 folkeavstemninger. De to første var i 1905. Den første var om Norge skulle løsrive seg fra unionen med Sverige. Det ble et klart flertall for oppløsningen og under 1 prosent stemte nei. Den andre avstemningen lot folket bestemme om Stortinget skulle oppforde prins Carl av Danmark til å bli konge i Norge. Denne fikk også et markert flertall, men her stemte 21 prosent mot forslaget.

 

De to siste folkeavstemningene i Norges historie gjaldt om Norge skulle gå inn i EF i 1972 og EU i 1994. Begge avstemningene endte med et nei-flertall.

 

I 1919 var det folkeavstemning om hvorvidt Norge skulle innføre et forbud mot brennevin og hetvin. Flertallet svarte ja. I 1926 ble loven opphevet etter en folkeavstemning der flertallet svarte ja til opphevelse av forbudet.

 

Jeg har alltid ment at definisjonen på demokrati er at folket styrer, og IKKE at noen styrer folket.

 

MVH. Norsk Elektronisk Direkte og Deliberativt Demokratisk Parti

Endret 16. november 2007 av person

[Fin Skjorte]

Jeg har alltid ment at definisjonen på demokrati er at folket styrer, og IKKE at noen styrer folket.

 

Leste ikke gjennom de utallige linkene dine, kun de må lese, så håper jeg svarer på det du spør om.

Som tittel din impliserer så mener du at vi ikke har et fullverdig demokrati i Norge idag.

Når du sier at "noen styrer folket" så antar jeg at du mener politikkerene, gjerne dem på stortinget.

Deretter bør du spørre hvem som styrer de.

Vi har et indirekte demokrati for flere grunner. Først og fremst pga effektivitetshensyn. Administeringen av folkeavstemning i alle saker vil bli altfor byråkratisk, selv om det i dag finnes en bedre infrasturktur enn for bare 15 år siden pga internett. Dog er kanskje dette det minst interssante, av mer prinsippiell betydning så vil et "gjennomført" demokrati til enhver tid forfekte flertallet av innbyggerene.

Det bety at flertallet alltid har rett, men stemmer det?

Om flertallet går inn for å drepe alle med rød hår så er det fortsatt ikke rett. Så kan man spørre seg om hvem som skal bestemme hva som kan tillattes å være rett, kanskje flertallet? Så vips har man en redundans.

Dessuten så vil det oppstå komplikasjoner om hva man skal kunne stemme på. Skal alle kunne fremlegge forslag, så skal alle stemme på det? Om jeg da fremmer forslag om at alle brosteiner skal ha en minimum vekt på 4 kg, en annen foreslår at en middagstallerken skal ha minimun diameter på 35 cm, og så videre og videre med svada spørsmål så vil det rive ned enhver respekt og ikke minst engasjement for nettopp demokratiet.

 

Argumentene i wiki linkene dine for et direkte demokrati vil i stor grad falle for vår del da eksemplene der er hentet fra Usa. Norge er i mye større grad transparent som motvirker både at representantene kan forbli i situasjoner hvor han har en egen interesse og korrupsjonsproblematikken. Kontuniteten i Norge er høy, pga av vår forvalting. Enkeltpersoner må ikke ha en enorm privat likviditet for å stille til valg.

 

Så alt i alt så tror jeg at vi har det greit med vårt demokrati og parlamentarisme!

[person]

Deretter bør du spørre hvem som styrer de.

 

Det antar jeg vil være grunnloven.

 

 

Vi har et indirekte demokrati for flere grunner. Først og fremst pga effektivitetshensyn.

 

Hva vil vel være mer effektivt en en horisontal avstemning på alle vedtekter?

 

Administeringen av folkeavstemning i alle saker vil bli altfor byråkratisk, selv om det i dag finnes en bedre infrasturktur enn for bare 15 år siden pga internett.

 

Du sa det

 

http://en.wikipedia.org/wiki/E-democracy

 

det finnes svært få ting jeg hater mer enn overdrevent byråkrati.

 

Det bety at flertallet alltid har rett, men stemmer det?

 

Nei dette har jeg ikke sagt. Men har mindretallet som sitter på stortinget alltid rett? Nei, da synes jeg heller vi skal la folket ta feil på egen hånd.

 

Om flertallet går inn for å drepe alle med rød hår så er det fortsatt ikke rett.

Så du mener det er mer sannsynlig at det norske folk plutselig skulle bestemme seg for å drepe alle med rødt hår enn de på stortinget? Da har noe gått galt...

 

Dessuten så vil det oppstå komplikasjoner om hva man skal kunne stemme på. Skal alle kunne fremlegge forslag, så skal alle stemme på det? Om jeg da fremmer forslag om at alle brosteiner skal ha en minimum vekt på 4 kg, en annen foreslår at en middagstallerken skal ha minimun diameter på 35 cm, og så videre og videre med svada spørsmål så vil det rive ned enhver respekt og ikke minst engasjement for nettopp demokratiet.

 

Dette begynner å bli litt virkelighetsfjærnt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Initiative

http://en.wikipedia.org/wiki/Petition

 

Så alt i alt så tror jeg at vi har det greit med vårt demokrati og parlamentarisme!

 

Da mener jeg du tar feil. Og det er jo en ærlig sak.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Totalitarian_democracy

Endret 15. november 2007 av person

[magicus]

Et annet problem er i hvilken grad alle norske borgere har anledning til å sette seg inn i komplekse saksprotokoller og juridiske termer. Vi velger et sett med representanter som får et mandat av folket til å styre på bakgrunn av de ideologiene og prinsippene de har gått til valg på. Det er den beste og mest ansvarlige måten

 

 

Et annet spørsmål er hvordan Norge skal forholde seg til utenlandske makter og organisasjoner. Folket sett som helhet er populistisk. Med valgte politikere for 4 år får vi en mye større grad forutsigbarhet og ansvarlighet overfor de beslutninger som fattes.

Dette er viktig med langtidsplanlegging slik som budsjetter og også viktig for bedrifter. Hvor villig ville du vært til å investere i Norge AS når regulerings og lov regimet kan endres fra dag til dag basert på medieoppslag eller av ren grådighet av majoriteten av befolkningen. Hvis flertallet opptrer kritikkverdig og uansvarlig, hvem skal stå til ansvar? En kan ikke avsette et folk. Personlig tviler jeg på at mannen i gaten har tid eller interesse av å sette seg inn i alle saksområder eller at de har forståelse for hva veldig like, men likevel ulike juridiske termer betyr i praksis. Hvem har tid til dette? Ikke jeg. Jeg vil heller velge noen som tar seg til og som har eksperter rundt seg til å fatte kloke og overveide beslutninger. Og disse beslutningene skal fattes på bakgrunn av et sett prinsipper og ideologi som velgerne, borgerne, står bak.

 

 

 

Og ja.. gadd ikke lese en eneste av de artiklene dine, men du får bare flame løs-

[Fin Skjorte]

Deretter bør du spørre hvem som styrer de.

Det antar jeg vil være grunnloven.

Og hvem bestemmer over grunnloven da?

 

Hva vil vel være mer effektivt en en horisontal avstemning på alle vedtekter?

Du sa det

 

http://en.wikipedia.org/wiki/E-democracy

 

det finnes svært få ting jeg hater mer enn overdrevent byråkrati.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1

Ot.prp. nr. 2

(2005–2006)

Om lov om Statens pensjonsfond

Tilråding fra Finansdepartementet av 7. oktober 2005,

godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Bondevik II)

Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet legger med dette fram for-slag til lov om Statens pensjonsfond. Forslaget tar utgangspunkt i vurderingene i St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene

(Pensjonsmeldingen), som et bredt flertall

på Stortinget sluttet seg til.

Departementet foreslår at Statens pensjonsfond

etableres med utgangspunkt i Statens petroleumsfond

og Folketrygdfondet. Det legges opp til at virksomheten i de to fondene videreføres som i dag innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond

vil således ikke ha eget styre eller egen administrasjon. De to delene av Pensjonsfondet foreslås å hete henholdsvis «Statens pensjonsfond

– Utland» og «Statens pensjonsfond – Norge».

Departementet legger opp til at den finansielle sparingen som har funnet sted i Statens petroleumsfond

og Folketrygdfondet, videreføres ved etableringen av Statens pensjonsfond. I tråd med dette knyttes handlingsregelen for bruken av oljeinntekter

til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond,

samtidig som avkastningen av Statens pensjonsfond

– Norge løpende legges til denne delen av fondet.

