Tråden for Medisinstudenter

[Glennf]

tusen takk for meget gode svar viao.

 

men du misforstø første spørsmål

 

får jeg fordeler med tanke på opptak i norge OG andre steder mtp relevant utdannelse og erfaring? grunnen til at jeg lurer på dette er at karakterene mine fra vgs suger balle og jeg har meget lite lyst til og ta opp fag enkelt og greit fordi norsk, engelsk, historie og alle disse "allmenne" fagene intreserer meg midt på venstre rompeballe. men må man så må man

 

Og forresten, hvor mye tid setter du av til og lese om dagen? har dere forelesning vær dag?

Endret 19. september 2008 av Glennf

[Vaio]

får jeg fordeler emd tanke på opptak (i norge OG andre steder) mtp relevant utdannelse og erfaring?

Nei, no special treatment... dessverre...

Og forresten, hvor mye tid setter du av til og lese om dagen? har dere forelesning vær dag?

6-8 timer om dagen. Forlesninger fra man til fre.

Endret 19. september 2008 av Vaio

[Poplitea]

Hvordan er kvaliteten på TUS?

 

Tromsø Universitetsykehus?

 

Det heter UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) og kvaliteten er god, men som på de fleste store sykehus så ender turnuskandidatene opp med mye "slavearbeid".

Slavearbeid??! Du mener ekstravakter (vakanstvakt)?

 

Hehe UNN ja. Tror nok UNN er som de fleste stor sykehus i Norge. Turnuskandidatene observerer, Ass.legene jobber livet av seg, og overlegene bestemmer:p

Du motsier Reipar.

Er det Turnuslegene, eller er det ass. legene, som blir slavedrevet?

Hvem, Who, huh?

 

Jeg skal ikke lege meg ut å påstå noe jeg kanskje ikke helt har greie på, men ass.legene jobber iallefall både natt og dag. Turnuslegene gjør vel kanskje også det.

[Vaio]

Norge har egentlig verdens slappeste arbeidskrav.

 

Er ikke vakten fordelt i: 3 uker "on", 3 uker "bakvakt", og hver "sjette" uke fri?

[Reipar]

Norge har egentlig verdens slappeste arbeidskrav.

 

Er ikke vakten fordelt i: 3 uker "on", 3 uker "bakvakt", og hver "sjette" uke fri?

 

Med slavearbeid for turnuskandidatene mente jeg at de blir satt til å gjøre mye rutinearbeid. Innkomstjournaler og epikriser. Det er nok noe avhengig av hvor ivrig og dyktig du er. Turnuslegene jobber fremdeles relativt mye, men ikke så mye som før pga. at man er flere.

 

Hva du mener med verdens slappeste arbeidskrav begriper jeg ikke. Vaktsystemet kommer i tillegg til vanlig dagjobbing, det skjønner du ?

[Poplitea]

Norge har egentlig verdens slappeste arbeidskrav.

 

Er ikke vakten fordelt i: 3 uker "on", 3 uker "bakvakt", og hver "sjette" uke fri?

 

"Slappeste" er vel kanskje ikke en helt realistisk beskrivelse...

[Pus_1808]

Norge har egentlig verdens slappeste arbeidskrav.

 

Er ikke vakten fordelt i: 3 uker "on", 3 uker "bakvakt", og hver "sjette" uke fri?

 

 

Hvordan legene jobber varier fra sykehus til sykehus, avdeling til avdeling og fra lege til lege. Tror ikke det er noen rammer for hvordan de jobber, men det er selvsagt noen som jobber slik som beskrevevt i sitatet:)

[Reipar]

Trist historie fra en medisinstudent i Polen.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2664051.ece

[Vaio]

Forresten, hva tjener en turnuslege, i snitt?

Da mener jeg ikke minimumlønnen...

Endret 21. september 2008 av Vaio

[Vaio]

"Slappeste" er vel kanskje ikke en helt realistisk beskrivelse...

Jo, det er "slapp", i forhold til Amerikanske og Ungarnske leger..

[Poplitea]

"Slappeste" er vel kanskje ikke en helt realistisk beskrivelse...

Jo, det er "slapp", i forhold til Amerikanske og Ungarnske leger..

 

Hvordan er vaktordningene for leger i USA og i Ungarn da?

Regner med de varierer der akkurat som her.

[Vaio]

Hvordan er vaktordningene for leger i USA og i Ungarn da?

Regner med de varierer der akkurat som her.

De fleste ass. legene eller (internship), som du ser i Dr. House, jobber en 48timers shift....

De har ingen "bakvakt" eller fri uke. De jobber 24-7-365... Kanskje en halv dag fri hver 72timer og en dag fri hver uke..

