Tråden for Medisinstudenter

[P1ndy]

og dermed vet vi hva som var vaios motivasjon for å bli lege

Det trenger jo ikke være den eneste motivasjonen han har det.

 

Personlig vil jeg se etter andre motivasjonsfaktorer, men det er ingen tvil om at etter godt over 6 år med legeutdanning ville jeg hatt bedre lønn enn vanlige nisser som ikke utdanner seg.

[donkeykong89]

Men tenk om man har familie i Norge da. Hvem er det som vil reise helt til amerika når hele familien bor i Norge?

Helt riktig!

Derfor krever jeg at norske leger skal får/har samme levestandard som kollegaene våres i USA.

Minst en Villa og 2 ferrari!

 

Jeg er ikke så grådig som deg jeg. 1 villa og 1 ferrari holder for meg hehe

Sonja kan bo i et bøttekott og sykle til jobben hver dag.

Endret 12. august 2008 av kev.ngu

[araziel]

En av de verste tingene med Norge i dag. Hvis du tar utdanning i 6 år, evt kanskje 7-8 hvis du tar opp fag etc, så er det såvidt du tar igjen noen som går elektro og jobber fra de er 17.

Greit at vi ikke trenger å bli USA, men hvordan forventer landet at de skal dekke etterspørselen etter leger og andre høyt utdannede når de ikke får kompensasjon for å leve på studielån i årevis. En skitten studenthybel med 6000 måneden i 6 år mens andre jobber, stifter familie og lever normalt med bil/hus og stash (for ikke å snakke om studielånet, weeehee!)?

[eskhyo]

Det er ikke mangel på folk som velger å søke medisin eller på folk som fullfører utdanningen, for å si det sånn. Snarere tvert imot!

[aldrimerforum]

Det er ikke mangel på folk som velger å søke medisin eller på folk som fullfører utdanningen, for å si det sånn. Snarere tvert imot!

 

 

nemlig!!

 

 

Å i det heletatt få kunne gå på studiet og lære det en medisinstudent får lære burde være motivasjon nok.

 

Dessuten er det ikke bare legestudenter som utdanner seg i 6 år++.

[Lyngfisk]

En av de verste tingene med Norge i dag. Hvis du tar utdanning i 6 år, evt kanskje 7-8 hvis du tar opp fag etc, så er det såvidt du tar igjen noen som går elektro og jobber fra de er 17.

Greit at vi ikke trenger å bli USA, men hvordan forventer landet at de skal dekke etterspørselen etter leger og andre høyt utdannede når de ikke får kompensasjon for å leve på studielån i årevis. En skitten studenthybel med 6000 måneden i 6 år mens andre jobber, stifter familie og lever normalt med bil/hus og stash (for ikke å snakke om studielånet, weeehee!)?

Supply and demand.

Folk som utdanner seg innenfor retninger uten særlig etterspørsel etter arbeidskraft (sier ikke at det gjelder leger) vil også få lavere lønning. Slik bør det også være.

[Anarkist]

Men folkens, hvis jeg noen gang skulle tenke meg å bli lege ville jeg ha tatt min medisin utdanning ved Harvard Medical college og tatt all turnus i USA. Har du utdanning fra prestisjetunge universitet, er du konge og hele verden er din arbeidsplass. Jeg fatter ikke hvorfor folk drar til Øst Europa for å bli leger, det er kvasi kommunist stater med utstyr fra andre verdenskrig. Fyfaen så grått og trist det er der, at jeg får vondt i hodet. Jeg var i Praha, oh Gud så grått det var der. Jakky....

 

Vi som er født i Norge har mange muligheter til å bli gode leger på de beste vestlige universiteter i Norge, Sverige, UK, Canada og USA. Jobb alltid i Canada eller USA hvis du er lege.

 

Det er mitt råd.

[aldrimerforum]

Men folkens, hvis jeg noen gang skulle tenke meg å bli lege ville jeg ha tatt min medisin utdanning ved Harvard Medical college og tatt all turnus i USA.