Bakgrunnen for forslaget om lov om Statens pensjonsfond

Regjeringen Stoltenberg nedsatte 30. mars 2001 en kommisjon med medlemmer fra partiene på Stortinget og uavhengige eksperter for å utrede hovedmål og prinsipper for en reform av pensjonssystemet.

Pensjonskommisjonen la fram sin sluttrapport 13. januar 2004 som NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida.

I rapporten foreslo kommisjonen bl.a. at det etableres et nytt Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Regjeringen støttet forslaget i Pensjonsmeldingen og varslet at man senere ville legge fram en egen lovproposisjon om etableringen av Statens pensjonsfond,

hvor det bl.a. ville gjøres nærmere rede for organiseringen av fondet.

I vedtak av 26. mai 2005 ba Stortinget Regjeringen

om å iverksette arbeidet med en pensjonsreform

i tråd med avtale inngått mellom regjeringspartiene,

Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I Innst. S. nr. 195 (2004–2005) fra finanskomiteen om pensjonsreform – trygghet for pensjonene heter det under vedtak II, punkt 5 Fondering av Folketrygden, bl.a. at:

«Petroleumsfondet og Folketrygdfondet omgjøres

til et Statens pensjonsfond. […] Regjeringen skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet har som buffer-fond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden, kan styrkes».

I foreliggende proposisjon om lov om Statens pensjonsfond

følger Regjeringen opp denne delen av stortingsvedtaket.

2

2

3

Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

Organiseringen av Statens pensjonsfond og forholdet til den økonomiske politikken

3.1 Formålet med Statens pensjonsfond

3.1.1 Bakgrunn

Pensjonskommisjonens forslag om å opprette Statens

pensjonsfond tok utgangspunkt i analyser som viste et betydelig langsiktig innstramningsbehov

i offentlige finanser. Spesielt trakk kommisjonen

fram at statens utgifter til pensjoner, helse og omsorg vil stige kraftig i årene framover, mens petroleumsinntektene om noen år vil falle markert.

Pensjonskommisjonen pekte derfor på at staten

må bygge opp betydelige økonomiske reserver

i årene framover for å unngå en sterk økning i den finansielle belastningen for de yrkesaktive.

Pensjonskommisjonen understreket i sin rapport

at etableringen av et pensjonsfond i seg selv ikke gjør pensjonssystemet mer bærekraftig. Kommisjonen mente imidlertid at et pensjonsfond ville kunne gjøre det lettere å få oppslutning om en langsiktig forsvarlig finanspolitikk, der det settes

til side tilstrekkelige midler i årene framover. I den forbindelse pekte kommisjonen også på at en rekke andre land med store inntekter fra ikke-fornybare

naturressurser har erfart at det er vanskelig

for staten å bygge opp en betydelig finansiell formue. På denne bakgrunnen gikk Pensjonskommisjonen

inn for å etablere Statens pensjonsfond,

basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.

I Pensjonsmeldingen støttet Regjeringen Pensjonskommisjonens

forslag om å opprette Statens pensjonsfond. Regjeringen var også enig med kommisjonen i at sparingen i Pensjonsfondet må skje i form av en generell fondsoppbygging, dvs. at størrelsen på fondet og de årlige avsetningene ikke direkte knyttes til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser

i folketrygden. Det ble i meldingen

vist til at dagens fondskapital bare kan fondere

en begrenset del av de pensjonsforpliktelsene

som allerede er bygget opp. Samtidig ble det pekt på at fondering av en bestemt andel av folketrygdens

forpliktelser kunne gi svært store årlige svingninger i statens utgifter ved endringer i oljepris,

kapitalavkastning eller pensjonsforpliktelsene.

Et slikt pensjonsfond ville dermed kreve en videreføring av et betydelig bufferfond for å håndtere

denne usikkerheten. I Pensjonsmeldingen ble det også pekt på at en løsning hvor de årlige avsetningene direkte knyttes til utviklingen i pensjonsforpliktelsene

i folketrygden, ville kunne gjøre det vanskeligere å foreta helhetlige avveininger

mellom pensjonsutgifter og statens utgifter og inntekter på andre områder.

I Pensjonsmeldingen varslet Regjeringen også at den ville følge opp Pensjonskommisjonens for-slag om å gi en utvidet omtale av utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond og størrelsen på statens pensjonsforpliktelser i folketrygden i de årlige budsjettdokumentene. I meldingen pekes det på at en slik redegjørelse vil kunne supplere omtalen av andre indikatorer og beregninger av bærekraften i offentlige finanser.

3.1.2 Departementets vurderinger

Etableringen av Statens pensjonsfond vil etter departementets vurdering bidra til å understøtte og tydeliggjøre behovet for en økonomisk politikk hvor det i årene framover settes av betydelige midler som kan bidra til å finansiere de framtidige pensjonsutbetalingene i folketrygden. Som varslet i Pensjonsmeldingen legger departementet opp til å gi en utvidet omtale av utviklingen i statens pensjonsforpliktelser

i folketrygden og kapitalen i Pensjonsfondet i de årlige budsjettdokumentene, som et supplement til andre indikatorer og beregninger

av bærekraften i offentlige finanser.

Kapitalen i Statens pensjonsfond vil ved etableringen

være langt mindre enn statens pensjonsforpliktelser

i folketrygden. Som omtalt i Pensjonsmeldingen

vil sparingen i Pensjonsfondet heller ikke være knyttet direkte til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Videre vil ikke overføringene fra fondet være øremerket

til pensjonsformål. Folketrygden videreføres

dermed som et utlikningsbasert («pay-as-yougo

») pensjonssystem. Ved å understøtte oppbyggingen

av finansielle reserver på statens hånd vil Statens pensjonsfond gi et viktig bidrag til å finansiere

de løpende utbetalingene fra folketrygden, samtidig som en ivaretar hensynet til fleksibilitet i utøvelsen av den økonomiske politikken. Departementet

legger til grunn at Statens pensjonsfond skal etableres på en slik måte at statens finansielle sparing opprettholdes, jf. avsnitt 3.3.

Formålet med Statens pensjonsfond framkommer

i lovens § 1 hvor det heter at «Statens pensjonsfond

skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.» Formålsparagrafen

til Statens pensjonsfond kan ses på som en videreføring av formålet med henholdsvis Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. I Folke2005–

2006 Ot.prp. nr. 2 3

Om lov om Statens pensjonsfond

trygdfondets reglement, hjemlet i folketrygdloven,

heter det at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden. I henhold til petroleumsfondsloven

skal Statens petroleumsfond underbygge

langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Disse langsiktige hensynene

har bl.a. vært knyttet til finansiering av framtidige

pensjonsutbetalinger i folketrygden.

3.2 Organiseringen av Statens pensjonsfond

3.2.1 Bakgrunn

Det er enkelte forskjeller i det formelle rammeverket

som i dag regulerer henholdsvis Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens petroleumsfond er regulert i lov av 22. juni 1990 nr.

36. Loven gir Finansdepartementet i oppgave å forvalte Petroleumsfondet. Departementet har delegert den operative forvaltningen av fondets midler til Norges Bank. Rammeverket for den operative forvaltningen er gitt i en egen forskrift, utfyllende presiseringer av denne forskriften og en forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet

og Norges Bank.

Formelt er Petroleumsfondet et kroneinnskudd

på en særskilt konto i Norges Bank. Norges

Bank skal i bankens eget navn videreplassere dette innskuddet i finansielle instrumenter og kontantinnskudd denominert i utenlandsk valuta. Avkastningen av Petroleumsfondet er lik avkastningen

av disse plasseringene.

Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 med hjemmel i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr.

12. Fondet reguleres av et eget reglement vedtatt av Stortinget i medhold av § 23-11 i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Kongen kan i henhold til reglementet gi nærmere retningslinjer om fondsforvaltningen og om gjennomføringen av disse. Dette er senere delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. av

17. januar 1991.

I Pensjonsmeldingen tilrås det at Statens pensjonsfond

hjemles i egen lov, med utgangpunkt i lov om Statens petroleumsfond og regelverket for Folketrygdfondet. I meldingen legges det til grunn at eierskapet av Statens pensjonsfond skal utøves av Finansdepartementet i tråd med dagens praksis for Petroleumsfondet. Videre la Regjeringen til grunn at det ikke er nødvendig med et eget styre eller en egen administrasjon for Pensjonsfondet, og at en i all hovedsak bør søke å videreføre dagens virksomhet i henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet.

