EnAnonym Skrevet 26. oktober 2018 Rapporter Del Skrevet 26. oktober 2018 (endret) "Bare 57 karakterpoeng"? Det er jo ekstremt godt jobbet, spør du meg! Du har flere valgmuligheter slik jeg ser det. Den som lar deg komme fortest mulig i gang er vel å dra til Danmark, som du selv sier. Men det er jo noen faktorer å ta stilling til. Blant annet virker det ikke som du har så lyst til å reise vekk fra Norge, og da må du spørre deg selv hvor viktig det er å komme fort i gang med studiet. Du er jo veldig ung enda! I tillegg til dette så er det litt annerledes med turnus etter endte studier i Danmark, da jeg har forstått det slik at du må både ta turnus i Danmark og så i Norge, hvis det er her du vil jobbe (dette blir 3 år med turnus totalt kontra 1,5 år hvis du studerer i Norge). Rett gjerne på meg her, da jeg tror det er slik, men ikke helt sikker (Det er vel også lagt inn en klage fra norske studenter i Danmark på akkurat dette området, som blir behandlet nå for tiden?) Hvis du bestemmer deg for å studere i Norge, ville jeg rådet deg til å fullføre det ene året på odontologi som du har startet på. Da får du to tilleggspoeng som er viktig i den ordinære kvoten. Året du fyller 24 vil du da altså ha 57+8+2 = 67 konkurransepoeng. Hvis vi antar at snittet i Norge holder seg noenlunde stabilt (fra 66,4 til 68,5) så vil du per dags dato komme inn både i Bergen, Trondheim og Tromsø uten å ta opp noen fag. Ulempen er selvfølgelig at du må vente noen år, men at du begynner når du er 24 år er ingen ulempe i seg selv, tenker jeg. Da får du også noen år fra nå frem til du begynner hvor du kan gjøre litt som det passer deg; ta enkeltemner som du finner interessante, jobbe for å spare opp litt penger, reise osv. Hadde jeg vært deg hadde jeg nok tatt det siste alternativet og i tillegg tatt opp ett fag eller to fram til du fyller 24 år (trenger ikke å være nå, men i løpet av de neste fire årene) slik at du får litt høyere snitt og kan velge hvor i landet du vil studere. Utgangspunktet ditt er jo fantastisk, så burde være en smal sak. Når det er sagt så er det bare du som vet hva som passer for deg, men håper at svaret mitt gjorde deg litt klokere Tusen takk for et fantastisk svar! Og når jeg sa "bare 57 poeng" mente jeg i forhold til de som kom inn i år. Der hadde alle 59 eller høyere. Endret 26. oktober 2018 av EnAnonym Lenke til kommentar
heiv Skrevet 16. november 2018 Rapporter Del Skrevet 16. november 2018 Fullfør førsteåret på odontologi og ta opp fag slik at du kommer inn etter to "friår". Prøv å skaff deg en deltidsjobb på et sykehus mens du venter, samt engasjer deg i røde kors hjelpekorps. Da ligger du godt an når du begynner. Lenke til kommentar
SirreStrikk Skrevet 21. november 2018 Rapporter Del Skrevet 21. november 2018 Til dere under, men også etter endt utdanning i Norge. Har dere satt mange venefloner/tatt blodprøver? I studielandet mitt er det relativt lite fokus på det, siden det ikke er noe en lege gjør (Med mindre det er snakk om sentralt venekateter). Jeg har fått tatt noen blodprøver av pasienter på eget initiativ. Men hvor relevant føler dere denne kunnskapen er? Lenke til kommentar
clarke133 Skrevet 21. november 2018 Rapporter Del Skrevet 21. november 2018 Til dere under, men også etter endt utdanning i Norge. Har dere satt mange venefloner/tatt blodprøver? I studielandet mitt er det relativt lite fokus på det, siden det ikke er noe en lege gjør (Med mindre det er snakk om sentralt venekateter). Jeg har fått tatt noen blodprøver av pasienter på eget initiativ. Men hvor relevant føler dere denne kunnskapen er? Er vell ikke leger som tar blodprøver heller i Norge? Lenke til kommentar
lille-my Skrevet 21. november 2018 Rapporter Del Skrevet 21. november 2018 Er vell ikke leger som tar blodprøver heller i Norge? Ikke vanligvis, men likevel er det forventet at vi skal kunne dette. Lenke til kommentar