 

 

vent litt.. hvor mange millioner hadde du klar på konto sa du?

[Reipar]

Men folkens, hvis jeg noen gang skulle tenke meg å bli lege ville jeg ha tatt min medisin utdanning ved Harvard Medical college og tatt all turnus i USA. Har du utdanning fra prestisjetunge universitet, er du konge og hele verden er din arbeidsplass. Jeg fatter ikke hvorfor folk drar til Øst Europa for å bli leger, det er kvasi kommunist stater med utstyr fra andre verdenskrig. Fyfaen så grått og trist det er der, at jeg får vondt i hodet. Jeg var i Praha, oh Gud så grått det var der. Jakky....

 

Vi som er født i Norge har mange muligheter til å bli gode leger på de beste vestlige universiteter i Norge, Sverige, UK, Canada og USA. Jobb alltid i Canada eller USA hvis du er lege.

 

Det er mitt råd.

 

En anarkist som forherliger helsevesenet i USA, her er det noe muffens ! Er du sikker på at du ikke har røyket litt vel mye av dine styringsløse grønnsaker ?

 

Jeg har relativt store problemer med helsevesenet i USA, 50-60 millioner uten helseforsikring som mer eller mindre står på bar bakke om noe katastrofalt skulle skje med helsa dems.

 

For meg ville det stride mot alle verdier og etiske grunnprinsipper som leger skal følge, om jeg måtte diskriminere pasientene mine utfra et kort i lommeboka.

I tillegg er mange av de heldige pasientene som har forsikring en gjeng med saksmåls-hungrige, overvektige assholes som bare venter på å få post-operative problemer slik at de kan tjene seg en pen mengde millioner av dollars og ligge på sofaen med TiVO resten av livet.

 

Norske pasienter er også kravstore, men amerikanske stiller i en helt egen liga.

Noe av det absolutt verste som den vestlige kulturen har dratt med seg, er denne vanvittige selv-sentreringen og iver etter å finne noen å skylde på om noe galt skulle skje med dette fantastiske mennesket, seg selv.

 

"Hvis noe har galt tilstøtt deg, er det ikke nødvendigvis noen sin feil" burde være en læresetning for alle. Da tror jeg også at mange av de psykiske problemene som følger sykdom kunne blitt lettere å takle.

Det finnes altfor mange syke mennesker som råtner bort i bitterhet fordi de mener at en helt umenneskelig urett har blitt begått mot dem, mens realiteten egentlig er at de har hatt uflaks.

 

Og til slutt så foreslår jeg at du tar en ny reise til Øst-Europa, verden forandrer seg.

[evilleader360]

Men folkens, hvis jeg noen gang skulle tenke meg å bli lege ville jeg ha tatt min medisin utdanning ved Harvard Medical college og tatt all turnus i USA. Har du utdanning fra prestisjetunge universitet, er du konge og hele verden er din arbeidsplass. Jeg fatter ikke hvorfor folk drar til Øst Europa for å bli leger, det er kvasi kommunist stater med utstyr fra andre verdenskrig. Fyfaen så grått og trist det er der, at jeg får vondt i hodet. Jeg var i Praha, oh Gud så grått det var der. Jakky....

 

Vi som er født i Norge har mange muligheter til å bli gode leger på de beste vestlige universiteter i Norge, Sverige, UK, Canada og USA. Jobb alltid i Canada eller USA hvis du er lege.

 

Det er mitt råd.

 

En anarkist som forherliger helsevesenet i USA, her er det noe muffens ! Er du sikker på at du ikke har røyket litt vel mye av dine styringsløse grønnsaker ?

 

Jeg har relativt store problemer med helsevesenet i USA, 50-60 millioner uten helseforsikring som mer eller mindre står på bar bakke om noe katastrofalt skulle skje med helsa dems.

 

For meg ville det stride mot alle verdier og etiske grunnprinsipper som leger skal følge, om jeg måtte diskriminere pasientene mine utfra et kort i lommeboka.