For å klargjøre at arbeidsdelingen mellom de to delene av Statens pensjonsfond skulle videreføres, varslet Regjeringen i meldingen at man i forbindelse med etableringen tok sikte på å foreslå en navneendring av Petroleumsfondet og Folketrygdfondet, til henholdsvis Statens pensjonsfond

utenlandsdel og Statens pensjonsfond innenlandsdel.

Ved behandlingen av Pensjonsmeldingen hadde flertallet i finanskomiteen ikke merknader til den skisserte organiseringen av Statens pensjonsfond,

jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005).

3.2.2 Departementets vurderinger

Ved å etablere Statens pensjonsfond i medhold av en egen lov gis fondet en formell forankring. Dette vil bidra til å understøtte formålet med Pensjonsfondet,

og derigjennom styrke fondets rolle i utformingen av den økonomiske politikken. Navnet

på de to delene av Statens pensjonsfond foreslås

fastlagt i loven på en måte som reflekterer dagens arbeidsdeling mellom Norges Bank og Folketrygdfondet, herunder også den rollen Statens

petroleumsfond har i å skjerme den innenlandske

økonomien fra virkningene av svingninger

i petroleumsinntektene. Departementet legger

i loven opp til at motverdien av kapitalen som forvaltes av Folketrygdfondet framover betegnes «Statens pensjonsfond – Norge», siden denne delen av fondet i hovedsak plasseres i Norge, jf. avsnitt 3.4. Kapitalen på kontoen merket Statens petroleumsfond i Norges Bank bør etter departementets

vurdering gis navnet «Statens pensjonsfond

– Utland», jf. også omtalen i avsnitt 3.3. Departementet legger til grunn at disse navnene også reflekteres i rapporteringen og kommunikasjonen

for den operative forvaltningen av de to delene av Statens pensjonsfond.

I tråd med Pensjonsmeldingen legger departementet

opp til at etableringen av Statens pensjonsfond

ikke i seg selv skal påvirke virksomheten i henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet. Departementet legger videre opp til at Statens pensjonsfond ikke skal ha eget styre eller egen administrasjon, men at det ansvaret Norges Banks hovedstyre og Folketrygdfondets styre i dag har for den operative forvaltningen av henholdsvis

Petroleumsfondet og Folketrygdfondet, videreføres innenfor den nye fondskonstruksjonen.

Dette ansvaret knytter seg bl.a. til å påse at fondenes retningslinjer overholdes.

Som varslet i Pensjonsmeldingen legger departementet opp til at eierskapet av Statens

4 Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

pensjonsfond skal utøves i tråd med dagens praksis

for Statens petroleumsfond. Det legges i loven derfor opp til at Finansdepartementet får hjemmel til å fastsette nærmere regler for forvaltningen av både innenlandsdelen og utenlandsdelen av Statens

pensjonsfond i egne forskrifter. Dette er en videreføring av gjeldende ordning for Statens petroleumsfond, men en endring i forhold til Folketrygdfondet,

der det i dag er Stortinget som fastsetter reglementet. Departementet legger til grunn at retningslinjene for forvaltningen av de to delene av Pensjonsfondet forankres i Stortinget i tråd med den praksis som har blitt fulgt for Statens

petroleumsfond.

Norges Bank vil også etter etableringen av Statens pensjonsfond plassere motverdien av en kronekonto i utenlandske verdipapirer. Departementet

legger opp til at forvaltningsoppdraget for utenlandsdelen av Statens pensjonsfond videreføres

gjennom den forvaltningsavtalen som er inngått

mellom Finansdepartementet og Norges Bank vedrørende Petroleumsfondet. Departementet

tar sikte på å inngå en forvaltningsavtale også med Folketrygdfondet.

3.3 Om forholdet til retningslinjene for den økonomiske politikken

3.3.1 Bakgrunn

Regjeringen Stoltenberg la 29. mars 2001 fram St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. Et flertall i Stortinget sluttet

seg til de nye retningslinjene som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien,

om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen).

Budsjettpolitikken er dermed gitt en mellomlangsiktig forankring.

I forskrift av 29. mars 2001 ble det samtidig fastsatt nye retningslinjer for pengepolitikken. Ifølge forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

verdi. Norges Banks operative gjennomføring

av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting

og til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Pengepolitikken har dermed en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Retningslinjene for budsjettpolitikken ble i St.meld. nr. 29 (2000–2001) først og fremst begrunnet med behovet for en klar, langsiktig strategi for innfasingen av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Innledningsvis heter det i meldingen:

«Inntektene fra petroleumsproduksjonen har blitt betydelig høyere de siste to årene enn tidligere

lagt til grunn. Dette har gitt store avsetninger

til Statens petroleumsfond, og økt rom for bruk av avkastningen av disse midlene. Det forventes at fondet vil fortsette å vokse betydelig

også i årene framover. Dette har økt handlefriheten

i budsjettpolitikken. Regjeringen mener på denne bakgrunn at det er behov for en klar, langsiktig strategi for bruken av oljeinntektene.

»

Retningslinjene for budsjettpolitikken er på denne måten nært knyttet til bruken av petroleumsinntekter

i norsk økonomi. Hensynet til en balansert

økonomisk utvikling tilsier at Petroleumsfondet

plasseres direkte i utlandet, slik at den innenlandske

økonomien skjermes fra virkningene av svingninger i petroleumsinntektene.

Pensjonskommisjonens beregninger av utviklingen

i offentlige finanser var basert på at handlingsregelen

for budsjettpolitikken ble videreført. Samtidig foreslo kommisjonen at det skulle etableres

en langsiktig retningslinje om at de ufonderte forpliktelsene knyttet til alderspensjonen i folketrygden

ikke skulle øke over tid, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. På denne måten skulle en unngå å skyve stigende pensjonsforpliktelser

over på kommende generasjoner.

I Pensjonsmeldingen la Regjeringen til grunn at handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter

skal videreføres som den operative retningslinjen

for finanspolitikken. Dette ble bl.a. begrunnet med at handlingsregelen gir en jevn, langsiktig og forsvarlig innfasing av petroleumsinntekter

i norsk økonomi. Videre ble det lagt vekt på at staten fortsatt skal bidra til kapitalutgang

gjennom finanssparing i utlandet. Etableringen

av et Statens pensjonsfond vil dermed ikke reise vesentlige nye problemstillinger for pengepolitikken.

Regjeringen pekte i Pensjonsmeldingen på at Pensjonskommisjonens forslag om at de ufonderte

pensjonsforpliktelsene over tid ikke skal øke som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien,

ikke er egnet som en operativ rettesnor for finanspolitikken fra år til år. Til det vil årlige endringer i oljepris, kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser

kunne gi for store svingninger i offentlige budsjetter. Det ble samtidig pekt på at utviklingen i de ufonderte pensjonsforpliktelsene

2005–2006 Ot.prp. nr. 2 5

Om lov om Statens pensjonsfond

kan tjene som et pedagogisk hjelpemiddel for å illustrere bærekraften i finanspolitikken på lang sikt, jf. avsnitt 3.1.

3.3.2 Departementets vurderinger

På lengre sikt vil økte utgifter knyttet til en aldrende befolkning og avtakende inntekter fra petroleumsvirksomheten stille Norge overfor betydelige utfordringer i budsjettpolitikken. Budsjettframskrivingene

i Perspektivmeldingen (St.meld. nr. 8 (2004–2005)) viste et langsiktig innstrammingsbehov i offentlige finanser, også dersom pensjonsreformen gjennomføres langs de linjer Regjeringen foreslo i Pensjonsmeldingen. For å unngå å skyve store byrder over på framtidige

generasjoner må det derfor legges opp til en betydelig fondsoppbygging i årene framover.

Departementet vil også peke på at de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten har en annen karakter enn statens øvrige inntekter, ettersom de delvis har sitt motstykke i en reduksjon

i statens petroleumsformue. De budsjettpolitiske

retningslinjene ivaretar petroleumsinntektenes

spesielle karakter og sikter mot at oljeinntektene

også skal komme framtidige generasjoner til gode. Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten

overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond,

mens retningslinjene tilsier at bare forventet

realavkastning av fondet skal brukes.

