Avlspress fra familie

[mushi]

Nå er jeg det eneste kvinnfolket i riktig alder på begge sider av familien som ikke har reprodusert meg. Hvorfor skal det være sånn at alle må mase i familiesammenkomster? Jeg synes det er litt upassende og frekt å legge seg opp i så personlige ting som det å få barn. Det burde vel være mitt og samboer sitt valg om når og hvis det skal skje, og ikke alle andres?

[Snublefot]

Helt enig med deg. Men i familiebesøk osv så er det kanskje litt vanskelig å komme inn på noen temaer som dere alle har til felles? Barn blir jo ofte en sånn ting som går igjen. Da blir det kanskje naturlig å tulle litt med dere to, siden dere er sammen og rundt "babyalderen". Så når dere får kanskje det samme spørsmålet flere ganger, av flere forskjellige personer så føles det nok litt som press eller mas. Men mest sannsynlig så mener de nok ikke noe vondt med det. Det kan rett å slett være mangel på samtalemner og generell nysgjerrighet.

[Gjest Bruker-95147]

Ikke bry dere om maset, og fortsett bare å gjøre det for moro skyld.

[Snirfle]

Det er dessverre bare å innse det. Når og om man skal ha barn er ikke et privat anliggende. Irriterende som pokker. Jeg er heldig, min familie bryr seg ikke så veldig mye om det der. Det er verre med litt mer perifere bekjente som begynner å mase. For the record, samboeren og jeg har ingen planer om barn, verken nå eller i overskuelig fremtid. Jeg tror jeg skal skylde på hysterektomi når folk begynner å mase igjen.

[Republic3D]

Min samboer og jeg blir også alltid spurt om vi skal ha barn snart, hver bidige familiesammenkomst av forskjellige slag. Vi er jo knapt ikke sikre på om vi vil ha det selv... slitsomt.

[SpecialForce]

Jeg er ihvertfall enig med trådstarter!

Endret 19. november 2007 av SpecialForce

[diplex]

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ville at mine barn skal få barn.

Egoistisk som jeg er så kommer jeg til å gjøre hva jeg kan for å få dem til å få barn (så lenge jeg vet at de har en bra make). Jeg har også vært irritert på foreldre og familie som maser, men når jeg setter meg inn i deres situasjon så tror jeg at jeg kommer til å gjøre det samme. Jeg skal jo sørge for at genene mine lever videre! Tenk om jeg jobber masse med å få barn og oppdra dem og greier og så bare gidder de ikke få barn selv eller blir homofile for eksempel! Det hadde jo vært et mareritt! Da kunne jeg jo brukt all den tiden og pengene jeg brukte på dem til å se på tv og spille data isteden!

[Dotten]

Personlig liker jeg at familien min blander seg inn i personlige ting. Maser de om noe som jeg ikke vil de skal bry seg om så ber jeg dem la vær å bry seg. Men om de ikke hadde blandet seg i det hele tatt ville jeg nesten begynt å undre. Det er jo det man har familie til, de skal bry seg og det er noe som ofte innebærer at de blander seg inn i personlige ting.

 

Jeg ser for meg at jeg kommer til å mase på mine småtroll om både barn, utdannelse, samliv og gudene vite hva annet når de er voksne. Ikke minst fortelle dem om faren som går under navnet "uskyldige blondiner"

 

Jeg regner med de vil gi beskjed om de ikke liker at jeg blander meg i spesifikke temaer. Men det er nå uansett et tegn at man bryr seg når man blander seg. Press behøver det ikke bli, er jo bare å si "nei" om man ikke ønsker seg barn. Det blir lettere hysterisk om man ikke skal kunne spørre noen om de har tenkt å få barn, tenkt å utdanne seg, skifte jobb osv. Hva i all verden skal man da snakke om i familietreff? Været? Det er jo ikke som om de fratar deg noe valg bare fordi man forhører seg om hvilken valg du tenker å ta.

 

Men alt med måte, selvfølgelig.

[fatalicus]

slutt å klage! jeg og broren min har blitt mast om dette helt siden 15-16 års alder! :!:

 

Men litt mer seriøst, jeg er helt enig om at slike ting er privat, og ikke noe resten av familien skulle trenge å bry seg med.

Det å få barn er da ikke bare bare heller...

[Snirfle]

En ting er at foreldre bryr seg, det regner man jo med. Det er noe helt annet når grandtante Olga synes det er helt forferdelig at et familiemedlem hun knapt nok kjenner igjen ikke har reprodusert seg, selv om hun/han er kjønnsmoden. Mine foreldre synes det er helt greit. Mine besteforeldre synes også det er helt greit. Min kusine som giftet seg da hun var 19 og gravid med nr to har mast om mitt kjærlighetsliv siden vi var 14. Siden jeg bare ser henne i store familiegreier slik som bryllup, så synes jeg det er litt ufint at hun forteller meg at jeg ikke er normal siden jeg ikke ønsker meg familieliv med fire unger og ektemann nummer to.

 

Det verste er egentlig perifere bekjente av samboer eller venner som vi stopper og snakker med på gata, og som er så opptatt av barn og gudvethva at de smeller haka i brosteinen når vi etter gjentatte forespørsler forteller at vi ikke planlegger barn og at vi mest sannsynlig aldri kommer til å planlegge barn.