I tillegg er mange av de heldige pasientene som har forsikring en gjeng med saksmåls-hungrige, overvektige assholes som bare venter på å få post-operative problemer slik at de kan tjene seg en pen mengde millioner av dollars og ligge på sofaen med TiVO resten av livet.

 

Norske pasienter er også kravstore, men amerikanske stiller i en helt egen liga.

Noe av det absolutt verste som den vestlige kulturen har dratt med seg, er denne vanvittige selv-sentreringen og iver etter å finne noen å skylde på om noe galt skulle skje med dette fantastiske mennesket, seg selv.

 

"Hvis noe har galt tilstøtt deg, er det ikke nødvendigvis noen sin feil" burde være en læresetning for alle. Da tror jeg også at mange av de psykiske problemene som følger sykdom kunne blitt lettere å takle.

Det finnes altfor mange syke mennesker som råtner bort i bitterhet fordi de mener at en helt umenneskelig urett har blitt begått mot dem, mens realiteten egentlig er at de har hatt uflaks.

 

Og til slutt så foreslår jeg at du tar en ny reise til Øst-Europa, verden forandrer seg.

 

Veldig godt sagt Reipar, kunne ikke sagt det bedre selv.

[Anarkist]

Reipar, du er ikke annet enn en liten looser som aldri hadde klart seg i USA. Det er snakk om det sterkeste ( det dyktigste og smarteste ) som overlever. Selfølgelig har du risk i Norge også til å bli saksøkt eller bli drept som lege hvis du ikke utfører arbeidet ditt på riktig måte. Det er alltid risk i hvert spill, og det bull shitet du snakker om at noen få har det bra mens de fleste sliter. Hva mener du om eldreomsorg i dette landet. De gamlinger råtner på gamlehjem, folk som har vært med på å bygge dette landet. Norge er ikke noe bedre enn USA. Selv i Norge får ingen VIP service så lenge man er RIK. De fattige (majoriteten) må vente lenge på behandling, og når deres tid kommer er det for seint. It's best to be rich, no matter where in this shitty world you live. Only the strongest survives.

[evilleader360]

Reipar, du er ikke annet enn en liten looser som aldri hadde klart seg i USA. Det er snakk om det sterkeste ( det dyktigste og smarteste ) som overlever. Selfølgelig har du risk i Norge også til å bli saksøkt eller bli drept som lege hvis du ikke utfører arbeidet ditt på riktig måte. Det er alltid risk i hvert spill, og det bull shitet du snakker om at noen få har det bra mens de fleste sliter. Hva mener du om eldreomsorg i dette landet. De gamlinger råtner på gamlehjem, folk som har vært med på å bygge dette landet. Norge er ikke noe bedre enn USA. Selv i Norge får ingen VIP service så lenge man er RIK. De fattige (majoriteten) må vente lenge på behandling, og når deres tid kommer er det for seint. It's best to be rich, no matter where in this shitty world you live. Only the strongest survives.

 

Tror jeg det er litt forskjell mellom Norges helseomsorg og USA. Er ikke helt sikker, men er ikke alle sykehusene der privatisert, altså at det koster penger for en liten sjekk eller noe lignende? For de som ikke har livsforsikring og havner f.eks i en trafikkulykke mister de alt eller noe lignende?

 

Snakker rett ut fra mine egne spekulasjoner, regner ikke med at det er rett altså. Blir på en måte da at de rike i USA får en mye mer bedre behandling enn de mindre ressurssterke, i Norge lønner det seg å være i middelklassen, hvis man virkelig vil bli noe rikere (betale mindre skatt) kan man dra til utlandet (Kroatia eller noe i den duren). Synes denne tankengangen er veldig god synes, blir ikke så stor mellom fattig og rik her til lands.

[Pus_1808]

Å hva er så spesielt med deg "Anarkist", siden du tydeligvis klassifiserer deg selv som en "winner"?

 

....Ihvertfall i måten du uttaler deg på.

[donkeykong89]

Å hva er så spesielt med deg "Anarkist", siden du tydeligvis klassifiserer deg selv som en "winner"?

 

....Ihvertfall i måten du uttaler deg på.