En jevn og forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene

er også nødvendig av hensyn til en balansert utvikling i norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten

gir en stor og ujevn valutainngang til Norge. Budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter er forutsigbar og frikoblet fra de løpende inntektsstrømmene. Gjennom å investere

en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten

i utlandet, legger en samtidig til rette for å stabilisere valutakursen. Det ligger således viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn bak petroleumsfondsmekanismen og handlingsregelen

som også må ivaretas framover.

I tråd med Pensjonsmeldingen legger departementet

til grunn at retningslinjene for budsjettpolitikken

videreføres som i dag, og at en etter etableringen

av Statens pensjonsfond vil sikte mot at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

over tid skal svare til forventet realavkastning

av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond ved inngangen til budsjettåret.

En videreføring av retningslinjene for budsjettpolitikken

innebærer at statens sparing i dagens Petroleumsfond videreføres i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Fondets inntekter vil som i dag være lik statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,

netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten samt avkastningen

fra fondets plasseringer. Tilsvarende vil utenlandsdelens utgifter bestå av en årlig overføring

til statskassen etter vedtak i Stortinget. Stortinget

har tidligere trukket opp retningslinjer for Statens petroleumsfond som tilsier at overføringen

dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

slik det anslås i nysaldert budsjett.

Departementet legger opp til at også statens sparing i Statens pensjonsfond – Norge videreføres

som i dag. Siden 1979 har det ikke blitt overført

midler til eller fra Folketrygdfondet. Fondet har dermed bidratt til statlig sparing ved at avkastningen

av den investerte kapitalen løpende legges til fondet. For perioden fram til 2050 kan nåverdien

av fortsatt sparing anslås til i underkant av 150 mrd. kroner, gitt en beregningsteknisk realavkastning

på 4 pst.

3.4 Om kapitalforvaltningen i Statens pensjonsfond

3.4.1 Bakgrunn

Rammeverket for den operative forvaltningen av Statens petroleumsfond er regulert i en egen forskrift,

utfyllende presiseringer av denne forskriften

og en forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet

og Norges Bank. jf. avsnitt 3.2. I forskrift av 19. november 2004 angis det bl.a. i hvilke land og aktivaklasser Petroleumsfondet kan investere. I tråd med forskriften er siktemålet for forvaltningen

høy avkastning innenfor moderat risiko. Fondet

opptrer som en finansiell investor. Eierandelene

i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Det har vært bred politisk enighet om Petroleumsfondets investeringsstrategi.

Forvaltningen av Folketrygdfondet er regulert i «Regler for administrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon mv.», som ble fastsatt av Stortinget 20. juni 1997 og endret siste gang 15. desember 2004. Reglementets § 1 sier at fondsforvaltningen skal ta sikte på at Folketrygdfondet

gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden, jf. avsnitt 3.1. I henhold til reglementets § 5 har styret ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på høyest mulig avkastning under hensyntaken til betryggende

sikkerhet og den nødvendige likviditet. Sty6

Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

ret skal også påse at det er etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning.

I Pensjonsmeldingen legges det opp til en generell fondsoppbygging, jf. avnitt 3.1. Det innebærer

at det ikke stilles krav om at fondskapitalen i Statens pensjonsfond til enhver tid skal tilsvare en bestemt andel av pensjonsforpliktelsene. Opprettelsen

av Statens pensjonsfond leder således ikke til noe behov for tilpasninger av forvaltningsstrategien

til mer kortsiktige avkastningssvingninger

i verdipapirmarkedene.

Regjeringen foreslo i Pensjonsmeldingen at Statens pensjonsfond skal bygge videre på forvaltermiljøene

i Folketrygdfondet og Norges Bank, jf. avsnitt 3.2. I meldingen vises det bl.a. til at forvaltningsstrategien

for Statens petroleumsfond er svært forskjellig fra strategien til Folketrygdfondet,

og at Norges Bank ikke skal eie aksjer og rentepapirer

i det norske markedet ut over det som er nødvendig for å ivareta rollen som sentralbank. I Pensjonsmeldingen går det også fram at Folketrygdfondet

bør kunne benytte eksterne forvaltere,

dersom fondet selv finner det hensiktsmessig,

slik Norges Bank gjør for forvaltningen av Statens petroleumsfond.

I Pensjonsmeldingen la Regjeringen vekt på at en også framover må opprettholde et tydelig skille mellom forvaltningen av dagens to fond (Petroleumsfondet

og Folketrygdfondet), og at arbeidsdelingen

mellom dem ikke må undergraves i forbindelse

med etableringen av Statens pensjonsfond. Pensjonsmeldingen la likevel opp til at Folketrygdfondets

investeringsadgang i Norden skulle videreføres. I tråd med dette la Regjeringen til grunn at utenlandsplasseringene til Statens pensjonsfond

i all hovedsak skjer gjennom utenlandsdelen

av fondet, mens innenlandsplasseringene foretas gjennom innenlandsdelen.

I brev til Finansdepartementet av 3. desember 2004 foreslår Folketrygdfondet flere endringer i fondets plasseringsadgang. I brevet heter det bl.a.:

–

«Folketrygdfondet bør få videreutvikle sin investeringsvirksomhet i Norden, og Nor-den bør være fondets investeringsunivers både for aksjer og obligasjoner.

–

30-50 pst. av fondets kapital bør kunne investeres i børsnoterte nordiske aksjer og norske unoterte aksjer.

–

50-70 pst. av fondets kapital bør kunne investeres i nordiske stats- og kredittobligasjoner.

»

I brev til Folketrygdfondet skrev Finansdepartementet

16. desember 2004 at det ikke legges opp til å foreslå større endringer verken i de organisatoriske

rammebetingelsene eller i investeringsstrategien

for Folketrygdfondet før organiseringen

av Statens pensjonsfond er nærmere avklart. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 vises det til dette brevet, og i B.innst. S.nr.II (2004–2005) uttaler finanskomitéen bl.a. at:

«Flertallet understreker at omgjøringen [til Statens pensjonsfond] gjøres med minst mulig endringer i det formelle rammeverket og at Folketrygdfondets investeringsadgang i utenlandske

aksjer videreføres.»

3.4.2 Departementets vurderinger

Etableringen av Statens pensjonsfond medfører i seg selv ikke behov for endringer i investeringsstrategien

til de to delporteføljene som inngår i Pensjonsfondet. Statens pensjonsfond vil bygge videre på forvaltermiljøene i Folketrygdfondet og Norges Bank. Retningslinjene som gjelder for forvaltningen

av Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet

(ved etableringen av Statens pensjonsfond),

videreføres for henholdsvis utenlandsdelen og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

Departementet legger vekt på at dagens arbeidsdeling mellom Petroleumsfondet, som kun investeres i utlandet, og Folketrygdfondet, som i hovedsak investerer i Norge, opprettholdes. En slik arbeidsdeling mellom fondene vil videreføre petroleumsfondsmekanismens

stabiliserende effekt på den norske kronen, jf. avsnitt 3.3.

Ansvaret for utøvelsen av eierrettighetene som følger av investeringer i aksjer, ligger hos Norges Bank og Folketrygdfondet. Det overordnede

målet for eierskapsutøvelsen er å sikre fondenes

finansielle interesser. Dette videreføres for Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond

– Norge. Som før innebærer dette at verken Kongen eller Finansdepartementet vil instruere Norges Bank eller Folketrygdfondet i spørsmål om eierskapsutøvelse i enkeltselskaper. Det vises for øvrig til avsnitt 3.5 for omtale av Statens

pensjonsfond og de etiske retningslinjene for Petroleumsfondet.

Gjennom plasseringer i statslån har Folketrygdfondet

bidratt til å dekke statskassens finansieringsbehov.

Dette har medført at Folketrygdfondet

i dag er en betydelig långiver til statskassen.

Størstedelen av disse lånene er plassert som kontolån til staten. Ifølge gjeldende retningslinjer skal minimum 65 pst. av fondets bokførte kapital plasseres i lån til staten.

2005–2006 Ot.prp. nr. 2 7

Om lov om Statens pensjonsfond

Avdrag på statsgjelden og netto utlån til bl.a. statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Når Folketrygdfondet må plassere deler av sin forvaltningskapital

som lån til statskassen, reduseres isolert sett statens behov for å låne hos andre.