samsonicks Skrevet 21. november 2018 Rapporter Del Skrevet 21. november 2018 Til dere under, men også etter endt utdanning i Norge. Har dere satt mange venefloner/tatt blodprøver? I studielandet mitt er det relativt lite fokus på det, siden det ikke er noe en lege gjør (Med mindre det er snakk om sentralt venekateter). Jeg har fått tatt noen blodprøver av pasienter på eget initiativ. Men hvor relevant føler dere denne kunnskapen er? Kan svare for NTNU: Vi har hatt ett kurs for blodprøvetaking. Akkurat dette er såpass enkelt at man skulle kunne klare seg greit ved å bare se en youtube-video eller noe, tenker jeg. Ellers sjelden/aldri at lege tar blodprøver. Anleggelse av PVK har vi også hatt ett kurs arrangert ved studiet, og ett frivillig kurs årlig ved studentorganisasjon (TrAMS). Er også en del fokus på det ved utplassering i sykehus, når man er på anestesiavdelingen, så da pleier de fleste få øvd seg en del. Dette er en ferdighet som i større grad krever litt erfaring, og som er svært aktuelt i akutte situasjoner, så det er absolutt lurt å få øvd seg mer på dette. 1 Lenke til kommentar
aryastark Skrevet 22. november 2018 Rapporter Del Skrevet 22. november 2018 Har vært mye fokus på venefloner på studiet i Tromsø, men blodprøver har vi kun gjort én gang. I enkelte kommuner i Norge er legen alene på vakt uten sykepleier/helsesekretær, da er det forventet at man skal kunne ta blodprøver ved behov, men gjøres vel ikke veldig ofte. Lenke til kommentar
Mr. Glue Skrevet 17. desember 2018 Rapporter Del Skrevet 17. desember 2018 Heiiii! Har en drøm om medisinstudiet, men vil ikke inn i det kliniske ved legeyrket! Orker ikke tanken på vakter, akutttilfeller og stress! Jeg ønsker veldig gjerne laboratoriefag (som medisinsk biokjemi). Er det veldig lett å få spesialisering innenfor det, eller lønner det seg heller å bare starte på en annen utdanning (kjemiingeniør) som sikrer meg laboratoriearbeid? Lenke til kommentar
Dufen Skrevet 17. desember 2018 Rapporter Del Skrevet 17. desember 2018 Heiiii! Har en drøm om medisinstudiet, men vil ikke inn i det kliniske ved legeyrket! Orker ikke tanken på vakter, akutttilfeller og stress! Jeg ønsker veldig gjerne laboratoriefag (som medisinsk biokjemi). Er det veldig lett å få spesialisering innenfor det, eller lønner det seg heller å bare starte på en annen utdanning (kjemiingeniør) som sikrer meg laboratoriearbeid? Det skal godt gjøres å komme unna det du ser som stress i den retningen du tenker. Du kan ta bioingeiørfaget om laboratoriefag er det som interesserer deg, for så å jobbe ved en avdeling uten særlig pasienkontakt. Typisk klinisk patologisk eller klinisk mirobiologi. Med mindre du tar medisinfag for så å jobbe som patolog. Ganske langt løp for en så spesialisert stilling da men. Lenke til kommentar
aryastark Skrevet 20. desember 2018 Rapporter Del Skrevet 20. desember 2018 Heiiii! Har en drøm om medisinstudiet, men vil ikke inn i det kliniske ved legeyrket! Orker ikke tanken på vakter, akutttilfeller og stress! Jeg ønsker veldig gjerne laboratoriefag (som medisinsk biokjemi). Er det veldig lett å få spesialisering innenfor det, eller lønner det seg heller å bare starte på en annen utdanning (kjemiingeniør) som sikrer meg laboratoriearbeid? Selv om du spesialiserer deg innenfor områder med lite pasientkontakt vil du ikke komme unna det kliniske, du må igjennom LIS1 (tidl turnustjeneste) før du kan starte på slik spesialisering. Anbefaler deg heller andre retninger slik som bioingeniør som Dufen nevner. hvis du er interessert i forskning kan du heller studere noe annet som retter seg mot dette som feks biomedisin, biologi, mikrobiologi... 1 Lenke til kommentar
dingenogdubben Skrevet 31. desember 2018 Rapporter Del Skrevet 31. desember 2018 Heiiii! Har en drøm om medisinstudiet, men vil ikke inn i det kliniske ved legeyrket! Orker ikke tanken på vakter, akutttilfeller og stress! Jeg ønsker veldig gjerne laboratoriefag (som medisinsk biokjemi). Er det veldig lett å få spesialisering innenfor det, eller lønner det seg heller å bare starte på en annen utdanning (kjemiingeniør) som sikrer meg laboratoriearbeid? Veldig mange forelesere de første årene på medisin er leger som har dedikert livet til basalforskning. Begge deler er mulig. Er du dyktig og motivert vil du nok komme lenger raskere på den stien du foretrekker uten medisinstudiet. Hvis klinikk/pasientkontakt ikke interesserer deg vil du nok slite med motivasjonen på medisinstudiet. Mye er klinikk. Type forelesning med en case/pasient som diskuteres. Lenke til kommentar
Ethmoidbone Skrevet 7. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 7. januar 2019 Jeg studerer medisin i Slovakia og er 20 år. I de seks månedene har jeg følt meg litt nedenfor og ikke klart å gi 110% i studiet. Og føler nå at jeg ikke kommer til å bestå det jeg har igjen. Vurderer å starte på nytt til høsten men føler meg veldig alene med å ta valget. Er det flere på medisinstudiet som utsatte ett år eller flere? Evt hvorfor? Lenke til kommentar