 

Han er litt spesiell!

Bare gå og les alle emnene han har startet. Jeg fikk meg en god latter. ha-ha

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=809382&hl= "Har lyst på dame med pikk"

Endret 13. august 2008 av kev.ngu

[Vaio]

http://www.ba.no/nyheter/article3717379.ece

Her er fremtidens ledige jobber

 

 

Etterspørselen etter helse- og omsorgsutdannede på høyskole- og universitetsnivå vil stige, men den vil synke for de som kun tar utdannelse på mellomnivå, som yrkesskole.

Her er fremtidens ledige jobber

 

Høyere utdanning blir viktigere, men hvor kommer de ledige jobbene frem mot 2025?

På mellomutdanningsnivået (videregående etc) vil bygg- og anleggsbransjen oppleve økt etterspørsel.

Se større bilde

Det vil være økt behov for lærere. Her er lærer Eva Eek på St. Paul skole i Bergen.

 

 

Denne uken begynte studiene for tusenvis av ferske studenter. Men allerede nå kan disse få et bilde av hvorvidt de har valgt en studieretning som vil gi gode jobbmuligheter når siste eksamen er bestått.

 

I dag presenterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) rapporten «Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025».

 

DETALJERT: Her går forskere fra SSB detaljert inn i i fremtidsutsiktene til norske arbeidstakere. Gjennom demografiske og økonomiske modeller gis det et bilde av etterspørselen på arbeidskraft frem til 2025, fordelt på 30 studieretninger og fire utdanningsnivåer.

 

Utdanningsnivåene det opereres med er obligatosk utdannelse, som tilsvarer niårig grunnskole, mellomutdanning, universitets- og høyskoleutdannelse på lavere nivå (for eksempel bachelor) og universitets- og høyskoleutdannelse på høyere nivå.

 

Innenfor disse nivåene er det gitt relativt detaljerte svar på hvilke faglige retninger som vil bli mest etterspurt.

 

Hovedfunnet i undersøkelsen er at høyt utdannede kommer til å utgjøre en stadig større del av arbeidsstyrken.

 

OVERSIKTEN:

 

Her er oversikten over hvor de ledige jobbene frem mot 2025 vil dukke opp:

 

Obligatorisk utdannelse:

 

Personer med bare grunnskoleutdanning vil oppleve sprik mellom tilbud og etterspørsel. Det vil bli flere med dette utdanningsnivåer enn det vil være tilgjengelige jobber.

 

Fordelt på næringer vil følgende prosentvis andel med dette utdanningsnivået være sysselsatt i:

 

* annen privat tjenesteproduksjon: 28 prosent

* varehandel: 17 prosent

* offentlig sektor: 16 prosent

* transporttjenester innenlands: 13 prosent

* bygg og anlegg: 7 prosent

* jordbruk og skogbruk: 4 prosent

* produksjon av produktinnsats og investeringsvarer: 4 prosent

* produksjon av konsumvarer: 3 prosent

* produksjon av verkstedprosukter: 2 prosent

 

Mellomutdannelse:

 

Vil holde seg som det utdanningsnivået som sysselsetter flest personer, og dagens prosentandel på 55 prosent vil trolig holde seg relativt jevnt.

 

På mellomutdanningsnivået vil veksten innen helse- og omsorg kun være moderat, og bli forbigått av bygg og anleggg for første gang. Allmennfaglig utdanning, elektrofag mekaniske fag og maskinfag vil tape terreng. Økonomi og administrasjon på dette nivået vil sysselsette færre, fordi det vil bli flere som tar høyere utdanning innen denne retningen.