Departementet legger ikke opp til å endre retningslinjene

for Folketrygdfondet i denne proposisjonen.

En vil i Revidert nasjonalbudsjett 2006 utarbeide en ny forskrift for Folketrygdfondets forvaltning til erstatning for gjeldende reglement, jf. avsnitt 3.2 og Folketrygdfondets brev av 3. desember 2004. Departementet vil i den forbindelse

bl.a. se nærmere på Folketrygdfondets ramme for aktiv forvaltning i nordiske aksjer. Departementet vil også vurdere om Folketrygdfondet

bør få en bredere investeringsadgang i Norge, herunder om adgangen bør utvides til å omfatte kjøp av eierandeler i investeringsfond som investerer i unoterte markeder.

3.5 Andre forhold

Rapportering, regnskap og revisjon

Hovedstyret i Norges Banks har det overordnede ansvaret for sentralbankens virksomhet. Norges Banks representantskap er oppnevnt av Stortinget

og er sentralbankens tilsynsorgan. Norges Banks revisjon, som rapporterer til representantskapet,

utfører den løpende revisjonen av kapitalforvaltningen.

I tråd med sentralbankloven § 30 skal Norges Bank bl.a. sende årsberetning og årsregnskap

til Finansdepartementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget.

Folketrygdfondets styre skal i tråd med reglementets

§ 6 sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at fondet avlegger regnskap. Finansdepartementet er ansvarlig for oppfølgingen av Folketrygdfondet.

I tråd med § 7 rapporterer Folketrygdfondet sine resultater til Finansdepartementet, som i sin tur informerer Stortinget gjennom de årlige kredittmeldingene.

I henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 § 9 har Riksrevisjonen revisjonsansvaret for statlige fond, herunder Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For Statens petroleumsfond, bygger Riksrevisjonen sin revisjon bl.a. på den revisjon

som utføres av Norges Banks revisjon. Riksrevisjonen

vil ifølge nevnte lov også ha revisjonsansvaret

for det nye Statens pensjonsfond.

Statens petroleumsfonds kronekonto og Norges Banks plasseringer for fondet inngår i Norges Banks årsregnskap som revideres av Norges Banks revisjon. I henhold til forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Norges Bank bekrefter Norges Banks revisjon kvartals- og årsrapporter om forvaltningen som Norges Bank avgir etter retningslinjer

fastsatt av departementet. Departementet

legger ikke opp til endringer på dette punkt ved etableringen av Statens pensjonsfond.

Departementet legger til grunn at Norges Bank og Folketrygdfondet fortsatt vil rapportere om utviklingen i fondskapitalen i henholdsvis utenlandsdelen

og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

Basert på disse rapportene vil departementet

rapportere resultat- og balanseutviklingen for Statens pensjonsfond i nasjonalbudsjettdokumentene

og se endringene opp mot utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Av hensyn til departementets rapportering i de budsjettdokumentene

som legges fram om høsten, kan det bli nødvendig at Folketrygdfondet framover

må utarbeide halvårstall for virksomheten.

I kapitalregnskapet for staten er eiendelene i Folketrygdfondet bokført med den kapitalen som staten har skutt inn i fondet. Bokført verdi av fondet

utgjorde ved årsskiftet 2004/2005 om lag 11,8 milliarder kroner, jf. St.meld. nr. 3 (2004–2005) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004. Statens petroleumsfond var på samme tidspunkt bokført med 1011,5 milliarder kroner, basert på markedsverdien på samme tidspunkt (målt ved fondets egenkapital i kapitalregnskapet). I forbindelse

med etableringen av Statens pensjonsfond ser departementet det som hensiktsmessig med en mer enhetlig presentasjon av de to delene av Pensjonsfondet i kapitalregnskapet for staten, og departementet legger derfor opp til at også kapitalen

i innenlandsdelen av Statens pensjonsfond regnskapsføres til markedsverdi framover, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) kapittel 9.

Statens pensjonsfond og de etiske retningslinjene for Petroleumsfondet

Folketrygdfondet har etablert etiske retningslinjer for investeringsvirksomheten. Disse retningslinjene

sier at fondet skal søke å unngå investeringer i virksomheter som medfører at fondet gjennom sitt eierskap medvirker til uetiske handlinger, jf. Folketrygdfondets årsrapport for 2004. Folketrygdfondet

har lagt til grunn positiv utvelgelse av selskaper samt eierskapsutøvelse som virkemidler for å ivareta fondets etiske retningslinjer.

De etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond

bygger på at staten, gjennom sitt eier8

4

Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

skap i Petroleumsfondet, skal sikre at kommende generasjoner får ta del i petroleumsformuen. Samtidig

skal en gjennom dette eierskapet respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i. Dette etiske grunnlaget for Petroleumsfondet

skal fremmes gjennom eierskapsutøvelse,

negativ filtrering og uttrekk av selskaper fra investeringsuniverset.

Petroleumsfondets etiske råd gir sine råd til Finansdepartementet. Beslutningen om uttrekk eller utelukkelse fra investeringsuniverset tas av Finansdepartementet. Departementet legger til grunn at Petroleumsfondets etiske råd skal videreføres

for Statens pensjonsfond – Utland.

Departementet legger ikke opp til at det etiske rådet får i oppgave å vurdere Folketrygdfondets investeringer (Statens pensjonsfond – Norge). Departementet legger imidlertid til grunn at Folketrygdfondet

tar hensyn til vurderingene til det etiske rådet i sine overveielser.

Statens pensjonsfond og Finansdepartementets råd for investeringsstrategi

Departementet legger opp til at Finansdepartementets

råd for investeringsstrategi for Petroleumsfondet,

som ble oppnevnt 29. september i år, skal videreføres for Statens pensjonsfond – Utland.

Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

Lovforslaget vil etter departementets vurdering ha begrensede administrative konsekvenser. Navnene

«Statens pensjonsfond – Utland» og «Statens pensjonsfond – Norge» vil framover måtte reflekteres

i rapporteringen og kommunikasjonen for den operative forvaltningen av de to delene av Statens

pensjonsfond. Videre vil Finansdepartementet

i de årlige budsjettdokumentene gi en utvidet omtale av utviklingen i statens pensjonsforpliktelser

i folketrygden og kapitalen i Pensjonsfondet, som et supplement til andre indikatorer og beregninger

av bærekraften i offentlige finanser.

Departementet viser for øvrig til redegjørelsen i kapittel 3 om formålet med etableringen av Statens

pensjonsfond. Hensikten med Statens pensjonsfond

er å bidra til å understøtte og tydeliggjøre

behovet for en økonomisk politikk hvor det i årene framover settes av betydelige midler som kan bidra til å finansiere de framtidige pensjonsutbetalingene

i folketrygden.

5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Denne paragrafen rommer en formålsbestemmelse.

Formålet er nærmere beskrevet i avsnitt

3.1.

Til § 2

Denne paragrafen definerer Statens pensjonsfond og gir Finansdepartementet som ansvar å forvalte Statens pensjonsfond. Bestemmelsen viser til § 7 som gir Finansdepartementet kompetanse til å fastsette retningslinjer for den operative forvaltningen

av Statens pensjonsfond. Se avsnitt 3.2.

Til § 3

Denne paragrafen definerer inntektene til Statens pensjonsfond – Utland, og er en videreføring av inntektene til Statens petroleumsfond, jf. lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond som foreslås opphevet.

Til § 4

Denne paragrafen definerer inntektene til Statens pensjonsfond – Norge. Paragrafen representerer en videreføring av Folketrygdfondets reglement fastsatt av Stortinget 20. juni 1997.

Til § 5

Denne paragrafen definerer Statens pensjonsfonds

utgifter. Utgiftene til Statens pensjonsfond – Utland består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Stortinget har tidligere trukket opp retningslinjer for Statens petroleums-fond som tilsier at overføringen dekker det oljekorrigerte

budsjettunderskuddet slik det anslås i nysaldert budsjett. Retningslinjene for budsjettpolitikken

innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte

budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen

av Statens pensjonsfond ved inngangen til budsjettåret. Avkastningen på midlene i Statens pensjonsfond – Norge overføres ikke til statskassen,

men legges løpende til denne delen av fondet i tråd med gjeldende reglementet for Folketrygdfondet

fastsatt av Stortinget 20. juni 1997.