 

http://knowledge.wharton.upenn.edu/article...?articleid=2036

Sandeep Jauhar and his family left New Delhi when he was eight years old and moved to the United States. They lived in Kentucky for a few years and then settled in southern California. Jauhar went deep enough into the study of physics at Berkeley to earn a PhD --and then settled instead on medicine. Intern: A Doctor's Initiation is the unsettling account of his medical residency at a New York hospital, largely focused on the first year, his internship.

 

The use of the word "initiation" in the book's subtitle is multifaceted. Medical residency, the apprenticeship that newly minted physicians undertake after medical school and licensure, is not merely an entrée into the profession; it is akin to being initiated into a fraternity. "This introduction to the profession is a legendarily brutal year," Jauhar writes near the beginning of the book, "for many doctors, the most trying of their professional lives. Working 80 or more hours per week and staying up every fourth night or so on call, most spend it in a state of perpetual exhaustion, as near ascetics with regard to family, friends, food, sex, and other pleasures."

 

This practice has traditionally been justified in two ways. Rationally, it is argued that physicians ultimately benefit from a brutal trial by fire. It is a commonplace that medical education typically begins when medical school ends. More viscerally, tradition is tradition; there is a deeply engrained feeling among older doctors that "if I did it, you should do it." As with the hazing rituals of university fraternities, both rituals kill on occasion and both have been resistant to legal changes aimed at making them safer. Laws may change; practice often does not. University hazing, of course, takes the life of the odd initiate; the exhaustion of the medical intern kills patients.

 

Intern gives us Jauhar's take on his internship, interweaving that experience with something of his childhood, family history, previous studies and work experiences. In the process, Jauhar tells us about himself and also about medical education and health care. For most of the book, Jauhar is critical of both the process and the result, the perceived desensitization of doctors. In the end, though, he more or less pronounces it a success.

 

og det er ingen overtidsbetaling...

Endret 22. september 2008 av Vaio

[Glennf]

altså må bare si det house eier nesten så han kan være et forbilde på en måte, smart deikert og villig til og gjøre det meste for og hjelpe de som er blokket for og vite sitt eget beste

 

sånn ellers, hvordan ser levebudsjettet ditt ut i utlandet viao? er det mange andre norske og lese diskutere med? hvordan ser en dag ut for deg? og hvordan er helga?

 

for min del jobber jeg mye bedre når jeg leser sammen med noen og diskuterer litt underveis for og så avlutte alt med en øl i stua

Endret 22. september 2008 av Glennf

[Vaio]

sånn ellers, hvordan ser levebudsjettet ditt ut i utlandet viao?

Ganske bra Men du må ta litt sommerjobb for "partypenger." + at lånekassen minsker støtten til UL-studenter

 

er det mange andre norske og lese diskutere med? hvordan ser en dag ut for deg? og hvordan er helga?

Plenty å diskutere med..

[juxtapose]

Når vi snakker om House, jeg har alltid hørt sakene som blir tatt opp hos House er tatt ifra virkeligheten, og det meste de diskuterer og kommer fram til er korrekt i forhold til virkelighetens medisin. Stemmer dette?

 

Beklager for off topic.

[Rewws]

Jeg har noen spørsmål og tanker rundt inntaket på medisin studier i Norge.

Jeg anser meg selv som en oppegående person og ser på det og komme inn på medisin studier som en utfordring, men likevel mulig.

 

Slik jeg ser på det:

Jeg tror jeg er litt over middels intelligent og har sjanser til og komme meg inn på medisin studier, jeg har bestandig vært i tvil om motivasjon osv. Nå har jeg tatt opp igjen siste året på videregående for og få opp noen karakterer, jeg hadde stortsett 4,5 og 6 men noen karakterer må jeg forbedre, men nå er motivasjonen på topp.

(jeg har ikke vært på skolen på 7år)

 

Så er det kunnskapsløftet og forandringer i opptak, jeg blir nok nødt til og snakke med en studieveileder på skolen også, men jeg er veldig interessert i problematikken rundt karaktergiving på skolen dvs. vgs og prøver hovedsaklig.

 

Jeg opplever og være veldig engasjert i timene og har stor interesse for alle fagene, jeg føler at jeg ligger i toppsjiktet i klassen og omgås de mest motiverte elevene for og diskutere fagene på høyest mulig nivå.

Jeg har ett problem i tilegg, jeg er eneste elev som tar alle fagene (voksenopplæring) og jeg merker at siden alle fagene er konsentrert versjoner av normal skolegang krever det mye mer av meg som elev og masse jobbing hjemme, noe som gjør enkelte fag vanskelig og forstå eller komme meg opp til tilfredstillende nivå før evt. prøver osv.