 

Prosentvis andel sysselsatte basert på hvilke yrkesfaglige retninger man har innenfor dette utdanningsnivået i 2025:

 

* bygg og anlegg: 6,2 prosent

* andre fag: 9,5 prosent

* andre naturvitenskaplige, tekniske og håndverksfag: 8,1 prosent

* elektrofag, mekaniske fag og maksinfag: 8 prosent

* allmenne fag, studiespesialisering: 7,9 prosent

* økonomiske og administrative fag: 5,8 (ned fra 9 prosent i 2008)

* pleie og omsorgsfag: 5 prosent

 

Disse vil igjen fordele seg på følgende næringer innen 2025:

 

* offentlig sektor: 24 prosent

* annen privat tjenesteproduksjon: 23 prosent

* varehandel: 15 prosent

* bygg og anlegg: 11 prosent

* transporttjenester innenlands: 8 prosent

 

Lavere høyskole- og universitetsutdannelse:

 

Her vil etterspørselen være større enn tilbudet i årene frem mot 2025, altså ser det lyst ut med tanke på jobbmuligheter. Behovet for sysselsatte innenfor de ulike utdanningsgruppene øker, men i varierende grad.

 

Mens hver fjerde sysselsatte i 2004 hadde lavere grads utdanning fra universitet eller høyskole, kommer hver tredje til å ha tilsvarende utdanningsnivå innen 2025.

 

Pedagoger og lærerutdannede utgjør per i dag den største gruppen, men kommer til å bli puffet ned fra tronen av økonomisk og administrativt utdannede. Disse erstatter trolig også personer med mellomutdanning fra denne faggreinen, slik at behovet for formell utdanning kommer til å vokse.

 

Realfag på lavere nivå vil, sammen med forberedende prøver, som eneste fag på dette nivået oppleve et fall. Men med noen år ekstra på skolebenken vil det snu (se utdanning på høyere nivå).

 

Behovet for pleie og omsorgspersonell med høyskole- eller universitetsutdanning på lavere nivå kommer også til å øke markant.

 

Slik blir den prosentvise sysselsettingen av personer på dette utdanningsnivået, fordelt på fag:

 

* økonomi og administrasjon: 7,2 prosent

* lærerutdanning og pedagogikk: 6,4 prosent

* andre helse, sosial- og idrettsfag: 4 prosent

* pleie og omsorgsfag: 3,1 prosent

* humanistiske og estetiske fag: 2,9 prosent

* samfunnsfag: 2,6 prosent

* ingeniører: 2,1 prosent

* andre realfag: 1,7 prosent

* annen høyskole- og universitetsutdanning: 1,7 prosent

* forberedende prøve: 1 prosent

* jus: 0,7 prosent

 

Innen 2025 vil disse igjen være grovfordelt på følgende næringer:

 

* offentlig sektor: 79 prosent

* annen privat tjenesteproduksjon: 12 prosent

* varehandel: 3 prosent

* transporttjenester innenlands: 2 prosent

 

Høyere universitets- og høyskoleutdannelse:

 

Sysselsettingen vil øke markert for denne gruppen.

 

Høyskole- og universitetsutdannede med høyere grad kommer til å øke med 60 prosent de neste 17 årene, slik at de innen 2025 utgjør ti prosent av arbeidsstyrken.

 

Innenfor her er det likevel store forskjeller.

 

Realfag er den store vinneren. Sivilingeniører, som har vært suverent på topp innen denne gruppen i nyere tid, vil oppleve en utflating etterhvert som utbyggingstakten i Nordsjøen flates ut, og flere av disse vil jobbe innenfor privat tjenesteyting.

 

Jurister og personer med samfunnsfaglig utdannelse vil merke et hopp, særlig innen offentlig sektor. Men i denne sektoren vil det generelle behovet for kompetanse på dette utdanningsnivået holde seg økende.

 

Slik blir den prosentvise sysselsettingen av personer på dette utdanningsnivået, fordelt på fag:

 

* andre realfag: 2,25 prosent

* ingeniørutdanning: 2,2 prosent

* sivilingniørutdanning: 1,6 prosent

* samfunnsfag: 1,3 prosent

* annen universitets- og høyskoleutdanning: 1,2 prosent

* jus: 1 prosent

* humanistiske og estetiske fag: 1 prosent

* medisin: 0,6 prosent

* økonomiske og administrative fag: 0,6 prosent

* lærerutdanninger og pedagogikk: 0,25 prosent

* tannhelsefag: 0,2 prosent

 