2005–2006 Ot.prp. nr. 2 9

Om lov om Statens pensjonsfond

Til § 6

Paragrafen presiserer at Statens pensjonsfond ikke selv kan ha rettigheter eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes.

Til § 7

Paragrafens første ledd gir departementet hjemmel

til å gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring

av lov om Statens pensjonsfond. Bestemmelsen

gir Finansdepartementet bl.a. hjemmel til å fastsette retningslinjer for den operative forvaltningen

av Statens pensjonsfond, jf. avsnitt 3.2.

Paragrafens andre ledd gir departementet hjemmel

til å fastsette retningslinjer for administrasjon mv. av Folketrygdfondet. Regler om administrasjon av Folketrygdefondet, revisjon mv. følger i dag av Folketrygdefondets reglement, fastsatt av Stortinget

i medhold av folketrygdloven § 23–11 fjerde ledd, som foreslås opphevet, jf. §§ 8 og 9.

Til § 8

Paragraf 8 annet ledd sier at Folketrygdfondets reglement, fastsatt av Stortinget 20. juni 1997, gjelder inntil ny forskrift om Folketrygdfondet er fastsatt i medhold av § 7.

Til § 9

Forslaget til endringer i folketrygdloven § 23-11 innebærer en endring av paragrafoverskriften og at annet til fjerde ledd oppheves, mens første ledd blir stående uendret.

Finansdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om Statens pensjonsfond.

Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om Statens pensjonsfond i samsvar med et vedlagt forslag.

10 Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

Forslag

til lov om Statens pensjonsfond

§ 1. Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter

og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

§ 2. Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartementet.

Fondet består av Statens pensjonsfond

– Utland og Statens pensjonsfond – Norge.

Utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.

Innenlandsdelen anbringes som et kapitalinnskudd

i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.

§ 3. Inntekter i Statens pensjonsfond – Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten.

Kontantstrømmen framkommer som sum-men av

–

de samlede skatte- og avgiftsinntekter av petroleumsvirksomheten

som innkreves ifølge lov

13. juni 1975 nr. 35 om skattleggig av undersjøiske

petroleumsforekomster m.v. og lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,

–

avgiftsinntekter ved utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet

på kontinentalsokkelen,

–

inntekter som følge av Statens direkte økonomiske

engasjement i petroleumsvirksomheten,

definert som driftsinntekter og andre inntekter

fratrukket driftsutgifter og andre direkte utgifter,

–

statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i enkelte utvinningstillatelser,

–

utbytte fra Statoil ASA,

– overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet,

–

statens inntekter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,

–

statens eventuelle salg av andeler i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,

og fratrukket

–

statens direkte investeringer i petroleumsvirksomheten,

–

statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet,

–

statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,

–

statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten

framkommer som summen av

–

brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Statoil

ASA,

og fratrukket

–

statlig kapitalinnskudd i Statoil ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten.

§ 4. Inntekter i Statens pensjonsfond – Norge er avkastningen av de forvaltede midler.

§ 5. Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet

etter vedtak i Stortinget.

§ 6. Statens pensjonsfond kan ikke selv ha rettigheter

eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes.

§ 7. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser

til gjennomføring av loven. Departementet kan også fastsette nærmere bestemmelser om administrasjon

mv. av Folketrygdfondet.

2005–2006 Ot.prp. nr. 2 11

Om lov om Statens pensjonsfond

§ 8. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene

til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsregler.

Bestemmelser om Folketrygdfondet gitt med hjemmel i folketrygdloven § 23-11 fjerde ledd gjelder

inntil annet blir fastsatt etter § 7.

§ 9. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1.

Lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond

oppheves.

2.

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-11 skal lyde:

§ 23-11. Folketrygdens midler

Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler

regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har.

12 Ot.prp. nr. 2 2005–2006

Om lov om Statens pensjonsfond

T

MILJØMERKE241Trykksaker 344

Grafisk produksjon: GAN Grafisk AS – Oslo. Oktober 2005

Synes du virkelig at det byråkratiske arbeidet blir mindre når flere millioner stemmebertige nordmenn skal lese gjennom det som er skjult her for å kunne gjøre seg opp en veloverveid mening? Og dette er bare en liten del av forarbeidene vi har.

 

Det bety at flertallet alltid har rett, men stemmer det?

 

Nei dette har jeg ikke sagt. Men har mindretallet som sitter på stortinget alltid rett? Nei, da synes jeg heller vi skal la folket ta feil på egen hånd.

I et direkte demokrati så har jo alltid fleretallet rett. Hvis ikke er det jo ikke et demokrati.

 

Om flertallet går inn for å drepe alle med rød hår så er det fortsatt ikke rett.

Så du mener det er mer sannsynlig at det norske folk plutselig skulle bestemme seg for å drepe alle med rødt hår enn de på stortinget? Da har noe gått galt...

 

Det sier jeg ikke er sannsynlig. Jeg sier at et direkte demokrati implisitt gjør drap av rødhårete rett om flertallet bestemmer seg for det. Og hvis en så ekstem bestemmelse faktisk blir gjennomført, så hvem kan da si at "noe har gått galt"? - flertallet?

 

Dette begynner å bli litt virkelighetsfjærnt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Initiative

http://en.wikipedia.org/wiki/Petition

Hvorfor er det virkelighetsfjernt? Hvem skal bestemme hva som kan bli stemt over? Om ikke alle kan komme med forslag så vips så har du ikke et demokrati igjen. Og hvorfor skulle ikke det komme reguleringer på middagstallerkener når vi i dag ser proffesjonelle aktører diskuterer krummingen på agurker.

 

Da mener jeg du tar feil. Og det er jo en ærlig sak.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Totalitarian_democracy

Kom gjerne argumenter og ikke bare linker når du vil fremheve din mening.

[Rampage]

*snippetisnipp*

 

Din definisjon av demokrati er forøvrig off. Demokrati er en legitim anerkjent sentralmakt valgt for en viss periode gjennom valg.

 

Norge er ett demokrati, og blant de beste (i min mening) demokratiene.

 

Dine forslag for direkte demokrati vil ødelegge kontuniteten på alt som foregår innenfor politikken. Både innenriks og utenriks. Hvem vil samarbeide med en stat som ikke har en klar retningslinje fordi politikken blir utøvd av befolkningen og forandrer seg daglig med hva slags informasjon vi blir foret gjennom media?

 

Det minner mer om å plukke ut noen elementer i kommunismen du ønsker. Der "folket styrer".

 

I de aller viktigste sakene som f. eks EU-medlemskap blir det utøvd direkte demokrati fordi dette påvirker oss i den grad at det er ikke ett valg våre valgte representater kan ta for oss.

[person]

Det er den beste og mest ansvarlige måten[

 

hvordan mener du at å overføre ansvaret til noen andre er den mest ansvarlige måten?

 

Deretter bør du spørre hvem som styrer de.

Det antar jeg vil være grunnloven.

Og hvem bestemmer over grunnloven da?

det vil vel være politikerne. på stortinget.

 

Om flertallet går inn for å drepe alle med rød hår så er det fortsatt ikke rett.

Så du mener det er mer sannsynlig at det norske folk plutselig skulle bestemme seg for å drepe alle med rødt hår enn de på stortinget? Da har noe gått galt...

 

Det sier jeg ikke er sannsynlig. Jeg sier at et direkte demokrati implisitt gjør drap av rødhårete rett om flertallet bestemmer seg for det. Og hvis en så ekstem bestemmelse faktisk blir gjennomført, så hvem kan da si at "noe har gått galt"? - flertallet?

 

du mener virkelig at flertallet av nordmenn er psykotiske mordere som hater rødhårede?

 

jeg tror derimot at flertallet aldri ville bestemt seg for noe sånt, og hvis dette spørsmålet i det hele tatt ville kommet opp, tror jeg reaksjonene ville blitt så sterke at ingen ville turt å diskriminere en rødhåret igjen på flere år, i frykt for å bli skutt ned på gaten av korstog og hatgrupper, som ikke liker diskriminering. slik som da de aller fleste ikke gjør.

 

 

Din definisjon av demokrati er forøvrig off. Demokrati er en legitim anerkjent sentralmakt valgt for en viss periode gjennom valg.

 

det du beskriver her kalles ett representativt demokrati og er langt fra definisjonen på demokrati. dette er heller en bestemt type demokrati. så da tar du feil. men det er lov.