 

Da blir jeg litt motløs når jeg leser at jeg "bør ha MINST 6 i alle fag + max tileggspoeng?" Jeg klarer nok 6 i noen fag og 5 i de fleste, men 6 i alle på så allment nivå føles nært men akk så fjærnt.

Nå skal det sies at jeg har bare gått på skole i 5uker av dette året og vil kanskje få en opptur etter jul, eller det er det elever og lærere sier.

 

Så for og konkretisere litt så:

 

- Bør jeg gå ordinær skole for mest mulig læring på skolen?

- Hvor mange 5ere kan jeg evt ha?

- Er jeg ok, men likevel for "dum" til og kunne bli medisin student?

- Hva kan jeg gjøre for og flytte gode resultater i timene og hjemme over til prøver ( og ikke drite meg ut på prøver )

- Hvordan gjorde du det for og lære best mulig?

- Hvordan er opptaket, får man brev om du kom inn/ikke inn eller er det intervju, er det noen andre vurderinger med som teller?

- Har jeg for høye tanker om meg selv?

- Er jeg bare genetisk ikke god nok, må jeg studere mer?

- Teller høyskole studier i tilegg når man søker til UiO?

- Bør jeg gå skole til jeg har nådd nivået jeg ønsker i alle fagene?

 

Bottomline er at jeg er genuint interessert i og hjelpe folk, medisin, bioteknologi, kroppen generelt, forskning og "alle" jeg kjenner sier jeg er godt egnet for og bli lege. Og det er egentlig det eneste jeg vil bli selv også, men hva skal jeg gjøre når jeg ikke kan nå drømmen min pga f.eks forskjellen på måten lærere liker svar?

 

F.eks.

Jeg er på god linje med alle lærerne og jeg får intrykk av at jeg blir godt likt av de rundt meg på skolen, men siden ingen av de andre i klassen har samme målsetning som meg så føles det som jeg kan dra lasset i 80%+ av alle timene og komme med over pensum slutninger, hypoteser, aktuelle problemstillinger og kanskje kunnskap som til og med ikke lærerne har, på enkelte områder. Så sier en av de andre i klassen ett eneste fornuftig svar i løpet av hele den 4timers økten og læreren blir i ekstase av glede mens det kanskje var et normalt svar på noe som ikke hadde så høyt faglig nivå.

Forventer lærerne mer av meg enn de andre?

Skulle jeg latt være og si at jeg har lyst til og komme meg inn på medisin studier?

 

Jeg vet det blir litt mye her, men hva ville du ha gjort?

 

Bør jeg snakke med lærerne?

 

Bør jeg roe meg ned i timene og heller overraske positivt?

 

Har du noen gang hatt følelsen av og kunne bli hva som helst, men lurer på hvordan skal jeg bevise det?

 

Hadde vært fint med noen erfaringer og tanker og takker på forhånd for svar!

 

(samme post er i en annen tråd, for evt kjappere/flere svar)

Mvh Rewws

Endret 25. september 2008 av Rewws

[Glennf]

Jeg har noen spørsmål og tanker rundt inntaket på medisin studier i Norge.

Jeg anser meg selv som en oppegående person og ser på det og komme inn på medisin studier som en utfordring, men likevel mulig.

 

Slik jeg ser på det:

Jeg tror jeg er litt over middels intelligent og har sjanser til og komme meg inn på medisin studier, jeg har bestandig vært i tvil om motivasjon osv. Nå har jeg tatt opp igjen siste året på videregående for og få opp noen karakterer, jeg

Jeg vet det blir litt mye her, men hva ville du ha gjort?

 

Bør jeg snakke med lærerne?

 

*SNIPP*

 

Mvh Rewws

 

sliter med det samme selv, kommer til og ha store problemer med og oppnå 6 i alle fag, spesielt matte hvor jeg sliter med og få 4. samtidig som jeg ser det vanskelig og engasjere seg i "normale" allemme fag, av denne grunnen tror jeg at jeg kan vinke intak i norge farvell. jeg har aldrig vært no skolelys, snarere tvert om, men ting jeg faktisk vil og intreserer meg for ser jeg at jeg er oversnittet "smart" i. så blir vel stort sett et motivasjons spørsmål for min del.

 

ang snakke med lærere er det FULT mulig og smiske seg til høyere karakter tror jeg. gjør et godt intrykk gjennom året, og på sluttet av vært halvår tar du en privat samtale hvor du forteller om dine mål og spør pent om det er noe du ligger ann og om det er noe du kan gjøre for og få bedre karakter.