Innen 2025 vil disse igjen være grovfordelt på følgende næringer:

 

* offentlig sektor: 42 prosent

* annen privat tjenesteproduksjon: 35 prosent

* varehandel: 3 prosent

* transporttjenester innenlands: 3 prosent

* olje- og gassutvinning: 1 prosent

* bank- og forsikringstjenester: 3 prosent

* produksjon av verkstedsprodukter: 3 prosent

* forsvar: 2 prosent

[ScapulaAlata]

* medisin: 0,6 prosent

 

 

Jeg har lest denne undersøkelsen selv. Hele dokumentet ligger på SSB.no. Hva er din tolkning i forhold til legeyrkets fremtid? Er interessert i å høre din mening.

[Vaio]

Det ser ut som medisin forblir et "eksklusivt" og attraktivt fag....fremover...

[ScapulaAlata]

Det ser ut som medisin forblir et "eksklusivt" og attraktivt fag....fremover...

 

La oss håpe det. Når jeg leste gjennom undersøkelsen skrev de lite om medisin spesifikt, det eneste jeg så var to grafer som ikke var særlig informative. Den ene grafen viste at antall sysselsatte med medisin-utdannelse vil øke svakt frem mot 2025, og den andre viste at andel sysselsatte medisinutdannede av totalt universitetsutdannede vil være konstant eller synke svakt.

 

Det jeg og andre er bekymret for er selvfølgelig at det utdannes for mange leger slik at lønninger flater ut og arbeidsløshet øker (alternativt at det blir svært vanskelig å få jobb på universitetssykehusene i interessante spesialiteter). La oss ikke håpe at dette skjer.

[Vaio]

Ja, ikke sant?

Det ser ut som SSB.no har funnet frem at folk blir bare friskere og friskere, uansett om det øker på snitt-alderen eller på populasjonen....

 

Gud vet hva de røyker der nede....

Endret 13. august 2008 av Vaio

[evilleader360]

I samfunnskunnskapsboka mi står det at yrker innenfor helsepersonell blir attraktivt, regner med at leger forblir attraktive, snart kommer jo eldrebølgen.

 

Tatt fra "Fokus Samfunnsfag" - 1. utgave - utgitt 2006.

Helsepersonell

Behovet for helsepersonell vil garantert øke. Det gjelder særlig grad hjelpepleiere, men også leger og sykepleiere. Gjennomsnittsalderen blant tannleger er hly. Det gir gode muligheter for de nyutdannede.

 

Lærere og samfunnsvitere

Det vil bli stort behov for å erstatte et stort antall lærere som går av med pensjon. Særlig unge realfagslærere stiller sterkt. De som velger å studere samfunnsvitenskap, spås også en lys fremtid på arbeidsmarkedet, ikke minst fordi de er kvalifisert til å søke en rekke ulike stillinger innen undervisning, forskning og administrasjon.

 

Ingeniører

Også blant ingeniørene finner vi et høyt antall personer som vil gå av med pensjon i løpet av få år. Oljesektoren og en del store skipsverft vil ha stort behov for både sivilingeniører og andre med teknisk utdanning som giør det mulig å videreutvikle norsk industri.

 

IKT-personell

Arbeidsmarkedet for IKT-personell svinger med konjunkturene. Men det vil likevel være behov for den typen arbeidskraft i framtiden, ettersom datamaskinen og annen teknologi gjør sitt inntod på stadig nye arenaer.

 

Arbeidskraft innenfor industri, elektro og bygg og anlegg

Store deler av norsk industri er i løpet av de syste tyve årene flyttet ut av Norge. Likevel vil det bli etterspørsel etter arbeidskraft, først og fremst i verftsindustrien. Det viser seg at norske sipsverft fremdeles er konkurransedyktige på verdensbasis. Selv om byggebransjen til tider kan oppleve konjunkturledighet, vil arbeidsmarkedet trolig fortsatt være godt for faglært arbeid.

 

Håper i allefall at det var til hjelp for den som måtte lure .

Endret 14. august 2008 av evilleader360