 

Norge er ett demokrati, og blant de beste (i min mening) demokratiene.

 

sverige og USA liker nok også å mene at deres demokrati er verdens beste.

 

men ett demokrati kan aldri bli bra nok, og det kan aldri være nok demokrati. den som mener noe annet tror jeg nok grenser til å ha noen litt fascistiske tendenser.

 

I de aller viktigste sakene som f. eks EU-medlemskap blir det utøvd direkte demokrati fordi dette påvirker oss i den grad at det er ikke ett valg våre valgte representater kan ta for oss.

 

men de kan ta alle de andre uten å rådføre seg med oss? de vet nok at før eller senere kommer vi til å si ja til EU uansett de ville bare ikke drite seg ut, med å kaste oss rett inn i det, uten å spørre først.

[Fin Skjorte]

Jeg har alltid ment at definisjonen på demokrati er at folket styrer, og IKKE at noen styrer folket.

 

 

Når du sier at "noen styrer folket" så antar jeg at du mener politikkerene, gjerne dem på stortinget.

Deretter bør du spørre hvem som styrer de.

Det antar jeg vil være grunnloven.

Og hvem bestemmer over grunnloven da?

det vil vel være politikerne. på stortinget.

Så det du har sagt her, er at folk blir styrt av politkkerene, som blir styrt av grunnloven som blir styrt av politkkerene. Her er du inne på litt høna og egget argumentering.

Synes det er ganske friskt av deg å ytre ønske om demokrati i landet, når du ikke vet hvordan vårt demokratiske politiske system er organisert.

Politikkerene blir styrt av folket, og etter vårt system skjer det hvert fjerde år.

 

 

Om flertallet går inn for å drepe alle med rød hår så er det fortsatt ikke rett.

Så du mener det er mer sannsynlig at det norske folk plutselig skulle bestemme seg for å drepe alle med rødt hår enn de på stortinget? Da har noe gått galt...

 

Det sier jeg ikke er sannsynlig. Jeg sier at et direkte demokrati implisitt gjør drap av rødhårete rett om flertallet bestemmer seg for det. Og hvis en så ekstem bestemmelse faktisk blir gjennomført, så hvem kan da si at "noe har gått galt"? - flertallet?

 

du mener virkelig at flertallet av nordmenn er psykotiske mordere som hater rødhårede?

 

jeg tror derimot at flertallet aldri ville bestemt seg for noe sånt, og hvis dette spørsmålet i det hele tatt ville kommet opp, tror jeg reaksjonene ville blitt så sterke at ingen ville turt å diskriminere en rødhåret igjen på flere år, i frykt for å bli skutt ned på gaten av korstog og hatgrupper, som ikke liker diskriminering. slik som da de aller fleste ikke gjør.

 

Jeg gjentar igjen, at nei jeg finner det ikke sannsynlig at noe slikt kan skje i Norge!

 

Det jeg så hardt prøver å illusterer er at om flertallet bestemmer seg for noe, så er det ikke nødvendigvis rett.

Vi kan prøve med et mindre alvorlig eksempel. Flertallet i Norge har ikke rødt hus og kommer heller ikke til male huset sitt rødt noen gang.

Så har vi en innbygger, som er meget intressert i samfunnet og erger seg over røde hus som han finner lite estetisk.

Han foreslår at røde hus skal være ulovlig, og om man fortsatt ønsker røde hus så må mer en halvparten av de stemmeberetigede si JA, hvis ikke så blir loven vedtatt.

Som vi er enig om, så driter flertallet i de røde husene, og de stemmer ikke.

Men vent nå litt tenker du, om de som ikke bryr seg om røde hus heller ikke stemmer - som vil vel være de fleste, så vil jo stemmene som kom inn faktisk være hovedsaklig JA stemmer.

Det vil det nok, men vår mann som kom med forslaget var smart han. Han sa at flertallet av alle som kunne stemme måtte si ja i lovforslaget sitt.Og langt i fra alle stemte, og man må kunne anta at å la vær å stemme er en meningsytring det også.

 

Ok, det er et veldig hypotetisk eksempel. Man kunne jo hatt regler for hvordan lovforslagene skulle blitt formulert også, så lenge flertallet hadde vært enig om det da.

 

Men poenget mitt er at det ikke er rett å si at røde hus ikke kan være lov!

 

Og bare for å være obs på det, så skjer det type "drap på readheads".

Bare bytte ut readheads med munker i Burma, palestinere, menneske slaktingen på balkan på 90'tallet, jøder under ww2, borgerkrigene i afrika.

Alle disse eksemplene har vært de sterkestes rett, akkuratt som flertallet i et direkte demokrati.

[person]

Vi kan prøve med et mindre alvorlig eksempel. Flertallet i Norge har ikke rødt hus og kommer heller ikke til male huset sitt rødt noen gang.

Så har vi en innbygger, som er meget intressert i samfunnet og erger seg over røde hus som han finner lite estetisk.

Han foreslår at røde hus skal være ulovlig, og om man fortsatt ønsker røde hus så må mer en halvparten av de stemmeberetigede si JA, hvis ikke så blir loven vedtatt.

Som vi er enig om, så driter flertallet i de røde husene, og de stemmer ikke.

Men vent nå litt tenker du, om de som ikke bryr seg om røde hus heller ikke stemmer - som vil vel være de fleste, så vil jo stemmene som kom inn faktisk være hovedsaklig JA stemmer.

Det vil det nok, men vår mann som kom med forslaget var smart han. Han sa at flertallet av alle som kunne stemme måtte si ja i lovforslaget sitt. Og langt i fra alle stemte, og man må kunne anta at å la vær å stemme er en meningsytring det også.

 

Ok, det er et veldig hypotetisk eksempel. Man kunne jo hatt regler for hvordan lovforslagene skulle blitt formulert også, så lenge flertallet hadde vært enig om det da.

 

Men poenget mitt er at det ikke er rett å si at røde hus ikke kan være lov!

 

1. for det første ville han aldri klart å få opp nok interesse rundt dette til å få opp en folkeavstemning. folk er ikke dumme i hodet. de gjør det de mener er rett. dette ville blitt ansett som en spøk. en veldig dårlig spøk. folk har sunn fornuft.

2. hvis dette i det hele tatt, helt hypotetisk ville blitt vedtatt, noe som jo er helt på jordet usansynlig, nærmest umulig, er det fort gjort å få opp noen protester, og dermed en ny folkeavstemning når folk plutselig innser at ALLE RØDE HUS ER FÅKKINGS ULOVLIG?

3. okei. hvis jeg nå, bare for å være demokratisk går med på at dette er ett mega stort problem: la oss innføre ett minimumskrav om at alle folkeavstemninger skal gjentas, bare i tilfelle, slik at vi får ett slags best av tre system.

 

problem løst, ingen røde hus ulovlig.

 

Og bare for å være obs på det, så skjer det type "drap på readheads".

Bare bytte ut readheads med munker i Burma, palestinere, menneske slaktingen på balkan på 90'tallet, jøder under ww2, borgerkrigene i afrika.

Alle disse eksemplene har vært de sterkestes rett, akkuratt som flertallet i et direkte demokrati.

 

alle disse eksemplene skjer under representative og totalitære systemer. noen er ikke engang demokrati. eks burma. det er ett militærdiktatur. sett inn demokrati eller direkte demokrati, så skal vi se hvor mange munker som blir drept og voldtatt. eneste grunnen tiol at de gjør dette er for å holde opposisjonen i sjakk. i ett demokrati, finnes det nesten bare opposisjon. å skyte ned en del av folket ville ikke vært særlig demokratisk.

Endret 16. november 2007 av person

[magicus]

Det er den beste og mest ansvarlige måten[

 

hvordan mener du at å overføre ansvaret til noen andre er den mest ansvarlige måten?

Les:hele mitt tidligere innlegg

Gidd ikke kaste bort tiden min ved å gjenta meg sjøl

[Rampage]

det du beskriver her kalles ett representativt demokrati og er langt fra definisjonen på demokrati. dette er heller en bestemt type demokrati. så da tar du feil. men det er lov.

 

Nei, det er faktisk ikke det. Det er definisjonen på demokrati. Men det finnes jo selvfølgelig mange typer demokratier. Men "politisk system der lederne er valgt i konkurrerende multi-parti og multi-kandidat prosesser" er en en flott definisjon.

 

Ønsker du virkelig at alle menneskene skal bestemme? At valgene som blir gjort skal gjøres nedenfra og opp?

Direkte demokrati som du ønsker brukes og burde bare brukes under de avgjørende tingene.

 

Men hva slags tåpelig konklusjon er dette? Det er ikke sikkert at vi blir med i EU til slutt gutten.

 

de vet nok at før eller senere kommer vi til å si ja til EU uansett de ville bare ikke drite seg ut, med å kaste oss rett inn i det, uten å spørre først.

 

I ditt samfunn ville man blitt med i EU den ene dagen, så angret dagen etterpå og finner ingen å legge skylda på.

 

Våre demokratiske ledere skal ta seg av vår innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Vi må stå samlet og ha kontinuitet i avgjørelsene våre.

 

folk er ikke dumme i hodet. de gjør det de mener er rett

 

Men hva slags kapasitet har Ola Nordmann til å gjøre politiske valg på ett nivå der det bare blir synsing fra Ola Nordmann sin side?

[A-Jay]

Det kommer frem veldig mange bra motargumenter mot direktedemokrati. Et annet problem jeg har med direktedemokratiet er at det vil oppstykke politikken i mange småsaker og dermed fjerne helhetssynet i politikken. Å ha helhetssyn og kunne inngå kompromiss i en sak for å fremme en annen sak, er svært viktig i politikk. Det er såvidt jeg kan se ikke noe som kan gjøres på en tilfredsstillende måte med direktevalg.

 

La oss ta et eksempel.

Valg #1: Skal vi redusere alle skatter med 50%? Det blir et rungende JA, fordi nesten ingen liker å betale skatter.

Valg #2: Skal vi bygge 4-felts motorveier mellom alle større byer? Selvsagt JA, fordi folk liker å kjøre fort, effektivt og trygt.

Valg #3: Skal vi bygge høyhastighetstog mellom alle større byer? JA, høyhastighetstog er i vinden for tiden. Se bare avstemningen annet sted på forumet.

Valg #4: Skal vi ruste opp alle sykehus til verdensstandard? JA, folk vil selvsagt ha bra sykehus.

Valg #5: Skal alle universiteter og høyskoler rustes opp til verdensstandard? JA, folk vil selvfølgelig ha et bra utdanningssystem.

 

Osv osv...

 

Hver for seg ser disse sakene ut som bra saker, men ser en summen av dem ser man fort at man ikke kan gjennomføre alle disse samtidig, rett og slett fordi de krever for mye penger. Man må prioritere og kompromissere, da kan man i beste fall håpe å få gjennomført noen av disse sakene delvis, slik er realitetene i politikken. Og det er derfor vi har folkevalgte politikere, for at de skal kunne ha langsiktige linjer i politikken og gjennomføre fornuftige kompromisser der det trengs.

[person]

La oss ta et eksempel.

Valg #1: Skal vi redusere alle skatter med 50%? Det blir et rungende JA, fordi nesten ingen liker å betale skatter.

 

det er derfor de stemmer AP?

 

Valg #2: Skal vi bygge 4-felts motorveier mellom alle større byer? Selvsagt JA, fordi folk liker å kjøre fort, effektivt og trygt.

Det er ikke snakk om slike valg. det vil selvfølgelig bli spesialiserte grupper innefor det direkte demokratiet. se deliberativt demokrati og primære valg.

[jascko]

Her er det en del forvirring.

 

Hvilken form av direkte demokrati er det du sikter til? Hvis du sikter etter direkte demokrati i "klassisk" form, den som vi kjenner fra antikkens tid og bystaten Athen, så er den typen demokratiskstyring fysisk og praktisk umulig å gjennomføre i dagens samfunn. Ut i fra Aristoteles verk så fungerte den Athenske direkte demokrati slik:

 

-alle frie borgere av Athen hadde rett til å delta i folkeforsamlingen (med frie borgere mente han frie menn over 20 år, dermed var slaver, kvinner, barn og gjennomreisende eksludert)

 

-forsamlingen skulle ledes av Rådet bestående av 500 menn

 

-på toppen av Rådet var det en komite bestående av 50 menn og komiteens president fikk lov å sitte kun en dag før han bli erstattet av en annen.

 

-forsamlingen var samlet ca. 40 ganger i løpet av året

 

-Rådet sto for politisk agenda

 

-meldemmer av forsamlingen debaterte, argumenterte og ble enig gjennom avstemning, som regel gjennom håndopprekking.

 

Dvs. ut i fra kriterier på hvem som fikk lov å delta i folkeforsamlingen, var det kun ca. 20% av den totale befolkningen som utgjor "folket". I tillegg, eneste grunn for at de i det hele tatt kunne drive med politikk var på grunn av samfunnsstrukturen de levde under. Slaver tok seg av fysisk tungt arbeid, slik som jordbruk, kvinner tok seg av hus og unger, og dermed kunne husets herre drive med politikk dag og natt. For å ikke glemme, en folkeforsamling på denne tiden utgjør ikke mer enn ca. 10.000 medlemmer.

 

I dagens mangfoldige verden preget av pluralisme, arbeidspress, der begge i familien jobber, og med utbredd velferdstat som stadig vekk påtar seg flere og flere oppgaver, og i tillegg til nye problemer som går på tvers av den sosiale struktur, slik som global klimaoppvarming osv, blir det fysisk umulig å gjennomføre den slags type demokrati.

 

Eneste gode eksempel på direkte demokrati finner vi i Sveitz. MEN Sveitz er delt i små lokale kantoner og de bruker som regel referendum som beslutningsform kun over konstitusjonelle spørsmålene.

 

Hvis du snakker om deliberativt demokrati eller diskurs demokrati ut i fra Habermas og Dryzeks teori, så snakker du igjen om helt annet form for direkte demokrati. Denne modellen innebærer ikke full deltakelse men bygger på oppfatning om at deliberativt demokrati kan kombineres med representativ demokrati. Målet er å nå konsensus i etterkant av en deliberativt prosess. Prosessen preges av rasjonell argumentasjon, alle medlemmer entrer diskursen med kollektive preferanser med formål om å nå konsensus, likestilling mellom medlemmer av deliberasjon og endringer av preferanser under prosessen.

 

Problemet er at ikke alle mennesker handler ut i fra kollektive preferanser, slik som "rational choice" teorien antyder. Dvs. mennesker er rasjonelle individer med klare egoistiske interesser. Så, å tro at alle mennesker er fornuftige og at de aldri bli å foreslå irrasjonelle forslag slik som feks. at alle de med rødt hår skal drepes, er å være naiv.

 

Da støtter jeg heller teoretikerne slik som liberalistene John Locke, Montesquieu, Rousseau og John Start Mill, eller "konkuranse" demokrati teoretikerne slik som Schumpeter, elitisme til Downs og polyarki modellen til Robert A. Dahl. Felles for dem alle er at de behandler mennesker som individer, gir dem en sentral posisjon og fremhever deres grunnleggende rettigheter som er beskyttet gjenom konstitusjon og gjennom formelle institusjonelle ordninger. Ved å dele statsmakten mellom lovgivende, utøvende og dømmende sørger vi for at individuelle rettigheter er beskyttet mot statens overgrep. Samtidig så glemmer du en viktig ting: Norge er et land der korporatisme er en viktig del av den demokratiske belustningsprosessen. Vi er ikke bare en redusert gjeng med slaver som kun stemmer ved valget og driter i resten. Vi påvirker politiske beslutninger daglig gjennom interesseorganisasjoner, media og andre ulike innflytelseskanaler. Så, hvis DU mener at du lider under demokratisk underskudd og samtidig har lyst å delta mer aktivt i politikken så finnes det utallige måter å gjøre det på. Det forutsetter selvsagt at du har tid og vilje. Enkelte andre har ikke lyst, ikke har tid eller kompentanse/ekspertise til å delta mer aktivt i politikken enn det de gjør i dag.

Endret 21. november 2007 av jascko

[Fin Skjorte]

*snip

Bra og informativt innlegg!

[Naranek]

Dette begynner å bli litt virkelighetsfjærnt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Initiative

http://en.wikipedia.org/wiki/Petition

Du svarte ikke på hva som var virkelighetsfjernt med det eksempelet. Jeg lurer også på om/hvorfor du mener lenkene du la inn skal gi noe svar på det?