 

gjorde dette selv i vidregående og det gav meg nesten altid 1 bedre karakter. som sagt genuin interesse og vise at du skal et sted har mye og si.

[Iris87]

Hei kjære medisinstudenter:)

Jeg har nå lest igjennom flere tråder på dette forumet om hvordan medisinstudenter i Norge prater dritt om studenter utenlands, og motsatt. Synes flere av disse begrunnelsene er helt på jordet!

 

Det å bli lege har vært en drøm for meg i alle år. Helt siden jeg var 7-8 år så jeg opp til min far, som jeg beundret så mye, å var veldig stolt av. Jeg ville bli som han.

Jobbet hardt for karakterene under ungdomskolen, men siden jeg har spilt aktivt fotball for Ik Start i flere år, så tok det mye tid, å jeg oppnådde heller ikke de resultatene jeg ønsket på vgs for å komme inn i Norge. Jeg forhørte meg med noen bekjente i Szczecin, å valgte derfor å besøke byen, som senere fikk meg til å begynne å studere her.

 

Det å kalle folk som ikke kommer inn på medisin i Norge for skoletapere, er noe jeg ser på som lavmål. Helt latterlig rett og slett! Klart det er lett å gå i den fellen å prioritere venner og idrett for mye til at det går utover det fagmessige. Man er da ingen skoletaper av den grunn. Gikk ut av vgs med fem i snitt, å så vidt meg bekjent øker snittet for å komme inn i Polen, det blir bare mer vanskelig for hvert år.

 

Det viktigste er å følge drømmen sin, være topp motivert for ditt framtidige yrke, samt være villig til å jobbe hardt for det. Er du motivert nok, så blir du en god lege. Derfor synes jeg at det er flott at også vi som gjorde litt "feilvalg" under vgs får denne muligheten.

 

Da jeg begynte nede i Polen hadde jeg litt blandede følelser. Savnet etter kjæresten samt familie var stort. Å være i et land hvor ikke norsk er dagligtalende var merkelig. Vi var rundt 100 personer som begynte førsteåret. Det som kom som et sjokk for mange var hvor tøft studiet egentlig skulle vise seg å bli. I hvert fall i den byen jeg studerer i (Szczecin), så er det vanvittig mye teori vi må igjennom de første tre årene. For de aller fleste ble det for tøft, å de hoppet av èn etter èn. Lærerne her forventer hver eneste dag at man kommer godt forberedt til timene, å gjør man ikke det, så får man høre det skikkelig! Det oser autoritet av dem, tro meg..

Av de 100 som startet er vi bare 37 personer igjen, så for de av dere som mener at studiet i Polen er en dans på roser, tro om igjen.

 

Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne hatt mer pasientkontakt de første tre årene her, noe dere har mye av i Norge, men på en annen side så er det noe vi vil få mye av de tre siste årene.

Vi må jobbe minimum 170 timer hver sommer på et sykehus, så de siste to årene har jeg jobbet på Psykriatisk avd i Bergen, å det har jeg lært vanvittig mye av. Ingen tvil om at dere som studerer i Norge får mye kunnskap med å være så mye ute i praksis!

 

 

Men når det kommer til den teoretiske delen, så vet jeg at vi må igjennom mye mer pensum enn hva studentene i Norge må. Min far hadde en nyutdanna lege fra Ungarn til å jobbe hos seg noen mnd som vikar i fjor vinter. Pappa fikk helt sjokk over hvor mye kunnskap han vikaren hadde, å for han virket det som om at han vikaren hadde vært i bransjen i over 20 år.

 

Men nok om det. Synes ikke vi skal hakke ned på hverandre, vi skal jo tross alt jobbe med mennesker i fremtiden, å vårt største mål er jo å hjelpe mennesker som trenger hjelp. Blir bare for dumt at vi skal bruke tid og krefter på å krangle med hverandre.

 

Ønsker dere alle lykke til med utdanningen videre, å jeg er sikker på at dere vil bli gode leger hele gjengen bare dere jobber hardt for det å har motivasjonen inne Uansett hvor enn i verden vi studerer, så må vi alle gjennom et knalltøft pensum, å det vil vi alle klare bare vi jobber for det.

Og når det kommer til turnusplassene så gidder jeg ikke ta det nå.. Det vil alltid være behov for leger!

 

Takk for meg. *ser på klokka at jeg burde hoppe til sengs nå*

Endret 26. september 2008 av Iris87

[Vaio]

Og Tråden ønsker deg Velkommen Iris.

Hvilken avdeling var du på? (Sandviken)

[Sonja84]

iris= vaio2,

Endret 26. september 2008 av Sonja84