påfugl543 Skrevet 8. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 8. januar 2019 (endret) Hei! Jeg lurer på om noen har erfaring med engelskspråklige medisinstudier i Italia? Jeg ser på ANSAs nettsider at det er flere velrenommerte italienske universiteter som tilbyr hele studiet (6 år) på engelsk. Jeg tror jeg kan komme inn i Norge, og ser at det er mange fordeler ved å bli her, men samtidig så har jeg alltid hatt et ønske om å flytte til utlandet. Og det virker fantastisk å kunne bo i Napoli, Roma, Milano, etc Universitetene er offentlige og det er derfor en forholdsvis lav skoleavgift på 2-3000 euro i året. De engelske programmene er imidlertid ganske nye, og det står lite om dem på nettet. Så om noen har noe info/personlig erfaring så settes det stor pris på! Endret 8. januar 2019 av påfugl543 Lenke til kommentar
lille-my Skrevet 8. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 8. januar 2019 Til dere som jobber med studentlisens. Hvilken tittel presenterer du deg som til pasienter? Medisinstudent, lege med studentlisens, legevikar, lege? Lenke til kommentar
samsonicks Skrevet 8. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 8. januar 2019 (endret) Til dere som jobber med studentlisens. Hvilken tittel presenterer du deg som til pasienter? Medisinstudent, lege med studentlisens, legevikar, lege? https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1379 Se under §4: "Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg lege. Kun stud.med. kan benyttes som tittel." Dermed burde dette være ganske klart. Man skal ikke kalle seg "lege". "Legevikar" vil jo gi inntrykk av at man er lege, så dette bør man nok også unngå. Man bør nok bare si "medisinstudent". Endret 8. januar 2019 av samsonicks Lenke til kommentar
Futuredoc Skrevet 9. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2019 Hei Jeg skal på jobbintervju i neste uke for en "medisinstudent med lisens" stilling. Noen tips? Det er ved ortopedisk avdeling. Alle tips mottas! Tusen takk på forhånd Lenke til kommentar
Sandy Koufax Skrevet 9. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2019 Jeg studerer medisin i Slovakia og er 20 år. I de seks månedene har jeg følt meg litt nedenfor og ikke klart å gi 110% i studiet. Og føler nå at jeg ikke kommer til å bestå det jeg har igjen. Vurderer å starte på nytt til høsten men føler meg veldig alene med å ta valget. Er det flere på medisinstudiet som utsatte ett år eller flere? Evt hvorfor? har hørt at det er ganske vanlig blant medisinstudenter. det skyldes en blanding av at universitetene der nede ønsker at du skal stryke slik at de kan ta mer penger fra deg og at studentene lider av hjemlengsel/har problemer med å tilpasse seg. Lenke til kommentar
clarke133 Skrevet 10. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 10. januar 2019 Hei Jeg skal på jobbintervju i neste uke for en "medisinstudent med lisens" stilling. Noen tips? Det er ved ortopedisk avdeling. Alle tips mottas! Tusen takk på forhånd Skader ikke å finpusse litt på anatomi, kanskje spesielt anatomi som er ekstra relevant for ortopedi, typ bein osv. Kanskje øve deg litt på å tolke noen røntgenbilder og typer brudd? Har ikke peiling egentlig, er det vanlig å spørre faglig relevante spm i det hele tatt? Lenke til kommentar
aryastark Skrevet 10. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 10. januar 2019 Skader ikke å finpusse litt på anatomi, kanskje spesielt anatomi som er ekstra relevant for ortopedi, typ bein osv. Kanskje øve deg litt på å tolke noen røntgenbilder og typer brudd? Har ikke peiling egentlig, er det vanlig å spørre faglig relevante spm i det hele tatt? Er ikke uvanlig å stille faglige spørsmål på intervju med LIS1-kandidater (men da kun lette spørsmål etter det jeg har hørt), men usikker på om de bryr seg med det for studentstillinger Lenke til kommentar
clarke133 Skrevet 10. januar 2019 Rapporter Del Skrevet 10. januar 2019 Er ikke uvanlig å stille faglige spørsmål på intervju med LIS1-kandidater (men da kun lette spørsmål etter det jeg har hørt), men usikker på om de bryr seg med det for studentstillinger Hvilke type faglige spm er det snakk om sånn ca? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå